Økonomi og organisering

Organisasjonsform

De fleste krisesentrene var organisert som en kommunal virksomhet eller et interkommunalt selskap (IKS). 16 av krisesentrene var organisert som en kommunal virksomhet, mens 13 sentre var organisert som et interkommunalt selskap (IKS). 7 sentre var organisert som frivillig eller privat virksomhet og 6 var organisert som stiftelser. Antall krisesentre med de ulike organisasjonsformene har vært relativt stabilt de siste årene.

Krisesenterlovens § 9 omhandler statlig tilsyn med krisesentertilbudene. Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhetene og tjenestene som utgjør krisesentertilbudet, utfører oppgavene sine i samsvar med kravene fastsatt i lov eller forskrift. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller kravene til krisesentertilbudet, og til internkontroll. Kommunens plikter er pålagt etter krisesenterlovens §§ 2, 3 og 4 og kommunelovens § 25-1.

I 2025 ble det gjennomført internkontroll ved 19 av 42 sentrene. Som tidligere år ble de fleste kontrollene gjennomført av kommunen som krisesentertilbudet lå i.

Medlemskap i organisasjoner

18 av 42 krisesentre med tilbud til kvinner var medlem av Krisesentersekretariatet, en uavhengig paraplyorganisasjon for krisesentre i Norge – 3 færre enn i 2024. Over tid har antall sentre som er medlemmer i Krisesentersekretariatet, gått litt ned.

Videre var 11 sentre medlem av Samfunnsbedriftene (tidligere KS-bedrift). Av rene arbeidsgiverorganisasjoner, oppga 6 sentre Virke.

13 sentre var ikke medlem av noen organisasjon. Dette er like mange som de 4 siste årene.