Samer og kommunikasjon

Indirekte kommunikasjon og taushet har en viktig plass i samisk kultur. Les mer om nyansene i samisk kultur.

Same, men ikke det samme

I ulike kulturer kan det være forskjellige kommunikasjonsstiler. Samisk kommunikasjonsform kan i større grad enn den norske være preget av en indirekte og metaforisk måte å snakke på. Det er mer vanlig å sirkle seg inn til hva saken gjelder og antyde at noe er vanskelig, istedenfor å gå rett på sak. En slik indirekte kommunikasjonsform gjelder ikke alle samer i alle sammenhenger, det er et generelt trekk på gruppenivå og så er det naturligvis individuelle forskjeller.

Den indirekte og metaforiske kommunikasjonsformen betyr ikke at folk ikke ønsker å snakke åpent om hvordan de har det. Det er mer hvordan man får snakke om ting, på hvilken måte - og på hvilket språk. (Vær oppmerksom på at en del samer ikke har samisk språk pga. fornorskningen, men likevel har samisk identitet).

Ved uenighet vil folk ofte unngå direkte konfrontasjon. Taushet kan være et budskap om at man er uenig, altså det motsatte av i norsk kultur hvor «den som tier samtykker».

Samer er gjerne forsiktige med det de sier til offentlige tjenester, av frykt for å bli misforstått og feiltolket, og for konsekvensene av det. Denne tilbakeholdenheten kan forstås i lys av opplevelser av å ha blitt møtt med manglende forståelse og kunnskap. Samer har også med seg et kollektivt minne (etter fornorskningspolitikken) at man ikke alltid kan stole på at offentlige instanser vil deg vel.

I møte med klienter med samisk bakgrunn, er det viktig å bruke tid på å forstå, være utforskende, åpen og anerkjennende. Måten du som fagperson møter og kommuniserer med klienten på vil ha stor betydning for tillitskaping, og muligheten til å skape god samhandling.

Dagsvold, I. (2010). Det kultursensitive helsemøtet. Kunnskapsmessige utfordringer. I Silviken, A. & Stordahl, V. (Red.), Samisk psykisk helsevern. Nye landskap, kjente steder og skjulte utfordringer. ČálliidLágádus.

Dunfjell, G. & Møllersen, S. (2019). Utvikling av et likeverdig psykisk helsevern til den samiske befolkninga i sørsamisk område. Erfaringer fra reiser i sørsamisk område. I Silviken, A. & Stordahl, V. (Red.), Samisk psykisk helsevern. Nye landskaper, kjente steder og skjulte utfordringer. ČálliidLágádus.

Redefining relations among minority users and social workers, forskningsartikkel fra 2010.

Øverli, I. T., Bergman. S. & Finstad A.K. (2017). Om Du Tør Å Spørre, Tør Folk Å Svare: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Vol. nr. 2/2017. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hvordan kan du hjelpe på en kultursensitiv måte?

Sørge for at du har generell kunnskap om samisk kultur, kunnskap om samisk befolkning i det området du jobber; lokale historiske forhold og dagens situasjon. Da sparer du folk for belastningen ved å skulle forklare deg slike viktige grunnleggende ting.
Kjennskap til kulturen er viktig for å oppnå tillit, og for å kunne forstå folks måter å kommunisere og handle på. Dette er en forutsetning for å kunne gi god og tilpasset hjelp.
Du kan lage gode premisser for samtalen ved å møte personen med åpenhet og interesse, og gi rom til å uttrykke seg på sin måte.
I møtet med den andre har du med deg din egen kultur og forforståelse som påvirker samhandlingen. En pågående selvrefleksjon om egen kunnskap og praksis, vil øke din bevissthet og bidra til at du blir en bedre kultursensitiv hjelper.
Muligheter for å snakke på sitt morsmål vil kunne gjøre det lettere å uttrykke seg. Det er ditt ansvar å sjekke om du trenger tolk for å forstå personen du skal hjelpe.

Det er greit å huske på at den samiske befolkningen er like mangfoldig som den norske, og at det ikke finnes én type tilpasning som vil passe for alle.