Om dagbrukerne
Krisesentrene registrerte at dagtilbudet ble benyttet 22 757 ganger i 2025, hvorav 13 553 dagsbesøk og 9 204 enesamtaler på telefon. 6 646 brukere benyttet dagtilbudet totalt. Psykisk og fysisk vold og trusler var de vanligste årsakene til at dagtilbudet ble benyttet. Mer enn 9 av 10 benyttet krisesentrenes samtaletilbud. De fleste brukerne av dagtilbudet, 8 av 10, hadde ikke benyttet botilbudet.
6 av 10 dagbrukere hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere
95 prosent av dagbrukerne var utsatt for psykisk vold
4 av 10 dagbrukere var gifte eller samboende
Ved inngangen til 2025 var det totalt 42 krisesentre i Norge, ett færre enn i 2024 (Sør-Helgeland krisesenter ble lagt ned ved årsskiftet). Halden krisesenter ble lagt ned 30.04.25., og resten av året var det totalt 41 krisesentre. Halden krisesenter leverte registreringsskjema for sin drift i 2025, og telles med i årsstatistikken.
Antall dagbrukere og dagsbesøk
I henhold til krisesenterloven (§ 2) skal krisesentrene gi et dagtilbud med støtte, råd og veiledning. Dagtilbudet retter seg mot personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner og som:
- Bruker krisesenteret for samtaler og rådgivning.
- Tidligere har bodd på senteret og trenger støtte i en reetableringsfase.
I denne statistikken brukes tre begreper: brukere av dagtilbudet, dagbrukere og telefonbrukere. Opplysninger om brukere av dagtilbudet er basert på den første registrerte kontakten i 2025. På samme måte er opplysninger om dagbrukere basert på brukerens første registrerte dagsbesøk, og opplysninger om telefonbrukerne er basert på deres første registrerte enesamtale på telefon.
Brukere av dagtilbudet
alle som har benyttet dagtilbudet
Dagbrukere
Brukere som har hatt dagsbesøk
Telefonbrukere
Brukere som har hatt enesamtale på telefon
Antall dagsbesøk og enesamtaler på telefon
Samlet antall dagsbesøk/enesamtaler på telefon og brukere av dagtilbudet. Fordelt på kjønn. 2020-2025.
Rekordhøy bruk av dagtilbudet
I 2025 ble det registrert 22 757 tilfeller der dagtilbudet ved krisesentrene ble benyttet. 13 553 av disse var dagsbesøk. Med dagsbesøk menes at brukeren fysisk besøkte senteret, ble fulgt til møter med andre tjenester, eller fikk oppfølging i hjemmet. I tillegg registrerte sentrene 9 204 enesamtaler på telefon.
Antall ganger dagtilbudet ble benyttet, har økt gradvis i årene siden 2020. Dette var det første året enesamtaler på telefon ble registrert (før 2020 registrerte sentrene kun dagsbesøk). Økningen skyldes først og fremst en tydelig økning i antall dagsbesøk fra 2020 til 2023, noe som først og fremst skyldes at antall dagsbesøk gikk tilbake til nivået fra før koronapandemien. Fra 2023 til 2025 økte antall dagsbesøk ytterligere, og det var også en økning i antall enesamtaler på telefon.
Ved å telle antall ganger sentrene registrerte at bruken av dagtilbudet var brukerens første i 2025, er det mulig å estimere antall brukere av dagtilbudet. Denne estimeringen viser at 6 646 personer benyttet dagtilbudet i 2025, en økning fra 6 178 personer i 2024. De fleste brukerne, 5 868 personer, var kvinner. 748 brukere var menn.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Antall brukere av dagtilbudet telles ved å telle antall ganger sentrene registrerte at bruken av dagtilbudet var brukerens første i 2025 eller registreringsåret. Ved 345 tilfeller der dagtilbudet ble benyttet, ble det ikke oppgitt hvorvidt det var første bruk av dagtilbudet i 2025. Vi vet derfor ikke om dette var individuelle brukere eller ikke.
I 2 262 tilfeller der dagtilbudet ble benyttet, ønsket ikke brukeren å bli registrert i statistikken eller sentrene hadde kun grunnleggende informasjon. I disse tilfellene er kun grunnleggende informasjon om brukeren registrert.
Bistand som krisesentrene gir gjennom enesamtaler på telefon eller gjennom videosamtale, har blitt registrert siden 2020, i tillegg til bistanden som sentrene gir ved besøk på sentrene. Enesamtaler på telefon er samtaler med brukere på telefon/video som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret – det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, og at den har tilsvarende varighet som en fysisk enesamtale. Korte telefonsamtaler, for eksempel i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, skal ikke registreres.
Antall dagsbesøk og dagbrukere på krisesentrene
2005-2025. Fordelt på kjønn 2017-2025.
Rekordhøyt antall dagbrukere
Det ble registrert 3 845 dagbrukere på krisesentrene i 2025, noe som er det høyeste antallet som er registrert. Antallet øker noe fra 2024, og det er en tydelig økning fra antallet dagbrukere i 2023, 2022 og 2021. Det er klart flere enn alle tidligere år i tidsserien, som går tilbake til 2005.
De fleste dagbrukerne, 3 467 personer, var kvinner. 364 dagbrukere var menn.
Krisesentrene registrerte 13 553 dagsbesøk i 2025. Dette er det nest høyeste antallet besøk siden tidsserien startet i 2005, men er litt lavere enn i 2024 da det ble registrert 13 586 dagsbesøk. I årene fra 2008 til 2019 økte antallet dagsbesøk og dagbrukere ved krisesentrene jevnt før det falt kraftig i 2020 og 2021 som følge av koronapandemien (da deler av dagtilbudet ved krisesentrene ble flyttet over til telefon- og videosamtaler av smittevernhensyn).
Drøyt halvparten hadde ikke vært i kontakt med et krisesenter tidligere
54 prosent av brukerne av dagtilbudet hadde ikke vært i kontakt med et krisesenter før sitt første besøk eller sin første enesamtale på telefon i 2025. 46 prosent hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere, og av disse hadde 29 prosent hatt kontakt på telefon, 23 prosent hadde vært dagbrukere (hatt dagsbesøk) og 18 prosent var tidligere beboere.
En større andel kvinner enn menn hadde vært i kontakt med et krisesenter før sitt første besøk eller sin første enesamtale i 2025, 47 prosent av kvinnene og 36 prosent av mennene.
Tidligere beboere sto for 34 prosent av antall ganger dagtilbudet ble benyttet i 2025. Gruppen med tidligere beboere består av personer som har bodd på det samme krisesenteret som de besøkte og personer som har bodd på andre krisesentre, både i 2025 og/eller tidligere år.
De som hadde brukt dag- eller botilbudet på et krisesenter tidligere, fikk spørsmål om hvilket år de først kom i kontakt med et krisesenter. 13 prosent av dem var i kontakt med et krisesenter for første gang i 2025, 38 prosent for første gang i 2024, 33 prosent for første gang for 2–5 år siden og 16 prosent var i kontakt for første gang for mer enn 5 år siden.
For tidligere beboere ble det også registrert antall tidligere opphold. 75 prosent hadde ett tidligere opphold, 16 prosent hadde 2 tidligere opphold og 8 prosent hadde 3 eller flere tidligere opphold.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Antall brukere av dagtilbudet telles ved å telle antall ganger sentrene registrerte at bruken av dagtilbudet var brukerens første i 2025 eller registreringsåret. Ved 345 tilfeller der dagtilbudet ble benyttet, ble det ikke oppgitt hvorvidt det var første bruk av dagtilbudet i 2025. Vi vet derfor ikke om dette var individuelle brukere eller ikke.
I 2 262 tilfeller der dagtilbudet ble benyttet, ønsket ikke brukeren å bli registrert i statistikken eller sentrene hadde kun grunnleggende informasjon. I disse tilfellene er kun grunnleggende informasjon om brukeren registrert.
10 brukere av dagtilbudet hadde en annen kjønnsidentitet enn mann eller kvinne. For 20 brukere var det ikke oppgitt kjønn.
6 av 10 dagbrukere hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere
62 prosent av dagbrukerne hadde kontakt med et krisesenter før sitt første besøk i 2025. Andelen har økt gradvis fra 56 prosent i 2022, og er i 2025 på nivå med tallene for 2019–2021 (60–62 prosent).
- 43 prosent hadde hatt telefonkontakt tidligere
- 27 prosent av dagbrukerne hadde vært dagbruker før sitt første besøk i 2025
- 20 prosent hadde vært beboer på et krisesenter tidligere
Det var litt mer vanlig at kvinner hadde hatt kontakt med et krisesenter tidligere enn det var blant menn, henholdsvis 62 prosent og 57 prosent hadde tidligere kontakt. Forskjellen var størst for andelene tidligere dagbrukere og tidligere beboere.
Dagbrukere som hadde vært beboere på et krisesenter tidligere, sto for 33 prosent av dagsbesøkene i 2025, tilsvarende som i 2024. Andelen har sunket gradvis fra 49 prosent i 2019, med andre ord utgjør dagsbesøk av tidligere beboere en stadig mindre andel av dagsbesøkene. Gruppen med tidligere beboere består av personer som har bodd på det samme krisesenteret som de besøkte og personer som har bodd på andre krisesentre, både i 2025 og tidligere år.
Dagbrukerne som hadde benyttet dag- eller botilbudet på et krisesenter tidligere (før det første besøket sitt i 2025), fikk spørsmål om hvilket år de først kom i kontakt med et krisesenter. Av disse var 13 prosent i kontakt med et krisesenter for første gang i 2025, 41 prosent for første gang i 2024, 32 prosent for første gang for 2–5 år siden og 14 prosent var i kontakt for første gang for mer enn 5 år siden.
For dagbrukerne som hadde vært beboer på et krisesenter før, ble det registrert antall tidligere opphold. 77 prosent hadde ett tidligere opphold, 15 prosent hadde 2 tidligere opphold og 7 prosent hadde 3 eller flere tidligere opphold.
Enesamtaler på telefon
Antall brukere som mottok bistand på telefon og antall enesamtaler på telefon. Fordelt på kjønn.
Mer enn 9 000 enesamtaler på telefon
I 2025 registrerte krisesentrene til sammen 9 204 enesamtaler på telefon, en betydelig økning fra 7 833 enesamtaler på telefon i 2024. Antallet er det høyeste som er registrert siden registreringen av enesamtaler på telefon startet i 2020, og er altså høyere enn i både 2020 og 2021, da mange samtaler ble flyttet til telefon på grunn av koronapandemien.
Siden 2021 har en gradvis større andel av enesamtalene på telefon blitt gjennomført på telefon på grunn av avstand. Andelen har økt fra 20 prosent i 2021 til 38 prosent i 2025. De fleste samtalene ble imidlertid gjennomført på telefon av andre årsaker.
Det ble registrert 3 741 telefonbrukere i 2025, som er det høyeste antallet som er registrert. Med telefonbrukere menes enkeltindivider som gjennomførte enesamtale på telefon minst én gang i 2025. 3 237 av telefonbrukerne var kvinner og 483 var menn.
6 av 10 telefonbrukere hadde ikke hatt kontakt med et krisesenter før
enesamtalen på telefon i 2025. 40 prosent hadde vært i kontakt med et krisesenter også før sin første enesamtale på telefon i 2025, omtrent tilsvarende andel som i årene 2022 til 2024 (38–41 prosent), og en mindre andel enn i 2021 (49 prosent).
25 prosent hadde vært dagbruker tidligere, 18 prosent hadde vært beboer tidligere og 22 prosent hadde tidligere hatt (en form for) telefonkontakt (denne telefonkontakten tilsvarer ikke nødvendigvis en enesamtale på telefon).
- 36 prosent av enesamtalene på telefon var med tidligere beboere.
- Av telefonbrukerne som hadde vært dagbruker eller beboer på et krisesenter før den første enesamtalen på telefon i 2025, hadde 28 prosent den første kontakten i 2025, 31 prosent hadde første kontakt i 2024, 26 prosent hadde første kontakt for 2–5 år siden og 15 prosent hadde første kontakt for mer enn 5 år siden.
- 72 prosent av telefonbrukerne som var tidligere beboere, hadde ett tidligere opphold. 16 prosent hadde 2 tidligere opphold og 10 prosent hadde 3 eller flere tidligere opphold.
- Tilsvarende som i tidligere år var det mer vanlig at kvinner hadde vært i kontakt med et krisesenter før første enesamtale på telefon, 41 prosent av kvinnene og 31 prosent av mennene. Forskjellen var størst for andelene tidligere dagbrukere og tidligere beboere.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Antall brukere er beregnet ved å telle antall enesamtaler på telefon som var brukerens første i 2025 eller registreringsåret. For 111 enesamtaler på telefon var det ikke oppgitt om dette var den første i 2025 eller ikke, og disse enesamtalene på telefon er derfor ikke tatt med i beregningen av antall brukere.
I 2020 ble det ikke registrert hvorvidt enesamtalen på telefon var brukerens første i registreringsåret eller ikke, dersom brukeren ønsket å reservere seg mot registrering. Fra 2021 ble dette registrert ved alle enesamtaler på telefon, slik at man kan gjøre mer nøyaktige beregninger av antall personer som bruker tilbudene ved krisesentrene. Dersom antall brukere sammenlignes med antall brukere i 2020, må det tas forbehold om dette.
Ved 877 enesamtaler på telefon ønsket brukeren å reservere seg mot registrering, og ved 7 enesamtaler på telefon var brukeren yngre enn 18 år. Det er derfor kun registrert grunnleggende informasjon om enesamtalene på telefon med disse brukerne (som er nødvendig for å kunne gi en nøyaktig beregning av antall brukere). Ved ytterligere 739 samtaler var det ingen flere opplysninger å registrere utover de grunnleggende opplysningene.
5 telefonbrukere hadde en annen kjønnsidentitet enn kvinne eller mann, og for 16 telefonbrukere ble det ikke oppgitt kjønn.
Kjennetegn ved dagbrukerne
Alder ved første besøk og enesamtale på telefon
Alder ved første besøk og alder ved første enesamtale på telefon.
Brukerne av dagtilbudet var i gjennomsnitt 3 år eldre enn beboerne
Gjennomsnittsalderen til brukerne av dagtilbudet var 39 år. Det var ingen forskjell mellom kvinner og menn. Brukerne av dagtilbudet var i gjennomsnitt eldre enn beboerne, som hadde en gjennomsnittsalder på 36 år.
Dagbrukerne hadde en gjennomsnittsalder på 39 år, ett år eldre i gjennomsnitt enn i 2019–2024. Telefonbrukerne hadde også en gjennomsnittsalder på 39 år, tilsvarende som i 2024.
De fleste brukerne av dagtilbudet var mellom 30 og 49 år gamle, til sammen 61 prosent. 22 prosent var under 30 år, og 17 prosent var 50 år eller eldre.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Oppgitt ved første bruk av dagtilbudet / besøk / enesamtale på telefon i 2025.
Medianalderen til brukerne av dagtilbudet var 38 år: Dagbrukerne hadde en medianalder på 38 år, mens telefonbrukerne hadde en medianalder på 37 år.
Sivilstand
Sivilstand ved første besøk og sivilstand ved første enesamtale på telefon.
4 av 10 dagbrukere var gifte eller samboende
41 prosent av dem som benyttet dagtilbudet var gift, registrert partner eller samboer. 59 prosent var enten kjæreste (særbo), enslig, separert, skilt eller hadde flyttet fra samboer.
Blant dagbrukerne var andelen som var gift eller samboende 38 prosent, mens den var 43 prosent blant telefonbrukerne. Andelene var omtrent tilsvarende som tidligere år.
Andelen samboende og gifte/registrerte partnere var mindre blant brukerne av dagtilbudet enn blant beboerne. 64 prosent av beboerne var samboer, gift eller registrert partner. Dette indikerer at en stor andel av brukerne av dagtilbudet får råd og veiledning fra krisesentrene etter at et brudd har funnet sted. En litt større andel av mannlige brukere enn kvinnelige brukere var gift eller registrert partner. Kvinnene hadde i litt større grad gått fra partneren, der en litt større andel var skilt eller hadde flyttet fra samboer.
Andelen som var gift eller registrert partner, var minst blant de yngste brukerne og den er større jo eldre brukerne er. Blant de yngste brukerne var det vanligere å være enslig eller kjæreste (særbo).
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
I 2023 ble kategorien «Særbo» omformulert til «Kjæreste (særbo)».
Oppgitt ved første bruk av dagtilbudet / besøk / enesamtale på telefon i 2025.
Innvandrerbakgrunn
Andel dagbrukere og telefonbrukere med innvandrerbakgrunn. 2005-2025. Fordelt på kjønn 2025.
4 av 10 hadde innvandrerbakgrunn
40 prosent av de som benyttet dagtilbudet hadde innvandrerbakgrunn i 2025. Blant dagbrukerne var andelen 39 prosent. Dette er omtrent tilsvarende som i 2024, men litt lavere enn tidligere år (andeler mellom 43 prosent og 50 prosent i 2007–2023).
41 prosent av telefonbrukerne hadde innvandrerbakgrunn, noe som er omtrent tilsvarende som i årene 2022–2024.
Andelen med innvandrerbakgrunn var mindre blant brukerne av dagtilbudet enn den var blant beboerne, hvor 65 prosent hadde innvandrerbakgrunn.
Blant brukerne av dagtilbudet, varierer andelen med innvandrerbakgrunn mellom ulike aldersgrupper. Av de mellom 18 og 23 år har rundt halvparten innvandrerbakgrunn. Andelen er omtrent 4 av 10 blant dem mellom 24 og 49 år, 3 av 10 blant dem mellom 50 og 59 år og 2 av 10 blant dem som er 60 år eller eldre.
Andelen med innvandrerbakgrunn blant brukerne av dagtilbudet var større enn den er i befolkningen totalt sett, der 21,4 prosent hadde innvandrerbakgrunn i 2025. Det er viktig å ta høyde for at kjønns- og alderssammensetningen blant brukerne av dagtilbudet er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligning med befolkning må gjøres med forbehold om dette. Et annet viktig forbehold er at statistikken kun sier noe om dem som søkte hjelp på krisesentrene: Statistikken kan ikke brukes til å si noe om voldsutsatthet blant personer med og uten innvandrerbakgrunn.
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
1 848 brukere av dagtilbudet hadde innvandrerbakgrunn i 2025, 1 276 dagbrukere og 847 telefonbrukere. Merk av det mangler opplysninger om bakgrunn fra 2 016 brukere av dagtilbudet, 603 dagbrukere og 1 623 telefonbrukere.
Utregningen er gjort basert på tall fra SSB. Merk at SSB bruker en annen definisjon av innvandrerbakgrunn enn vi gjør i denne statistikken. SSBs definisjon forutsetter at personen både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldre er født i et annet land enn Norge.
Funksjonsnedsettelse(r)
Andel dagbrukere og telefonbrukere med ulike typer funksjonsnedsettelser. Prosent av dagbrukere og telefonbrukere som har funksjonsnedsettelse(r). 2023-2025. Fordelt på kjønn 2024-2025.
39 prosent rapporterte en funksjonsnedsettelse
For 39 prosent av brukerne av dagtilbudet ble det rapportert om fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse. Dette gjaldt 39 prosent av dagbrukerne og 42 prosent av telefonbrukerne. Andelen med funksjonsnedsettelse er omtrent tilsvarende som andelen blant beboerne (40 prosent).
Det var vanligst med psykisk funksjonsnedsettelse (med eller uten diagnose) samt fysiske funksjonsnedsettelser som kroniske sykdommer og smerteproblematikk. Dette var også de vanligste kategoriene i 2023 og 2024.
Noen av dagbrukerne oppga andre funksjonsnedsettelser enn de som er vist i figuren. Dette omfatter blant annet rusproblematikk, ME/utmattelse/utbrenthet og skader etter vold.
Funksjonsnedsettelse
En funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- eller lungesykdommer.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Merk at det ikke skilles mellom funksjonsnedsettelser som har oppstått som følge av volden og funksjonsnedsettelser som har oppstått av andre årsaker.
Oppgitt ved første bruk av dagtilbudet / besøk / enesamtale på telefon i 2025. Oversikten over funksjonsnedsettelser blant brukerne omfatter både de som er direkte følge av vold og de som har andre årsaker.
Tilknytning til arbeidslivet
Tilknytning til arbeidslivet ved første besøk (2014-2025) og første enesamtale på telefon (2022-2025). Fordelt på kjønn 2024 og 2025.
Over halvparten var yrkesaktive
54 prosent av brukerne av dagtilbudet var yrkesaktive i fulltid eller deltid. Andelen var noe større blant dagbrukerne som besøkte senteret enn blant telefonbrukerne, henholdsvis 56 prosent og 51 prosent.
Det vanligste var at brukerne av dagtilbudet jobbet fulltid, noe 41 prosent gjorde. 13 prosent jobbet deltid. 32 prosent mottok stønad, trygd eller pensjon, og 8 prosent var under utdanning. Mellom 2 og 5 prosent var arbeidssøker, deltok på kurs/introduksjonsprogram, var hjemmearbeidende eller hadde en annen tilknytning til arbeidslivet.
Andelen fulltidsarbeidende blant dagbrukerne har økt de siste årene, fra 33 prosent i 2021 til 42 prosent i 2025. I samme periode har andelen som jobber deltid gått ned fra 18 prosent til 14 prosent, og andelen som er under utdanning har gått ned fra 14 prosent til 9 prosent. Ut over dette er det kun små forskjeller, sammenlignet med tidligere år. Sammenlignet med beboerne, var en betydelig større andel av dagbrukerne yrkesaktive (37 prosent av beboerne).
En større andel av de mannlige brukerne var yrkesaktive, sammenlignet med de kvinnelige brukerne. Kvinnene jobbet også oftere deltid, og en større andel kvinner enn menn mottok stønad, trygd eller pensjon.
De yngste brukerne var sjeldnere fulltidsansatte og oftere deltidsansatte, sammenlignet med dem som var 24 år eller eldre. De mottok også sjeldnere stønad, trygd eller pensjon. Andelen som var under utdanning var størst blant de yngste, og synker jo eldre brukerne var.
Brukerne av dagtilbudet var i mindre grad yrkesaktive enn befolkningen i Norge generelt. Tall fra SSB viser at ca. 69,6 prosent av personer i alderen 15–74 år var sysselsatte i 2025. Her må det tas forbehold om at det sammenlignes med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Siden dagbrukerne blant annet har en annen kjønns- og alderssammensetning enn den generelle befolkningen, bør ikke andelen sysselsatte sammenlignes uten dette forbeholdet.
Kilde
https://www.ssb.no/aku
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Oppgitt ved første bruk av dagtilbudet / besøk / enesamtale på telefon i 2025.
I 2023 ble "utearbeidende fulltid/deltid" endret til "jobber fulltid/deltid".
Andelen sysselsatte i befolkningen er hentet fra SSB/AKU og har en feilmargin på +/- 0,3 prosentpoeng
Kommunetilhørighet
2025
6 av 10 brukere kom fra kommunen der krisesenteret er lokalisert
60 prosent av dem som brukte dagtilbudet kom fra kommunen der senteret er lokalisert, mens 31 prosent kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til krisesentertilbudet. 8 prosent kom fra andre kommuner. For 1 prosent var det registrert ingen kommunetilhørighet. Dette gjelder for brukere som ikke har tilhørighet til en kommune, eller som ikke kjenner til hvilken kommune dette er. Dette kan blant annet være aktuelt for asylsøkere, brukere uten lovlig opphold i Norge, brukere som er utsatt for menneskehandel, og lignende. Andelene er omtrent tilsvarende som i 2022–2024.
Sammenlignet med brukerne som besøkte senteret, kom en større andel av telefonbrukerne fra kommuner som ikke bidrar økonomisk til senteret (12 prosent av telefonbrukerne og 5 prosent av dagbrukerne), mens en mindre andel kom fra kommunen der tilbudet er lokalisert (56 prosent av telefonbrukerne og 62 prosent av dagbrukerne).
En større andel kvinner enn menn kom fra en annen kommune (enn der tilbudet er lokalisert) som støtter tilbudet økonomisk (31 prosent av kvinner og 26 prosent av menn), mens en større andel menn enn kvinner kom fra en annen kommune (12 prosent av menn og 8 prosent av kvinner).
Oppgitt ved første bruk av dagtilbudet / besøk / enesamtale på telefon i 2025.
56 prosent hadde barn under 18 år i husholdningen
56 prosent av brukerne av dagtilbudet hadde barn under 18 år boende i husholdningen. Dette gjaldt 58 prosent av dagbrukerne og 53 prosent av telefonbrukerne, begge andeler var omtrent tilsvarende som i 2024 (henholdsvis 59 prosent og 54 prosent).
9 prosent av dagbrukerne hadde med seg barn under 18 år til krisesenteret ved sitt første besøk i 2025.
4 prosent av dagbrukerne hadde barn under 1 år, og 2 prosent av dagbrukerne var gravide, tilsvarende som i 2024.
For 3 prosent av dem med barn under 18 år i husholdningen, hadde de ansatte på krisesenteret sendt bekymringsmelding til barnevernet i forbindelse med første besøk (3 prosent av dagbrukerne og 2 prosent av telefonbrukerne).
For 3 prosent av brukerne med barn under 1 år, hadde de ansatte på krisesenteret sendt bekymringsmelding til barnevernet i forbindelse med første besøk. Dette var vanligere for dagbrukerne som besøkte senteret (8 prosent) enn ved enesamtale på telefon (2 prosent).
Hvordan dagbrukerne kom i kontakt med krisesenteret
Hvordan dagbrukerne og telefonbrukerne kom i kontakt med krisesenteret
Oppgitt ved første besøk. Flere kryss mulig. Prosent av dagbrukere (2014-2025) og prosent av telefonbrukere (2022-2025).
Hvordan dagbrukerne kom i kontakt med krisesenteret
Det vanligste var at brukerne av dagtilbudet oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, noe 66 prosent gjorde. 14 prosent kom i kontakt med senteret gjennom familie, en venn eller en bekjent. Dette er de vanligste måtene som brukerne kom i kontakt med senteret på, og det er et mønster som går igjen over tid.
Instansene som oftest bidro til å sette brukerne i kontakt med et krisesenter, var psykisk helsetjeneste, politiet, sykehus/fastlege/legevakt og barnevern (mellom 4 og 8 prosent).
Blant telefonbrukerne var det enda mer vanlig å oppsøke senteret på eget initiativ enn det var blant dagbrukerne. 73 prosent av telefonbrukerne kom i kontakt med krisesenteret på eget initiativ og 62 prosent av dagbrukerne. Det var noe mer vanlig at dagbrukerne kom i kontakt med senteret gjennom familie, venner og bekjente (16 prosent) enn det var blant telefonbrukerne (12 prosent).
Det var mer vanlig at brukerne av dagtilbudet oppsøkte krisesenteret på eget initiativ enn det var blant beboerne (42 prosent). Blant beboere var det mer vanlig å komme i kontakt med krisesenteret gjennom politiet (22 prosent) og barnevernet (12 prosent).
5 prosent av dagbrukerne oppga andre instanser enn det som er vist i figuren, og det er Støttesenter for kriminalitetsutsatte som oftest nevnes i de åpne svarene. Annet som nevnes av flere er blant annet voksenopplæring og minoritets-/mangfoldsrådgivere, arbeidsgivere/kolleger og diverse terapeuter.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Siden 2018 er det mulig å sette flere kryss på dette spørsmålet. Sammenligning over tid må gjøres med forbehold om dette.
2019: «Psykisk helsevern (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater)» ble endret til «Psykisk helsetjeneste (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater)».
2020: «Sykehus» ble lagt til i kategorien «Sykehus/fastlege/legevakt» (tidligere «Fastlege/legevakt»)
2021: «ROSA» er ny kategori.
2023: VO-linjen er ny kategori. «Annet krisesentertilbud» er endret til «Annet krisesenter».
Voldserfaringer
Voldserfaringer blant dagbrukere
Hvilke former for vold/overgrep dagbrukerne var utsatt for. Flere kryss mulig. 2014-2025. Fordelt på kjønn 2024-2025.
Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste formene for vold og overgrep
I likhet med tidligere år i statistikken var psykisk vold, fysisk vold og trusler de vanligste formene for vold som dagbrukerne var utsatt for. 92 prosent av dagbrukerne var utsatt for psykisk vold, halvparten var utsatt for fysisk vold, og 48 prosent hadde opplevd trusler. Relativt store andeler var utsatt for negativ sosial kontroll, økonomisk vold, materiell vold og seksuell vold (andeler fra 19 til 25 prosent).
Det ble generelt oppgitt flere typer vold for dagbrukerne som besøkte senteret enn for telefonbrukerne. Forskjellene er størst for andelene som var utsatt for negativ sosial kontroll (31 prosent av dagbrukerne og 19 prosent av telefonbrukerne), trusler (53 prosent av dagbrukerne og 44 prosent av telefonbrukerne) og økonomisk vold (26 prosent av dagbrukerne og 18 prosent av telefonbrukerne).
23 prosent av brukerne som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga at deres barn var utsatt for psykisk vold og 8 prosent oppga fysisk vold mot barn. 4 prosent hadde opplevd trusler om vold mot barn. 1 prosent oppga seksuell vold mot barn.
Fra 2014 til 2025 var det en gradvis økning i andelen dagbrukere utsatt for psykisk vold. Andelen som var utsatt for fysisk vold, økte fra 2014 til 2020, for deretter å gå litt ned. Siden 2022 har andelen utsatt for fysisk vold vært stabil. Fra 2014 til 2019 var det en økning i andelen som har opplevd digital eller elektronisk vold, og denne andelen har vært stabil siden 2020. Andelen som var utsatt for seksuell vold, økte i perioden fra 2018 til 2021, og har siden 2021 vært relativt stabil.
Brukerne av dagtilbudet var sjeldnere utsatt for fysisk vold (50 prosent) enn beboerne (65 prosent). I tillegg hadde brukerne av dagtilbudet sjeldnere opplevd trusler (48 prosent, 58 prosent av beboerne). Ut over dette var det små forskjeller mellom dagbrukerne og beboerne når det gjelder hvilke typer vold de var utsatt for (sammenligningen med beboerne er gjort basert på hvilke typer vold som ble oppgitt ved det første oppholdet i 2025).
3 prosent av dagbrukerne oppga andre former for vold og overgrep enn det som er vist i figuren. Dette gjelder blant annet fortsettelsesvold, trusler mot venner og familie og (volds-)problematikk knyttet til rus og psykisk helse.
Kvinner var oftere utsatt for seksuell vold enn menn. Videre var det litt mer vanlig at kvinnene var utsatt for negativ sosial kontroll og fysisk vold, samt psykisk vold mot barn.
Å være utsatt for negativ sosial kontroll var vanligst blant de yngste brukerne, og andelene synker jo eldre brukerne er (andelene varierte fra 40 prosent av dem mellom 18 og 23 år til 23 prosent av dem som er 60 år og eldre). Det var derimot vanligst å ha vært utsatt for økonomisk vold blant de eldste brukerne (andelene varierte fra 15 prosent av dem mellom 18 og 23 år til 31 prosent av dem som er 60 år og eldre).
6 prosent av dem med innvandrerbakgrunn var utsatt for æresrelatert vold, 2 prosent var utsatt for tvangsekteskap og 1 prosent for menneskehandel. Svært få uten innvandrerbakgrunn var utsatt for disse typene vold. De fleste brukerne av dagtilbudet, 79 prosent, var utsatt for flere typer vold.
Negativ sosial kontroll
«Negativ sosial kontroll» innebærer ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at en person lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk. Kontrollen bryter med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
Økonomisk vold
Økonomisk vold innebærer kontroll over andres økonomi; den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi. Eksempler kan være: • Personen har ikke råderett over egen bankkonto og/eller andre personer disponerer bankkortet. • Eiendeler eller penger blir borte, eller det forekommer mistenkelig aktivitet på bankkontoen. • Den utsatte endrer eller oppretter testamente, eller skriver over eiendom, slik at nye «venner» eller slektninger blir begunstiget. • Personen har dårlig råd uten forklarlig grunn: mangler mat, varme eller andre nødvendig ting i hverdagen, oppsøker ikke tannlege, andre tjenester eller aktiviteter som koster penger.
Digital vold
Digital/elektronisk vold kan omfatte: • å publisere uønskede/ nedsettende ting om den utsatte på web/i sosiale medier • å benytte elektroniske/digitale midler til å utøve psykisk vold/trusler • å kontrollere vedkommende ved bruk av elektroniske hjelpemidler
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
I 2020 ble "Seksuell vold mot bruker" endret til "Seksuell vold".
Kategorien "Negativ sosial kontroll" var ny i 2020.
Oppgitt ved første bruk av dagtilbudet / besøk / enesamtale på telefon i 2025.
Voldserfaringer blant telefonbrukere
Hvilke former for vold/overgrep telefonbrukerne var utsatt for. Flere kryss mulig. 2022-2025. Fordelt på kjønn 2024-2025.
Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste formene for vold og overgrep
I likhet med tidligere år i statistikken var psykisk vold, fysisk vold og trusler de vanligste formene for vold som dagbrukerne var utsatt for. 92 prosent av dagbrukerne var utsatt for psykisk vold, halvparten var utsatt for fysisk vold, og 48 prosent hadde opplevd trusler. Relativt store andeler var utsatt for negativ sosial kontroll, økonomisk vold, materiell vold og seksuell vold (andeler fra 19 til 25 prosent).
Det ble generelt oppgitt flere typer vold for dagbrukerne som besøkte senteret enn for telefonbrukerne. Forskjellene er størst for andelene som var utsatt for negativ sosial kontroll (31 prosent av dagbrukerne og 19 prosent av telefonbrukerne), trusler (53 prosent av dagbrukerne og 44 prosent av telefonbrukerne) og økonomisk vold (26 prosent av dagbrukerne og 18 prosent av telefonbrukerne).
23 prosent av brukerne som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga at deres barn var utsatt for psykisk vold og 8 prosent oppga fysisk vold mot barn. 4 prosent hadde opplevd trusler om vold mot barn. 1 prosent oppga seksuell vold mot barn.
Fra 2014 til 2025 var det en gradvis økning i andelen dagbrukere utsatt for psykisk vold. Andelen som var utsatt for fysisk vold, økte fra 2014 til 2020, for deretter å gå litt ned. Siden 2022 har andelen utsatt for fysisk vold vært stabil. Fra 2014 til 2019 var det en økning i andelen som har opplevd digital eller elektronisk vold, og denne andelen har vært stabil siden 2020. Andelen som var utsatt for seksuell vold, økte i perioden fra 2018 til 2021, og har siden 2021 vært relativt stabil.
Brukerne av dagtilbudet var sjeldnere utsatt for fysisk vold (50 prosent) enn beboerne (65 prosent). I tillegg hadde brukerne av dagtilbudet sjeldnere opplevd trusler (48 prosent, 58 prosent av beboerne). Ut over dette var det små forskjeller mellom dagbrukerne og beboerne når det gjelder hvilke typer vold de var utsatt for (sammenligningen med beboerne er gjort basert på hvilke typer vold som ble oppgitt ved det første oppholdet i 2025).
3 prosent av dagbrukerne oppga andre former for vold og overgrep enn det som er vist i figuren. Dette gjelder blant annet fortsettelsesvold, trusler mot venner og familie og (volds-)problematikk knyttet til rus og psykisk helse.
Kvinner var oftere utsatt for seksuell vold enn menn. Videre var det litt mer vanlig at kvinnene var utsatt for negativ sosial kontroll og fysisk vold, samt psykisk vold mot barn.
Å være utsatt for negativ sosial kontroll var vanligst blant de yngste brukerne, og andelene synker jo eldre brukerne er (andelene varierte fra 40 prosent av dem mellom 18 og 23 år til 23 prosent av dem som er 60 år og eldre). Det var derimot vanligst å ha vært utsatt for økonomisk vold blant de eldste brukerne (andelene varierte fra 15 prosent av dem mellom 18 og 23 år til 31 prosent av dem som er 60 år og eldre).
6 prosent av dem med innvandrerbakgrunn var utsatt for æresrelatert vold, 2 prosent var utsatt for tvangsekteskap og 1 prosent for menneskehandel. Svært få uten innvandrerbakgrunn var utsatt for disse typene vold. De fleste brukerne av dagtilbudet, 79 prosent, var utsatt for flere typer vold.
Negativ sosial kontroll
«Negativ sosial kontroll» innebærer ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at en person lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk. Kontrollen bryter med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
Økonomisk vold
Økonomisk vold innebærer kontroll over andres økonomi; den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi. Eksempler kan være: • Personen har ikke råderett over egen bankkonto og/eller andre personer disponerer bankkortet. • Eiendeler eller penger blir borte, eller det forekommer mistenkelig aktivitet på bankkontoen. • Den utsatte endrer eller oppretter testamente, eller skriver over eiendom, slik at nye «venner» eller slektninger blir begunstiget. • Personen har dårlig råd uten forklarlig grunn: mangler mat, varme eller andre nødvendig ting i hverdagen, oppsøker ikke tannlege, andre tjenester eller aktiviteter som koster penger.
Digital vold
Digital/elektronisk vold kan omfatte: • å publisere uønskede/ nedsettende ting om den utsatte på web/i sosiale medier • å benytte elektroniske/digitale midler til å utøve psykisk vold/trusler • å kontrollere vedkommende ved bruk av elektroniske hjelpemidler
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
I 2020 ble "Seksuell vold mot bruker" endret til "Seksuell vold".
Kategorien "Negativ sosial kontroll" var ny i 2020.
Beregnet ut fra antall (n): 2022: 1 800
2023: 1 938
2024: 2 348
Voldserfaringer blant brukere av dagtilbudet samlet
Hvilke former for vold/overgrep dagbrukerne var brukerne av dagtilbudet utsatt for? Flere kryss mulig. Fordelt på kjønn. 2025.
Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste formene for vold og overgrep
I likhet med tidligere år i statistikken var psykisk vold, fysisk vold og trusler de vanligste formene for vold som dagbrukerne var utsatt for. 92 prosent av dagbrukerne var utsatt for psykisk vold, halvparten var utsatt for fysisk vold, og 48 prosent hadde opplevd trusler. Relativt store andeler var utsatt for negativ sosial kontroll, økonomisk vold, materiell vold og seksuell vold (andeler fra 19 til 25 prosent).
Det ble generelt oppgitt flere typer vold for dagbrukerne som besøkte senteret enn for telefonbrukerne. Forskjellene er størst for andelene som var utsatt for negativ sosial kontroll (31 prosent av dagbrukerne og 19 prosent av telefonbrukerne), trusler (53 prosent av dagbrukerne og 44 prosent av telefonbrukerne) og økonomisk vold (26 prosent av dagbrukerne og 18 prosent av telefonbrukerne).
23 prosent av brukerne som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga at deres barn var utsatt for psykisk vold og 8 prosent oppga fysisk vold mot barn. 4 prosent hadde opplevd trusler om vold mot barn. 1 prosent oppga seksuell vold mot barn.
Fra 2014 til 2025 var det en gradvis økning i andelen dagbrukere utsatt for psykisk vold. Andelen som var utsatt for fysisk vold, økte fra 2014 til 2020, for deretter å gå litt ned. Siden 2022 har andelen utsatt for fysisk vold vært stabil. Fra 2014 til 2019 var det en økning i andelen som har opplevd digital eller elektronisk vold, og denne andelen har vært stabil siden 2020. Andelen som var utsatt for seksuell vold, økte i perioden fra 2018 til 2021, og har siden 2021 vært relativt stabil.
Brukerne av dagtilbudet var sjeldnere utsatt for fysisk vold (50 prosent) enn beboerne (65 prosent). I tillegg hadde brukerne av dagtilbudet sjeldnere opplevd trusler (48 prosent, 58 prosent av beboerne). Ut over dette var det små forskjeller mellom dagbrukerne og beboerne når det gjelder hvilke typer vold de var utsatt for (sammenligningen med beboerne er gjort basert på hvilke typer vold som ble oppgitt ved det første oppholdet i 2025).
3 prosent av dagbrukerne oppga andre former for vold og overgrep enn det som er vist i figuren. Dette gjelder blant annet fortsettelsesvold, trusler mot venner og familie og (volds-)problematikk knyttet til rus og psykisk helse.
Kvinner var oftere utsatt for seksuell vold enn menn. Videre var det litt mer vanlig at kvinnene var utsatt for negativ sosial kontroll og fysisk vold, samt psykisk vold mot barn.
Å være utsatt for negativ sosial kontroll var vanligst blant de yngste brukerne, og andelene synker jo eldre brukerne er (andelene varierte fra 40 prosent av dem mellom 18 og 23 år til 23 prosent av dem som er 60 år og eldre). Det var derimot vanligst å ha vært utsatt for økonomisk vold blant de eldste brukerne (andelene varierte fra 15 prosent av dem mellom 18 og 23 år til 31 prosent av dem som er 60 år og eldre).
6 prosent av dem med innvandrerbakgrunn var utsatt for æresrelatert vold, 2 prosent var utsatt for tvangsekteskap og 1 prosent for menneskehandel. Svært få uten innvandrerbakgrunn var utsatt for disse typene vold. De fleste brukerne av dagtilbudet, 79 prosent, var utsatt for flere typer vold.
Negativ sosial kontroll
«Negativ sosial kontroll» innebærer ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at en person lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk. Kontrollen bryter med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
Økonomisk vold
Økonomisk vold innebærer kontroll over andres økonomi; den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi. Eksempler kan være: • Personen har ikke råderett over egen bankkonto og/eller andre personer disponerer bankkortet. • Eiendeler eller penger blir borte, eller det forekommer mistenkelig aktivitet på bankkontoen. • Den utsatte endrer eller oppretter testamente, eller skriver over eiendom, slik at nye «venner» eller slektninger blir begunstiget. • Personen har dårlig råd uten forklarlig grunn: mangler mat, varme eller andre nødvendig ting i hverdagen, oppsøker ikke tannlege, andre tjenester eller aktiviteter som koster penger.
Bistand til dagbrukerne
Bistand mottatt ved første besøk/samtale
Ved første besøk/samtale. Flere kryss mulig.
Mer enn 9 av 10 dagbrukere fikk bistand gjennom samtaletilbudet
Dagtilbudet ved krisesentrene handler i stor grad om samtale, råd og veiledning. Det ble gjennomført enesamtale med de fleste brukerne. 94 prosent av brukerne hadde enesamtale første gang de var i kontakt i 2025. Totalt ble det gjennomført enesamtale ved 84 prosent av tilfellene der dagtilbudet ble benyttet (dagsbesøk og enesamtaler på telefon samlet).
For 36 prosent ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov den første gangen de brukte dagtilbudet i 2025. Dersom vi kun ser på dagbrukerne som besøkte sentrene, ble det gjennomført i forbindelse med det første besøket til 42 prosent. For telefonbrukerne ble en slik kartlegging gjennomført for 30 prosent første gang de hadde enesamtale i 2025. Det var mest vanlig at krisesenteret gjennomførte kartleggingen av trusler/beskyttelsesbehov, og dersom noen andre hadde gjennomført en slik kartlegging, ble dette ofte også gjennomført av krisesenteret.
For halvparten av brukerne ble det foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov. Ut over dette var de vanligste formene for bistand ved det første besøket i 2025 å gi tilbud om å benytte botilbudet på krisesenteret, samt å gi hjelp i kontakt med andre tjenester. Dette ble oftere gitt i forbindelse med første dagsbesøk enn i forbindelse med første enesamtale på telefon i 2025.
Det er generelt små forskjeller i mottatt bistand sammenlignet med tidligere år.
10 prosent mottok andre typer bistand enn det som er vist i figuren. Det vanligste var at de fikk tilbud om samtale, kurs og oppfølging etter opphold.
Bistand som er beskrevet over ble gitt ved det første besøket eller den første enesamtalen på telefon i 2025. Andelen brukere som har mottatt de ulike formene for bistand totalt, er større enn dette ettersom noen dagbrukere har fått slik bistand ved et senere besøk. For eksempel kan sentrene ha gjennomført systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved brukerens andre dagsbesøk i 2025.
Dagbrukerne hadde et annet behov for bistand enn beboere
Selv om tallene for bistand gitt til dagbrukere og beboere ikke er direkte sammenlignbare, ser vi flere forskjeller som indikerer at dagbrukere og beboere har noe ulike behov for bistand fra krisesentrene. Sammenligningen tar utgangspunkt i bistanden som ble gitt ved alle besøk/enesamtaler og opphold. For beboerne ble det oftere gitt følgende typer bistand:
- Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret (73 prosent av opphold, 19 prosent for dagtilbudet) og i regi av andre (28 prosent av beboerne, 5 prosent for dagtilbudet).
- Systematisk kartlegging av hjelpebehov (82 prosent av opphold, 28 prosent for dagtilbudet)
- Hjelp i kontakt med andre tjenester (61 prosent av opphold, 14 prosent for dagtilbudet)
- Fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (32 prosent av opphold, 2 prosent for dagtilbudet) og i regi av andre (8 prosent av opphold, under 1 prosent for dagtilbudet)
- Deltakelse i møter med andre tjenester (32 prosent av opphold, 3 prosent for dagtilbudet)
- Advokatbistand i krisesenteret (21 prosent av opphold, 4 prosent for dagtilbudet)
Omtrent samme bistand, uansett type vold
Det er kun små forskjeller i bistand gitt til brukerne som oppsøker krisesenteret på grunn av psykisk vold, fysisk vold eller trusler, noe som kan ses i lys av at mange har opplevd flere former for vold.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
"Deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe" fikk ny formulering i 2019. 2023: Endret fra "krisesentertilbudet" til "krisesenteret" i flere kategorier. 2024: Endret fra "Hjelp til å ta kontakt med andre tjenester" til "Hjelp i kontakt med andre tjenester".
Oppgitt ved første bruk av dagtilbudet / besøk / enesamtale på telefon i 2025.
Bistand mottatt ved alle besøk/samtaler
Ved alle besøk/samtaler. Flere kryss mulig. 2023-2025.
Kontakt med andre hjelpeinstanser
Prosent av dagbrukere som opprettet kontakt med andre hjelpeinstanser under første besøk, og som hadde opprettet kontakt før første besøk. Flere kryss mulig. 2015-2025.
Kontakten med andre instanser var som regel opprettet før besøket
7 av 10 brukere var i kontakt med andre hjelpeinstanser før første gang de besøkte et krisesenter i 2025. Dette gjaldt 73 prosent av dagbrukerne som besøkte senteret og 68 prosent av dem som hadde enesamtale på telefon.
Den vanligste instansen som brukerne var i kontakt med før første bruk av dagtilbudet, var politiet (32 prosent). Mellom 22 prosent og 26 prosent var i kontakt med psykisk helsetjeneste, sykehus, fastlege eller legevakt, advokat, NAV og familievernkontor. 37 prosent av dem som hadde barn under 18 år boende i husholdningen, var i kontakt med barnevernet (38 prosent av besøkende og 39 prosent av telefonbrukere), og en tilsvarende andel var i kontakt med et familievernkontor (39 prosent av besøkende og 36 prosent av telefonbrukere).
Kontakt med andre hjelpeinstanser ble forholdvis sjelden opprettet den første gangen dagtilbudet ble benyttet, og dette ble opprettet for 22 prosent av brukerne. Instansene som det oftest ble opprettet kontakt med, var advokat (7 prosent) eller politiet (5 prosent). Det ble opprettet kontakt med barnevernet for 4 prosent av dem som hadde barn under 18 år boende i husholdningen (samme andel for både dem som besøkte senteret og telefonbrukerne), og for 2 prosent ble det opprettet kontakt med et familievernkontor (3 prosent av dem som besøkte senteret og 2 prosent av telefonbrukere).
Det er relativt små forskjeller over tid når det gjelder kontakt med instanser både før og i forbindelse med det første dagsbesøket, men fra 2022 til 2025 har det vært en liten nedgang i andelen som ble satt i kontakt med advokat. Denne andelen økte fra 2017 til 2022, og i 2025 er andelen tilbake på 2017-nivå.
4 prosent var i kontakt med andre instanser enn de som er vist i figuren før første bruk av dagtilbudet i 2025, og 2 prosent ble satt i kontakt med andre instanser. I kommentarene om hvilke instanser dette gjelder, nevnes en rekke instanser. Blant annet sentre mot incest og seksuelle overgrep (Nok, smiso o.l.), Alternativ til vold, Redd barna og VO-linjen.
Sammenlignet med beboere, hadde en større andel av brukerne av dagtilbudet vært i kontakt med familievernkontor (22 prosent av brukerne og 8 prosent av beboerne), advokat (23 prosent av brukerne og 13 prosent av beboerne) og psykisk helsetjeneste (26 prosent av dagbrukerne og 19 prosent av beboerne) før den første kontakten med krisesenteret. Det var derimot mindre vanlig at brukerne av dagtilbudet hadde opprettet kontakt med politiet (32 prosent av dagbrukerne og 41 prosent av beboerne).
Det ble oftere opprettet kontakt med andre instanser for beboere enn for dagbrukere. Ved det første bruk av dagtilbudet ble det opprettet kontakt med andre hjelpeinstanser for 22 prosent av brukerne, mens det ble opprettet kontakt med andre instanser for 74 prosent av beboerne (Det er her regnet prosentandel for beboerne med utgangspunkt i første opphold for å kunne sammenligne med første besøk).
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Hjemmebasert kommunal tjeneste og Rusomsorg var nye kategorier i 2017. Ingen kontakt opprettet under besøket var ny kategori i 2019. I 2019 ble formuleringen "Psykisk helsevern" byttet ut med "Psykisk helsetjeneste"
2020: «Sykehus» ble lagt til i kategorien «Sykehus/fastlege/legevakt» (tidligere «Fastlege/legevakt»)
2023: Endret fra "Annet krisesentertilbud" til "Annet krisesenter".
Dagbrukere med funksjonsnedsettelse
39 prosent av dagbrukerne hadde en form for fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse. Det vanligste var å ha psykiske lidelser, enten med eller uten diagnose, samt fysiske funksjonsnedsettelser som kroniske sykdommer og smerteproblematikk. Statistikken sier ikke noe om hvorvidt funksjonsnedsettelsen oppsto som følge av volden, eller om den oppsto av andre årsaker.
Brukerne med funksjonsnedsettelser kan ha tilleggsutfordringer, og derfor et økt hjelpebehov, sammenlignet med andre brukere. Det kan derfor være forskjeller i bistanden som ble gitt av krisesentrene og hvilke instanser dagbrukerne var i kontakt med. Det kan også være forskjeller i hvilken bakgrunn dagbrukerne med og uten funksjonsnedsettelser har, samt hvilke typer vold de var utsatt for. Vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner dagbrukerne med funksjonsnedsettelse.
Funksjonsnedsettelse
En funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- eller lungesykdommer.
Kjennetegn ved dagbrukere med funksjonsnedsettelse
Brukerne med funksjonsnedsettelse hadde høyere gjennomsnittsalder
Brukerne med funksjonsnedsettelse hadde en høyere gjennomsnittsalder (40 år) enn dem som ikke hadde funksjonsnedsettelse (38 år).
Færre hadde innvandrerbakgrunn
26 prosent av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde innvandrerbakgrunn. Andelen med innvandrerbakgrunn, var 44 prosent blant dagbrukerne som ikke hadde funksjonsnedsettelse.
Færre hadde barn
En mindre andel av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde barn under 18 år i husholdningen. 44 prosent av brukerne med funksjonsnedsettelse hadde barn i husholdningen. Andelen var 64 prosent blant dem uten funksjonsnedsettelse. 5 prosent av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde med seg barn til krisesenteret ved første besøk. Blant dagbrukerne som ikke hadde funksjonsnedsettelse, var andelen 10 prosent.
Brukerne med funksjonsnedsettelse var sjeldnere gift eller registrert partner (16 prosent), sammenlignet med brukere uten funksjonsnedsettelse (25 prosent) og oftere enslige (31 prosent av dem med funksjonsnedsettelse og 22 prosent av brukerne uten funksjonsnedsettelse).
Flere mottok stønad, trygd og pensjon
Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse var sjeldnere yrkesaktive i fulltid, sammenlignet med dagbrukerne uten funksjonsnedsettelse. 21 prosent jobbet fulltid og 12 prosent jobbet deltid. Dette gjaldt til sammenligning henholdsvis 54 prosent og 14 prosent av dagbrukere som ikke hadde funksjonsnedsettelse.
62 prosent av brukerne med funksjonsnedsettelse mottok stønad, trygd eller pensjon, noe som gjaldt 15 prosent av brukere som ikke hadde funksjonsnedsettelse.
Hadde litt oftere hatt kontakt med et krisesenter før det første besøket
56 prosent av brukerne med funksjonsnedsettelse hadde vært i kontakt med et krisesenter før sitt første besøk i 2025. Dette gjaldt 47 prosent av brukerne som ikke hadde funksjonsnedsettelse. Det var størst forskjell i andelen som hadde vært dagbruker tidligere (forskjell på 9 prosentpoeng).
Kom oftere i kontakt med krisesenteret gjennom psykisk helsetjeneste
Det var vanligere at brukere som hadde funksjonsnedsettelse ble satt i kontakt med krisesenteret gjennom psykisk helsetjeneste (13 prosent), sammenlignet med brukere som ikke hadde funksjonsnedsettelse (6 prosent).
Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse var oftere utsatt for seksuell vold og vold fra flere voldsutøvere
Blant brukerne som hadde en funksjonsnedsettelse, var det vanligere å ha vært utsatt for seksuell vold (27 prosent) enn det var blant brukerne uten funksjonsnedsettelse (18 prosent). Det var også litt større andeler som var utsatt for økonomisk vold og fysisk vold, sammenlignet med brukerne uten funksjonsnedsettelse (forskjeller på 5–6 prosentpoeng).
En større andel av brukerne med funksjonsnedsettelse var utsatt for vold fra flere voldsutøvere (18 prosent), sammenlignet med dem uten funksjonsnedsettelse (8 prosent).
Både blant dem med og uten funksjonsnedsettelse var voldsutøveren som regel enten nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. De som hadde funksjonsnedsettelse var sjeldnere gift/samboende, og en mindre andel av dem oppga at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer (34 prosent), sammenlignet med dem som ikke hadde funksjonsnedsettelse (43 prosent). Andelene for tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste var omtrent like store. En større andel av brukerne med funksjonsnedsettelse oppga at voldsutøver var foreldre, 10 prosent av dem med funksjonsnedsettelse og 5 prosent av dem uten funksjonsnedsettelse.
Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse var oftere i kontakt med andre hjelpeinstanser
Blant brukerne med funksjonsnedsettelse var vanligere at det var opprettet kontakt med andre instanser før første bruk av dagtilbudet (81 prosent), sammenlignet med dem som ikke hadde funksjonsnedsettelse (65 prosent). Det var oftere opprettet kontakt med psykisk helsetjeneste (47 prosent mot 16 prosent), NAV (34 prosent mot 17 prosent), sykehus/fastlege/legevakt (35 prosent mot 19 prosent) og politiet (40 prosent mot 30 prosent).
Dagbrukere som kun har benyttet dagtilbudet, og som ikke har vært beboere tidligere
Tidligere beboere
Andel tidligere beboere blant dagbrukere (2012-2024) og telefonbrukere (2022-2025).
4 av 5 dagbrukere hadde ikke vært beboere før, men kun benyttet krisesenterets dagtilbud
82 prosent av dagbrukerne hadde ikke bodd på et krisesenter tidligere den første gangen de benyttet dagtilbudet i 2025. Dette gjaldt 80 prosent av dem som besøkte senteret, og denne andelen har økt gradvis siden 2019. Det vil si at det har blitt mer vanlig at dagbrukerne ikke har bodd på et krisesenter tidligere.
Flertallet av dem som ikke hadde vært beboere, hadde heller ikke hatt telefonkontakt eller vært dagbruker tidligere
16 prosent av brukerne som kun har benyttet dagtilbudet, hadde vært dagbrukere av et krisesenter før sitt første besøk i 2025, enten det samme senteret eller annet krisesenter. 25 prosent hadde hatt kontakt med et krisesenter på telefon. 66 prosent hadde verken vært dagbrukere eller hatt telefonkontakt før sitt første dagsbesøk i 2025, som vil si at de er helt nye brukere av krisesentrene. Dette gjaldt 48 prosent av dem som besøkte senteret. Tidligere år var andelen: 53 prosent i 2024, 57 prosent i 2023, 58 prosent i 2022, 54 prosent i 2021 og 55 prosent i 2020.
Kjennetegn ved dagbrukerne som ikke hadde vært beboere
Brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, hadde litt lavere gjennomsnittsalder enn de tidligere beboerne
Brukerne som ikke hadde vært beboere tidligere var i gjennomsnitt 38 år, ett år yngre enn de tidligere beboerne.
En større andel var samboer eller gift, og en mindre andel hadde med seg barn til senteret
De som ikke hadde vært beboere før, var oftere samboere eller gift/registrert partner (45 prosent) enn de tidligere beboerne (20 prosent).
En mindre andel av dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, hadde med seg barn da de besøkte senteret første gang i 2025. 7 prosent av dem som ikke hadde benyttet botilbudet, og 15 prosent av tidligere beboere, hadde med seg barn ved første besøk. Andelen som hadde barn under 18 år boende i husholdningen, var derimot omtrent lik i begge gruppene.
Færre hadde funksjonsnedsettelse
37 prosent av brukerne som kun har brukt dagtilbudet, hadde funksjonsnedsettelse. Andelen blant tidligere beboere, var 46 prosent. Det var størst forskjell i andelen som hadde psykisk funksjonsnedsettelse (med eller uten diagnose).
Mindre vanlig med innvandrerbakgrunn blant dagbrukere som kun hadde brukt dagtilbudet 37 prosent av brukerne som kun har brukt dagtilbudet, hadde innvandrerbakgrunn. Andelen blant tidligere beboere, var 54 prosent.
Flere var yrkesaktive
Yrkesdeltakelsen var større blant brukerne som ikke hadde vært beboere tidligere, og forskjellen gjaldt først og fremst heltidsarbeid. 45 prosent av brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, jobbet fulltid. Andelen var 30 prosent blant de tidligere beboerne. Andelen som mottok stønad, trygd eller pensjon, var mindre blant brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet enn blant de tidligere beboerne (henholdsvis 29 prosent og 45 prosent).
Forskjeller i hvordan man kom i kontakt med krisesenteret
En større andel av dem som kun hadde brukt dagtilbudet, kom i kontakt med krisesenteret via familie, venner og/eller bekjente (16 prosent), sammenlignet med de tidligere beboerne (9 prosent). Det var også vanligere at de som kun hadde benyttet dagtilbudet kom i kontakt via psykisk helsetjeneste (9 prosent) enn det var blant de tidligere beboerne (4 prosent).
Det var derimot mindre vanlig at de som kun hadde brukt dagtilbudet kom i kontakt gjennom politiet (5 prosent), sammenlignet med tidligere beboere (11 prosent). Andelen som oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, var litt mindre blant dem som kun hadde benyttet dagtilbudet (65 prosent) enn blant de tidligere beboerne (70 prosent). Det var også mindre vanlig at dagbrukere som kun hadde benyttet dagtilbudet kom i kontakt via barnevern (3 prosent mot 7 prosent).
Voldsutøver var oftere nåværende partner blant dagbrukerne som ikke hadde vært beboere
45 prosent av brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, oppga at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer. 25 prosent av de tidligere beboerne oppga det samme. Voldsutøver var derimot langt sjeldnere tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste blant dagbrukerne som ikke hadde vært beboere tidligere (henholdsvis 37 prosent og 61 prosent). Dette kan ses i sammenheng med at en større andel av dem som kun hadde benyttet dagtilbudet var samboere/gifte, mens de tidligere beboerne i større grad hadde brutt ut av samlivet med voldsutøveren.
De som kun hadde benyttet dagtilbudet oppga sjeldnere flere enn én voldsutøver (9 prosent), sammenlignet med tidligere beboere (18 prosent).
Sammenlignet med tidligere beboere, oppga en mindre andel av dem som kun hadde brukt dagtilbudet at de var utsatt for trusler (45 prosent mot 60 prosent), fysisk vold (48 prosent mot 61 prosent), seksuell vold (17 prosent mot 29 prosent), økonomisk vold (20 prosent mot 31 prosent), negativ sosial kontroll (24 prosent mot 33 prosent) og materiell vold (18 prosent mot 27 prosent). Andelen som henvendte seg som følge av psykisk vold, var omtrent like stor i begge grupper.
Dagbrukerne som ikke hadde vært beboere, hadde hatt mindre kontakt med andre instanser
Blant brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, var det 66 prosent som hadde etablert kontakt med minst én annen instans før besøket. Blant de tidligere beboerne var denne andelen 85 prosent.
For dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, var det sjeldnere opprettet kontakt med følgende instanser, sammenlignet med dagbrukere som hadde vært beboere tidligere (listen viser kun instansene der det var en forskjell på minst 10 prosentpoeng):
- Politiet (henholdsvis 26 prosent og 59 prosent)
- NAV (henholdsvis 16 prosent og 48 prosent)
- Advokat (henholdsvis 17 prosent og 49 prosent)
- Barnevern (henholdsvis 19 prosent og 43 prosent)
- Sykehus, fastlege eller legevakt (henholdsvis 20 prosent og 38 prosent)
- Boligkontor (henholdsvis 1 prosent og 15 prosent)
- Familievernkontor (henholdsvis 20 prosent og 32 prosent)
I begge gruppene var kontakten med andre instanser først og fremst opprettet før første dagsbesøk i 2025.
Ulik bistand til tidligere beboere og de som kun benyttet dagtilbudet
Krisesentrene gjennomførte oftere systematisk kartlegging av hjelpebehov for brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet (54 prosent), sammenlignet med de tidligere beboerne (36 prosent). Det ble også kartlagt trusler/beskyttelsesbehov for en større andel av dem som kun hadde benyttet dagtilbudet, sammenlignet med de tidligere beboerne – både i regi av krisesenteret (henholdsvis 39 prosent og 22 prosent) og i regi av andre (henholdsvis 8 prosent og 4 prosent). En mulig forklaring på disse forskjellene, er at slik kartlegging ble gjennomført mens de tidligere beboerne bodde på sentrene, og at det derfor var mindre behov for dette da de benyttet dagtilbudet i etterkant av oppholdet.
Det var også større andeler av dem som kun hadde benyttet dagtilbudet som gjennomførte enesamtale (henholdsvis 95 prosent og 87 prosent), samt fikk tilbud om å bo på krisesenteret (henholdsvis 16 prosent og 9 prosent).
Dagbrukere med innvandrerbakgrunn
40 prosent av brukerne av dagtilbudet hadde innvandrerbakgrunn.
Brukerne med innvandrerbakgrunn er en variert gruppe, men det kan likevel være noen kjennetegn ved disse brukerne og deres voldserfaringer som gjør at de har et annet hjelpebehov enn dem som ikke har innvandrerbakgrunn. I det følgende vil vi se nærmere på hva som kjennetegnet brukerne med innvandrerbakgrunn.
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Æresrelatert vold, økonomisk vold og tvangsekteskap var mer utbredt blant brukerne med innvandrerbakgrunn
Både brukerne med og uten innvandrerbakgrunn henvendte seg som oftest til krisesentrene på grunn av psykisk vold, trusler eller fysisk vold. En større andel av brukerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for æresrelatert vold (6 prosent mot mindre enn 1 prosent), sammenlignet med dem uten innvandrerbakgrunn. 2 prosent av brukerne med innvandrerbakgrunn henvendte seg på grunn av tvangsekteskap, og 1 prosent like stor andel oppga menneskehandel. Nesten ingen dagbrukere uten innvandrerbakgrunn hadde vært utsatt for disse typene vold. En litt mindre andel av brukerne som hadde innvandrerbakgrunn, oppga materiell vold (17 prosent mot 23 prosent) og seksuell vold (17 prosent mot 22 prosent), sammenlignet med dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn.
Voldsutøver var oftere ektefelle eller samboer
Voldsutøveren var oftere nåværende ektefelle eller samboer blant brukere med innvandrerbakgrunn (49 prosent) enn blant dem uten innvandrerbakgrunn (36 prosent). Dette kan ses i sammenheng med at en høyere andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn var gift eller registrert partner, sammenlignet med dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn. Andelen som oppga at voldsutøver var tidligere ektefelle/samboer/kjæreste, var derimot lavere blant brukerne med innvandrerbakgrunn (35 prosent mot 48 prosent).
En større andel brukere med enn uten innvandrerbakgrunn var utsatt for vold fra flere utøvere, henholdsvis 14 prosent og 9 prosent.
Kontakt med NAV var mer utbredt blant brukerne med innvandrerbakgrunn
Forut for besøket var en større andel brukere med enn uten innvandrerbakgrunn i kontakt med NAV (29 prosent mot 19 prosent). Andelen som hadde opprettet kontakt med psykisk helsetjeneste, var mindre blant brukerne med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn (17 prosent mot 33 prosent).
Det ble oftere opprettet kontakt med andre instanser ved det første besøket til dagbrukere med innvandrerbakgrunn (28 prosent), sammenlignet med dagbrukere uten innvandrerbakgrunn (18 prosent). Det er kun små forskjeller for de enkelte kategoriene, der den største forskjellen er i andelen som ble satt i kontakt med advokat (11 prosent mot 6 prosent).
7 prosent av brukerne med innvandrerbakgrunn var i kontakt med en flyktninginstans forut for besøket, og 1 prosent ble satt i kontakt med en slik instans.
En større andel av brukere med innvandrerbakgrunn fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester
En større andel av brukerne med innvandrerbakgrunn fikk bistand i form av hjelp i kontakt med andre tjenester (19 prosent mot 11 prosent), systematisk kartlegging av trusler og beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret (41 prosent mot 34 prosent), systematisk kartlegging av hjelpebehov (55 prosent mot 49 prosent) og en litt større andel fikk tilbud om å benytte krisesenterets botilbud (19 prosent mot 14 prosent). Ut over dette er det relativt små forskjeller i bistanden som ble gitt til brukerne med og uten innvandrerbakgrunn.
Trenger du hjelp?
Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:
- Dinutvei.no
- Vold- og overgrepslinjen
- Oversikt over krisesentre i Norge
- Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
- Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene:
