Hva er et fosterhjem?
Et fosterhjem har den daglige omsorgen for barn på vegne av barnevernstjenesten eller barnets foreldre.
Hvorfor må noen barn bo i fosterhjem?
Hvis foreldrene trenger støtte til å gi en god omsorg til barna, er det mest vanlig at familien får hjelp hjemme.
Noen foreldre kan ha vansker med sin livssituasjon som gjør at de ikke kan ta seg av barna sine i kortere eller lengre perioder. Det kan være mange grunner til det, men noen eksempler er sykdom, psykiske vansker, rus eller vold.
I slike tilfeller kan det være at barnet ikke kan bo hjemme. De aller fleste det gjelder, flytter til et fosterhjem, mens noen bor på en barnevernsinstitusjon.
Vi trenger flere fosterhjem
Om lag 300 barn og unge i Norge venter på fosterhjem, og mange venter lenge. De er forskjellige i alder, men de fleste er i skolealder. De har ulike behov, ønsker, interesser og bakgrunn – derfor trengs det et mangfold av fosterhjem.
Hvordan er det å bo i fosterhjem?
For barn i fosterhjem er det et mål at hverdagen og oppvekstenskal bli så normal som mulig. Fosterfamilien skal inkludere barnet i dagliglivet som en del av familien.
De aller fleste barn som bor i fosterhjem skal ha samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre viktige personer i livet sitt. Det er en viktig oppgave for fosterforeldrene å legge til rette for og støtte barnet i dette.
Å bo i et fosterhjem skal i utgangspunktet være midlertidig. Barnevernstjenesten skal jobbe for at barnet skal kunne flytte tilbake til foreldrene, hvis det er til barnets beste.
Ofte best at barnet flytter til kjente
Når barnevernstjenesten skal finne et fosterhjem, leter de alltid i barnets familie og nettverk. Overgangen til å bo i et fosterhjem kan oppleves lettere og tryggere hvis barnet flytter til noen de kjenner fra før.
Hvem kan bli fosterhjem, og hvordan blir man det?
Som fosterforelder må man kunne gi en stabil og forutsigbar hverdag preget av varme, omsorg og støtte. Man må ha evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. Til dette stilles noen krav, men det er helheten som avgjør om man kan bli fosterforelder.
Det første steget er som regel å ta kontakt med fosterhjemtjenesten eller delta på et informasjonsmøte. Ønsker man å gå videre i prosessen, får man blant annet opplæring som gir kunnskap og forståelse om hva det innebærer å være fosterforelder.
Prosessen for å bli fosterhjem
Hvordan er det å være fosterhjem?
Selv om det å være fosterhjem krever mye og kan være tøft, sier mange fosterforeldre at det er verdt det. Å oppleve positive endringer hos barnet blir ofte beskrevet som det største for fosterforeldre.
Som fosterhjem får man økonomisk støtte
Alle fosterhjem får en godtgjøring fra kommunen som en kompensasjon for oppgavene og utgiftene som følger av å ha barnet boende hos seg og følge det opp. Det er også vanlig at man blir frikjøpt fra jobben sin når barnet flytter inn.
Som fosterhjem er man ikke alene om oppgaven
Barnevernstjenesten i kommunen skal støtte fosterhjem på en måte som er tilpasset fosterforeldrenes og barnets behov. Oppfølging kan for eksempel være ulike faglige, praktiske og økonomsike tiltak, som ekstra eller spesialisert veiledning, avlasting eller frikjøp utover den første tiden etter at barnet har flyttet inn.
Ulike typer fosterhjem
De fleste fosterhjem er ordinære, kommunale fosterhjem. Man inngår en avtale med barnevernstjenesten i kommunen, og får godtgjøring, veiledning og oppfølging.
Men det finnes også fosterhjem som krever ekstra kompetanse eller erfaring, og hvor man inngår en oppdragsavtale med Bufetat eller Oslo kommune som er på fulltid:
Beredskapshjem: en midlertidig omsorgsløsning for barn og unge som må flytte på kort varsel
Besøkshjem/avlastningshjem
Besøkshjem er ikke et fosterhjem, men et hjelpetiltak for familier med lite nettverk, dårlig økonomi, eller der barna trenger flere opplevelser og andre rollemodeller. I noen kommuner kalles det avlastningshjem.
Som besøkshjem/avlastningshjem tar man imot et barn eller en ungdom én eller flere helger per måned.
Hvis du vil bli besøkshjem, må du ta kontakt med kommunen din.
