Menn på krisesenter

Flere mannlige beboere enn i 2024

I 2025 bodde 226 menn på totalt 37 krisesentre. Det er en økning fra 2024, da det bodde 210 menn på krisesentrene. I 2023 bodde det til sammen 233 menn på krisesentrene, det høyeste antallet mannlige beboere som er registrert i statistikken. Antallet mannlige beboere i 2025 er dermed det nest høyeste. I 2025 ble det registrert til sammen 252 opphold av menn på krisesentrene. Dette er en økning fra 237 opphold i 2024, og omtrent samme antall som i 2023 (254 opphold). Antall opphold av menn i 2025 er det nest høyeste som er registrert i statistikken.

Etter at et tilbud til menn ble lovpålagt i 2010, har antallet mannlige beboere variert mellom 37 og 233. I 2025 registrerte 37 av 42 krisesentre opphold av mannlige beboere. Ytterligere 2 sentre hadde botilbud til menn, men registrerte ingen mannlige beboere.

Økning i antall opphold av menn

I 2025 ble det registrert til sammen 252 opphold av menn på krisesentrene. Dette er en økning fra 237 opphold i 2024, og omtrent samme antall som i 2023 (254 opphold). Antall opphold av menn i 2025 er det nest høyeste som er registrert i statistikken.

Etter at et tilbud til menn ble lovpålagt i 2010, har antallet mannlige beboere variert mellom 37 og 233. I 2025 registrerte 37 av 42 krisesentre opphold av mannlige beboere. Ytterligere 2 sentre hadde botilbud til menn, men registrerte ingen mannlige beboere.

Oppholdene til menn varte i gjennomsnitt i 23 døgn

Et gjennomsnittlig opphold av menn varte i 23 døgn. Dette er en del kortere enn gjennomsnittslengden i 2024 (29 døgn), og noe kortere enn i 2022 og 2023 (begge 26 døgn). Mellom 2019 og 2025 har gjennomsnittslengden på menns opphold variert fra 21 døgn til 29 døgn.

Menn hadde totalt 5 851 overnattingsdøgn ved krisesentrene i 2025. Dette er færre døgn enn i 2024 og 2023, men litt flere enn i 2022 og flere enn i 2021.

Gjennomsnittsalderen til mennene var 35 år

Gjennomsnittsalderen til mannlige beboere var 35 år, 3 år lavere enn i 2024 og 2 år lavere enn i 2023. I årene 2019–2022 varierte gjennomsnittsalderen til menn fra 36 til 38 år. Kvinnenes gjennomsnittsalder i 2025 var 36 år.

55 prosent av mennene var gift, registrert partner eller samboer

55 prosent av mennene var gift, registrert partner eller samboer ved første opphold. Denne andelen er litt mindre enn i 2024 (61 prosent). 65 prosent av kvinnene var gift, registrert partner eller samboer ved første opphold i 2025.

66 prosent av mennene hadde innvandrerbakgrunn

126 menn hadde innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 62 prosent av mennene. Dette er en litt mindre andel enn i 2024 (66 prosent), men en større andel enn i 2023 (54 prosent) og omtrent tilsvarende som i årene 2019–2023. 65 prosent av kvinnene hadde innvandrerbakgrunn.

36 prosent av de mannlige beboerne rapporterte om funksjonsnedsettelse

36 prosent av mennene, 73 menn, rapporterte én eller flere funksjonsnedsettelser. Vanligst var psykiske funksjonsnedsettelser (med eller uten diagnose), som ble oppgitt for litt under halvparten av mennene med funksjonsnedsettelser. Andre fysiske funksjonsnedsettelser (enn nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel), for eksempel kroniske sykdommer og smerteproblematikk og annen kognitiv funksjonsnedsettelse (f.eks. autisme, ADHD, Tourettes og hukommelsesvanske) var også relativt vanlig. 14 prosent hadde nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel. Funksjonsnedsettelse ble rapportert for 40 prosent av de kvinnelige beboerne.

Halvparten av mennene var i jobb

49 prosent av mennene var i jobb, enten fulltid eller deltid, omtrent tilsvarende andel som i 2024 og en litt større andel enn i 2023. 29 prosent av mennene mottok stønad, trygd eller pensjon, 16 prosent var under utdanning, 7 prosent var arbeidssøkende og samme andel deltok på kurs/introduksjonsprogram. 37 prosent av kvinnene arbeidet enten fulltid eller deltid.

Psykisk vold, trusler og fysisk vold var de vanligste typene vold som mennene var utsatt for

De vanligste formene for vold som mennene som bodde på krisesenter var utsatt for, var psykisk vold (85 prosent), trusler eller fysisk vold (begge 54 prosent). 30 prosent var utsatt for negativ sosial kontroll, mens omtrent 1 av 4 menn var utsatt for materiell vold og økonomisk vold. Det var mindre vanlig at menn oppga digital/elektronisk vold (8 prosent), seksuell vold (8 prosent), æresrelatert vold (6 prosent), menneskehandel (3 prosent) og tvangsekteskap (1 prosent). 6 prosent rapporterte andre former for vold.

De fleste mennene hadde levd med volden i mer enn ett år

For 5 prosent av mennene var volden et engangstilfelle forut for første krisesenteropphold. 26 prosent av mennene var utsatt for vold i en periode på inntil ett år. De fleste menn på krisesenter, 69 prosent, hadde vært utsatt for vold i mer enn ett år.

Menn oppga i større grad en kvinner at voldsutøver var kvinne

Et flertall av mennene som var utsatt for vold fra en kvinne, oppga at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer (63 prosent). Mennene som var utsatt for vold fra en mann, oppga sjeldnere at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer (18 prosent) eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste (2 prosent). Derimot oppga de oftere en annen relasjon til voldsutøver, blant annet var voldsutøver oftere foreldre (33 prosent) eller steforeldre (8 prosent). Siden mange oppga å være utsatt for både mannlig og kvinnelig voldsutøver, vet vi ikke kjønnet til voldsutøveren i hver enkelt relasjon som ble registrert.

Flest menn oppga at voldsutøver(ne) var i aldersgruppene 30–39 år og 40–49 år (henholdsvis 30 prosent og 31 prosent). 13 prosent oppga at voldsutøver(ne) var under 30 år.

Forholdet var anmeldt for 3 av 10 menn som bodde på krisesenter

30 prosent av mennene svarte ved første opphold at forholdet var anmeldt til politiet. Dette er tilsvarende som i 2024 (30 prosent), og omtrent som i 2023 (28 prosent) og 2019 (31 prosent), og en litt høyere andel enn i 2022 (25 prosent), 2021 (26 prosent) og 2020 (21 prosent). Blant mannlige beboere som ikke hadde anmeldt forholdet, svarte 70 prosent at de ikke ønsket å anmelde.

Årsaker

Blant de som ikke ønsket å anmelde eller var usikre, var det vanligst å oppgi at de de ikke ønsket å løse saken i rettsapparatet (42 prosent), at de ville legge hendelsene bak seg (24 prosent), eller at det er for stor belastning å anmelde (14 prosent). 11 prosent oppga hensyn til barn, 9 prosent var redde for represalier, mens 5 prosent manglet tillit til politiet/rettsapparatet. 4 prosent ville gi voldsutøver en ny sjanse, en lavere andel enn i 2024 (19 prosent). 14 prosent var usikre på hvorfor de ikke ønsket å anmelde. 10 prosent oppga andre begrunnelser enn de som er vist i figuren.

Hvordan kom mennene i kontakt med krisesenteret?

38 prosent av mennene oppsøkte krisesenteret på eget initiativ første gang de oppholdt seg der i 2025. Denne andelen har økt gradvis i årene siden 2019. Andelene som oppsøkte krisesenteret på eget initiativ i årene 2019–2025 var:

• 38 prosent i 2025
• 35 prosent i 2024
• 33 prosent i 2023 og 2022
• 34 prosent i 2021
• 31 prosent i 2020
• 23 prosent i 2019

15 prosent av mennene kom i kontakt med krisesenteret via familie, venner eller bekjente. Av de ulike instansene, var det politiet og barnevernet som satte flest i kontakt med sentrene. 18 prosent kom i kontakt via politiet, mens 11 prosent kom i kontakt med krisesenteret via barnevernet. Noen menn ble også satt i kontakt med krisesenteret av sykehus, fastlege eller legevakt, NAV og psykisk helsetjeneste (6–8 prosent).

Bistand til menn

Det ble gitt en eller annen form for bistand ved alle oppholdene til menn. De vanligste formene for bistand var inntakssamtale, enesamtale, tildeling av primærkontakt, samt systematisk kartlegging av hjelpebehov og av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret.

Totalt ble det gjennomført systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved 72 prosent av oppholdene til menn. Ved 71 prosent av oppholdene ble det gjort en slik kartlegging i regi av krisesenteret, mens det ved 24 prosent av oppholdene ble gjort systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre. Ved 23 prosent av oppholdene ble dette gjennomført både i regi av senteret og i regi av andre.

Sammenlignet med 2024 er det små forskjeller i hvilken bistand som ble gitt ved oppholdene til menn.

Hvor dro mennene etter oppholdet?

14 prosent av oppholdene til menn endte med retur til voldsutøveren. Totalt 46 prosent av oppholdene til mennene endte med at de dro tilbake til egen bolig (uten voldsutøver) eller til ny/annen bolig.

21 prosent av oppholdene der den mannlige beboeren oppga at voldsutøver var ektefelle eller samboer, endte med retur til voldsutøver.

Retur til voldsutøver

14 prosent av oppholdene til menn endte med retur til voldsutøveren. Totalt 46 prosent av oppholdene til mennene endte med at de dro tilbake til egen bolig (uten voldsutøver) eller til ny/annen bolig.

Årsaker til retur til voldsutøver

Den vanligste årsaken til at mennene returnerte til voldsutøver, var at de ville gi voldsutøveren en ny sjanse (68 prosent). 13 prosent dro tilbake på grunn av økonomi eller avhengighet, mens 10 prosent oppga manglende oppholdstillatelse som årsak. 13 prosent dro tilbake av hensyn til barn. Dersom vi bare ser på oppholdene til menn som hadde med seg barn, er denne andelen 43 prosent. Det var mindre vanlig å dra tilbake på grunn av press/trusler (6 prosent).

Menn som besøkte krisesentrene

364 menn var dagbrukere i 2025. Dette utgjør 9 prosent av dagbrukerne, omtrent samme andel som i årene siden 2017. Menn hadde til sammen 904 dagsbesøk i 2025.

57 prosent av de mannlige dagbrukerne hadde vært i kontakt med et krisesenter før sitt første besøk i 2025. 41 prosent hadde hatt kontakt med et senter på telefon, 19 prosent av dagbrukerne hadde vært dagbruker før sitt første besøk i 2025 og 12 prosent hadde vært beboer på et krisesenter tidligere.

Enesamtaler på telefon

Bistand som krisesentrene gir gjennom enesamtaler på telefon eller gjennom videosamtale, har blitt registrert siden 2020, i tillegg til bistanden som sentrene gir ved besøk på sentrene. Enesamtaler på telefon er samtaler med brukere på telefon/video som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret – det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, og at den har tilsvarende varighet som en fysisk enesamtale. Korte telefonsamtaler, for eksempel i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, skal ikke registreres.

I 2025 registrerte krisesentrene 972 enesamtaler på telefon med menn og 483 mannlige telefonbrukere. 38 prosent av disse enesamtalene ble gjennomført på telefon på grunn av avstand, mens 62 prosent ble gjennomført på telefon av andre grunner.

31 prosent av de mannlige telefonbrukerne hadde vært i kontakt med et krisesenter før sin første enesamtale på telefon i 2025. 18 prosent hadde tidligere hatt (en form for) telefonkontakt, 17 prosent hadde vært dagbruker, og 11 prosent hadde vært beboer på et krisesenter før den første enesamtalen i 2025.

Gjennomsnittsalderen til mannlige dagbrukere var 39 år

Gjennomsnittsalderen til menn som benyttet dagtilbudet var 39 år. De mannlige dagbrukerne hadde en gjennomsnittsalder på 39 år, mens telefonbrukerne i gjennomsnitt var 40 år.

Halvparten var gift, registrert partner eller samboer

48 prosent av menn som benyttet dagtilbudet var gift, registrert partner eller samboer. 52 prosent var enten kjæreste (særbo), enslig, separert, skilt eller hadde flyttet fra samboer.

Blant dagbrukerne var andelen som var gift, registrert partner eller samboende 42 prosent, mens den var 52 prosent blant telefonbrukerne.

35 prosent av mennene hadde innvandrerbakgrunn

39 prosent av menn som benyttet dagtilbudet hadde innvandrerbakgrunn i 2025, tilsvarende 180 mannlige brukere av dagtilbudet. Blant dagbrukerne var andelen 36 prosent, mens den var 41 prosent blant telefonbrukerne.

35 prosent rapporterte om funksjonsnedsettelse

Det ble rapportert om fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse for 35 prosent av mannlige brukere av dagtilbudet. Dette gjaldt 35 prosent av dagbrukerne og 39 prosent av telefonbrukerne.

Det var vanligst å ha en psykisk funksjonsnedsettelse (med eller uten diagnose) samt fysiske funksjonsnedsettelser som kroniske sykdommer og smerteproblematikk.

6 av 10 var i jobb

62 prosent av de mannlige brukerne av dagtilbudet var yrkesaktive i fulltid eller deltid. Andelen var noe større blant dagbrukerne som besøkte senteret enn blant telefonbrukerne, henholdsvis 63 prosent og 57 prosent.

Det vanligste var at brukerne av dagtilbudet jobbet fulltid, noe 53 prosent gjorde. 9 prosent jobbet deltid. 27 prosent mottok stønad, trygd eller pensjon, og 8 prosent var under utdanning. Mellom 2 og 5 prosent var arbeidssøker, deltok på kurs/introduksjonsprogram, eller hadde en annen tilknytning til arbeidslivet.

Voldserfaringer blant mannlige brukere av dagtilbudet

De vanligste formene for vold som de mannlige brukerne av dagtilbudet var utsatt for, var psykisk vold (88 prosent), fysisk vold (50 prosent) og trusler (45 prosent). I tillegg rapporterte forholdvis høye andeler av de mannlige brukerne om negativ sosial kontroll (20 prosent), økonomisk vold (19 prosent), og materiell vold (16 prosent).

Det ble generelt oppgitt flere typer vold for dagbrukerne som besøkte senteret enn for telefonbrukerne. Forskjellene er størst for andelene som var utsatt for negativ sosial kontroll (27 prosent av dagbrukerne og 13 prosent av telefonbrukerne), trusler (52 prosent av dagbrukerne og 41 prosent av telefonbrukerne) og psykisk vold (94 prosent av dagbrukerne og 83 prosent av telefonbrukerne).