Barn på krisesenter

De fleste barna var med mor på krisesenteret

Ved 95 prosent av oppholdene var barna med sin mor på krisesenteret, og ved 4 prosent av oppholdene var barna med sin far. Dette er omtrent tilsvarende som i 2024, da 97 prosent var med sin mor og 3 prosent var med sin far. I både 2024 og 2025 var barna på krisesenter med en annen foresatt ved 1 prosent av oppholdene. Barnet kan oppholde seg på krisesenteret sammen med flere omsorgspersoner, og summen av prosenttallene kan derfor bli over 100 prosent.

Ved 16 prosent av oppholdene til barnehagebarn ble det opprettet samarbeid med barnets barnehage, og det ble opprettet samarbeid med barnets skole ved 20 prosent av oppholdene til skolebarn. Tilsvarende andeler de siste årene var:

• 2024: 15 prosent av oppholdene til barnehagebarn og 23 prosent av oppholdene til skolebarn.
• 2023: 13 prosent av oppholdene til barnehagebarn og 21 prosent av oppholdene til skolebarn.
• 2022: 13 prosent av oppholdene til barnehagebarn og 23 prosent av oppholdene til skolebarn.
• 2021: 20 prosent av oppholdene til barnehagebarn og 28 prosent av oppholdene til skolebarn

Dersom vi kun ser på opphold der barnet opplevde avbrudd i barnehage- eller skolegang, ble det opprettet samarbeid med barnehage/skole ved 22 prosent av oppholdene til barnehagebarn og ved 28 prosent av oppholdene til skolebarn.

Det ble ordnet skyss eller følge til barnehagen ved 5 prosent av oppholdene til barnehagebarn, og ved 16 prosent av oppholdene til skolebarn ble det ordnet skyss eller følge til skolen. Dette er litt lavere andeler enn i 2024. Andelene de siste årene var:

• 2024: 8 prosent av oppholdene til barnehagebarn og 22 prosent av oppholdene til skolebarn.
• 2023: 8 prosent av oppholdene til barnehagebarn og 19 prosent av oppholdene til skolebarn.
• 2022: 8 prosent av oppholdene til barnehagebarn og 18 prosent av oppholdene til skolebarn.
• 2021: 10 prosent av oppholdene til barnehagebarn og 25 prosent av oppholdene til skolebarn.

Ved 6 prosent av oppholdene til barnehagebarn ble det organisert barnehage i regi av krisesenteret eller etter avtale med andre. Dette er samme andel som i 2024, omtrent som i 2023 (7 prosent) og en nedgang fra 2022 (9 prosent) og 2021 (11 prosent). Dersom vi kun ser på opphold som medførte avbrudd i den ordinære barnehagegangen til barna, var andelen 7 prosent.

Ved 6 prosent av oppholdene til skolebarn ble det organisert skoletilbud på senteret eller i regi av senteret. Dette er omtrent som i 2024 (7 prosent), og en litt lavere andel enn i 2023 (8 prosent), i 2022 (8 prosent) og i 2021 (9 prosent). Det ble organisert skoletilbud på senteret eller i regi av senteret ved 8 prosent av oppholdene til skolebarn som opplevde avbrudd i skolegangen, en litt lavere andel enn i 2024 (10 prosent) og i 2023 (14 prosent).

22 prosent av barna deltok til vanlig i organiserte fritidsaktiviteter da de ankom et krisesenter for første gang i 2025. Ved 55 prosent av alle oppholdene til barna som deltok i organiserte fritidsaktiviteter, medførte oppholdet helt eller delvis avbrudd i fritidsaktiviteten. Dette er en større andel enn i årene 2024 (45 prosent), 2023 (43 prosent), og 2022 (39 prosent) og likt som i pandemiåret 2021 (55 prosent).

Ifølge krisesenterloven § 6 trer opplysningsplikten til barnevernet i kraft når det er grunn til å tro at et barn kan bli utsatt for mishandling og/eller omsorgssvikt. Dette kan blant annet gjelde når et barn blir tatt med tilbake til den eller de som har utøvd volden etter oppholdet på krisesenteret, og det er risiko for at barnet kommer til å bli utsatt for vold eller bli vitne til vold mellom foreldrene.

15 prosent av barna ble tatt med tilbake til voldsutøver etter det første oppholdet i 2025, 8 prosent med barnevernstiltak og 8 prosent uten barnevernstiltak (andelene blir til sammen 15 prosent pga. avrunding). Det ble sendt bekymringsmelding til barnevernet for til sammen 52 prosent av barna som etter første opphold ble tatt med tilbake til voldsutøver: For 57 prosent av barna som etter første opphold ble tatt med tilbake til voldsutøver uten barnevernstiltak, og for 48 prosent av de som ble tatt med tilbake til voldsutøver med barnevernstiltak

Det bodde barn under 18 år i husholdningen til 58 prosent av dagbrukerne da de besøkte et krisesenter for første gang i 2025 (dette inkluderer også barn som dagbrukerne ikke hadde direkte omsorg for). Krisesentrene sendte bekymringsmelding til barnevernet ved 3 prosent av disse besøkene. Årsakene til at det ikke ble sendt bekymringsmelding, var først og fremst at dette ikke ble vurdert som nødvendig (52 prosent), at barnevernet allerede var involvert (30 prosent) eller at det var behov for mer kartlegging/informasjon (27 prosent). For 5 prosent var bekymringsmelding sendt tidligere, og for 4 prosent ble det oppgitt andre årsaker. Her er det blant annet flere som sier at bekymringsmelding skal sendes, eller at brukeren selv har tatt eller skal ta kontakt med barnevernet.

Hos 13 prosent av de voksne beboerne bodde det barn under 18 år som ikke var med til krisesenteret, den første gangen de bodde på et krisesenter i 2025. Det ble sendt bekymringsmelding til barnevernet for 23 prosent av disse beboerne. De oftest oppgitte årsakene til at det ikke ble sendt bekymringsmelding, var at barnevernet allerede var involvert (37 prosent) eller at det ikke ble vurdert som nødvendig (45 prosent). Behov for mer kartlegging/informasjon ble oppgitt som årsak av 13 prosent. For 3 prosent var bekymringsmelding sendt tidligere, mens det for 15 prosent av beboerne ble oppgitt andre årsaker. Her var det flest som oppga at barn(a) bor andre steder, f.eks. i et annet land, eller hos far / en annen person som ikke er voldsutøver.

I gjennomsnitt varte gjentatte opphold i 32 døgn, 4 døgn lengre enn førstegangsopphold.

Det var opprettet kontakt med minst én annen instans i forkant av 74 prosent av gjentatte opphold og 59 prosent av førstegangsopphold. Det ble opprettet kontakt under oppholdet ved omtrent like store andeler av førstegangsopphold (62 prosent) og gjentatte opphold (61 prosent).

Ved 60 prosent av de gjentatte oppholdene var det opprettet kontakt med barnevernet i forkant av oppholdet. Dette gjaldt 46 prosent av førstegangsoppholdene. Kontakt med barnevernet ble opprettet under oppholdet ved 42 prosent av de gjentatte oppholdene og 49 prosent av førstegangsoppholdene. Sammenlignet med førstegangsopphold, var det forut for gjentatte opphold også oftere opprettet kontakt med:

• Politiet (35 prosent av gjentatte opphold og 21 prosent av førstegangsopphold)
• Barnehus (7 prosent av gjentatte opphold og 2 prosent av førstegangsopphold)
• Barnets bistandsadvokat (6 prosent av gjentatte opphold og 1 prosent av førstegangsopphold)

Flere former for bistand til barna ble litt oftere registrert ved oppholdene til barn som også hadde bodd på krisesenter tidligere. Ved gjentatte opphold ble det oftere enn ved førstegangsopphold gitt bistand i form av:

• Systematisk kartlegging av hjelpebehov (59 prosent av gjentatte opphold og 50 prosent av førstegangsopphold)
• Plan for oppfølging under oppholdet (54 prosent av gjentatte opphold og 45 prosent av førstegangsopphold)
• Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av noen andre enn krisesenteret (29 prosent av gjentatte opphold og 20 prosent av førstegangsopphold)
• Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret (57 prosent av gjentatte opphold og 52 prosent av førstegangsopphold)
• Deltakelse fra senteret i samarbeidsgrupper rundt barnet (10 prosent av gjentatte opphold og 3 prosent av førstegangsopphold)
• Fritidsaktiviteter i regi av krisesenteret (46 prosent av gjentatte opphold og 38 prosent av førstegangsopphold)
• Fritidsaktiviteter i regi av andre (24 prosent av gjentatte opphold og 16 prosent av førstegangsopphold)
• Samtale uten mor/far til stede (42 prosent av gjentatte opphold og 37 prosent av førstegangsopphold)

Samlet sett ga sentrene bistand i form av samtaler ved de aller fleste oppholdene, og nesten like mange førstegangsopphold som gjentatte opphold. Ved 72 prosent av gjentatte opphold og 70 prosent av førstegangsopphold ble minst én av kategoriene samtale med mor/far til stede, samtale uten mor/far til stede og velkomstsamtale registrert.

Barna med innvandrerbakgrunn hadde høyere gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen til barna med innvandrerbakgrunn var 8 år. Blant barna som ikke hadde innvandrerbakgrunn, var gjennomsnittsalderen 6 år.

En lavere andel av barna med innvandrerbakgrunn hadde funksjonsnedsettelse

8 prosent av barna med innvandrerbakgrunn, hadde én eller flere funksjonsnedsettelser. Blant barna som ikke hadde innvandrerbakgrunn, hadde 15 prosent funksjonsnedsettelse.

Barn med innvandrerbakgrunn opplevde litt oftere avbrudd i barnehagegang under sine opphold enn barn som ikke hadde innvandrerbakgrunn. Ved 61 prosent av oppholdene til barnehagebarn med innvandrerbakgrunn, var det helt eller delvis avbrudd i barnehagegangen, mot 54 prosent blant barn uten innvandrerbakgrunn. Vi finner ikke tilsvarende forskjell blant skolebarn: 42 prosent av oppholdene til skolebarna med innvandrerbakgrunn, og 44 prosent av oppholdene til dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn, medførte helt eller delvis avbrudd i skolegangen.

Det var relativt små forskjeller etter barnas bakgrunn når det kommer til hva som ble oppgitt som årsak(er) til avbrutt barnehagegang. Størst forskjell var det for «Tid til organisering av videre barnehagegang» (14 prosent mot 8 prosent) og «Avstand til barnehagen» (52 prosent mot 47 prosent).

For barna med innvandrerbakgrunn som opplevde avbrudd i skolegang under oppholdet, ble det følgende litt oftere oppgitt som årsak til avbruddet, sammenlignet med oppholdene der skolebarn som ikke hadde innvandrerbakgrunn opplevde avbrudd:

• Sikkerheten til barnet (59 prosent mot 53 prosent)
• Tid til organisering av videre skolegang (22 prosent mot 17 prosent)

Derimot ble «Avstand til skolen» sjeldnere oppgitt som årsak blant barn med innvandrerbakgrunn enn blant barn med annen bakgrunn (41 prosent mot 50 prosent).

Samlet sett mottok barn med innvandrerbakgrunn noe mer bistand under oppholdene sine enn barn uten innvandrerbakgrunn. Forskjellene var størst for:

• Samarbeid med barnets barnehage eller skole (19 prosent mot 10 prosent)
• Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret (55 prosent mot 49 prosent) / i regi av andre (24 prosent mot 17 prosent)
• Plan for oppfølging under oppholdet (49 prosent mot 43 prosent)
• Systematisk kartlegging av hjelpebehov (54 prosent mot 48 prosent)
• Velkomstsamtale (68 prosent mot 63 prosent)
• Fritidsaktiviteter i regi av krisesenteret (42 prosent mot 38 prosent) / i regi av andre (19 prosent mot 15 prosent)

Det ble også oftere organisert skyss/følge til og fra skole eller barnehage (ved opphold av barn som vanligvis går på skole eller i barnehage), sammenlignet med barn som ikke hadde innvandrerbakgrunn (15 prosent mot 9 prosent).

Forskjellene bør ses i sammenheng med at barna med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt var 1,7 år eldre, samt at oppholdene til barna med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt varte lengre enn oppholdene til barna uten innvandrerbakgrunn.

Totalt sett ble omtrent like ofte opprettet kontakt med andre instanser under oppholdene til barn med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn (ved 62 prosent av oppholdene til barn med innvandrerbakgrunn og 60 prosent av oppholdene til barn uten innvandrerbakgrunn). Det var heller ingen nevneverdig forskjell når det gjelder kontakt opprettet før oppholdene (det var opprettet kontakt med minst én annen instans før 62 prosent av oppholdene til barn med innvandrerbakgrunn og 63 prosent av oppholdene til barn uten innvandrerbakgrunn).

Kontakt med barnevernet var opprettet før en litt mindre andel av oppholdene til barna med enn uten innvandrerbakgrunn (45 prosent mot 54 prosent). Det var ingen nevneverdig forskjell i hvor ofte kontakt med barnevernet ble opprettet under oppholdene (47 prosent av oppholdene til barn med innvandrerbakgrunn og 49 prosent av oppholdene til barn uten innvandrerbakgrunn).

For øvrige instanser var det bare små forskjeller (på mindre enn 5 prosentpoeng) når det gjaldt hvilke instanser barna med og uten innvandrerbakgrunn var, eller ble satt i, kontakt med.

Både for barna med og uten innvandrerbakgrunn, var voldsutøveren i de aller fleste tilfellene far.

Samlet sett hadde barna med innvandrerbakgrunn litt sjeldnere samvær med voldsutøveren i de tilfellene der voldsutøver var en forelder, sammenlignet med barn som ikke hadde innvandrerbakgrunn (27 prosent mot 32 prosent).

Krisesentrene registrerer om samvær med voldsutøver har skjedd med eller uten tilsyn. Samvær med tilsyn i tilfellene der voldsutøver var en forelder, var betydelig mindre vanlig blant barn med enn uten innvandrerbakgrunn (7 mot 19 prosent). Andelen som hadde samvær uten tilsyn, var derimot så vidt høyere blant barna med innvandrerbakgrunn enn blant barna som ikke hadde innvandrerbakgrunn (22 mot 18 prosent).

Barna som var dagbrukere, hadde høyere gjennomsnittsalder

Barna som var dagbrukere ved et krisesenter i 2025, hadde en gjennomsnittsalder på 9 år, 2 år høyere enn barna som var beboere. Omtrent 7 av 10 dagbrukerbarn var 6 år eller eldre, noe som gjaldt litt mer enn halvparten av beboerbarna.

Litt flere var jenter

53 prosent av barna som var dagbrukere ved et krisesenter var jenter, og 47 prosent var gutter. Blant barna som bodde på krisesentrene var 50 prosent jenter og 50 prosent gutter.

Færre hadde innvandrerbakgrunn

50 prosent av barna som var dagbrukere hadde innvandrerbakgrunn. Blant barna som var beboere hadde 62 prosent innvandrerbakgrunn.

Litt flere hadde funksjonsnedsettelse

16 prosent av barna som var dagbrukere hadde én eller flere funksjonsnedsettelser. Blant beboerbarna hadde 11 prosent funksjonsnedsettelse

De vanligste formene for vold som det ble oppgitt at barna som var dagbrukere var utsatt for, var psykisk vold, fysisk vold og trusler. 70 prosent av barna var utsatt for psykisk vold, 27 prosent for fysisk vold og 24 prosent var utsatt for trusler.

Mange av barna opplevde vold mot en forelder. For 75 prosent var det oppgitt psykisk vold mot en forelder, mens det for 54 prosent var oppgitt fysisk vold mot en forelder og for 41 prosent trusler om vold mot en forelder. For 18 prosent av barna ble vold mot et annet familiemedlem oppgitt.

Ved 24 prosent av dagsbesøkene til barn deltok barna i fritidsaktiviteter i regi av krisesenteret, og ved 11 prosent av besøkene deltok barna i fritidsaktiviteter i regi av andre. Ved 19 prosent av besøkene hadde barna en samtale uten mor/far til stede, mens de ved 9 prosent deltok i samtale med mor/far til stede. Ved 46 prosent av besøkene ble det gitt andre typer bistand (enn de definerte kategoriene i registreringsskjemaet), og i de åpne kommentarene oppga de fleste, drøyt 4 av 5, nettverk/nettverkstreff. Ellers var det flere som nevnte blant annet musikkterapi, følge til aktiviteter eller avtaler og diverse råd/veiledning.

Det ble relativt sjelden opprettet kontakt med andre instanser under barnas dagsbesøk (23 prosent), men det var ofte opprettet kontakt i forkant av besøket (82 prosent). Instansene det var vanligst å ha opprettet kontakt med før besøket, var barnevernet (65 prosent), helsestasjon/helsesykepleier (38 prosent) og politiet (34 prosent).