Om statistikken

Personer som overnatter på et krisesenter, omtales som beboere. Med opphold menes de gangene beboerne overnattet på et krisesenter i løpet av året. Et opphold kan vare over flere døgn. Det registreres ett beboerskjema for hvert opphold. Noen beboere har mer enn ett opphold på et krisesenter i løpet av et år. I statistikken vil opplysninger om vedkommende være basert på det første oppholdet i rapporteringsåret (2025).

Personer som henvender seg til krisesentrene på dagtid for å få råd og veiledning, omtales som dagbrukere. Dagbrukere kan både være personer som tidligere har vært beboere ved et krisesenter, og personer som ikke har vært i kontakt med et krisesenter tidligere. Med dagsbesøk menes oppmøte på krisesenteret for å få råd eller motta ulike former for oppfølging og/eller bistand. Det regnes også som et dagsbesøk når ansatte møter brukere og yter bistand utenfor senteret, for eksempel i forbindelse med hjemmebesøk eller følge til møte med andre instanser.

Enesamtaler på telefon er samtaler med brukere på telefon som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret. Det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, med tilsvarende varighet som en ordinær enesamtale. Korte telefonsamtaler, f.eks. i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, skal ikke registreres. I statistikken omtales brukerne som har gjennomført enesamtale på telefon som telefonbrukere.

Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Personer med innvandrerbakgrunn kan enten være født i Norge, eller i utlandet. Innvandrerbakgrunn er derfor en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen. Merk at SSBs definisjon forutsetter at vedkommende både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldrene er født i et annet land enn Norge. Definisjonen sier ikke noe om hvilket land vedkommende har bakgrunn fra. Dette innebærer at definisjonen også omfatter personer med bakgrunn fra skandinaviske land.

Personer med innvandrerbakgrunn kan være norske statsborgere, og vi bruker derfor ikke begrepet «norsk» når vi omtaler personer som ikke har innvandrerbakgrunn. Brukerne vil heller omtales som «beboere/dagbrukere med innvandrerbakgrunn» og «beboere/dagbrukere uten innvandrerbakgrunn / med en annen bakgrunn».

Begrepet voldsutøver brukes i omtalen av de personene som oppgis å ha utført krenkelsene som har ført til at en bruker søker hjelp på et krisesentertilbud. Data om voldsutøver er kun basert på informasjon oppgitt av brukerne av krisesentrene

Loven om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft 1. januar 2010, og ligger til grunn for en begrepsendring fra krisesenter til krisesentertilbud. For enkelhets skyld omtales likevel krisesentertilbudene oftest som «krisesenter» eller «senter» i artiklene.

Den endelige populasjonen (antall personer, dagsbesøk og opphold som er med i statistikken) er presentert i tabellen nedenfor.

(Hallingdal familie- og krisesenter leverte ingen dagbrukerskjema i 2025)

Resultatene blir presentert som prosentfordelinger, enten i figurer eller tabeller. I «Om datagrunnlaget» kan man se hvor mange brukere det finnes registrerte opplysninger om for det aktuelle spørsmålet (n). Leseren vil også finne at prosentsummene i enkelte figurer og tabeller ikke alltid kan summeres til 100. Dette skyldes at enkelte spørsmål tillater avkryssing for mer enn én kategori, noe som medfører at summene overstiger 100 prosent.

Ved sammenligning over tid bør eventuelle endringer fra tidligere år til 2024 ses i sammenheng med at antall sentre i har endret seg over tid. I 2024 var det 43 sentre i statistikken, det samme som i 2023. I 2022 var det 44 sentre fordi Krisesenter for Sunnmøre tidligere ble regnet som 2 sentre (avdeling for kvinner og barn og avdeling for menn og barn). I 2025 er det 42 sentre fordi Sør-Helgeland Krisesenter ble lagt ned i 2025. Driften ved Blå Kors Krisesenter Halden er avviklet, men senteret er med i statistikken for 2025. I 2026 er det derfor 41 krisesentre i drift som er med videre i statistikken.

Følgende krisesentre er med i statistikken i 2025:

• Alta krisesenter
• Blå Kors Krisesenter Halden
• Drammen krisesenter
• Gjøvik Krisesenter IKS
• Glåmdal interkommunale krisesenter
• Gudbrandsdal Krisesenter IKS
• Hallingdal og Valdres familie- og krisesenter
• Hamar interkommunale krisesenter
• Harstad Krisesenter
• Helgeland Krisesenter
• Indre Østfold krisesenter
• Kongsberg krisesenter
• Krise- og incestsenteret i Follo IKS
• Krise- og incestsenteret i Fredrikstad & Hvaler
• Krisesenter for Bergen og omegn
• Krisesenter for Sunnmøre
• Krisesenter Vest IKS
• Krisesenteret Asker, Bærum og Lier
• Krisesenteret for Molde og omegn IKS
• Krisesenteret for Orkdal og omegn
• Krisesenteret for Tromsø og omegn
• Krisesenteret i Midt-Troms
• Krisesenteret i Moss
• Krisesenteret i Rana
• Krisesenteret i Salten
• Krisesenteret i Stavanger
• Krisesenteret i Telemark
• Krisesenteret Vesterålen
• Narvik og omegn krisesenter
• Norasenteret IKS
• Nord-Trøndelag krisesenter IKS
• Nordmøre Krisesenter IKS
• Oslo Krisesesenter og Kompetansesenter for vold i nære relasjoner
• Ringerike krise- og kompetansesenter for vold i nære relasjoner
• Romerike Krisesenter IKS
• Sarpsborg Krisesenter
• Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
• Stiftelsen Sørlandet Krisesenter
• Stiftinga krisesenteret i Sogn og Fjordane
• Trondheim Krisesenter
• Vest-Finnmark krisesenter
• Østre Agder krisesenter

• I spørsmålet om seksuell orientering er svaralternativene endret fra «Heterofil» og «Ikke heterofil» til «Heterofil», «Annen seksuell orientering» og «Bruker er usikker».
• Ja-nei spørsmålet om hvorvidt brukeren har kjæle-/tjenestedyr er byttet ut med: «Hvis bruker har kjæle-/tjenestedyr: Har bruker vegret seg for / utsatt å søke hjelp på krisesenter i frykt for hva som kan skje med dyret(ene)?».
• Det er gjort noen språklige justeringer i spørsmålet om kontakt med ulike instanser. Formuleringen er justert fra «Er det opprettet kontakt med én eller flere av de følgende instansene»? til «Har bruker eller andre opprettet kontakt med én eller flere av de følgende instansene?». Kategorien som skal brukes når det ikke er opprettet kontakt, er endret fra «Ingen kontakt opprettet» til «Nei, ingen kontakt».

• I spørsmålet om seksuell orientering er svaralternativene endret fra «Heterofil» og «Ikke-heterofil» til «Heterofil», «Annen seksuell orientering» og «Beboer er usikker».
• Det er lagt til et nytt spørsmål om hvorvidt det er ilagt sikkerhetstiltak for beboeren. Tiltakene som registreres er «Besøksforbud», «Kontaktforbud», «Omvendt voldsalarm», «Voldsalarm» og «Sperret adresse».
• Det er gjort noen språklige justeringer i spørsmålet om kontakt med ulike instanser. Spørsmålet om hvilke instanser det er opprettet kontakt med før og under oppholdet er justert, fra «Er det opprettet kontakt med én eller flere av de følgende instansene»? til «Har beboer eller andre opprettet kontakt med én eller flere av de følgende instansene?» Kategorien som skal brukes når det ikke er opprettet kontakt, er endret fra «ingen kontakt opprettet» til «nei, ingen kontakt».
• I oppfølgingsspørsmålet om hvorfor beboeren drar tilbake til voldsutøver etter oppholdet, er svarkategorien «Avhengighet/press» erstattet med to nye kategorier: «Avhengighet» og «Press/trusler».

• I spørsmålet om hvilke former for vold og overgrep barnet har vært utsatt for (både dagbruker og beboer), er «Vold mot annet familiemedlem» (enn forelder) ny svarkategori.
• Det er lagt inn et nytt svaralternativ for spørsmålet om hvorvidt forholdet er anmeldt: «Nei, behov for mer kartlegging/informasjon».
• (bare dagbruker): I spørsmålet om hvilke instanser det er opprettet kontakt med på vegne av barnet, er formulering for avkryssing hvis kontakten var opprettet i forkant av besøket endret fra «før besøket» til «tidligere».