Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Barn og unge trenger et sted å høre til

Publisert

Forestill deg et barn som spiller på ditt fotballag. Hun kjenner stemmen til treneren som veileder fra sidelinja. Hun vet hvem som heier fra tribunen, og hun vet at det venter en is fra kiosken, sammen med lagvennene etter kampen. Dette er hennes hjemmebane, ikke bare i sporten – men i livet.

Se så for deg at dette barnet en dag må flytte. Ikke bare fra hjemmet sitt, men fra hele nærmiljøet. Borte er skolen, vennene, fritidsaktivitetene, den kjente gressmatten og tryggheten. Hun må starte på nytt, et sted hvor ingen kjenner henne og hun ikke kjenner noen. Slik kan det være for barn i Norge som flytter i fosterhjem.

Mange kvinner ikledd ulike fotballtrøyer står rundt en pappfigur av ei jente
Enhetsleder i fosterhjemstjenesten, Ann-Sissel Punsvik (t.v.), sammen kolleger på fotballtrøyefredag.

Vi trenger flere lagspillere

Barn som trenger et fosterhjem, men som ikke får det i sitt eget nærmiljø, mister sin hjemmebane.

Det er ikke fordi det ikke finnes gode mennesker i deres nærmiljø, som kan gi kjærlighet og omsorg. Det kan være mangel på informasjon, kunnskap og mestringstro rundt det å være fosterhjem. Det er lett å tenke «Jeg kunne aldri vært fosterforelder, det ville jeg ikke ha mestret».

Vi vet at det er til barnets beste å bli i sitt nærmiljø, da vil de ha bedre forutsetninger for å lykkes. De slipper å bytte skole, mister ikke kontakten med venner og fritidsaktiviteter, og kan opprettholde relasjoner til søsken og andre familiemedlemmer.

Allikevel er det sånn at mange barn må flytte langt bort fordi det rett og slett ikke finnes nok fosterhjem i nærheten.

Og det er her du og jeg kommer inn.

For du trenger ikke være perfekt for å være fosterhjem. Du trenger ikke ha et stort hus, lang utdanning eller en tradisjonell familiestruktur. Du trenger å ha plass i hjertet og i hverdagen, til et barn som trenger nettopp deg.

To fotballag for småbarn spiller på gressbane
Illustrasjonsfoto: Unsplash

Et lag rundt barnet

Når barn må flytte langt bort fra sitt nærmiljø, mister de laget sitt. De må starte på nytt, ofte med en følelse av å alltid spille på bortebane.

Nettopp derfor må vi stille oss noen avgjørende spørsmål: «Må det være slik? Hva om vi kunne gjøre noe annerledes?».

Hva om vi kunne si: «Du får bli på laget ditt. Vi finner en trygg voksen her, i ditt nærmiljø».

Alle barn fortjener en trygg hjemmebane. Og når vi lar barn få bli i sitt nærmiljø, gir vi dem ikke bare trygghet. Vi gir dem kontinuitet, tilhørighet og håp.

Fotballen knyttet Dan Robin og fosterfamilien sammen

Slik kan du hjelpe et barn i ditt nærmiljø

  • Snakk om det: Del gjerne informasjon om behovet for fosterhjem der du bor. Kanskje kjenner du noen som kunne gitt et barn et trygt hjem.
  • Vær nysgjerrig: Tenk gjerne over om fosterhjem kunne vært noe for deg eller familien din – enten nå eller en gang i framtiden.
  • Støtt dem som stiller opp: Selv om du ikke kan være fosterhjem selv, kan du bety mye som en god støttespiller og heiagjeng.

Skrevet av Ann-Sissel Punsvik, enhetsleder i fosterhjemstjenesten, Bufetat region nord.

Kontakt fosterhjemstjenesten