Ny studie: Medvirkning i spesialiserte hjelpetiltak kan gi bedre hjelp

– Rapporten viser at foreldre, barn og unge tillegger medvirkning stor positiv verdi når man får det til. Når det ikke fungerer, kan det oppleves uforutsigbart og utrygt. Det sier Elise Skarsaune, som er fagdirektør for hjelpetiltak i Bufdir.

– Studien antyder en sammenheng mellom medvirkning og den opplevde virkningen av hjelpen, sier hun. Hun mener resultatene gir viktig læring og kan ha overføringsverdi til barnevernets øvrige arbeid.

Til rapporten

Barn og unge vil høres

Et funn som går igjen for alle de tre hjelpetiltakene, er at barn og unge vil bli hørt. De trenger tilrettelagt og nok informasjon om hjelpen og behandlingsforløpene.

– Tilsyn, tidligere forskning og representanter for barn og unge har rettet kritikk mot manglende eller varierende medvirkning i hjelpetiltak, påpeker Skarsaune.

Skarsaune sier funnene er sentrale for Bufdirs videre arbeid med hjelpetiltak, både i statlig regi og gjennom utviklingen av en ny grunnmodell for hjelpetiltak i kommunalt barnevern. Se følgeforskningen her.

Funn om PMTO – Parent Management Training – Oregon

• De intervjuede barna gir stort sett uttrykk for at erfaringen med PMTO har vært god.
  
  
• De fleste uttrykker at de har opplevd bedre kommunikasjon med foreldre og søsken, mer forutsigbare konsekvenser av handlinger, færre konflikter, mer sosialt samvær med familien og bedre tilrettelegging på skolen.
  
  
• De fleste foreldrene som har vært intervjuet sier at de har opplevd PMTO som en hjelp for å få til endring. Flere har presisert at terapeuten var en viktig brikke.
  
  
• Barna sier at de stort sett har blitt informert av foreldrene om at familien skal være med på PMTO. Kun ett barn sier at det ble spurt om å være med. Noen av barna gir uttrykk for at de ville sagt nei om de ble spurt.

Funn om MST – Multisystemisk terapi

• Opplevelsen av tiltaket og graden av medvirkning henger tett sammen med relasjonen mellom ungdommen og terapeuten. Det understreker betydningen av å se medvirkning som en relasjonell prosess.
  
  
• Det er sentralt at både ansatte i barneverntjenesten og terapeutene har et bevisst forhold til hva medvirkning er. Ansatte må være bevisste på sin egen maktposisjon i rollen som hjelper.
  
  
• Forskerne finner gode medvirkningsprosesser for ungdom underveis i tiltaket. En god relasjon fremheves som årsak til at dette fungerer godt.
  
  
• Hjelperne lykkes bedre med medvirkning hvis ungdommen involveres som en samarbeidspartner helt fra starten.

Funn om FFT – Funksjonell Familieterapi

• Fremfor alt vektlegges ungdommenes og foreldrenes deltakelse sammen i FFT. Både ungdommene og foreldrene gir uttrykk for at det å få si sin mening, bli hørt og oppleve å bli tatt på alvor i møtene med terapeuten, er av stor betydning for dem.
  
  
• Ungdommene gir uttrykk for at de føler seg sett og hørt hele veien, og nettopp dette synes å ha stor betydning for prosessen, endringsarbeidet og den opplevde virkningen av tiltaket.
  
  
• Ungdommenes motivasjon styres blant annet av terapeutens rolleutøvelse, og særlig av hvordan terapeuten håndterer sin maktposisjon som hjelper.

Anbefalinger i studien

• Forskerne anbefaler at medvirkningen styrkes ytterligere i de tre tiltakene.
  
  
• Forskerne anbefaler generelt at ansattes forståelse av barn og unges medvirkning i barnevernet styrkes. Barn og unge i barnevernet bør inviteres inn og få mulighet til å delta aktivt i prosesser og beslutningsprosesser. De bør også medvirke i utvikling av informasjonsmateriale, utvikling og implementering av tiltak, samt hvordan og hvor møter mellom dem og barnevernet skal finne sted.
  
  
• Barnevernet bør vektlegge rask iverksettelse av hjelpetiltak som familier ønsker, slik at de får den hjelpen de trenger til rett tid.

For mer informasjon om studien eller hjelpetiltak, ta kontakt med:

Elise Skarsaune, fagdirektør hjelpetiltak i Bufdir.
E-post: elise.skarsaune@bufdir.no

Pressehenvendelser:
Ingvill E. Meltvedt, seniorrådgiver kommunikasjon.
E-post: ingvill.meltvedt@bufdir.no