Bo- og dagtilbud

Et bredt tilbud til voksne beboere

Kommunene skal sørge for et likeverdig tilbud til kvinner og menn. Dette betyr ikke nødvendigvis at de skal ha samme tilbud, men et tilbud som er tilrettelagt ut fra kjønnsspesifikke behov.

Alle sentrene for kvinner ga tilbud om inntakssamtaler, systematisk kartlegging av hjelpebehov, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, enesamtaler, hjelp i kontakt med andre tjenester, deltakelse i møte med andre tjenester og plan for oppfølging under oppholdet. Nesten alle sentrene tilbød primærkontakt, deltakelse i samarbeidsgrupper rundt beboeren, hjelp til å finne bolig, praktisk hjelp og plan for oppfølging etter oppholdet (mellom 39 og 41 sentre tilbød dette).

Det arrangeres årlig veilederopplæring for krisesenteransatte i ICDP (International Child Development Programme) i regi av Bufetat, med mål om at sentrene skal tilby beboere med barn deltakelse i foreldreveiledningsgrupper. 12 sentre for kvinner hadde tilbud om foreldreveiledningsgrupper til beboere med barn i 2025.

Sammenlignet med 2024 er det små endringer. Sammenlignet med 2023 og tidligere år var det i 2024 og 2025 færre sentre som tilbød barnepass og deltakelse i foreldreveiledningsgruppe (ICDP, COS). Samtidig var det litt flere sentre som hadde andre gruppetilbud i 2025 enn i 2020–2024. Av krisesentre med tilbud til menn, tilbød alle plan for oppfølging under oppholdet, enesamtaler, hjelp i kontakt med andre tjenester og deltakelse i møte med andre tjenester. Videre tilbød nesten alle inntakssamtale, systematisk kartlegging av hjelpebehov, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, primærkontakt, deltakelse i samarbeidsgrupper rundt beboeren, hjelp til å finne bolig, praktisk hjelp og plan for oppfølging etter oppholdet (38 – 39 sentre tilbød dette).

Også når det gjelder tilbudene til menn er det små forskjeller sammenlignet med 2024. Det er mer utfordrende å sammenligne disse tallene over tid, ettersom antall sentre med eget tilbud til menn har variert mer enn antall sentre for kvinner. Over tid har det imidlertid vært en økning i antall tilbud til menn som tilbyr sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret.

Alle krisesentrene har skriftlige prosedyrer for kartlegging av beskyttelsesbehov

Alle krisesentrene hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for inntakssamtale og for kartlegging av beskyttelsesbehov.

Det var litt mindre vanlig med skriftlig mal/prosedyre for oppfølging etter oppholdet, noe 37 sentre med botilbud til kvinner og 33 sentre med botilbud til menn hadde. De aller fleste hadde også utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av hjelpebehov og for oppfølging under og etter oppholdet (38–39 tilbud til kvinner og 37–38 tilbud til menn).

Av brukerdata ser vi det ble gjennomført inntakssamtale ved 98 prosent av oppholdene til voksne beboere i 2025. Totalt ble det gjennomført systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved 75 prosent av oppholdene. Ved 73 prosent av oppholdene ble det gjort en slik kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, mens det ved 28 prosent av oppholdene ble gjort en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre (ved 27 prosent av oppholdene ble dette både gjennomført i regi av senteret og i regi av andre). Sentrene gjennomførte en systematisk kartlegging av hjelpebehov ved 82 prosent av oppholdene. Ved 64 prosent av oppholdene utarbeidet sentrene en plan for oppfølging under oppholdet, og ved 30 prosent av oppholdene ble det laget en plan for oppfølging etter oppholdet.

Et bredt tilbud til barn

I henhold til krisesenterloven skal kommunen ta vare på barn på en måte som er tilpasset deres behov, og sørge for at barns rettigheter ivaretas under opphold i krisesentertilbudet (§ 3).

41 av 42 sentre tilbød systematisk kartlegging av hjelpebehov, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret og samarbeid med barnets barnehage/skole. Nesten alle tilbød også barn velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet, samtale uten mor/far til stede, samtale med mor/far til stede, plan for oppfølging under oppholdet og primærkontakt (38–40 sentre).

Når det gjelder tilbud til barn, har forskjellene mellom sentrenes tilbud til kvinner og menn blitt mindre over tid, og det er nå bare små forskjeller. Det er også generelt små forskjeller sammenlignet med 2024 – men 4 flere tilbud til menn oppgir i 2025 at de tilbyr deltakelse i samarbeidsgrupper rundt barnet. 3 flere tilbud til menn oppgir å ha grupper for barn.

Nesten alle krisesentre hadde skriftlig mal/prosedyre for mottak av barn

39 av 42 krisesentre med tilbud til kvinner og 37 av 40 krisesentre med eget tilbud til menn hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet, hvorfor barnet er der. Mange av krisesentrene hadde også utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av barns hjelpebehov, og for oppfølging av barn under oppholdet. Det var mindre vanlig å ha utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av barn etter oppholdet.

Sammenlignet med 2024 var det i 2025 noen flere krisesentre med tilbud til menn som oppga å ha skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av barn etter oppholdet.

Av brukerdataene ser vi at det ble gjennomført en velkomstsamtale ved 66 prosent av oppholdene til alle barn. Totalt ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved 55 prosent av oppholdene. Ved 52 prosent av oppholdene ble dette gjort i regi av krisesenteret, og ved 21 prosent av oppholdene ble det gjort i regi av andre (ved 19 prosent av oppholdene ble slik kartlegging både gjennomført i regi av senteret og i regi av andre). Det ble gjennomført systematisk kartlegging av hjelpebehov ved 51 prosent av oppholdene. Ved 46 prosent av oppholdene hadde krisesentrene en plan for oppfølging i tiden barna var på sentrene.

Et bredt dagtilbud

Samtlige krisesentre tilbød dagbrukerne enesamtaler, systematisk kartlegging av hjelpebehov og systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret. Dette gjaldt tilbudene til både kvinner og menn.

Nesten alle sentrene oppga også at de ga brukerne tilbud om hjelp i kontakt med og deltakelse i møte med andre tjenester, samt tilbud om å benytte krisesenterets botilbud (40–41 tilbud til kvinner og 37-38 tilbud til menn).

Det var generelt små forskjeller mellom sentrenes dagtilbud til kvinner og til menn. Den største forskjellen var at 4 flere tilbud til kvinner enn til menn oppga andre gruppetilbud (enn foreldreveiledningsgruppe (ICDP, COS, mv.)).

Sammenlignet med 2024 var det i 2025 færre tilbud til kvinner som tilbød brukerne fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (6 færre sentre) / i regi av andre (3 færre sentre). Det var også litt færre som tilbød foreldreveiledningsgrupper (ICDP, COS, mv.) – antall sentre som tilbyr dette, har hatt en nedgang over tid. Samtidig oppga litt flere at de hadde andre gruppetilbud.

Sammenlignet med 2024 var det i 2025 litt færre tilbud til menn tilbød brukerne av dagtilbudet hjelp i kontakt med/deltakelse i møter med andre tjenester.

Skriftlige prosedyrer for kartlegging og oppfølging av dagbrukere

39 av 42 krisesentre med tilbud til kvinner, og 38 av 40 med tilbud til menn, hadde utarbeidet skriftlig prosedyre for kartlegging av hjelpe- og beskyttelsesbehov ved henvendelser fra brukerne av dagtilbudet. Det er små endringer sammenlignet med de siste årene.

Videre hadde 35 sentre med tilbud til kvinner, og 34 sentre med tilbud til menn, utarbeidet skriftlig prosedyre for oppfølging av brukerne.

Av brukerdata ser vi at for halvparten av brukerne av dagtilbudet, ble det foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov. For 36 prosent ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov den første gangen de brukte dagtilbudet i 2025. For 36 prosent ble dette gjennomført i regi av krisesenteret, og for 7 prosent ble det gjennomført en slik kartlegging i regi av andre (for 6 prosent av brukerne ble det både gjennomført en slik kartlegging i regi av krisesenteret og i regi av andre).

Tilbud til pårørende

Krisesentrene er ikke pålagt å gi tilbud til pårørende, men 36 av 42 sentre med tilbud til kvinner, og 35 av 40 med tilbud til menn, hadde tilbud om bistand til pårørende. De vanligste formene for bistand var enesamtaler og at krisesentrene kunne hjelpe pårørende i kontakt med andre tjenester.

Sikkerhetstiltak

Alle krisesentre med botilbud til kvinner hadde kameraovervåkning ved inngangsparti, og nesten alle hadde porttelefon ved inngangsdør og rutiner for gjennomgang av sikkerhetstiltak med beboere. Mange hadde også elektronisk adgangskontroll for ansatte, skjermet adresse, skjermet, oversiktlig og opplyst uteareal, skjermet og oversiktlig uteareal for lek, sikrede vinduer som er låsbare, krav om taushetserklæring fra brukere og skriftlig rutine for håndtering av trusselsituasjoner. De fleste krisesentrene hadde prosedyrer for regelmessig kontroll av fysiske sikkerhetstiltak (se figuren for oversikt over ulike sikkerhetstiltak).

En større andel av tilbudene til kvinner har ulike sikkerhetstiltak enn tilbudene til menn. Dette kan ses i lys av at noen av botilbudene til menn er midlertidige løsninger. Forskjellene har blitt mindre over tid, men sammenlignet med 2024 er det flere av sikkerhetstiltakene som oppgis av færre sentre med tilbud til menn i 2025. Det er fortsatt størst forskjell mellom tilbudene til kvinner og til menn når det kommer til bygningenes fysiske sikkerhetstiltak, mens forskjellene er små for andre typer tiltak (skjermet adresse, krav om taushetserklæringer fra brukerne, samarbeid med risikoanalytikere og rutiner for gjennomgang av sikkerhetstiltak og håndtering av trusselsituasjoner).

14 av sentrene med tilbud til kvinner og 12 av sentrene med tilbud til menn hadde også andre sikkerhetstiltak enn de som gjengis i figuren. Her nevnes blant annet overfallsalarm, personalarm og direkte alarm til alarm-/vekterselskap, evakueringsrom, bom og bevegelsessensor.

Mer enn halvparten av sentrene har fått politivurdering av bygninger og sikkerhetstiltak

28 av de 42 sentrene med tilbud til kvinner og 21 av 40 sentre med tilbud til menn har fått bygninger og sikkerhetstiltak vurdert av lokalt politi, hvorav henholdsvis 11 og 9 sentre oppga at politiets vurdering foreligger skriftlig. 23 av 28 sentre med tilbud til kvinner og 19 av 21 sentre med tilbud til menn har fulgt opp politiets vurdering. Merk at sentrene ikke blir spurt om når politiet vurderte deres bygninger og sikkerhetstiltak – og at vurderingen kan ligge langt tilbake i tid.

Utadrettet informasjonsarbeid

Ifølge kommuneloven (§ 4) skal kommuner, og krisesentrene, aktivt informere om sin virksomhet.

Alle sentrene drev med utadrettet informasjon i 2025. De vanligste formene for informasjonsarbeid var å besøke eller på annen måte gi informasjon til det øvrige hjelpeapparatet, samt å sette opp brosjyrer/plakater på venterom hos andre tjenester. Det var også vanlig å ha profil på Facebook og å besøke/ha informasjon på skoler/utdanningsinstitusjoner, mens det var mindre vanlig å ha profil på andre sosiale medier eller annonsere i lokalpressen.

Flere av sentrene hadde informert på andre måter; herunder nevnes blant annet medieoppslag, fagdager og at ansatte har stått på stand, hatt foredrag eller deltatt i ulike prosjekter, eller besøkt voksenopplæring og flyktningmottak.

Litt færre enn i 2024 hadde brosjyrer/plakater på venterom hos andre tjenester. Sammenlignet med alle tidligere år var det i 2025 flere krisesentre som hadde egen profil/konto på andre sosiale medier enn Facebook. Motsatt har det over tid blitt mindre vanlig at krisesentrene annonserer i lokalpresse.

Blant krisesentrene som hadde drevet informasjonsarbeid i utdanningsinstitusjoner, hadde de fleste besøkt relevante høyskoleutdanninger (24 sentre) og videregående skoler (21 sentre). Videre hadde 17 krisesentre besøkt grunnskoler.

39 krisesentre hadde egen nettside i 2025. Til sammenligning gjaldt dette 38 sentre i 2024 og 39 sentre i 2023. På 26 av nettsidene var teksten tilgjengelig på flere språk. 14 sentre oppga at teksten var tilrettelagt for synshemmede; 2 flere enn i 2024, 1 flere enn i 2023 og 6 flere enn i 2022.