Snakk om det?
I samisk kultur kan det betraktes som upassende å snakke åpent om psykiske vansker, sykdom og familieforhold. Hjelpeapparatet kan dermed oppleve det som litt krevende å komme i dialog rundt disse problemstillingene. Å snakke har tradisjonelt ikke vært en måte å løse problemer på, og det anses som en styrke å være sterk og selvhjulpen. Det sitter også dypt å beskytte og ikke utlevere seg selv og sin familie.
Historisk sett har taushet hatt en funksjon. Folk levde i små samfunn og var avhengig av å ha et godt forhold til slektninger og naboer, for uten dem klarte man seg rett og slett ikke. Følgelig sikret taushet overlevelse. Det samiske samfunnet er mer kollektivistisk enn det norske. For mange samer er storfamilien og slekta viktige sosiale nettverk, som man har sterke lojalitetsbånd til. Når det oppstår problemer, er enkeltindividets skam også slektas skam. Taushet utad beskytter familiens omdømme og ære.
Når idealet er at man skal takle ting selv, kan det oppleves skamfullt å ha problemer. Dette betyr ikke at samer ikke oppsøker hjelp og vil snakke om det som er vanskelig. Men noen vil kanskje snakke på en annen måte enn du forventer, mer indirekte og metaforisk. Det kan dreie seg om sirkling rundt et tema med antydende utsagn, snakke gjennom bilder, eller at vansker formidles gjennom beskrivelser av kroppslige plager. Ikke minst kan hvilket språk man får snakke på være avgjørende for om folk klarer å uttrykke det de har på hjertet.
Hvordan kan du hjelpe på en kultursensitiv måte?
- Sørge for at du har generell kunnskap om samisk kultur, kunnskap om samisk befolkning i det området du jobber; lokale historiske forhold og dagens situasjon. Da sparer du folk for belastningen ved å skulle forklare deg slike viktige grunnleggende ting.
- Kjennskap til kulturen er viktig for å oppnå tillit, og for å kunne forstå folks måter å kommunisere og handle på. Dette er en forutsetning for å kunne gi god og tilpasset hjelp.
- Samtalen kan du lage gode premisser for ved å: møte personen med åpenhet og interesse, og gi rom til å uttrykke seg på sin måte.
- I møtet med den andre har du med deg din egen kultur og forforståelse som påvirker samhandlingen. En pågående selvrefleksjon om egen kunnskap og praksis, vil øke din bevissthet og bidra til at du blir en bedre kultursensitiv hjelper.
- Muligheter for å snakke på sitt morsmål vil kunne gjøre det lettere å uttrykke seg. Det er ditt ansvar å sjekke om du trenger tolk for å forstå personen du skal hjelpe.
Husk på at samer ikke er en homogen gruppe, slik at det ikke finnes én type tilpasning som vil passe for alle.
