– Rapporten gir viktig kunnskap til oss som er ansvarlige for styringen av familievernet nasjonalt. Funnene viser at barn og unge i større grad enn tidligere inviteres inn til familievernkontoret, og særlig i forbindelse med foreldrenes mekling. Vi har likevel fortsatt en vei å gå med å ivareta barn og unges mulighet til å medvirke i saker som angår dem, sier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør i Bufdir.
Bufdir er ansvarlig for den nasjonale styringen av familievernet. Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet har på oppdrag fra Bufdir utarbeidet rapporten «Med døra på gløtt – barn og unge inn i familievernet?». Hele rapporten kan leses her
Styrke kompetansen
Rapporten viser at det er bred enighet i tjenesten om at barn og unge har en viktig rolle i mekling, men at det fremstår som en relativt ny tanke ved flere familievernkontor å inkludere barn og unge i terapi- og rådgivningssamtaler. Det er samtidig bred enighet i tjenesten om at det viktigste for familievernet er å ivareta de barna som kommer, heller enn å inkludere flest mulig.
– Bufdir har i flere år jobbet aktivt for å øke barns deltakelse, særlig i mekling. Barns medvirkning er viktig for at avtalene som foreldrene inngår skal fungere godt for barna. Samtidig er vi opptatt av at barn bare skal medvirke når dette oppleves trygt for dem, sier Kleiven.
NOVA finner at avgjørelser om inkludering av barn og unge varierer ut fra etablerte praksiser, etiske vurderinger, terapeutenes erfaringer med aldersgruppen, og hvor komfortable de er med å håndtere barn og unges spesifikke behov og utfordringer.
– I flere år har det vært gjort en stor innsats for å styrke familievernets kompetanse i å snakke med barn. Spisskompetansemiljøet for barn og unge i familievernet gir blant annet opplæring, bistand og veiledning i tjenesten, sier Kleiven.
Barn og unge i familievernet
Spisskompetansemiljøet for barn og unge i familievernet jobber nå med å utarbeide støtte og forløp til familievernet om samtaler med barn og unge, både i mekling og kliniske saker, som skal bidra til best mulig faglig kvalitet i tjenestetilbudet.
– Vi er derfor godt i gang med å styrke familievernets kompetanse i å snakke med barn, og jobbe for likeverdig praksis i tjenesten. Men dette arbeidet må fortsette over tid, sier Kleiven.
Rapporten reiser også flere spørsmål om familievernets tilbud til barn og unge fremover, og hvordan dette vil påvirke det øvrige tilbudet i familieverntjenesten. NOVA peker blant annet på behovet for å balansere målet om en helhetlig og likeverdig tilnærming i familievernet opp mot hensynet til tjenestens ressurssituasjon.
– En økt satsing på barn og unge i familievernet vil kreve en kapasitetsøkning i tjenesten. Rapporten reiser flere sentrale spørsmål som vil være viktig for den videre tjenesteutviklingen av familievernet, sier Kleiven.
I forskningsprosjektet har familievernkontorene blitt valgt ut for å få mest mulig bredde i erfaringene, noe som er en styrke ved studien. Imidlertid har ikke prosjektet innhentet informasjon fra barn og unge selv, om deres erfaringer med familievernet.
– Det er en svakhet ved studien. Samlet sett gir likevel studien nyttig kunnskap som vi tar med oss i det videre arbeidet på området, sier Kleiven.
Rapporten om familievernets tilpasning og tilnærming til barn og unge er den fjerde i rekken av totalt fem leveranser fra forskningsprogrammet ‘Familievernet – likeverdig tjenestetilbud til en mangfoldig befolkning’ (2020-2023). Når alle delprosjektene i forskningsoppdraget fra NOVA er fullført, vil Bufdir vurdere hvordan kunnskapen fra studiene skal følges opp.