– Det kommer aldri noe perfekt tidspunkt
Publisert

For Maximilian Zimmer fra Vesterålen startet tanken om å bli fosterfar allerede da han var ung. Som 18-åring fikk han vite at en operasjon kunne gjøre det vanskelig for ham å få egne barn.
Han begynte derfor å tenke på andre måter å bli pappa på i framtiden.
– Jeg tenkte at jeg sikkert kom til å ha lyst på barn i framtiden, og at jeg heller kunne bidra på en annen måte. Så egentlig ble et frø sådd veldig tidlig.
Senere møtte han hun som ble hans kone, og til tross for beskjeden han hadde fått fra legene da han var ung, fikk de to barn sammen.
Tanken om fosterhjem ble lagt litt til side, men forsvant aldri helt.
En mulighet de hadde ventet på
Etter hvert som barna ble større, begynte paret å snakke om muligheten for å bli fosterhjem igjen. Samtidig var de usikre på hvordan det ville påvirke deres egne barn, og om de ville ha nok tid og overskudd.
Så fikk de høre om et lite barn som trengte et fosterhjem.
For Maximilian vekket det noe de hadde snakket om lenge. Kanskje var dette muligheten de hadde ventet på?
– Det kjentes ut som vi burde gjøre det, forteller han.
Paret bestemte seg for å tenke over saken i løpet av helgen, men før de rakk å gi beskjed, hadde barnet fått plass i et beredskapshjem.
Det ga familien tid til å gå gjennom prosessen for å bli fosterhjem. Noe senere kunne de ønske et lite barn på bare noen måneder velkommen hjem til seg.
En ny plass i familien
I starten handlet det mest om å bli kjent med barnet som nå bodde hos Maximilian og familien hans. Hverdagen fikk en ny rytme med en baby igjen.
Også familiens to barn måtte venne seg til en ny hverdag. Foreldreparet hadde vært opptatt av hvordan det ville bli for dem å få en til i flokken.
– Det er jo vanskelig når ungene er så små som våre. Vi tenkte at hvis det kom et barn på deres egen alder, eller eldre, kunne det bli krevende. Man er jo veldig beskyttende overfor sine egne barn. Hvordan skulle vi fordele oppmerksomheten? Ville vi klare å mestre det i en hverdag der vi kanskje var slitne fra før?
Selv om det har vært behov for litt ekstra tid og omsorg til alle, fant familien raskt ut av det sammen. Maximilian forteller at de to barna tok godt imot den lille, som nå ser opp til sine eldre fostersøsken.
– Det var veldig imponerende å se mine egne unger, hvordan de forsto situasjonen veldig fort og tok vare på denne lille babyen.
Nå er barnet en del av familiens hverdag, med alt det innebærer av kos, rutiner og travle dager.
– Jeg kan ikke si annet enn at det gikk veldig bra. Vi er et godt team hjemme, og da ble det bra.
Vi trenger flere fosterhjem i Vesterålen
Kjærligheten kom av seg selv
En av tingene Maximilian var spent på før de ble fosterfamilie, var hvordan det ville føles å få et barn inn i familien som ikke var deres eget.
I dag er det nettopp følelsene som har overrasket ham mest.
– Man blir så utrolig glad i det barnet. Det er helt umulig å forestille seg på forhånd.
– Det ble absolutt ikke som jeg hadde fryktet, på noen som helst måte. Det overrasket meg veldig.
Selv om Maximilian hadde to barn fra før, var det noe annet å ta imot et barn som hadde fått en annen start på livet. Han kjente raskt på et stort ansvar, men også på hvor mye det betydde å få være der for barnet.
– Som fosterfar og far er rollene veldig like. Du er jo en far.
– Men, jeg har faktisk kjent på en mye tidligere tilknytning til dette barnet enn jeg gjorde til mine egne barn. Det er jo mye sårbart rundt et så lite barn som kommer inn i et nytt hjem, så for meg har det vært utrolig givende å få lov til å være fosterfar.
Han ble enda mer bevisst på alt det små barn trenger, og hvor mye de er avhengige av de voksne rundt seg.
– Jeg har ikke vært lei meg for våkenettene, men nyter den tiden mye mer. Det har vært koselig å kunne være der og gi den omsorgen. Det er en ære å få lov til å være med på et sånt oppdrag og gi den omsorgen alle barn i utgangspunktet fortjener.
Nyttig å møte andre fosterforeldre
Selv om Maximilian hadde erfaring som pappa, var det også mye nytt å lære som fosterfar. Gjennom Solid-kurset fikk han både ny kunnskap og møte andre i samme situasjon.
– Det er veldig vanskelig når du ikke er fosterhjem selv, å forstå de følelsene og utfordringene det bærer med seg. Så det var veldig fint å få møte andre som var i samme situasjon, eller som kunne relatere til og forstå disse tingene.
– Det var et veldig fint og varmt miljø på kurset, samtidig som det også var lærerikt, legger han til.
Kurset ga også nyttig kunnskap om barn, følelser og hvordan voksne kan møte barn som har det vanskelig.
Mye av det han lærte, har han tatt med seg inn i hverdagen med alle barna i familien.
– Man reflekterer litt mer over hvorfor vi mennesker reagerer som vi gjør. Man kan se situasjoner litt tidligere, før de eskalerer, og ha gode redskaper med seg til å regulere både seg selv og hjelpe barna å regulere seg.
Tilhørighet til familie og nærmiljø
Når et barn trenger fosterhjem, ser man først etter muligheter i barnets eget nærmiljø og nettverk.
Et fosterhjem i barnets nærmiljø kan gjøre det mulig å beholde venner, skole eller barnehage og trygge, kjente voksne de allerede har i livet sitt.
For Maximilian og familien har det også vært viktig at barnet fikk fortsette å bo i nærheten av familien sin i oppveksten.
– Vi har et inderlig ønske om at barnet skal få ha mest mulig kontakt med sin biologiske familie. Derfor er vi også avlastningshjem for et søsken, så de skal få ha en relasjon.
Han ønsker at barnet skal få kjenne sin egen bakgrunn og ha gode bånd til familien sin.
– Jeg vil ikke at barnet skal sitte med masse spørsmål. Jeg føler på en måte at vi skylder fosterbarnet vårt det, og det skal vi kunne stå for en dag med god samvittighet.
Et perfekt tidspunkt
I dag er Maximilian glad for at familien tok steget. Han tror mange som vurderer å bli fosterforeldre, venter på at hverdagen skal bli mindre travel.
– Det er jo ikke sånn at når man blir fosterfamilie, så tenker man: «Nå er vi på et sted i livet der vi kjenner på masse overskudd og har masse ledig plass og tid, så la oss ta inn en til.»
Han mener det er lett å utsette store valg fordi man venter på at livet skal roe seg ned først. For familien ble det nettopp den brå muligheten som gjorde at de tok steget.
– Det var et perfekt tidspunkt, men vi hadde aldri vurdert det som et perfekt tidspunkt.
– Det er noe jeg gjerne deler med andre når vi snakker om å bli fosterhjem. Det kommer aldri noe perfekt tidspunkt.
– Bare gjør det
I hele Nord-Norge er det behov for flere fosterhjem. Mange barn trenger voksne som kan gi dem trygghet og omsorg, enten for en kort periode eller over flere år.
Noen av disse voksne finnes kanskje allerede i barnas nærmiljø.
Maximilian håper flere vil undersøke om de kan bli fosterforeldre, selv om de ikke føler at alt ligger til rette akkurat nå.
– For meg har det å bli fosterfar vært en ting som jeg har lett lenge etter, men ikke visste hva var.
Til andre som går med tanken om å åpne hjemmet sitt for et barn, har han en klar oppfordring.
– Bare gjør det. Ikke skyv på det. Gjør det i dag.



