Om statistikken

Personer som overnatter på et krisesenter, omtales som beboere. Med opphold menes de gangene beboerne overnattet på et krisesenter i løpet av året. Et opphold kan vare over flere døgn. Det registreres ett beboerskjema for hvert opphold. Noen beboere har mer enn ett opphold på et krisesenter i løpet av et år. I statistikken vil opplysninger om vedkommende være basert på det første oppholdet i rapporteringsåret (2024).

Personer som henvender seg til krisesentrene på dagtid for å få råd og veiledning, omtales som dagbrukere. Dagbrukere kan både være personer som tidligere har vært beboere ved et krisesenter, og personer som ikke har vært i kontakt med et krisesenter tidligere. Med dagsbesøk menes oppmøte på krisesenteret for å få råd eller motta ulike former for oppfølging og/eller bistand. Det regnes også som et dagsbesøk når ansatte møter brukere og yter bistand utenfor senteret, for eksempel i forbindelse med hjemmebesøk eller følge til møte med andre instanser.

Enesamtaler på telefon er samtaler med brukere på telefon som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret. Det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, med tilsvarende varighet som en ordinær enesamtale. Korte telefonsamtaler, f.eks. i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, skal ikke registreres. I statistikken omtales brukerne som har gjennomført enesamtale på telefon som telefonbrukere.

Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Personer med innvandrerbakgrunn kan enten være født i Norge, eller i utlandet. Innvandrerbakgrunn er derfor en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen. Merk at SSBs definisjon forutsetter at vedkommende både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldrene er født i et annet land enn Norge. Definisjonen sier ikke noe om hvilket land vedkommende har bakgrunn fra. Dette innebærer at definisjonen også omfatter personer med bakgrunn fra skandinaviske land.

Personer med innvandrerbakgrunn kan være norske statsborgere, og vi bruker derfor ikke begrepet «norsk» når vi omtaler personer som ikke har innvandrerbakgrunn. Brukerne vil heller omtales som «beboere/dagbrukere med innvandrerbakgrunn» og «beboere/dagbrukere uten innvandrerbakgrunn / med en annen bakgrunn».

Begrepet voldsutøver brukes i omtalen av de personene som oppgis å ha utført krenkelsene som har ført til at en bruker søker hjelp på et krisesentertilbud. Data om voldsutøver er kun basert på informasjon oppgitt av brukerne av krisesentrene

Loven om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft 1. januar 2010, og ligger til grunn for en begrepsendring fra krisesenter til krisesentertilbud. For enkelhets skyld omtales likevel krisesentertilbudene oftest som «krisesenter» eller «senter» i artiklene.

Den endelige populasjonen (antall personer, dagsbesøk og opphold som er med i statistikken) er presentert i tabellen nedenfor.

Resultatene blir presentert som prosentfordelinger, enten i figurer eller tabeller. I «Om datagrunnlaget» kan man se hvor mange brukere det finnes registrerte opplysninger om for det aktuelle spørsmålet (n). Leseren vil også finne at prosentsummene i enkelte figurer og tabeller ikke alltid kan summeres til 100. Dette skyldes at enkelte spørsmål tillater avkryssing for mer enn én kategori, noe som medfører at summene overstiger 100 prosent.

(Hallingdal familie- og krisesenter leverte ingen barneskjema i 2024)

Ved sammenligning over tid bør eventuelle endringer fra tidligere år til 2024 ses i sammenheng med at antall sentre i har endret seg over tid. I 2024 er det 43 sentre i statistikken, det samme som i 2023. I 2022 var det 44 sentre fordi Krisesenter for Sunnmøre tidligere ble regnet som 2 sentre (avdeling for kvinner og barn og avdeling for menn og barn). Sør-Helgeland Krisesenter er med i statistikken for 2024, men det driften ved dette senteret ble avviklet i 2025.

• Alta krisesenter
• Drammen krisesenter
• Gjøvik Krisesenter IKS
• Glåmdal interkommunale krisesenter
• Gudbrandsdal Krisesenter IKS
• Hallingdal og Valdres familie- og krisesenter
• Hamar interkommunale krisesenter
• Harstad Krisesenter
• Helgeland Krisesenter
• Indre Østfold krisesenter
• Kongsberg krisesenter
• Krise- og incestsenteret i Follo IKS
• Krise- og incestsenteret i Fredrikstad
• Krisesenter for Bergen og omegn
• Krisesenter for Sunnmøre
• Krisesenter Halden
• Krisesenter Vest IKS
• Krisesenteret Asker, Bærum og Lier
• Krisesenteret for Molde og omegn IKS
• Krisesenteret for Orkdal og omegn
• Krisesenteret for Tromsø og omegn
• Krisesenteret i Midt-Troms
• Krisesenteret i Moss
• Krisesenteret i Rana
• Krisesenteret i Salten
• Krisesenteret i Stavanger
• Krisesenteret i Telemark
• Krisesenteret Vesterålen
• Narvik og omegn krisesenter
• Norasenteret IKS
• Nordmøre Krisesenter IKS
• Nord-Trøndelag krisesenter IKS
• Oslo Krisesenter og Kompetansesenter for vold i nære relasjoner
• Ringerike krise- og kompetansesenter for vold i nære relasjoner
• Romerike krisesenter IKS
• Sarpsborg Krisesenter
• Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
• Stiftelsen Sørlandet Krisesenter
• Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane
• Sør-Helgeland Krisesenter
• Trondheim Krisesenter
• Vest-Finnmark krisesenter
• Østre Agder krisesenter

• Det er lagt til et spørsmål om hvorvidt det er brukerens første registrerte bruk av et krisesenter i registreringsåret. Formålet er å kunne gi et mer presist antall individer som er brukere av dagtilbudet.
• For enesamtaler på telefon er aldersgrensen for når brukeren automatisk reserveres mot registrering, endret fra 16 år til 18 år. Ved enesamtaler med brukere som er under 18 år, registreres altså kun kjønn og alder (i tillegg til hvorvidt det er første bruk i registreringsåret).
• Spørsmålet «Har brukeren barn i husholdningen under 18 år?» er endret til «Bor det barn i husholdningen under 18 år?»
• I oppfølgingsspørsmålet om hvorvidt krisesenteret har sendt bekymringsmelding til barnevernet i forbindelse med besøket, er det lagt til et nytt svaralternativ for hvorfor bekymringsmelding ikke ble sendt: «Behov for mer kartlegging/informasjon».
• Det er lagt inn et nytt spørsmål om brukerens seksuelle orientering, med svaralternativene «Heterofil» og «Ikke heterofil».
• Spørsmålet om hvilke former for vold og overgrep brukeren har vært utsatt for (som er relevant for bruk av dagtilbudet) har en ny svarkategori: «Stalking».
• I spørsmålet om hvilken bistand brukeren har fått fra krisesenteret knyttet til besøket/enesamtalen, er svaralternativet «Hjelp til å ta kontakt med andre tjenester» endret til «Hjelp i kontakt med andre tjenester.

• Det er lagt til et spørsmål om hvorvidt beboeren er gravid / har barn under 1 år.
• I spørsmålet om beboerens tilknytning til arbeidslivet er kategorien «Deltar på kurs» endret til «Kurs/introduksjonsprogram». Kategoriene «Utearbeidende [fulltid/deltid]» er endret til «Jobber [fulltid/deltid]».
• Spørsmålet er endret fra «Har beboeren fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensninger i det daglige liv?» til «Har beboeren en varig funksjonsnedsettelse? (Med varig menes varighet på 6 måneder eller mer)».
• Tre separate svarkategorier for «Nedsatt [bevegelsesevne/synsevne/hørselsevne]» er erstattet med en felleskategori: «Nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel».
• Kategorien «Kronisk(e) sykdommer» er erstattet med «Annen fysisk (f.eks. kroniske sykdommer og smerteproblematikk)».
• «Psykiske lidelser (med eller uten diagnose)» er endret til «Psykisk (med eller uten diagnose»).
• «Annen kognitiv (f.eks. autisme, ADHD, Tourettes og hukommelsesvansker)» er ny svarkategori.
• Spørsmålet om hvordan beboeren kom i kontakt med krisesenteret, har en ny svarkategori: «VO-linjen».
• I spørsmålet om hvilke instanser det er opprettet kontakt med før/under oppholdet, er det lagt til to kategorier: «Støttesenter for kriminalitetsutsatte» og «Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll».
• I spørsmålene om kjønn er kategorien «Annet» endret til «Annen kjønnsidentitet».
• I spørsmålene om sivilstand er kategorien «Særbo» endret til «Kjæreste (særbo)».
• Begrepet «krisesentertilbud» er gjennomgående endret til «krisesenter».

• Det er lagt inn et nytt svaralternativ i oppfølgingsspørsmålet som stilles dersom det ikke ble sendt bekymringsmelding til barnevernet i forbindelse med oppholdet: «Behov for mer kartlegging/informasjon».
• I spørsmålet om hvilke instanser det er opprettet kontakt med på vegne av barnet, er det lagt til et åpent tekstfelt. Formålet er å skille mellom kontakt opprettet under oppholdet og før oppholdet også når det registreres kontakt med andre instanser enn de som er listet opp («annen instans, kontakt under» og «annen instans kontakt før» har fått hvert sitt tekstfelt).
• Det er lagt til et spørsmål om hvilke former for vold/overgrep barnet har vært utsatt for (som er relevant for krisesenteroppholdet».
• I spørsmålet om hvor barnet drar etter oppholdet, er svarkategorien «Tilbake til voldsutøver» erstattet med de to kategoriene «Tilbake til voldsutøver med barnevernstiltak» og «Tilbake til voldsutøver uten barnevernstiltak».
• De to nye kategoriene har et nytt oppfølgingsspørsmål: «Hvorfor drar barnet tilbake til voldsutøver?» (åpent svarfelt)