Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Den europeiske menneskerettsdomstolen

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandler tvister om forståelse og bruken av EMD, også knyttet til enkelte barnevernssaker.

Domstolen ble opprettet i 1959. Dommerne er fra hver av konvensjonsstatene. De er uavhengige og velges av Europarådet.

Domstolen skal sikre at statene respekterer borgernes menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til respekt for privatliv og familieliv og sikre religions- og ytringsfrihet.

Betydning for norsk rett

Den europeiske menneskerettsdomstolen har fått en stadig større betydning i norsk rett. Vedtakelsen av menneskerettsloven i 1999 var en milepæl i rettsutviklingen, ved at Den europeiske menneskerettskonvensjon ble gitt status som norsk lov, og med fortrinnsrett ved motstrid med annen norsk lovgivning. I 2014 løftet Stortinget inn en rekke menneskerettigheter i vår viktigste lov, Grunnloven.

Norge fikk dom mot seg i «Adele-saken» der EMD konstaterte krenkelse. I denne saken ble foreldre fratatt omsorgen og avskåret fra samvær, da barnevernet ønsket å gjennomføre adopsjon uten samtykke fra foreldrene (1996). EMD konstaterte ingen krenkelse og aksepterte adopsjon uten samtykke fra foreldrene i Aune mot Norge, men holdt fast på etablert praksis at tiltaket bare unntaksvis kan rettferdiggjøres (2010).

  • Klager på brudd på konvensjonen fremmes i hovedsak av enkeltpersoner mot vedkommendes hjemland.
  • Før en klage kan bringes inn for domstolen, må klageren ha utnyttet alle muligheter for behandling av saken for norske domstoler.
  • Finner domstolen at det er handlet i strid med konvensjonen vil det bli konstatert en krenkelse, og den krenkede kan gis en etter omstendighetene rimelig økonomisk kompensasjon eller erstatning.
  • Ministerkomiteen i Europarådet ser til at dommene blir overholdt.

Det er opp til det enkelte land å finne tiltak som retter opp krenkelsen. I de fleste barnevernssaker har foreldrene mulighet til få spørsmål om samvær og omsorgsovertakelse prøvd på nytt for norske domstoler. Dette vil også gjelde etter at saken har vært behandlet av den europeiske menneskerettsdomstolen. Barnekonvensjonen og norsk rett stiller krav til at barnets beste alltid skal være det grunnleggende hensyn i alle vurderinger av barnets situasjon.

EMDs avgjørelser

Alle EMDs avgjørelser finnes lett tilgjengelig i fulltekst, enten på fransk eller på engelsk, på domstolens nettside. Norske sammendrag finnes på Lovdata.no

20. januar 2022

EMD konstatere krenkelse av artikkel 8 i den ene saken, og frifinnelse i den andre. Det siste året har de fleste av de mange sakene mot Norge fått forenklet behandling i komité, ettersom de gjelder spørsmål EMD mener allerede er tilstrekkelig avklart i domstolens praksis. De to sakene som nå er avgjort, er imidlertid avgjort i kammer, med sju dommere.

Les sakene på EMDs sider:

10. desember 2021

Saken har tidligere vært behandlet av EMD i kammer som i desember 2019 kom frem til at Norge hadde krenket klagerens rett til familieliv etter EMK artikkel 8.

Klageren anket saken inn for storkammeret i EMD for å få prøvet spørsmålet om retten til religionsfrihet mer inngående. Storkammeret kom i sin avgjørelse til samme resultat som i den opprinnelige dommen.

Les dommen på EMDs sider

30. september 2021

EMD konstatert ikke-krenkelse i den ene saken. Den andre saken ble avvist som åpenbart ubegrunnet.

Les dommene på EMDs sider:

1. juli 2021

Spørsmålet i disse sakene var om vedtak om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær var en krenkelse av retten til familieliv i EMK artikkel 8. EMD konkluderte med krenkelse av artikkel 8, fordi myndighetene for tidlig hadde gitt opp målet om en gjenforening av barn og foreldre, og som en følge av det gitt lite samvær.

Les dommene på EMDs sider:

1. juli 2021

Spørsmålet i denne saken var om en tvangsadopsjon innebar en krenkelse av retten til familieliv etter EMK artikkel 8. EMD kom til at det forelå en krenkelse, fordi det ble gitt så lite samvær etter omsorgsovertakelsen at det ikke var mulig å utvikle noen meningsfull relasjon mellom barnet og faren. Når det var tilfelle, kunne ikke manglende bånd mellom dem være en del av begrunnelsen for adopsjonen. Det sjeldne samværet innebar også at det ikke forelå noe grunnlag for å vurdere fars omsorgsevner på tidspunktet for adopsjonen.

Les dommen på MDS sine sider:

1. juli 2021
Sakene var ikke kommunisert til Norge, noe som innebærer at de ikke var undergitt en ordinær behandling med partsinnlegg. EMD kom til at det var åpenbart at det ikke forelå noen krenkelse av EMK.

Les dommene på EMDs sider:

17. desember 2020
Saken ble avvist av EMD med hjemmel i EMK artikkel 35 nr. 1 med begrunnelse i at nasjonale rettsmidler ikke var uttømt. Ettersom barna var tilbakeført da foreldrene klaget til EMD, ville kompensasjonen vært av deklaratorisk og kompenserende karakter. Dette kunne foreldrene ha oppnådd gjennom fastsettelsessøksmål for brudd på EMK artikkel 8 for nasjonale domstoler, noe som ikke var gjort.

22. desember 2020
Spørsmålet i saken var om avgjørelsen om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon av klagerens barn innebar en krenkelse av familieliv etter artikkel 8. EMD konkluderte enstemmig med at Norge har krenket klagerens rettigheter etter artikkel 8.

17. desember 2019

Spørsmålet i saken var om det forelå krenkelse av artikkel 8 på grunn av omsorgsovertagelsen, besøksnektelse, og holde adressen til barnet skjult adresse. EMD konkluderte enstemmig med at Norge har krenket klagernes rettigheter etter artikkel 8

17. desember 2019

Spørsmålet i saken var om avgjørelsen om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon av klagerens barn innebar en krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8 og artikkel 9. EMD konkluderte enstemmig med at Norge har krenket klagernes rettigheter etter artikkel 8. Artikkel 9 ble ikke vurdert.

7 september 2017

Spørsmålet i saken var om det utgjorde brudd på artikkel 8 at nasjonale myndigheter avgjorde å plassere et barn i fosterhjem utenfor familien, selv om det forelå et alternativ innenfor nærmeste familie. EMD konkluderte med at myndighetenes avgjørelse om å plassere barnet i et fosterhjem utenfor familien, ikke innebar en krenkelse av artikkel 8.

30 november 2017 og 10. september 2019

Spørsmålet i saken var om avgjørelsene om plassering i fosterhjem, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon av førsteklagerens barn innebar en krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8. EMD konkluderte med fire stemmer mot tre med at det ikke forelå krenkelse av artikkel 8.

Denne saken ble behandlet på nytt i EMDs Storkammer 17. oktober 2018, se opptak av høringen.

Dom falt i saken 10. september 2019. 13 av 17 dommere mener at den norske rettsavgjørelsen om å tillate adopsjon mot morens vilje utgjør et brudd på artikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Les dommen på nettsidene til EMD.

26 april 2018

Saken omhandlet norske myndigheters vedtak om omsorgsovertakelse og adopsjon fra en mor. Spørsmålet var om norske myndigheters vedtak om omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon var en krenkelse av retten til respekt for privatliv og familieliv etter artikkel 8. EMD konkluderte med at det ikke forelå et uforholdsmessig inngrep i klagerens rett til privatliv og familieliv etter artikkel 8 (1). Følgelig forelå det ingen krenkelse av artikkel 8 i den foreliggende saken.

6. september 2018

Saken gjaldt spørsmålet om å nekte samvær for et foreldrepar som er fratatt omsorgen for sitt barn innebærer en krenkelse av artikkel 8 om retten til privatliv og familieliv. Etter en konkret helhetsvurdering konkluderte EMD at det forelå en krenkelse av artikkel 8.

10. mars 2020

Spørsmålet i saken var om avgjørelsen om fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon av klagerens barn innebar en krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8. EMD konkluderte enstemmig med at Norge har krenket klagernes rettigheter etter artikkel 8.

10. mars 2020

Spørsmålet i saken var om omsorgsovertakelse med begrensning i samvær var en krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8. EMD konkluderte enstemmig med at Norge har krenket klagernes rettigheter etter artikkel 8.