Økonomi og organisering

Organisasjonsform

De fleste krisesentrene var organisert som en kommunal virksomhet eller et interkommunalt selskap (IKS). 18 av krisesentrene var organisert som en kommunal virksomhet, mens 12 sentre var organisert som et interkommunalt selskap (IKS). 6 sentre var organisert som frivillig eller privat virksomhet og 7 var organisert som stiftelser. Antall krisesentre med de ulike organisasjonsformene har vært relativt stabilt de siste årene.

Krisesenterlovens § 9 omhandler statlig tilsyn med krisesentertilbudene. Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhetene og tjenestene som utgjør krisesentertilbudet, utfører oppgavene sine i samsvar med kravene fastsatt i lov eller forskrift. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller kravene til krisesentertilbudet, og til internkontroll. Kommunens plikter er pålagt etter krisesenterlovens §§ 2, 3 og 4 og kommunelovens § 25-1.

I 2024 ble det gjennomført internkontroll ved 19 av de 43 sentrene med tilbud til kvinner. Som tidligere år ble de fleste kontrollene gjennomført av kommunen krisesentertilbudet lå i.

Det ble gjennomført internkontroll ved 17 av 42 sentre med tilbud til menn.

Medlemskap i organisasjoner

21 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner var medlem av Krisesentersekretariatet, en uavhengig paraplyorganisasjon for krisesentre i Norge – 1 flere enn i 2023. Over tid har antall sentre som er medlemmer i Krisesentersekretariatet, gått litt ned.

Videre var 12 sentre medlem av Samfunnsbedriftene (tidligere KS-bedrift). Dette er likt som i 2023, 1 flere enn i 2022 og 2 flere enn i 2021. Av rene arbeidsgiverorganisasjoner, oppga 6 sentre Virke. 13 sentre med tilbud til kvinner var ikke medlem av noen organisasjon. Dette er like mange som de 3 siste årene.

Av sentrene med tilbud til menn, var 20 av 42 medlem av Krisesentersekretariatet, 12 var medlem av Samfunnsbedriftene og 5 var med i Virke. 13 av sentrene med tilbud til menn, var ikke medlem av en organisasjon.