Om dagbrukerne
Krisesentrene registrerte at dagtilbudet ble benyttet 22 757 ganger i 2025, hvorav 13 553 dagsbesøk og 9 204 enesamtaler på telefon. 6 646 brukere benyttet dagtilbudet totalt. Psykisk og fysisk vold og trusler var de vanligste årsakene til at dagtilbudet ble benyttet. Mer enn 9 av 10 benyttet krisesentrenes samtaletilbud. De fleste brukerne av dagtilbudet, 8 av 10, hadde ikke benyttet botilbudet.
6 av 10 dagbrukere hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere
95 prosent av dagbrukerne var utsatt for psykisk vold
4 av 10 dagbrukere var gifte eller samboende
Ved inngangen til 2025 var det totalt 42 krisesentre i Norge, ett færre enn i 2024 (Sør-Helgeland krisesenter ble lagt ned ved årsskiftet). Halden krisesenter ble lagt ned 30.04.25., og resten av året var det totalt 41 krisesentre. Halden krisesenter leverte registreringsskjema for sin drift i 2025, og telles med i årsstatistikken.
Antall dagbrukere og dagsbesøk
I henhold til krisesenterloven (§ 2) skal krisesentrene gi et dagtilbud med støtte, råd og veiledning. Dagtilbudet retter seg mot personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner og som:
- Bruker krisesenteret for samtaler og rådgivning.
- Tidligere har bodd på senteret og trenger støtte i en reetableringsfase.
I denne statistikken brukes tre begreper: brukere av dagtilbudet, dagbrukere og telefonbrukere. Opplysninger om brukere av dagtilbudet er basert på den første registrerte kontakten i 2025. På samme måte er opplysninger om dagbrukere basert på brukerens første registrerte dagsbesøk, og opplysninger om telefonbrukerne er basert på deres første registrerte enesamtale på telefon.
Brukere av dagtilbudet
alle som har benyttet dagtilbudet
Dagbrukere
Brukere som har hatt dagsbesøk
Telefonbrukere
Brukere som har hatt enesamtale på telefon
Antall dagsbesøk og enesamtaler på telefon
Samlet antall dagsbesøk/enesamtaler på telefon og brukere av dagtilbudet. Fordelt på kjønn. 2020-2025.
Antall dagsbesøk og dagbrukere på krisesentrene
2005-2025. Fordelt på kjønn 2017-2025.
6 av 10 dagbrukere hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere
62 prosent av dagbrukerne hadde kontakt med et krisesenter før sitt første besøk i 2025. Andelen har økt gradvis fra 56 prosent i 2022, og er i 2025 på nivå med tallene for 2019–2021 (60–62 prosent).
- 43 prosent hadde hatt telefonkontakt tidligere
- 27 prosent av dagbrukerne hadde vært dagbruker før sitt første besøk i 2025
- 20 prosent hadde vært beboer på et krisesenter tidligere
Det var litt mer vanlig at kvinner hadde hatt kontakt med et krisesenter tidligere enn det var blant menn, henholdsvis 62 prosent og 57 prosent hadde tidligere kontakt. Forskjellen var størst for andelene tidligere dagbrukere og tidligere beboere.
Dagbrukere som hadde vært beboere på et krisesenter tidligere, sto for 33 prosent av dagsbesøkene i 2025, tilsvarende som i 2024. Andelen har sunket gradvis fra 49 prosent i 2019, med andre ord utgjør dagsbesøk av tidligere beboere en stadig mindre andel av dagsbesøkene. Gruppen med tidligere beboere består av personer som har bodd på det samme krisesenteret som de besøkte og personer som har bodd på andre krisesentre, både i 2025 og tidligere år.
Dagbrukerne som hadde benyttet dag- eller botilbudet på et krisesenter tidligere (før det første besøket sitt i 2025), fikk spørsmål om hvilket år de først kom i kontakt med et krisesenter. Av disse var 13 prosent i kontakt med et krisesenter for første gang i 2025, 41 prosent for første gang i 2024, 32 prosent for første gang for 2–5 år siden og 14 prosent var i kontakt for første gang for mer enn 5 år siden.
For dagbrukerne som hadde vært beboer på et krisesenter før, ble det registrert antall tidligere opphold. 77 prosent hadde ett tidligere opphold, 15 prosent hadde 2 tidligere opphold og 7 prosent hadde 3 eller flere tidligere opphold.
Enesamtaler på telefon
Antall brukere som mottok bistand på telefon og antall enesamtaler på telefon. Fordelt på kjønn.
Kjennetegn ved dagbrukerne
Alder ved første besøk og enesamtale på telefon
Alder ved første besøk og alder ved første enesamtale på telefon.
Sivilstand
Sivilstand ved første besøk og sivilstand ved første enesamtale på telefon.
Innvandrerbakgrunn
Andel dagbrukere og telefonbrukere med innvandrerbakgrunn. 2005-2025. Fordelt på kjønn 2025.
Funksjonsnedsettelse(r)
Andel dagbrukere og telefonbrukere med ulike typer funksjonsnedsettelser. Prosent av dagbrukere og telefonbrukere som har funksjonsnedsettelse(r). 2023-2025. Fordelt på kjønn 2024-2025.
Tilknytning til arbeidslivet
Tilknytning til arbeidslivet ved første besøk (2014-2025) og første enesamtale på telefon (2022-2025). Fordelt på kjønn 2024 og 2025.
Kommunetilhørighet
2025
56 prosent hadde barn under 18 år i husholdningen
56 prosent av brukerne av dagtilbudet hadde barn under 18 år boende i husholdningen. Dette gjaldt 58 prosent av dagbrukerne og 53 prosent av telefonbrukerne, begge andeler var omtrent tilsvarende som i 2024 (henholdsvis 59 prosent og 54 prosent).
9 prosent av dagbrukerne hadde med seg barn under 18 år til krisesenteret ved sitt første besøk i 2025.
4 prosent av dagbrukerne hadde barn under 1 år, og 2 prosent av dagbrukerne var gravide, tilsvarende som i 2024.
For 3 prosent av dem med barn under 18 år i husholdningen, hadde de ansatte på krisesenteret sendt bekymringsmelding til barnevernet i forbindelse med første besøk (3 prosent av dagbrukerne og 2 prosent av telefonbrukerne).
For 3 prosent av brukerne med barn under 1 år, hadde de ansatte på krisesenteret sendt bekymringsmelding til barnevernet i forbindelse med første besøk. Dette var vanligere for dagbrukerne som besøkte senteret (8 prosent) enn ved enesamtale på telefon (2 prosent).
Hvordan dagbrukerne kom i kontakt med krisesenteret
Hvordan dagbrukerne og telefonbrukerne kom i kontakt med krisesenteret
Oppgitt ved første besøk. Flere kryss mulig. Prosent av dagbrukere (2014-2025) og prosent av telefonbrukere (2022-2025).
Voldserfaringer
Voldserfaringer blant dagbrukere
Hvilke former for vold/overgrep dagbrukerne var utsatt for. Flere kryss mulig. 2014-2025. Fordelt på kjønn 2024-2025.
Voldserfaringer blant telefonbrukere
Hvilke former for vold/overgrep telefonbrukerne var utsatt for. Flere kryss mulig. 2022-2025. Fordelt på kjønn 2024-2025.
Voldserfaringer blant brukere av dagtilbudet samlet
Hvilke former for vold/overgrep dagbrukerne var brukerne av dagtilbudet utsatt for? Flere kryss mulig. Fordelt på kjønn. 2025.
Bistand til dagbrukerne
Bistand mottatt ved første besøk/samtale
Ved første besøk/samtale. Flere kryss mulig.
Bistand mottatt ved alle besøk/samtaler
Ved alle besøk/samtaler. Flere kryss mulig. 2023-2025.
Kontakt med andre hjelpeinstanser
Prosent av dagbrukere som opprettet kontakt med andre hjelpeinstanser under første besøk, og som hadde opprettet kontakt før første besøk. Flere kryss mulig. 2015-2025.
Dagbrukere med funksjonsnedsettelse
39 prosent av dagbrukerne hadde en form for fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse. Det vanligste var å ha psykiske lidelser, enten med eller uten diagnose, samt fysiske funksjonsnedsettelser som kroniske sykdommer og smerteproblematikk. Statistikken sier ikke noe om hvorvidt funksjonsnedsettelsen oppsto som følge av volden, eller om den oppsto av andre årsaker.
Brukerne med funksjonsnedsettelser kan ha tilleggsutfordringer, og derfor et økt hjelpebehov, sammenlignet med andre brukere. Det kan derfor være forskjeller i bistanden som ble gitt av krisesentrene og hvilke instanser dagbrukerne var i kontakt med. Det kan også være forskjeller i hvilken bakgrunn dagbrukerne med og uten funksjonsnedsettelser har, samt hvilke typer vold de var utsatt for. Vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner dagbrukerne med funksjonsnedsettelse.
Funksjonsnedsettelse
En funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- eller lungesykdommer.
Kjennetegn ved dagbrukere med funksjonsnedsettelse
Brukerne med funksjonsnedsettelse hadde høyere gjennomsnittsalder
Brukerne med funksjonsnedsettelse hadde en høyere gjennomsnittsalder (40 år) enn dem som ikke hadde funksjonsnedsettelse (38 år).
Færre hadde innvandrerbakgrunn
26 prosent av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde innvandrerbakgrunn. Andelen med innvandrerbakgrunn, var 44 prosent blant dagbrukerne som ikke hadde funksjonsnedsettelse.
Færre hadde barn
En mindre andel av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde barn under 18 år i husholdningen. 44 prosent av brukerne med funksjonsnedsettelse hadde barn i husholdningen. Andelen var 64 prosent blant dem uten funksjonsnedsettelse. 5 prosent av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde med seg barn til krisesenteret ved første besøk. Blant dagbrukerne som ikke hadde funksjonsnedsettelse, var andelen 10 prosent.
Brukerne med funksjonsnedsettelse var sjeldnere gift eller registrert partner (16 prosent), sammenlignet med brukere uten funksjonsnedsettelse (25 prosent) og oftere enslige (31 prosent av dem med funksjonsnedsettelse og 22 prosent av brukerne uten funksjonsnedsettelse).
Flere mottok stønad, trygd og pensjon
Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse var sjeldnere yrkesaktive i fulltid, sammenlignet med dagbrukerne uten funksjonsnedsettelse. 21 prosent jobbet fulltid og 12 prosent jobbet deltid. Dette gjaldt til sammenligning henholdsvis 54 prosent og 14 prosent av dagbrukere som ikke hadde funksjonsnedsettelse.
62 prosent av brukerne med funksjonsnedsettelse mottok stønad, trygd eller pensjon, noe som gjaldt 15 prosent av brukere som ikke hadde funksjonsnedsettelse.
Hadde litt oftere hatt kontakt med et krisesenter før det første besøket
56 prosent av brukerne med funksjonsnedsettelse hadde vært i kontakt med et krisesenter før sitt første besøk i 2025. Dette gjaldt 47 prosent av brukerne som ikke hadde funksjonsnedsettelse. Det var størst forskjell i andelen som hadde vært dagbruker tidligere (forskjell på 9 prosentpoeng).
Kom oftere i kontakt med krisesenteret gjennom psykisk helsetjeneste
Det var vanligere at brukere som hadde funksjonsnedsettelse ble satt i kontakt med krisesenteret gjennom psykisk helsetjeneste (13 prosent), sammenlignet med brukere som ikke hadde funksjonsnedsettelse (6 prosent).
Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse var oftere utsatt for seksuell vold og vold fra flere voldsutøvere
Blant brukerne som hadde en funksjonsnedsettelse, var det vanligere å ha vært utsatt for seksuell vold (27 prosent) enn det var blant brukerne uten funksjonsnedsettelse (18 prosent). Det var også litt større andeler som var utsatt for økonomisk vold og fysisk vold, sammenlignet med brukerne uten funksjonsnedsettelse (forskjeller på 5–6 prosentpoeng).
En større andel av brukerne med funksjonsnedsettelse var utsatt for vold fra flere voldsutøvere (18 prosent), sammenlignet med dem uten funksjonsnedsettelse (8 prosent).
Både blant dem med og uten funksjonsnedsettelse var voldsutøveren som regel enten nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. De som hadde funksjonsnedsettelse var sjeldnere gift/samboende, og en mindre andel av dem oppga at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer (34 prosent), sammenlignet med dem som ikke hadde funksjonsnedsettelse (43 prosent). Andelene for tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste var omtrent like store. En større andel av brukerne med funksjonsnedsettelse oppga at voldsutøver var foreldre, 10 prosent av dem med funksjonsnedsettelse og 5 prosent av dem uten funksjonsnedsettelse.
Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse var oftere i kontakt med andre hjelpeinstanser
Blant brukerne med funksjonsnedsettelse var vanligere at det var opprettet kontakt med andre instanser før første bruk av dagtilbudet (81 prosent), sammenlignet med dem som ikke hadde funksjonsnedsettelse (65 prosent). Det var oftere opprettet kontakt med psykisk helsetjeneste (47 prosent mot 16 prosent), NAV (34 prosent mot 17 prosent), sykehus/fastlege/legevakt (35 prosent mot 19 prosent) og politiet (40 prosent mot 30 prosent).
Dagbrukere som kun har benyttet dagtilbudet, og som ikke har vært beboere tidligere
Tidligere beboere
Andel tidligere beboere blant dagbrukere (2012-2024) og telefonbrukere (2022-2025).
Kjennetegn ved dagbrukerne som ikke hadde vært beboere
Brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, hadde litt lavere gjennomsnittsalder enn de tidligere beboerne
Brukerne som ikke hadde vært beboere tidligere var i gjennomsnitt 38 år, ett år yngre enn de tidligere beboerne.
En større andel var samboer eller gift, og en mindre andel hadde med seg barn til senteret
De som ikke hadde vært beboere før, var oftere samboere eller gift/registrert partner (45 prosent) enn de tidligere beboerne (20 prosent).
En mindre andel av dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, hadde med seg barn da de besøkte senteret første gang i 2025. 7 prosent av dem som ikke hadde benyttet botilbudet, og 15 prosent av tidligere beboere, hadde med seg barn ved første besøk. Andelen som hadde barn under 18 år boende i husholdningen, var derimot omtrent lik i begge gruppene.
Færre hadde funksjonsnedsettelse
37 prosent av brukerne som kun har brukt dagtilbudet, hadde funksjonsnedsettelse. Andelen blant tidligere beboere, var 46 prosent. Det var størst forskjell i andelen som hadde psykisk funksjonsnedsettelse (med eller uten diagnose).
Mindre vanlig med innvandrerbakgrunn blant dagbrukere som kun hadde brukt dagtilbudet 37 prosent av brukerne som kun har brukt dagtilbudet, hadde innvandrerbakgrunn. Andelen blant tidligere beboere, var 54 prosent.
Flere var yrkesaktive
Yrkesdeltakelsen var større blant brukerne som ikke hadde vært beboere tidligere, og forskjellen gjaldt først og fremst heltidsarbeid. 45 prosent av brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, jobbet fulltid. Andelen var 30 prosent blant de tidligere beboerne. Andelen som mottok stønad, trygd eller pensjon, var mindre blant brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet enn blant de tidligere beboerne (henholdsvis 29 prosent og 45 prosent).
Forskjeller i hvordan man kom i kontakt med krisesenteret
En større andel av dem som kun hadde brukt dagtilbudet, kom i kontakt med krisesenteret via familie, venner og/eller bekjente (16 prosent), sammenlignet med de tidligere beboerne (9 prosent). Det var også vanligere at de som kun hadde benyttet dagtilbudet kom i kontakt via psykisk helsetjeneste (9 prosent) enn det var blant de tidligere beboerne (4 prosent).
Det var derimot mindre vanlig at de som kun hadde brukt dagtilbudet kom i kontakt gjennom politiet (5 prosent), sammenlignet med tidligere beboere (11 prosent). Andelen som oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, var litt mindre blant dem som kun hadde benyttet dagtilbudet (65 prosent) enn blant de tidligere beboerne (70 prosent). Det var også mindre vanlig at dagbrukere som kun hadde benyttet dagtilbudet kom i kontakt via barnevern (3 prosent mot 7 prosent).
Voldsutøver var oftere nåværende partner blant dagbrukerne som ikke hadde vært beboere
45 prosent av brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, oppga at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer. 25 prosent av de tidligere beboerne oppga det samme. Voldsutøver var derimot langt sjeldnere tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste blant dagbrukerne som ikke hadde vært beboere tidligere (henholdsvis 37 prosent og 61 prosent). Dette kan ses i sammenheng med at en større andel av dem som kun hadde benyttet dagtilbudet var samboere/gifte, mens de tidligere beboerne i større grad hadde brutt ut av samlivet med voldsutøveren.
De som kun hadde benyttet dagtilbudet oppga sjeldnere flere enn én voldsutøver (9 prosent), sammenlignet med tidligere beboere (18 prosent).
Sammenlignet med tidligere beboere, oppga en mindre andel av dem som kun hadde brukt dagtilbudet at de var utsatt for trusler (45 prosent mot 60 prosent), fysisk vold (48 prosent mot 61 prosent), seksuell vold (17 prosent mot 29 prosent), økonomisk vold (20 prosent mot 31 prosent), negativ sosial kontroll (24 prosent mot 33 prosent) og materiell vold (18 prosent mot 27 prosent). Andelen som henvendte seg som følge av psykisk vold, var omtrent like stor i begge grupper.
Dagbrukerne som ikke hadde vært beboere, hadde hatt mindre kontakt med andre instanser
Blant brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, var det 66 prosent som hadde etablert kontakt med minst én annen instans før besøket. Blant de tidligere beboerne var denne andelen 85 prosent.
For dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, var det sjeldnere opprettet kontakt med følgende instanser, sammenlignet med dagbrukere som hadde vært beboere tidligere (listen viser kun instansene der det var en forskjell på minst 10 prosentpoeng):
- Politiet (henholdsvis 26 prosent og 59 prosent)
- NAV (henholdsvis 16 prosent og 48 prosent)
- Advokat (henholdsvis 17 prosent og 49 prosent)
- Barnevern (henholdsvis 19 prosent og 43 prosent)
- Sykehus, fastlege eller legevakt (henholdsvis 20 prosent og 38 prosent)
- Boligkontor (henholdsvis 1 prosent og 15 prosent)
- Familievernkontor (henholdsvis 20 prosent og 32 prosent)
I begge gruppene var kontakten med andre instanser først og fremst opprettet før første dagsbesøk i 2025.
Ulik bistand til tidligere beboere og de som kun benyttet dagtilbudet
Krisesentrene gjennomførte oftere systematisk kartlegging av hjelpebehov for brukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet (54 prosent), sammenlignet med de tidligere beboerne (36 prosent). Det ble også kartlagt trusler/beskyttelsesbehov for en større andel av dem som kun hadde benyttet dagtilbudet, sammenlignet med de tidligere beboerne – både i regi av krisesenteret (henholdsvis 39 prosent og 22 prosent) og i regi av andre (henholdsvis 8 prosent og 4 prosent). En mulig forklaring på disse forskjellene, er at slik kartlegging ble gjennomført mens de tidligere beboerne bodde på sentrene, og at det derfor var mindre behov for dette da de benyttet dagtilbudet i etterkant av oppholdet.
Det var også større andeler av dem som kun hadde benyttet dagtilbudet som gjennomførte enesamtale (henholdsvis 95 prosent og 87 prosent), samt fikk tilbud om å bo på krisesenteret (henholdsvis 16 prosent og 9 prosent).
Dagbrukere med innvandrerbakgrunn
40 prosent av brukerne av dagtilbudet hadde innvandrerbakgrunn.
Brukerne med innvandrerbakgrunn er en variert gruppe, men det kan likevel være noen kjennetegn ved disse brukerne og deres voldserfaringer som gjør at de har et annet hjelpebehov enn dem som ikke har innvandrerbakgrunn. I det følgende vil vi se nærmere på hva som kjennetegnet brukerne med innvandrerbakgrunn.
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Æresrelatert vold, økonomisk vold og tvangsekteskap var mer utbredt blant brukerne med innvandrerbakgrunn
Både brukerne med og uten innvandrerbakgrunn henvendte seg som oftest til krisesentrene på grunn av psykisk vold, trusler eller fysisk vold. En større andel av brukerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for æresrelatert vold (6 prosent mot mindre enn 1 prosent), sammenlignet med dem uten innvandrerbakgrunn. 2 prosent av brukerne med innvandrerbakgrunn henvendte seg på grunn av tvangsekteskap, og 1 prosent like stor andel oppga menneskehandel. Nesten ingen dagbrukere uten innvandrerbakgrunn hadde vært utsatt for disse typene vold. En litt mindre andel av brukerne som hadde innvandrerbakgrunn, oppga materiell vold (17 prosent mot 23 prosent) og seksuell vold (17 prosent mot 22 prosent), sammenlignet med dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn.
Voldsutøver var oftere ektefelle eller samboer
Voldsutøveren var oftere nåværende ektefelle eller samboer blant brukere med innvandrerbakgrunn (49 prosent) enn blant dem uten innvandrerbakgrunn (36 prosent). Dette kan ses i sammenheng med at en høyere andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn var gift eller registrert partner, sammenlignet med dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn. Andelen som oppga at voldsutøver var tidligere ektefelle/samboer/kjæreste, var derimot lavere blant brukerne med innvandrerbakgrunn (35 prosent mot 48 prosent).
En større andel brukere med enn uten innvandrerbakgrunn var utsatt for vold fra flere utøvere, henholdsvis 14 prosent og 9 prosent.
Kontakt med NAV var mer utbredt blant brukerne med innvandrerbakgrunn
Forut for besøket var en større andel brukere med enn uten innvandrerbakgrunn i kontakt med NAV (29 prosent mot 19 prosent). Andelen som hadde opprettet kontakt med psykisk helsetjeneste, var mindre blant brukerne med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn (17 prosent mot 33 prosent).
Det ble oftere opprettet kontakt med andre instanser ved det første besøket til dagbrukere med innvandrerbakgrunn (28 prosent), sammenlignet med dagbrukere uten innvandrerbakgrunn (18 prosent). Det er kun små forskjeller for de enkelte kategoriene, der den største forskjellen er i andelen som ble satt i kontakt med advokat (11 prosent mot 6 prosent).
7 prosent av brukerne med innvandrerbakgrunn var i kontakt med en flyktninginstans forut for besøket, og 1 prosent ble satt i kontakt med en slik instans.
En større andel av brukere med innvandrerbakgrunn fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester
En større andel av brukerne med innvandrerbakgrunn fikk bistand i form av hjelp i kontakt med andre tjenester (19 prosent mot 11 prosent), systematisk kartlegging av trusler og beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret (41 prosent mot 34 prosent), systematisk kartlegging av hjelpebehov (55 prosent mot 49 prosent) og en litt større andel fikk tilbud om å benytte krisesenterets botilbud (19 prosent mot 14 prosent). Ut over dette er det relativt små forskjeller i bistanden som ble gitt til brukerne med og uten innvandrerbakgrunn.
Trenger du hjelp?
Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:
- Dinutvei.no
- Vold- og overgrepslinjen
- Oversikt over krisesentre i Norge
- Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
- Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: