Om voldsutøverne

Voldsutøveren var som oftest ektefelle eller samboer

For 62 prosent var voldsutøver nåværende ektefelle eller samboer. 93 prosent av beboerne som var samboer, gift eller registrert partner før krisesenteroppholdet, oppga at voldsutøver var deres ektefelle eller samboer. 16 prosent (av alle beboerne) oppga at voldsutøver var deres tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste, og 4 prosent oppga kjæreste (særbo).

11 prosent oppga at voldsutøver var deres foreldre. Mellom 2 prosent og 6 prosent oppga at voldsutøver var deres steforeldre, egne barn, søsken, eller et annet familiemedlem eller svigerfamilie.

5 prosent oppga at voldsutøver var én eller flere bekjente, og 2 prosent oppga én eller flere ukjente personer.

Det har bare vært små endringer i beboernes relasjon til voldsutøver(ne) i perioden fra 2014 til 2025.

En større andel kvinner enn menn oppga at volden var utøvd av deres ektefelle eller samboer (63 prosent mot 47 prosent) eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste (17 prosent mot 7 prosent). En større andel menn enn kvinner oppga derimot at volden var utøvd av foreldre (21 prosent mot 10 prosent) eller et annet familiemedlem (11 prosent mot 6 prosent).

De yngste voksne beboerne var oftere utsatt for vold fra foreldre

Det var sammenheng mellom hvor gamle beboerne var, og hvilken relasjon de hadde til voldsutøver. Blant de voksne beboerne som var yngre enn 24 år, oppga 51 prosent at de var utsatt for vold fra foreldre, 8 prosent oppga steforeldre og 12 prosent oppga søsken. Blant dem mellom 24 år og 29 år, oppga 13 prosent at de var utsatt for vold fra foreldre, 2 prosent oppga steforeldre og 7 prosent oppga søsken. Kun få beboere som var 30 år eller eldre var utsatt for vold fra foreldre, steforeldre eller søsken.

23 prosent av beboerne under 24 år oppga at de var utsatt for vold fra nåværende ektefelle eller samboer. Denne andelen varierte mellom 63 og 70 prosent i øvrige aldersgrupper.

9 prosent av beboerne som var 50 år eller eldre, var utsatt for vold fra egne barn. Dette gjaldt 2 prosent av beboerne mellom 40 og 49 år, og under 1 prosent av beboerne som var yngre enn 40 år.

Voldsutøverne var gjennomgående eldre enn beboerne

Voldsutøverne var gjennomgående eldre enn de som var utsatt for volden. Dette er et mønster vi også har funnet tidligere år.

Merk at dersom beboerne har vært utsatt for flere voldsutøvere, er det mulig å krysse av flere alderskategorier for voldsutøverne. Dette innebærer at aldersfordelingen til voldsutøverne ikke er direkte sammenlignbar med aldersfordelingen til beboerne.

De fleste var utsatt for en voldsutøver med tilsvarende bakgrunn som dem selv

57 prosent av beboerne oppga at voldsutøver(e) hadde innvandrerbakgrunn, mens 42 prosent oppga at voldsutøver(ne) ikke hadde innvandrerbakgrunn. Som tidligere år hadde voldsutøver og beboeren som var utsatt for volden, som regel samme bakgrunn.

• 79 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for en voldsutøver med innvandrerbakgrunn, og 84 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn var utsatt for en voldsutøver som heller ikke hadde innvandrerbakgrunn.
• 20 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for en voldsutøver med en annen bakgrunn enn dem selv (uten innvandrerbakgrunn), mens dette gjaldt 14 prosent av beboerne som ikke hadde innvandrerbakgrunn.

9 av 10 var utsatt for mannlig voldsutøver

De fleste beboerne, 91 prosent, var utsatt for en mannlig voldsutøver. 17 prosent var utsatt for en kvinnelig voldsutøver. Andelene er omtrent på nivå med andelene de siste 10 årene.

2 av 3 menn oppga kvinnelig voldsutøver, nesten alle kvinnene oppga mannlig voldsutøver

En betydelig større andel av mannlige enn kvinnelige beboere var utsatt for en kvinnelig voldsutøver, 66 prosent av de mannlige beboerne og 12 prosent av de kvinnelige beboerne. Tilsvarende forskjeller har vi også funnet tidligere år: Andelen mannlige beboere som hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver, var mellom 59 og 75 prosent i årene 2017–2024. Blant kvinner var andelen mellom 10 og 12 prosent i årene 2017–2024.

96 prosent av kvinnene var utsatt for en mannlig voldsutøver, mens dette gjaldt for 46 prosent av mennene. Andelen blant kvinner er svært stabil over tid, og varierte mellom 96 prosent og 97 prosent i årene 2017–2024. Andelen menn som var utsatt for en mannlig voldsutøver, varierte mellom 38 og 57 prosent i den samme perioden.

Av de som hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver, oppga en stor andel at de også hadde vært utsatt for en mannlig voldsutøver. Totalt 362 beboere svarte «kvinne» på spørsmålet om voldsutøvers kjønn. Av disse hadde 50 prosent også krysset av for «mann», noe som betyr at de hadde vært utsatt for flere voldsutøvere av ulike kjønn. 50 prosent var kun utsatt for kvinnelig(e) voldsutøver(e), og av disse var de fleste (62 prosent) menn.

Beboernes relasjon til voldsutøver varierte betydelig ut fra voldsutøvers kjønn. Tallene må tolkes med forbehold, ettersom noen beboere har oppgitt flere voldsutøvere av ulikt kjønn. Dette gjør at vi ikke alltid kan knytte relasjonen til en bestemt utøver. Likevel viser mønstrene tydelige forskjeller:

• Blant beboerne som hadde oppgitt en kvinnelig voldsutøver, var relasjonen ofte en familierelasjon: foreldre (38 prosent), søsken (14 prosent) eller et annet familiemedlem (enn partner, foreldre, søsken eller barn) / svigerfamilie (22 prosent). I tillegg oppga mange at voldsutøver var ektefelle/samboer (44 prosent), og noen oppga tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste (9 prosent).
• Blant beboerne som hadde oppgitt en mannlig voldsutøver, var relasjonen oftere ektefelle/samboer (63 prosent) eller tidligere ektefelle/samboer/kjæreste (17 prosent). Utøver(e) var sjeldnere foreldre (10 prosent), søsken (4 prosent) eller annet familiemedlem/svigerfamilie (7 prosent).

Omtrent halvparten oppga at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket

12 prosent av beboerne oppga at voldsutøver alltid var ruspåvirket da volden fant sted, mens 42 prosent oppga at voldsutøver av og til var ruspåvirket. Til sammen oppga 53 prosent at voldsutøver enten alltid eller av og til var ruspåvirket. 47 prosent oppga derimot at voldsutøver alltid var edru. For 12 prosent var det uklart hvorvidt voldsutøver var ruspåvirket, og disse er ikke regnet med i tallene over.

En større andel av kvinnelige beboere enn mannlige beboere oppga at voldsutøver var ruspåvirket. Til sammen oppga 55 prosent av kvinnene og 35 prosent av mennene at voldsutøver av og til eller alltid var ruspåvirket.

Det var sammenheng mellom hvor gamle beboerne var, og hvorvidt voldsutøver var ruspåvirket. Blant de voksne beboerne som var yngre enn 24 år, oppga 30 prosent at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket. Andelen var 46 prosent blant dem mellom 24 år og 29 år. For beboere over 29 år varierte andelene mellom 55 og 71 prosent. Andelen som oppga at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket, var størst blant beboerne som var 50–59 år.

De fleste brukerne av dagtilbudet oppga at voldsutøver var nåværende eller tidligere partner

For 41 prosent var voldsutøveren ektefelle eller samboer, mens samme andel oppga tidligere ektefelle/samboer/kjæreste. Drøyt 8 av 10 brukere oppga minst én av disse relasjonene til voldsutøver. Dersom vi kun ser på brukerne av dagtilbudet som var gift/registrert partner eller samboende, oppga 88 prosent at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer. Av brukerne som ikke levde i et parforhold (dvs. var enslig, kjæreste (særbo), separert, skilt, enke/enkemann eller hadde flyttet fra samboer), var voldsutøver oftest tidligere ektefelle/samboer/kjæreste (66 prosent).

Sammenlignet med beboerne, oppsøkte en større andel av brukerne av dagtilbudet krisesentrene på grunn av vold fra tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste; 41 prosent av de som brukte dagtilbudet og 16 prosent av beboerne. Beboerne oppga langt oftere enn brukerne av dagtilbudet at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer; 62 prosent av beboerne og 41 prosent av brukerne.

En omtrent like stor andel kvinnelige og mannlige brukere av dagtilbudet oppga at voldsutøveren var ektefelle eller samboer (henholdsvis 41 prosent og 42 prosent). Blant kvinnene var det vanligere at voldsutøver var tidligere ektefelle/samboer/kjæreste, sammenlignet med blant mennene (42 prosent mot 28 prosent). Blant menn som brukte dagtilbudet var det derimot litt vanligere at voldsutøver var en forelder enn blant de kvinnelige brukerne (12 prosent mot 7 prosent).

Det var vanligere blant dagbrukerne (de som besøkte senteret) enn blant telefonbrukerne at voldsutøver var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste (46 prosent mot 37 prosent), mens det var litt mindre vanlig at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer (39 prosent mot 44 prosent). Dette kan ses i sammenheng med at en litt større andel av telefonbrukerne var gifte eller samboende (38 prosent av dagbrukerne og 44 prosent av telefonbrukerne).

9 av 10 var utsatt for vold fra en mann

89 prosent av brukerne av dagtilbudet var utsatt for vold fra en mannlig utøver, mens 16 prosent var utsatt for en kvinnelig voldsutøver. Blant beboerne var andelene henholdsvis 91 prosent og 17 prosent. Blant de mannlige brukerne av dagtilbudet var det mer vanlig at voldsutøver var en kvinne enn blant de kvinnelige brukerne; 79 prosent av mennene var utsatt for en kvinnelig voldsutøver, noe som kun gjaldt 9 prosent av kvinnene.

En relativt stor andel av brukerne av dagtilbudet som oppga at de var utsatt for vold fra en kvinnelig voldsutøver, oppga også å ha vært utsatt for en mannlig voldsutøver. Totalt 829 brukere oppga «kvinne» på spørsmålet om voldsutøvers kjønn. Av disse hadde 34 prosent også krysset av for «mann»; de hadde altså vært utsatt for flere voldsutøvere av ulikt kjønn. 66 prosent av de 829 brukerne hadde bare vært utsatt for kvinnelig(e) voldsutøver(e). Av disse 543 brukerne var 68 prosent menn og 31 prosent kvinner.

Blant dagbrukerne og telefonbrukerne var andelen som var utsatt vold fra en mannlig utøver nokså lik (henholdsvis 90 prosent og 88 prosent). Dette er omtrent tilsvarende andeler som i årene 2019–2024. 81 prosent av de mannlige dagbrukerne var utsatt for en kvinnelig voldsutøver, noe som kun gjaldt 9 prosent av kvinnene. Andelen mannlige dagbrukere som var utsatt for en kvinnelig voldsutøver var litt større i 2025 enn i årene 2020–2024. Blant kvinnelige dagbrukere er andelen omtrent lik som i årene 2019–2024. Vi finner lignende tall også blant telefonbrukerne, der 78 prosent av de mannlige telefonbrukerne var utsatt for en kvinnelig voldsutøver, og 9 prosent av kvinnene var utsatt for en kvinnelig voldsutøver. 33 prosent av mannlige telefonbrukere og 96 prosent av kvinnelige telefonbrukere var utsatt for en mannlig voldsutøver.

For drøyt 8 av 10 barn var voldsutøver far

For 79 prosent av barna som bodde på krisesenter, ble det oppgitt at voldsutøver var barnets far. For 12 prosent av barna ble det oppgitt at voldsutøver var barnets stefar.

Andelen der det ble oppgitt at voldsutøver var far, synker med barnas alder. Derimot øker andelen der det ble oppgitt at voldsutøver var stefar med barnas alder:

• Barnets far ble oppgitt som voldsutøver for 90 prosent av barna i alderen 0–2 år, 86 prosent av barna i alderen 3–5 år, 76 prosent av barna i alderen 6–10 år og 66 prosent av barna som var eldre enn 10 år.
• Barnets stefar ble oppgitt som voldsutøver for 1 prosent av barna mellom 0–2 år, 6 prosent av barna i alderen 3–5 år, 13 prosent av barna i alderen 6–10 år og 27 prosent av barna som var eldre enn 10 år.

Tilsvarende forskjeller etter barnas alder ble også funnet i årene 2017–2024.

Voldsutøver var relativt sjelden mor, stemor, besteforeldre, søsken/stesøsken, et annet familiemedlem, eller andre bekjente eller ukjente (andeler mellom 0 prosent og 5 prosent).

Det er kun små forskjeller over tid når det gjelder barnas relasjon til voldsutøver(ne) (2014–2024).

Også blant barna som var dagbrukere på krisesenter i 2025, ble det oftest oppgitt at voldsutøver var barnets far (76 prosent) eller stefar (13 prosent). For 10 prosent av disse barna ble det oppgitt at voldsutøver var mor.

1 av 4 beboere hadde selv anmeldt forholdet

41 prosent av beboerne oppga ved første opphold at forholdet var anmeldt til politiet. Andelen beboere som hadde anmeldt forholdet, har variert mellom 34 prosent og 42 prosent i årene 2017–2024. Den laveste andelen var i 2022, og siden dette har andelen gradvis steget igjen.

I de fleste tilfellene var det beboeren selv som anmeldte.

Andelen som hadde anmeldt forholdet ved første opphold var større blant kvinnelige enn mannlige beboere (42 prosent mot 30 prosent). Forskjellen mellom kjønnene utgjøres i hovedsak av at en betydelig større andel kvinner enn menn hadde anmeldt forholdet selv (28 prosent mot 17 prosent).

Av de som oppga at forholdet ikke var anmeldt, ønsket bare 5 prosent å anmelde. 74 prosent ønsket ikke å anmelde, mens 20 prosent var usikre. Dette er omtrent tilsvarende andeler som i årene 2015–2024. Andelen som ønsket å anmelde forholdet var lik blant kvinner og menn (begge 5 prosent), mens andelen som ikke ønsket å anmelde forholdet var litt større blant kvinner enn menn (75 prosent mot 70 prosent). Blant de mannlige beboerne var det en litt større andel som var usikre.

Blant de som ikke ønsket å anmelde eller var usikre, var det vanligst å oppgi at de ikke ønsket å løse saken i rettsapparatet (39 prosent), at de ville legge hendelsene bak seg (21 prosent), eller at de ville gi voldsutøver en ny sjanse (16 prosent). 14 prosent oppga at anmeldelse var en for stor belastning, mens 9 prosent oppga at det var av hensyn til barn. 12 prosent var usikre på hvorfor de ikke ønsket å anmelde. 10 prosent oppga andre begrunnelser enn de som er vist i figuren, og det var stor variasjon i disse svarene. Blant annet uttrykte flere at voldsutøver var syk/trengte hjelp, og for en del var det usikkert om det hadde skjedd noe straffbart. Flere oppga også at anmeldelse var under vurdering.

Over tid har det vært en økning i andelen som oppgir at de ikke ønsker å løse saken i rettsapparatet; fra 24 prosent i 2020 til 39 prosent i 2025. I samme periode har andelen som oppgir at de vil legge hendelsene bak seg, at de ikke ønsker å anmelde av hensyn til barn eller at de ønsker å gi voldsutøver en ny sjanse, gått litt ned.

Både blant de mannlige og kvinnelige beboerne var det vanligst å oppgi at de ikke ønsker å løse saken i rettsapparatet (henholdsvis 39 prosent og 42 prosent). Blant kvinnene var det en større andel som ville gi voldsutøver en ny sjanse, enn blant de mannlige beboerne (18 prosent mot 4 prosent).

Blant de som ikke ønsket å anmelde eller var usikre, var det vanligst å oppgi at de ikke ønsket å løse saken i rettsapparatet (39 prosent), at de ville legge hendelsene bak seg (21 prosent), eller at de ville gi voldsutøver en ny sjanse (16 prosent). 14 prosent oppga at anmeldelse var en for stor belastning, mens 9 prosent oppga at det var av hensyn til barn. 12 prosent var usikre på hvorfor de ikke ønsket å anmelde. 10 prosent oppga andre begrunnelser enn de som er vist i figuren, og det var stor variasjon i disse svarene. Blant annet uttrykte flere at voldsutøver var syk/trengte hjelp, og for en del var det usikkert om det hadde skjedd noe straffbart. Flere oppga også at anmeldelse var under vurdering.

Over tid har det vært en økning i andelen som oppgir at de ikke ønsker å løse saken i rettsapparatet; fra 24 prosent i 2020 til 39 prosent i 2025. I samme periode har andelen som oppgir at de vil legge hendelsene bak seg, at de ikke ønsker å anmelde av hensyn til barn eller at de ønsker å gi voldsutøver en ny sjanse, gått litt ned.

Både blant de mannlige og kvinnelige beboerne var det vanligst å oppgi at de ikke ønsker å løse saken i rettsapparatet (henholdsvis 39 prosent og 42 prosent). Blant kvinnene var det en større andel som ville gi voldsutøver en ny sjanse, enn blant de mannlige beboerne (18 prosent mot 4 prosent).

For 3 av 10 beboere var det ilagt sikkerhetstiltak

27 prosent av beboerne oppga at det var ilagt sikkerhetstiltak mot voldsutøver. Det vanligste tiltaket var besøksforbud (22 prosent). 12 prosent oppga at det var ilagt voldsalarm, mens 6 prosent oppga kontaktforbud. Det var sjelden ilagt omvendt voldsalarm (1 prosent).

Det var mer vanlig at det var ilagt sikkerhetstiltak for kvinnelige enn mannlige beboere (29 prosent mot 14 prosent). For kvinnene var det oftere enn for mennene ilagt besøksforbud (23 prosent mot 11 prosent), voldsalarm (13 prosent mot 4 prosent) og kontaktforbud (6 prosent mot 2 prosent).

Dersom forholdet var anmeldt, enten av beboeren selv eller av andre, oppga 59 prosent at det var ilagt sikkerhetstiltak mot voldsutøveren, mot 5 prosent dersom forholdet ikke var anmeldt.