Å være i krise kan gjøre det vanskelig å ta til seg, å forstå og å huske informasjon. I den første samtalen er det viktig at du gir kun helt nødvendig og enkel informasjon. Du må formidle det på en mest mulig enkel måte og kanskje gjenta flere ganger. Viktig informasjon som du gir ved ankomst, kan du gjerne også gjenta på et senere tidspunkt.
"Den første uka var jeg helt ødelagt. Jeg kan faktisk ikke gjøre rede for den. Det var så mye som skulle synke inn, samtidig som jeg var redd for at han skulle komme og ta meg".
Ankomstsamtale kan gjerne være kort og omfatte kun det helt nødvendige:
- Notér helt nødvendig personlig informasjon: navn, adresse, telefonnummer, pårørende
- Informér om hvordan huset er innrettet: toaletter/bad, kjøkken, oppholdsrom, etc.
- Informér kort om hva som vil skje de første dagene
- Gi støtte for at den voldsutsatte har tatt en viktig avgjørelse ved å søke hjelp på krisesenteret
- Forsikre beboeren om at krisesenteret er trygt. Om nødvendig kan du vise de viktigste sikkerhetstiltakene (låste dører, kameraer, taushetsplikt, samarbeid med politiet, etc.).
- Gjør en kort kartlegging av årsaken til at brukeren søker hjelp på krisesenteret, hvis det ikke allerede er gjort en innledende kartlegging
- Sjekk om beboerens telefon/nettbrett/PC har «stedtjenester» som gjør det mulig å lokalisere hvor han eller hun befinner seg. Dette må skrus av. Les mer om digital sikkerhet i kapittel 4.
- Få oversikt over om det er barn etterlatt hos utøver. Hvis det er tilfelle, må du vurdere om forholdene utløser opplysningsplikt til barnevernstjenesten eller avvergeplikten.
- Gi beboeren en velkomstbrosjyre med kort informasjon om krisesenteret.