Om dagbrukerne

Rekordhøy bruk av dagtilbudet

I 2025 ble det registrert 22 757 tilfeller der dagtilbudet ved krisesentrene ble benyttet. 13 553 av disse var dagsbesøk. Med dagsbesøk menes at brukeren fysisk besøkte senteret, ble fulgt til møter med andre tjenester, eller fikk oppfølging i hjemmet. I tillegg registrerte sentrene 9 204 enesamtaler på telefon.

Antall ganger dagtilbudet ble benyttet, har økt gradvis i årene siden 2020. Dette var det første året enesamtaler på telefon ble registrert (før 2020 registrerte sentrene kun dagsbesøk). Økningen skyldes først og fremst en tydelig økning i antall dagsbesøk fra 2020 til 2023, noe som først og fremst skyldes at antall dagsbesøk gikk tilbake til nivået fra før koronapandemien. Fra 2023 til 2025 økte antall dagsbesøk ytterligere, og det var også en økning i antall enesamtaler på telefon.

Ved å telle antall ganger sentrene registrerte at bruken av dagtilbudet var brukerens første i 2025, er det mulig å estimere antall brukere av dagtilbudet. Denne estimeringen viser at 6 646 personer benyttet dagtilbudet i 2025, en økning fra 6 178 personer i 2024. De fleste brukerne, 5 868 personer, var kvinner. 748 brukere var menn.

Rekordhøyt antall dagbrukere

Det ble registrert 3 845 dagbrukere på krisesentrene i 2025, noe som er det høyeste antallet som er registrert. Antallet øker noe fra 2024, og det er en tydelig økning fra antallet dagbrukere i 2023, 2022 og 2021. Det er klart flere enn alle tidligere år i tidsserien, som går tilbake til 2005.

De fleste dagbrukerne, 3 467 personer, var kvinner. 364 dagbrukere var menn.

Krisesentrene registrerte 13 553 dagsbesøk i 2025. Dette er det nest høyeste antallet besøk siden tidsserien startet i 2005, men er litt lavere enn i 2024 da det ble registrert 13 586 dagsbesøk. I årene fra 2008 til 2019 økte antallet dagsbesøk og dagbrukere ved krisesentrene jevnt før det falt kraftig i 2020 og 2021 som følge av koronapandemien (da deler av dagtilbudet ved krisesentrene ble flyttet over til telefon- og videosamtaler av smittevernhensyn).

Drøyt halvparten hadde ikke vært i kontakt med et krisesenter tidligere

54 prosent av brukerne av dagtilbudet hadde ikke vært i kontakt med et krisesenter før sitt første besøk eller sin første enesamtale på telefon i 2025. 46 prosent hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere, og av disse hadde 29 prosent hatt kontakt på telefon, 23 prosent hadde vært dagbrukere (hatt dagsbesøk) og 18 prosent var tidligere beboere.

En større andel kvinner enn menn hadde vært i kontakt med et krisesenter før sitt første besøk eller sin første enesamtale i 2025, 47 prosent av kvinnene og 36 prosent av mennene.

Tidligere beboere sto for 34 prosent av antall ganger dagtilbudet ble benyttet i 2025. Gruppen med tidligere beboere består av personer som har bodd på det samme krisesenteret som de besøkte og personer som har bodd på andre krisesentre, både i 2025 og/eller tidligere år.

De som hadde brukt dag- eller botilbudet på et krisesenter tidligere, fikk spørsmål om hvilket år de først kom i kontakt med et krisesenter. 13 prosent av dem var i kontakt med et krisesenter for første gang i 2025, 38 prosent for første gang i 2024, 33 prosent for første gang for 2–5 år siden og 16 prosent var i kontakt for første gang for mer enn 5 år siden.

For tidligere beboere ble det også registrert antall tidligere opphold. 75 prosent hadde ett tidligere opphold, 16 prosent hadde 2 tidligere opphold og 8 prosent hadde 3 eller flere tidligere opphold.

Mer enn 9 000 enesamtaler på telefon

I 2025 registrerte krisesentrene til sammen 9 204 enesamtaler på telefon, en betydelig økning fra 7 833 enesamtaler på telefon i 2024. Antallet er det høyeste som er registrert siden registreringen av enesamtaler på telefon startet i 2020, og er altså høyere enn i både 2020 og 2021, da mange samtaler ble flyttet til telefon på grunn av koronapandemien.

Siden 2021 har en gradvis større andel av enesamtalene på telefon blitt gjennomført på telefon på grunn av avstand. Andelen har økt fra 20 prosent i 2021 til 38 prosent i 2025. De fleste samtalene ble imidlertid gjennomført på telefon av andre årsaker.

Det ble registrert 3 741 telefonbrukere i 2025, som er det høyeste antallet som er registrert. Med telefonbrukere menes enkeltindivider som gjennomførte enesamtale på telefon minst én gang i 2025. 3 237 av telefonbrukerne var kvinner og 483 var menn.

6 av 10 telefonbrukere hadde ikke hatt kontakt med et krisesenter før

enesamtalen på telefon i 2025. 40 prosent hadde vært i kontakt med et krisesenter også før sin første enesamtale på telefon i 2025, omtrent tilsvarende andel som i årene 2022 til 2024 (38–41 prosent), og en mindre andel enn i 2021 (49 prosent).

25 prosent hadde vært dagbruker tidligere, 18 prosent hadde vært beboer tidligere og 22 prosent hadde tidligere hatt (en form for) telefonkontakt (denne telefonkontakten tilsvarer ikke nødvendigvis en enesamtale på telefon).

• 36 prosent av enesamtalene på telefon var med tidligere beboere.
• Av telefonbrukerne som hadde vært dagbruker eller beboer på et krisesenter før den første enesamtalen på telefon i 2025, hadde 28 prosent den første kontakten i 2025, 31 prosent hadde første kontakt i 2024, 26 prosent hadde første kontakt for 2–5 år siden og 15 prosent hadde første kontakt for mer enn 5 år siden.
• 72 prosent av telefonbrukerne som var tidligere beboere, hadde ett tidligere opphold. 16 prosent hadde 2 tidligere opphold og 10 prosent hadde 3 eller flere tidligere opphold.
• Tilsvarende som i tidligere år var det mer vanlig at kvinner hadde vært i kontakt med et krisesenter før første enesamtale på telefon, 41 prosent av kvinnene og 31 prosent av mennene. Forskjellen var størst for andelene tidligere dagbrukere og tidligere beboere.

4 av 10 dagbrukere var gifte eller samboende

41 prosent av dem som benyttet dagtilbudet var gift, registrert partner eller samboer. 59 prosent var enten kjæreste (særbo), enslig, separert, skilt eller hadde flyttet fra samboer.

Blant dagbrukerne var andelen som var gift eller samboende 38 prosent, mens den var 43 prosent blant telefonbrukerne. Andelene var omtrent tilsvarende som tidligere år.

Andelen samboende og gifte/registrerte partnere var mindre blant brukerne av dagtilbudet enn blant beboerne. 64 prosent av beboerne var samboer, gift eller registrert partner. Dette indikerer at en stor andel av brukerne av dagtilbudet får råd og veiledning fra krisesentrene etter at et brudd har funnet sted. En litt større andel av mannlige brukere enn kvinnelige brukere var gift eller registrert partner. Kvinnene hadde i litt større grad gått fra partneren, der en litt større andel var skilt eller hadde flyttet fra samboer.

Andelen som var gift eller registrert partner, var minst blant de yngste brukerne og den er større jo eldre brukerne er. Blant de yngste brukerne var det vanligere å være enslig eller kjæreste (særbo).

4 av 10 hadde innvandrerbakgrunn

40 prosent av de som benyttet dagtilbudet hadde innvandrerbakgrunn i 2025. Blant dagbrukerne var andelen 39 prosent. Dette er omtrent tilsvarende som i 2024, men litt lavere enn tidligere år (andeler mellom 43 prosent og 50 prosent i 2007–2023).

41 prosent av telefonbrukerne hadde innvandrerbakgrunn, noe som er omtrent tilsvarende som i årene 2022–2024.

Andelen med innvandrerbakgrunn var mindre blant brukerne av dagtilbudet enn den var blant beboerne, hvor 65 prosent hadde innvandrerbakgrunn.

Blant brukerne av dagtilbudet, varierer andelen med innvandrerbakgrunn mellom ulike aldersgrupper. Av de mellom 18 og 23 år har rundt halvparten innvandrerbakgrunn. Andelen er omtrent 4 av 10 blant dem mellom 24 og 49 år, 3 av 10 blant dem mellom 50 og 59 år og 2 av 10 blant dem som er 60 år eller eldre.

Andelen med innvandrerbakgrunn blant brukerne av dagtilbudet var større enn den er i befolkningen totalt sett, der 21,4 prosent hadde innvandrerbakgrunn i 2025. Det er viktig å ta høyde for at kjønns- og alderssammensetningen blant brukerne av dagtilbudet er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligning med befolkning må gjøres med forbehold om dette. Et annet viktig forbehold er at statistikken kun sier noe om dem som søkte hjelp på krisesentrene: Statistikken kan ikke brukes til å si noe om voldsutsatthet blant personer med og uten innvandrerbakgrunn.

39 prosent rapporterte en funksjonsnedsettelse

For 39 prosent av brukerne av dagtilbudet ble det rapportert om fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse. Dette gjaldt 39 prosent av dagbrukerne og 42 prosent av telefonbrukerne. Andelen med funksjonsnedsettelse er omtrent tilsvarende som andelen blant beboerne (40 prosent).

Det var vanligst med psykisk funksjonsnedsettelse (med eller uten diagnose) samt fysiske funksjonsnedsettelser som kroniske sykdommer og smerteproblematikk. Dette var også de vanligste kategoriene i 2023 og 2024.

Noen av dagbrukerne oppga andre funksjonsnedsettelser enn de som er vist i figuren. Dette omfatter blant annet rusproblematikk, ME/utmattelse/utbrenthet og skader etter vold.

Over halvparten var yrkesaktive

54 prosent av brukerne av dagtilbudet var yrkesaktive i fulltid eller deltid. Andelen var noe større blant dagbrukerne som besøkte senteret enn blant telefonbrukerne, henholdsvis 56 prosent og 51 prosent.

Det vanligste var at brukerne av dagtilbudet jobbet fulltid, noe 41 prosent gjorde. 13 prosent jobbet deltid. 32 prosent mottok stønad, trygd eller pensjon, og 8 prosent var under utdanning. Mellom 2 og 5 prosent var arbeidssøker, deltok på kurs/introduksjonsprogram, var hjemmearbeidende eller hadde en annen tilknytning til arbeidslivet.

Andelen fulltidsarbeidende blant dagbrukerne har økt de siste årene, fra 33 prosent i 2021 til 42 prosent i 2025. I samme periode har andelen som jobber deltid gått ned fra 18 prosent til 14 prosent, og andelen som er under utdanning har gått ned fra 14 prosent til 9 prosent. Ut over dette er det kun små forskjeller, sammenlignet med tidligere år. Sammenlignet med beboerne, var en betydelig større andel av dagbrukerne yrkesaktive (37 prosent av beboerne).

En større andel av de mannlige brukerne var yrkesaktive, sammenlignet med de kvinnelige brukerne. Kvinnene jobbet også oftere deltid, og en større andel kvinner enn menn mottok stønad, trygd eller pensjon.

De yngste brukerne var sjeldnere fulltidsansatte og oftere deltidsansatte, sammenlignet med dem som var 24 år eller eldre. De mottok også sjeldnere stønad, trygd eller pensjon. Andelen som var under utdanning var størst blant de yngste, og synker jo eldre brukerne var.

Brukerne av dagtilbudet var i mindre grad yrkesaktive enn befolkningen i Norge generelt. Tall fra SSB viser at ca. 69,6 prosent av personer i alderen 15–74 år var sysselsatte i 2025. Her må det tas forbehold om at det sammenlignes med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Siden dagbrukerne blant annet har en annen kjønns- og alderssammensetning enn den generelle befolkningen, bør ikke andelen sysselsatte sammenlignes uten dette forbeholdet.

6 av 10 brukere kom fra kommunen der krisesenteret er lokalisert

60 prosent av dem som brukte dagtilbudet kom fra kommunen der senteret er lokalisert, mens 31 prosent kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til krisesentertilbudet. 8 prosent kom fra andre kommuner. For 1 prosent var det registrert ingen kommunetilhørighet. Dette gjelder for brukere som ikke har tilhørighet til en kommune, eller som ikke kjenner til hvilken kommune dette er. Dette kan blant annet være aktuelt for asylsøkere, brukere uten lovlig opphold i Norge, brukere som er utsatt for menneskehandel, og lignende. Andelene er omtrent tilsvarende som i 2022–2024.

Sammenlignet med brukerne som besøkte senteret, kom en større andel av telefonbrukerne fra kommuner som ikke bidrar økonomisk til senteret (12 prosent av telefonbrukerne og 5 prosent av dagbrukerne), mens en mindre andel kom fra kommunen der tilbudet er lokalisert (56 prosent av telefonbrukerne og 62 prosent av dagbrukerne).

En større andel kvinner enn menn kom fra en annen kommune (enn der tilbudet er lokalisert) som støtter tilbudet økonomisk (31 prosent av kvinner og 26 prosent av menn), mens en større andel menn enn kvinner kom fra en annen kommune (12 prosent av menn og 8 prosent av kvinner).

Hvordan dagbrukerne kom i kontakt med krisesenteret

Det vanligste var at brukerne av dagtilbudet oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, noe 66 prosent gjorde. 14 prosent kom i kontakt med senteret gjennom familie, en venn eller en bekjent. Dette er de vanligste måtene som brukerne kom i kontakt med senteret på, og det er et mønster som går igjen over tid.

Instansene som oftest bidro til å sette brukerne i kontakt med et krisesenter, var psykisk helsetjeneste, politiet, sykehus/fastlege/legevakt og barnevern (mellom 4 og 8 prosent).

Blant telefonbrukerne var det enda mer vanlig å oppsøke senteret på eget initiativ enn det var blant dagbrukerne. 73 prosent av telefonbrukerne kom i kontakt med krisesenteret på eget initiativ og 62 prosent av dagbrukerne. Det var noe mer vanlig at dagbrukerne kom i kontakt med senteret gjennom familie, venner og bekjente (16 prosent) enn det var blant telefonbrukerne (12 prosent).

Det var mer vanlig at brukerne av dagtilbudet oppsøkte krisesenteret på eget initiativ enn det var blant beboerne (42 prosent). Blant beboere var det mer vanlig å komme i kontakt med krisesenteret gjennom politiet (22 prosent) og barnevernet (12 prosent).

5 prosent av dagbrukerne oppga andre instanser enn det som er vist i figuren, og det er Støttesenter for kriminalitetsutsatte som oftest nevnes i de åpne svarene. Annet som nevnes av flere er blant annet voksenopplæring og minoritets-/mangfoldsrådgivere, arbeidsgivere/kolleger og diverse terapeuter.

Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste formene for vold og overgrep

I likhet med tidligere år i statistikken var psykisk vold, fysisk vold og trusler de vanligste formene for vold som dagbrukerne var utsatt for. 92 prosent av dagbrukerne var utsatt for psykisk vold, halvparten var utsatt for fysisk vold, og 48 prosent hadde opplevd trusler. Relativt store andeler var utsatt for negativ sosial kontroll, økonomisk vold, materiell vold og seksuell vold (andeler fra 19 til 25 prosent).

Det ble generelt oppgitt flere typer vold for dagbrukerne som besøkte senteret enn for telefonbrukerne. Forskjellene er størst for andelene som var utsatt for negativ sosial kontroll (31 prosent av dagbrukerne og 19 prosent av telefonbrukerne), trusler (53 prosent av dagbrukerne og 44 prosent av telefonbrukerne) og økonomisk vold (26 prosent av dagbrukerne og 18 prosent av telefonbrukerne).

23 prosent av brukerne som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga at deres barn var utsatt for psykisk vold og 8 prosent oppga fysisk vold mot barn. 4 prosent hadde opplevd trusler om vold mot barn. 1 prosent oppga seksuell vold mot barn.

Fra 2014 til 2025 var det en gradvis økning i andelen dagbrukere utsatt for psykisk vold. Andelen som var utsatt for fysisk vold, økte fra 2014 til 2020, for deretter å gå litt ned. Siden 2022 har andelen utsatt for fysisk vold vært stabil. Fra 2014 til 2019 var det en økning i andelen som har opplevd digital eller elektronisk vold, og denne andelen har vært stabil siden 2020. Andelen som var utsatt for seksuell vold, økte i perioden fra 2018 til 2021, og har siden 2021 vært relativt stabil.

Brukerne av dagtilbudet var sjeldnere utsatt for fysisk vold (50 prosent) enn beboerne (65 prosent). I tillegg hadde brukerne av dagtilbudet sjeldnere opplevd trusler (48 prosent, 58 prosent av beboerne). Ut over dette var det små forskjeller mellom dagbrukerne og beboerne når det gjelder hvilke typer vold de var utsatt for (sammenligningen med beboerne er gjort basert på hvilke typer vold som ble oppgitt ved det første oppholdet i 2025).

3 prosent av dagbrukerne oppga andre former for vold og overgrep enn det som er vist i figuren. Dette gjelder blant annet fortsettelsesvold, trusler mot venner og familie og (volds-)problematikk knyttet til rus og psykisk helse.

Kvinner var oftere utsatt for seksuell vold enn menn. Videre var det litt mer vanlig at kvinnene var utsatt for negativ sosial kontroll og fysisk vold, samt psykisk vold mot barn.

Å være utsatt for negativ sosial kontroll var vanligst blant de yngste brukerne, og andelene synker jo eldre brukerne er (andelene varierte fra 40 prosent av dem mellom 18 og 23 år til 23 prosent av dem som er 60 år og eldre). Det var derimot vanligst å ha vært utsatt for økonomisk vold blant de eldste brukerne (andelene varierte fra 15 prosent av dem mellom 18 og 23 år til 31 prosent av dem som er 60 år og eldre).

6 prosent av dem med innvandrerbakgrunn var utsatt for æresrelatert vold, 2 prosent var utsatt for tvangsekteskap og 1 prosent for menneskehandel. Svært få uten innvandrerbakgrunn var utsatt for disse typene vold. De fleste brukerne av dagtilbudet, 79 prosent, var utsatt for flere typer vold.

Mer enn 9 av 10 dagbrukere fikk bistand gjennom samtaletilbudet

Dagtilbudet ved krisesentrene handler i stor grad om samtale, råd og veiledning. Det ble gjennomført enesamtale med de fleste brukerne. 94 prosent av brukerne hadde enesamtale første gang de var i kontakt i 2025. Totalt ble det gjennomført enesamtale ved 84 prosent av tilfellene der dagtilbudet ble benyttet (dagsbesøk og enesamtaler på telefon samlet).

For 36 prosent ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov den første gangen de brukte dagtilbudet i 2025. Dersom vi kun ser på dagbrukerne som besøkte sentrene, ble det gjennomført i forbindelse med det første besøket til 42 prosent. For telefonbrukerne ble en slik kartlegging gjennomført for 30 prosent første gang de hadde enesamtale i 2025. Det var mest vanlig at krisesenteret gjennomførte kartleggingen av trusler/beskyttelsesbehov, og dersom noen andre hadde gjennomført en slik kartlegging, ble dette ofte også gjennomført av krisesenteret.

For halvparten av brukerne ble det foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov. Ut over dette var de vanligste formene for bistand ved det første besøket i 2025 å gi tilbud om å benytte botilbudet på krisesenteret, samt å gi hjelp i kontakt med andre tjenester. Dette ble oftere gitt i forbindelse med første dagsbesøk enn i forbindelse med første enesamtale på telefon i 2025.

Det er generelt små forskjeller i mottatt bistand sammenlignet med tidligere år.

10 prosent mottok andre typer bistand enn det som er vist i figuren. Det vanligste var at de fikk tilbud om samtale, kurs og oppfølging etter opphold.

Bistand som er beskrevet over ble gitt ved det første besøket eller den første enesamtalen på telefon i 2025. Andelen brukere som har mottatt de ulike formene for bistand totalt, er større enn dette ettersom noen dagbrukere har fått slik bistand ved et senere besøk. For eksempel kan sentrene ha gjennomført systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved brukerens andre dagsbesøk i 2025.

Dagbrukerne hadde et annet behov for bistand enn beboere

Selv om tallene for bistand gitt til dagbrukere og beboere ikke er direkte sammenlignbare, ser vi flere forskjeller som indikerer at dagbrukere og beboere har noe ulike behov for bistand fra krisesentrene. Sammenligningen tar utgangspunkt i bistanden som ble gitt ved alle besøk/enesamtaler og opphold. For beboerne ble det oftere gitt følgende typer bistand:

• Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret (73 prosent av opphold, 19 prosent for dagtilbudet) og i regi av andre (28 prosent av beboerne, 5 prosent for dagtilbudet).
• Systematisk kartlegging av hjelpebehov (82 prosent av opphold, 28 prosent for dagtilbudet)
• Hjelp i kontakt med andre tjenester (61 prosent av opphold, 14 prosent for dagtilbudet)
• Fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (32 prosent av opphold, 2 prosent for dagtilbudet) og i regi av andre (8 prosent av opphold, under 1 prosent for dagtilbudet)
• Deltakelse i møter med andre tjenester (32 prosent av opphold, 3 prosent for dagtilbudet)
• Advokatbistand i krisesenteret (21 prosent av opphold, 4 prosent for dagtilbudet)

Omtrent samme bistand, uansett type vold

Det er kun små forskjeller i bistand gitt til brukerne som oppsøker krisesenteret på grunn av psykisk vold, fysisk vold eller trusler, noe som kan ses i lys av at mange har opplevd flere former for vold.

Kontakten med andre instanser var som regel opprettet før besøket

7 av 10 brukere var i kontakt med andre hjelpeinstanser før første gang de besøkte et krisesenter i 2025. Dette gjaldt 73 prosent av dagbrukerne som besøkte senteret og 68 prosent av dem som hadde enesamtale på telefon.

Den vanligste instansen som brukerne var i kontakt med før første bruk av dagtilbudet, var politiet (32 prosent). Mellom 22 prosent og 26 prosent var i kontakt med psykisk helsetjeneste, sykehus, fastlege eller legevakt, advokat, NAV og familievernkontor. 37 prosent av dem som hadde barn under 18 år boende i husholdningen, var i kontakt med barnevernet (38 prosent av besøkende og 39 prosent av telefonbrukere), og en tilsvarende andel var i kontakt med et familievernkontor (39 prosent av besøkende og 36 prosent av telefonbrukere).

Kontakt med andre hjelpeinstanser ble forholdvis sjelden opprettet den første gangen dagtilbudet ble benyttet, og dette ble opprettet for 22 prosent av brukerne. Instansene som det oftest ble opprettet kontakt med, var advokat (7 prosent) eller politiet (5 prosent). Det ble opprettet kontakt med barnevernet for 4 prosent av dem som hadde barn under 18 år boende i husholdningen (samme andel for både dem som besøkte senteret og telefonbrukerne), og for 2 prosent ble det opprettet kontakt med et familievernkontor (3 prosent av dem som besøkte senteret og 2 prosent av telefonbrukere).

Det er relativt små forskjeller over tid når det gjelder kontakt med instanser både før og i forbindelse med det første dagsbesøket, men fra 2022 til 2025 har det vært en liten nedgang i andelen som ble satt i kontakt med advokat. Denne andelen økte fra 2017 til 2022, og i 2025 er andelen tilbake på 2017-nivå.

4 prosent var i kontakt med andre instanser enn de som er vist i figuren før første bruk av dagtilbudet i 2025, og 2 prosent ble satt i kontakt med andre instanser. I kommentarene om hvilke instanser dette gjelder, nevnes en rekke instanser. Blant annet sentre mot incest og seksuelle overgrep (Nok, smiso o.l.), Alternativ til vold, Redd barna og VO-linjen.

Sammenlignet med beboere, hadde en større andel av brukerne av dagtilbudet vært i kontakt med familievernkontor (22 prosent av brukerne og 8 prosent av beboerne), advokat (23 prosent av brukerne og 13 prosent av beboerne) og psykisk helsetjeneste (26 prosent av dagbrukerne og 19 prosent av beboerne) før den første kontakten med krisesenteret. Det var derimot mindre vanlig at brukerne av dagtilbudet hadde opprettet kontakt med politiet (32 prosent av dagbrukerne og 41 prosent av beboerne).

Det ble oftere opprettet kontakt med andre instanser for beboere enn for dagbrukere. Ved det første bruk av dagtilbudet ble det opprettet kontakt med andre hjelpeinstanser for 22 prosent av brukerne, mens det ble opprettet kontakt med andre instanser for 74 prosent av beboerne (Det er her regnet prosentandel for beboerne med utgangspunkt i første opphold for å kunne sammenligne med første besøk).

4 av 5 dagbrukere hadde ikke vært beboere før, men kun benyttet krisesenterets dagtilbud

82 prosent av dagbrukerne hadde ikke bodd på et krisesenter tidligere den første gangen de benyttet dagtilbudet i 2025. Dette gjaldt 80 prosent av dem som besøkte senteret, og denne andelen har økt gradvis siden 2019. Det vil si at det har blitt mer vanlig at dagbrukerne ikke har bodd på et krisesenter tidligere.

Flertallet av dem som ikke hadde vært beboere, hadde heller ikke hatt telefonkontakt eller vært dagbruker tidligere

16 prosent av brukerne som kun har benyttet dagtilbudet, hadde vært dagbrukere av et krisesenter før sitt første besøk i 2025, enten det samme senteret eller annet krisesenter. 25 prosent hadde hatt kontakt med et krisesenter på telefon. 66 prosent hadde verken vært dagbrukere eller hatt telefonkontakt før sitt første dagsbesøk i 2025, som vil si at de er helt nye brukere av krisesentrene. Dette gjaldt 48 prosent av dem som besøkte senteret. Tidligere år var andelen: 53 prosent i 2024, 57 prosent i 2023, 58 prosent i 2022, 54 prosent i 2021 og 55 prosent i 2020.