Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Samer, familie og slekt

Det samiske samfunnet er mangfoldig og variert, med store språklige, kulturelle og næringsmessige forskjeller. Samer tilhører alle samfunnslag, yrker og utdanningsgrupper. Men en fellesnevner er at familien og slekten har stor betydning.

Det samiske samfunnet er opprinnelig bygd opp med slektskap som organiserende prinsipp, og er mer kollektivistisk orientert enn det norske. Dette gjenspeiles i møte med nye mennesker, da er man først opptatt av hvem du tilhører, hvem sin du er, snarere enn hvem du er.

​I samisk kultur er det utvidete oppfatninger av slektskap. Slektskap regnes utover det nærmeste slektsledd, og man har slektslignede relasjoner som gudforeldre (risteatni/áhcci), navnesøsken (gáibmi) og næringsslekt. Sterke emosjonelle bånd til gudforeldre og enkelte slektninger gjør at begrepet flerforeldreskap benyttes i den samiske kulturen.

For mange samer er storfamilien og slekta viktige sosiale nettverk som bidrar til både psykisk og praktisk støtte. ​Ta likevel ikke for gitt at alle har en storfamilie å støtte seg til, det kan føles ekstra sårt for den som ikke har det. Også for samer bosatt eller tilflyttet utenfor samiske områder er ofte tilknytningen og tilhørigheten sterk til familie/slekt, plassen slekta opprinnelig kommer fra og naturen der.

Det er en sterk norm om å beskytte seg selv og slektas omdømme. Dette kan f.eks. vise seg som tilbakeholdenhet mot å være åpen om strev i familien eller psykiske vansker. Folk kan oppleve at åpenhet kan ha sine konsekvenser når man lever i små og tette samfunn.

Fler-foreldre-systemet i samisk barneoppdragelse, tidsskrift 2011 (PDF).

Nystad, K. (2016). Sámi Adolescents’ Pathways to Adulthood. Department of Community Medicine, Institute of Health and Society, Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo.

Øverli, I. T., Bergman. S. & Finstad A.K. (2017). Om Du Tør Å Spørre, Tør Folk Å Svare: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Vol. nr. 2/2017. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

​Hvordan kan du hjelpe på en kultursensitiv måte?

  • Sørg for at du har generell kunnskap om samisk kultur, kunnskap om samisk befolkning i det området du jobber, gjerne lokalhistoriske forhold og dagens situasjon.

  • Kjennskap til kulturen er viktig for å oppnå tillit og for å forstå samers måter å kommunisere og handle på. Tillit er en forutsetning for å kunne gi god og tilpasset hjelp.

  • Du kan lage gode premisser for samtalen ved å møte personen med åpenhet og interesse, og gi rom til å uttrykke seg på sin måte.

  • I møtet med den andre har du med deg din egen kultur og forforståelse som påvirker samhandlingen. En pågående selvrefleksjon om egen kunnskap og praksis, vil øke din bevissthet og bidra til at du blir en bedre kultursensitiv hjelper

  • Legg til rette for å snakke på morsmål og bruke tolk ved behov. Det er ditt ansvar å sjekke om du trenger tolk for å forstå personen du skal hjelpe.

Det er greit å huske på at den samiske befolkningen er like mangfoldig som den norske, og at det ikke finnes én type tilpasning som vil passe for alle.