– Rapporten viser at tjenestene har tatt innover seg signalene fra EMD og Høyesterett. Dette viser seg blant annet ved tydelige, grundige og konkrete begrunnelser, og ved at målet om gjenforening opprettholdes i et stort flertall av sakene, sier divisjonsdirektør i Bufdir, Anders Henriksen.
Rapporten Samvær i praksis. En forskningsbasert undersøkelse av samværsordninger i barnevernet er utarbeidet av OsloMet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og kan leses her
Stor variasjon
Det er stor variasjon i samværshyppighet og i hvilke måter samvær praktiseres på. Undersøkelsen viser at mange samværsordninger tilsynelatende fungerer godt både for barn, foreldre og fosterforeldre.
– Godt over halvparten av barna var fornøyde med det samværsomfanget de hadde og opplevde samværet som positivt, mens et mindretall av barna ønsket mer samvær, sier Henriksen.
Foreldre uttrykker i større grad enn barna misnøye med samværsordningen, viser rapporten. De ønsker i større grad enn barna at samvær skulle utvides, og majoriteten av foreldrene føler seg også i liten grad hørt av barnevernet. Fosterforeldrenes svar sammenfalt i stor grad med barnas når det gjaldt omfang av samvær, mens enkelte fosterforeldre mente samværet burde begrenses av hensyn til barnet.
– Over halvparten av fosterforeldrene opplevde at de ble lyttet til av barneverntjenesten, noe som kan indikere et godt samarbeid, men fosterforeldre erfarte også at de i liten grad ble hørt når samværsplanen skulle utformes, sier Henriksen.
Medvirkning
Flere av barna ønsker også å få medvirke mer i utforming av samværsplan. Halvparten av barna oppgir at de ikke har fått informasjon om hva som skal skje under samværet, noe som kan skape økt stress som følge av manglende forutsigbarhet og kontroll. Det er store forskjeller i hva barn, foreldre og fosterforeldre tenkte om tilbakeføring. Kun en tredjedel av barna hadde et ønske om å flytte hjem igjen til foreldre, mens et flertall av foreldrene ønsker at barnet skulle flytte hjem. Nær samtlige fosterforeldre mente at fosterbarnet ikke burde tilbakeføres til sine foreldre på tidspunktet for undersøkelsen.
– Hovedmålet med forskningsprosjektet har vært å skaffe et kunnskapsgrunnlag om samværspraksis i barneverntjenestene, barneverns- og helsenemndene og domstolene, som kan være til nytte i det videre politiske og administrative arbeidet med å sikre en god barnevernfaglig og juridisk korrekt praksis, sier Henriksen.
Rapporten omfatter blant annet en kartlegging av hvilket omfang av samvær som gis, en undersøkelse av barns, foreldres og fosterforeldres medvirkning, særlige spørsmål knyttet til barn med minoritetsbakgrunn, barns, foreldres, fosterforeldres og barneverntjenestenes erfaringer med samværsordningene, samarbeidsforhold mellom barnevern, foreldre og fosterforeldre og spørsmål om hva som kjennetegner de samværene som fungerer godt. I den juridiske utredningen vurderes hvorvidt praksis samsvarer med det som er gjeldende rett etter EMD-avgjørelsene og Høyesteretts storkammeravgjørelser fra 2020.
Ny retningslinje
– Noe av det som kjennetegner «gode samvær», der alle parter uttrykker tilfredshet med ordningen, er stor grad av fleksibilitet, god forberedelse i forkant og oppfølging under og etter samvær. Gjensidig respekt mellom partene og stor grad av medvirkning for barn og foreldre er også viktig, sier Henriksen.
Bufdir vil invitere ansvarlige myndigheter til dialog om hvordan funnene i rapporten bør følges opp.
– Rapporten vil uansett være et relevant oppdatert kunnskapsgrunnlag for Bufdirs arbeid med en ny retningslinje om gjennomføring av samvær. I desember 2022 ga Bufdir ut en retningslinje om vurdering av samvær etter omsorgsovertakelse. På sikt vil Bufdir se disse to retningslinjene i sammenheng og vurdere om det er hensiktsmessig å slå dem sammen til én retningslinje, sier Henriksen.