Helsedirektoratet gir anbefalinger om hvor mye skjermtid barn og ungdom bør ha i fritiden. Opplever du at det er langt mellom anbefalingene og din hverdag? Da er du ikke alene!
Mange foreldre opplever å miste litt grepet på barnas skjermbruk når de når ungdomsårene. Da de var yngre kunne du kanskje ta fra dem Ipaden og be dem om finne på noe annet, og etter en liten stund glemte de skjermen og var fullt oppslukt av en annen aktivitet.
Ungdommer glemmer ikke skjermen på samme måte, og det er vanskeligere å distrahere dem bort fra den. De unge har ofte store deler av sitt sosiale liv på skjerm, og det er ikke lett å finne noe som lokker mer enn å følge med i samtalene med venner og klassekamerater.
Nå som de aller fleste ungdommer har smarttelefon, er det også mye vanskeligere for foreldre å ha oversikt over hvor mye tid barna bruker på skjermen, enn da de var yngre.
Har du barn under 12 år? Få trygge råd om skjermbruk for barn.
Når barna når ungdomstiden fungerer vanligvis ikke klassiske metoder for grensesetting og konsekvenser like godt, og det er naturlig at man i større grad retter fokuset mot samtale og samarbeid.
Ungdommene skal forberede seg på voksenlivet, og det er nyttig å øve seg på å sette grenser for seg selv. Gjennom dialog, støtte og anerkjennelse, kan du forberede ungdommen din på livet som kommer.
Slik snakker du med barn om skadelig innhold i sosiale medier.
Det er lurt å ta opp vanskelige tema i «fredstid». Om man allerede er i følelsesmessig opprør, er det mye vanskeligere å ta inn det som blir sagt. Derfor kan valg av tidspunkt for samtalen være like viktig som hva du sier.
En god inngang til en samtale kan være å forberede ungdommen på samtalen på forhånd. Du kan for eksempel si at «Jeg har tenkt litt på dette med skjermbruken her i huset, og hvordan det har vært i det siste. Hva synes du, kan vi snakke litt om dette etter middag i dag?»
Om du lykkes med å skape en myk inngang til problemstillingen, der du samtidig markerer at du ønsker å høre hva ungdommen din mener, skaper du et godt grunnlag for en konstruktiv samtale. Det virker mindre anklagende når du viser at du ikke tenker at du sitter på alle svarene, men at du ønsker at dette er noe dere skal finne ut av sammen.
I stedet for å si «Det har vært alt for mye skjerm i det siste, dette må ta slutt!», kan du for eksempel si «Jeg lurer på hvordan vi kan få mer tid sammen i familien» og «Jeg vil gjerne høre hva du tenker».
Om du innleder meg en klage-tirade, lukkes inngangen til å lytte. Ungdommen vil høyst sannsynlig gå i forsvarsposisjon, og har ikke overskudd til å ta inn det som blir sagt.
Dersom du i stedet lykkes med å kommunisere at du savner ungdommen din, og at du vil hen vel, vil responsen mest sannsynlig bli ganske annerledes. Ungdommer har mange ressurser, og vår oppgave som foreldre er først og fremst å legge til rette for at de får tilgang til dem.
Ungdommer har ofte motstand mot at de voksne skal bestemme, de er i en løsrivelsesprosess, og de ønsker å være selvstendige. Men de lytter ofte mer når du tar utgangspunkt i deg selv og din opplevelse. Derfor kan det være lurt å snakke mest mulig i jeg-form under samtalen.
Vær ærlig på hvor du kommer fra, og fortell hvordan situasjonen ser ut fra ditt perspektiv. For eksempel kan du si noe sånt som at «Jeg synes du har vært mye inne på rommet ditt i det siste. Jeg ser deg ikke så mye lenger, og jeg savner deg. Jeg synes det var så hyggelig før, da pleide vi å spille brettspill på kveldene/hadde quiz/gikk på turer sammen. Jeg skulle ønske vi hadde hatt mer tid sammen.»
Velg gjerne en innfallsvinkel der du legger vekt på hva du synes det har blitt mindre av som følge av skjermbruken. For eksempel kan du si at «Jeg har tenkt på dette, at det har sklidd litt ut med spilling/mobilbruk i det siste. Jeg savner samtalene vi hadde før, jeg synes ikke vi prater så mye sammen».
Helsedirektoratet har laget en oversikt over hva som anbefalt bruk, moderat bruk og ikke anbefalt bruk av skjerm til hver aldersgruppe. Rådene er en pekepinn på hva som er fint å oppnå, og hva det er viktig å unngå.
For eksempel bør barn ikke ha skjerm fram til de skal legge seg, unngå å bruke skjerm ofte alene, og ikke bruke skjerm under måltider. Engasjement og foreldrekontroll er positivt, det samme er alderstilpasset innhold, og skjermfrie måltider.
Det er ikke bare tiden som brukes på skjerm som er viktig, men også hva de gjør på skjermen og hvilken funksjon det har for barnet.
Selv om dette er satt opp i et med inndelinger, er det fortsatt meningen at det skal brukes veiledende. Vær raus med deg selv, og husk at alle dager ikke er like. Det viktigste er hva du gjør på sikt, barna tar ikke skade av at det sklir litt ut innimellom.
Skjermtid: Maks 1,5 til 3 timer per dag, gjerne mindre.
Alderstilpasset innhold fra redaktørstyrte medier.
Ungdommen balanserer skjermbruk med sosiale aktiviteter, og de foresatte er engasjerte i ungdommens skjermaktiviteter.
Ungdommen unngår skjerm den siste timen før leggetid og har ikke mobiltelefonen ved sengen.
Ingen bruker skjerm under måltider og i annet sosialt samvær.
Skjermtid: 3 til 4 timer per dag.
Delvis alderstilpasset innhold og/eller innhold fra brukerstyrte medier.
Ungdommen bruker en del tid alene på skjerm, og de foresatte er kun delvis engasjerte og informerte i ungdommens skjermaktiviteter.
Ungdommen bruker skjerm den siste timen før leggetid og har mobiltelefonen ved sengen.
Ungdommen og/eller de foresatte bruker av og til skjerm under måltider og i annet sosialt samvær.
Skjermtid: Mer enn 4 timer per dag.
Ikke alderstilpasset innhold fra brukerstyrte medier.
Ungdommen bruker mye tid alene på skjerm og de foresatte har liten oversikt over ungdommens skjermaktiviteter.
Ungdommen bruker skjerm frem til leggetid og bruker mobiltelefonen aktivt på soverommet.
Ungdommen og/eller de foresatte bruker ofte skjerm under måltider og i annet sosialt samvær.
Når du kommer inn på skjermtid, kan du gjerne innlede med å spørre hva ungdommen synes. Spør for eksempel «hvor mye tid tenker du at vi bør bruke på skjerm?»
Du kan også tegne opp ytterpunktene, for eksempel ved å si at «et alternativ er at vi bruker skjerm hele tiden, fra vi står opp til vi legger oss. Eller vi kan la være å bruke skjerm i det hele tatt».
De fleste ungdommer vil ikke ønske seg noen av disse ytterpunktene, og dermed kan det bli lettere å skape en konstruktiv dialog om hvilket nivå ungdommen selv ønsker at skjermbruken skal ligge på.
Et godt tips er å stole på at ungdommen din kan komme med fornuftige forslag, om de bare opplever å bli lyttet til. Og selv om de ikke nødvendigvis får alt helt som de vil, så responderer de som regel positivt på muligheten til å medvirke.
Se korte videoer om skjermtid og dataspill.
Uansett hva dere blir enige om under første samtale, så kan det være lurt at dere tester det ut over en periode.
Alt trenger ikke å være skrevet i stein etter første samtale, og dere kan avtale å teste ut det dere blir enige om over for eksempel en to ukers periode. Da får dere mulighet til å justere på det som ikke fungerte så bra, og beholde det dere liker.
Målet er å skape samtaler der alle skal høres, selv om ingen får alt de ønsker seg. Det kan være en god idé å spørre hva som er det aller viktigste for alle deltakerne. Kanskje er det viktigste for ungdommen din at hen kan være tilgjengelig på nett i en bestemt tidsperiode på kveldstid, når vennene vanligvis spiller eller prater sammen.
For deg er det kanskje viktigst at du og ungdommen din kan få mer kvalitetstid sammen, eller at mobilen legges helt vekk under middagen. Forsøk å gi og ta, vær åpen for innspill, og forståelsesfull og løsningsorientert i forhold til det ungdommen opplever som vanskelig.
Målet er ikke bare å få ned skjermtiden, men å stimulere til refleksjon om hvordan skjermen påvirker oss, hva vi signaliserer til andre, og hvilke konsekvenser overdreven skjermbruk kan få.
Det kan være vanskelig å finne ut hvor mye eller lite hjelp ungdommen trenger for å regulere skjermbruken. Mange ungdommer ønsker å være selvstendige, og vil ha minst mulig bistand/innblanding fra foreldrene. Andre er veldig selvstendige på mye, men har behov for en støtte på andre ting.
Har du for eksempel en ungdom med ADHD/nevrodiversitet, kan de ofte streve med struktur og gjennomføring, selv om intensjonen er med enn god nok. For noen kan det derfor være til god hjelp at dere for eksempel blir enige om at du først sier fra om at det nærmer seg tid for å avslutte skjermbruken, og deretter kommer igjen etter et kvarter, og kanskje enda en gang ti minutter senere.
Uansett om du tenker ungdommen din har behov for mye eller lite støtte i å legge vekk skjermen, er det lurt å lytte til hva ungdommen selv ønsker. Om ungdommen mener at hen skal klare å følge opp avtalene dere gjør uten hjelp, så la hen få prøve dette i en avtalt periode. Du kan bli positivt overrasket! Og om det ikke fungerer så godt, kan det være nyttig at ungdommen selv får erfare at det. Da har dere et godt utgangspunkt for å finne fram til andre løsninger.
Sammen kan dere finne ut av hva som fungerer best som påminnelser i deres familie. For noen fungerer det best å ha mange alarmer på telefonen, andre trenger fysiske på minnelser, og andre foretrekker fysiske lapper på kjøleskapet eller andre steder i huset.
Blir det ofte høy temperatur i samtalene mellom deg og ungdommen din? Litt temperament av og til er normalt, men blir det for mye kan det virke destruktivt på relasjon og samarbeid.
Når du skal minne ungdommen din på at det er tid for å legge vekk skjermen, vil det virke best om du ikke allerede er irritert når du gir den første beskjeden. Gå inn til ungdommen din om dere ikke er i samme rom, og forsøk å gi beskjeden på en hyggelig måte, med rolig stemme.
Om ungdommen ikke responderer like hyggelig tilbake, så forsøk likevel å ikke bli dratt inn i en destruktiv dialog. Trekk deg litt unna, fokuser på å puste rolig og roe ned, og gi ungdommen litt tid til å roe seg før du tar kontakt igjen.
Det er ikke alltid feil å bli sint og vise følelser. Vi er alle mennesker, og ingen er i følelsesmessig balanse hele tida. Da er det fint om du kan reparere i etterkant av en krangel eller konflikt, be om unnskyldning og sette ord på hva du opplevde som vanskelig med situasjonen.
Når du gjør dette er du en god rollemodell for ungdommen din, og samtidig som du gir ungdommen mulighet til å be deg om unnskyldning også, om hen klarer og ønsker det.
Hvis du strever med at sinnet ditt tar overhånd, kan du få hjelp på littsint.no.
Det både finnes innebygde systemer for foreldrekontroll på både barnas og foreldrenes enheter, i tillegg til at det finnes ulike apper man kan laste ned. Disse verktøyene kan både filtrere tilgangen til ulike typer innhold, og begrense tidsbruken på ulike apper. Slik setter du opp foreldrekontroll.