Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Barn under 12 år? Få tips og råd om skjermbruk

Myndighetens skjermråd for barn og unge handler ikke bare om skjermtid, men også om innhold, situasjoner og de voksnes rolle. Men hvordan kan du omsette disse hjemme? Her følger noen tips til deg som har barn i alderen 2-12 år.

Bildet viser en familie med to barn og to mødre med et nettbrett.

At barn bruker skjerm, er ikke bare negativt. Skjermen kan også være et verktøy for lek, læring, kreativitet og sosial samhandling. Likevel er en kjent utfordring for mange familier hvor mye skjermtid barna skal få.

Helsedirektoratet gir anbefalinger for skjermbruk for barn og unge på fritiden. Disse rådene er delt inn etter alder, fra 2 til 18 år. I denne artikkelen har vi samlet noen tips til hvordan du kan gå fram for å nærme deg skjermrådene i ditt hjem, dersom du har barn i alderen 2-12 år.

Har du eldre barn? Slik tar du praten med ungdommen om skjermtid.

Å endre vaner krever tid og tålmodighet

Ønsker dere å følge anbefalingene, kan det være en idé å gjøre det trinnvis. En brå omlegging uten forberedelse, kan føre til frustrasjon både hos barn og foreldre. Endringene vil neppe skje over natten, så om du møter deg selv med romslighet, blir det også lettere å møte barna med varme og tålmodighet.

Tenk igjennom hva du ønsker å endre på og hvordan, før du setter i gang. Det er viktig at reglene dere lager er forutsigbare for barna. Og husk at selv om barna viser motstand, så trenger det ikke bety at du gjør noe galt. Barn trenger rammer, og det er vanlig og naturlig at de tester grenser ovenfor sine foreldre.

Hos Medietilsynet kan du lese hvordan du setter opp foreldrekontroll på innhold og skjermtid.

Når er det godt nok, og hva er for mye?

Helsedirektoratet har laget en oversikt over hva som anbefalt bruk, moderat bruk og ikke anbefalt bruk av skjerm til hver aldersgruppe. Rådene er en pekepinn på hva som er fint å oppnå, og hva det er viktig å unngå.

For eksempel bør barn ikke ha skjerm fram til de skal legge seg, unngå å bruke skjerm ofte alene, og ikke bruke skjerm under måltider. Engasjement og foreldrekontroll er positivt, det samme er alderstilpasset innhold, og skjermfrie måltider.

Det er ikke bare tiden som brukes på skjerm som er viktig, men også hva de gjør på skjermen og hvilken funksjon det har for barnet.

Selv om dette er satt opp i et med inndelinger, er det fortsatt meningen at det skal brukes veiledende. Vær raus med deg selv, og husk at alle dager ikke er like. Det viktigste er hva du gjør på sikt, barna tar ikke skade av at det sklir litt ut innimellom.

Skjermtid: Maks 30 minutter til 1 time per dag, gjerne mindre.

Alderstilpasset, pedagogisk innhold fra redaktørstyrte medier uten reklame.

Barnet bruker skjerm sammen med en voksen.

Barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid.

Ingen bruker skjerm under måltider.

Skjerm står ikke på i bakgrunnen der barnet oppholder seg.

Skjermtid: 1 til 1,5 time per dag.

Delvis alderstilpasset innhold fra redaktørstyrte medier.

Barnet bruker av og til skjerm alene.

Barnet bruker skjerm den siste timen før leggetid.

Barnet og/eller de voksne bruker av og til skjerm under måltider.

Skjerm står av og til på i bakgrunnen der barnet oppholder seg.

Skjermtid: Mer enn 1,5 time per dag.

Ikke alderstilpasset innhold, innhold fra brukerstyrte medier, eller innhold med reklame.

Barnet bruker ofte skjerm alene.

Barnet bruker skjerm frem til leggetid og har skjerm på soverommet.

Barnet og/eller de voksne bruker ofte skjerm under måltider.

Skjerm står ofte på i bakgrunnen der barnet oppholder seg.

Skjermtid: Maks 1 til 1,5 time per dag, gjerne mindre.

Barnet har begrenset tilgang til enheter med internett, med tilsyn og foreldrekontroll.

Alderstilpasset innhold fra redaktørstyrte medier uten reklame.

Barnet bruker skjerm i en trygg kontekst, der de voksne engasjerer seg og har kontroll på innholdet.

Barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid.

Ingen bruker skjerm under måltider.

Skjermtid: 1,5 til 2 timer per dag.

Barnet har ofte tilgang til enheter med internett, med delvis tilsyn og foreldrekontroll.

Delvis alderstilpasset innhold fra redaktørstyrte medier.

Barnet bruker skjerm i en trygg kontekst, der de voksne har delvis kontroll på innholdet.

Barnet bruker skjerm den siste timen før leggetid.

Barnet og/eller de voksne bruker av og til skjerm under måltider.

Skjermtid: Mer enn 2 timer per dag.

Barnet har fri tilgang til enheter med internett, uten tilsyn og foreldrekontroll.

Ikke alderstilpasset innhold og/eller innhold fra brukerstyrte medier.

Barnet bruker ofte skjerm alene, uten engasjement og innholdskontroll fra voksne.

Barnet bruker skjerm frem til leggetid, og har skjerm på soverommet.

Barnet og/eller de voksne bruker ofte skjerm under måltider.

Snakk med barna om skjermtid

Et viktig tips er å invitere barna til en dialog rundt skjermbruk før du innfører nye regler. Selv om det er du som bestemmer, er det en fordel om barna opplever å kunne medvirke i prosessen. Du bør tilpasse deg barnets alder og modningsnivå; generelt har barna mer behov for å bli lyttet til jo eldre de er. Men selv små barn vil kunne respondere positivt på å bli invitert inn i en samtale om dette.

Det kan også være nyttig å sette samtalen inn i en større sammenheng, så sant barna er gamle nok til det. Å forklare hvorfor anbefalingene finnes, kan også gjøre det lettere å forstå dem.

Du kan for eksempel spørre om barnet selv har lagt merke til at noen spiller mye, og hva de synes om det. På denne måten inviterer du barnet med på refleksjon framfor å moralisere.

I samtalen kan du for eksempel spørre barnet hva det liker å gjøre utenom spilling og skjermbruk. Lag gjerne en liste over ting dere kan å gjøre sammen som familie. Da har dere noe å velge fra senere, og dere kan lage planer for hva dere ønsker å gjøre mer av framover.

Dette kan gjøre overgangen mer positiv, samtidig som du viser at du ikke bare tar fra dem noe de liker å gjøre uten å gi dem noe annet i stedet. Det kan også være nyttig å være ærlig på at det er vanskelig å legge bort skjermen, både for små og store.

Vis nysgjerrighet og interesse

Det er veldig fint om du møter temaet med samme nysgjerrighet som du ville gjort hvis barnet fortalte om en hendelse fra skoen, en fotballkamp eller en teaterforestilling det har sett. Vær interessert, og spør om hva som foregår på skjermen, og hva barnet liker ved det det ser. Er det snakk om gaming, la gjerne barnet vise deg hvordan spillet fungerer, hvordan spillkarakteren ser ut og hva oppgaven dens er.

For mange barn kan et slikt engasjement bety veldig mye, ofte like mye som at foreldre deltar på skoleavslutninger, fotballkamper og danseforestillinger. Det skaper også et betydelig bedre utgangspunkt for en samtale om skjermtid, når du viser at du også ser de positive sidene ved barnets skjermbruk.

Lær mer om skjermtid og dataspill ved å se korte videoer.

Utsnitt av spill på nettbrett.

Ta opp vanskelige temaer i «fredstid»

Ofte kan behovet for å snakke om skjermtid, oppleves ekstra prekært da man allerede er i en situasjon med skjerm, og det for eksempel er utfordrende å avslutte økten.

Likevel er det lurt å ta opp disse temaene «i fredstid», og ikke på et tidspunkt preget av stress, konflikt eller sterke følelser. Ikke ta barnet vekk fra skjermen for å snakke om dette, men velg heller et tidspunkt som uansett er skjermfritt, som for eksempel rundt middagsbordet.

Er det vanskelig å manøvrere følelser og konflikt hjemme? Få tips om følelser, grenser og konflikter.

Prinsippet om å «ta på egen maske før du hjelper andre» gjelder også i kommunikasjonen med barna. Er man selv stresset, er det lurt å vente til du er i balanse før du tar opp em vanskelig tematikk.

Gi deg selv en pause når du merker at du trenger det. Og husk også på, at ikke alle dager er like, og det finnes mange situasjoner der overholdelse av skjermtid ikke kan stå øverst på prioriteringslista. Det er greit med unntak, så lenge man jobber for å unngå at det blir en regel.

Blir du ofte sint på barna? Da kan du få hjelp på Littsint.no

Sørg for at barnet hører beskjedene du gir

Mange foreldre opplever at de må be barnet om å skru av skjermen flere ganger. Barn kan være så oppslukt av det som skjer på skjermen, at de rett og slett ikke hører beskjeden som gis. Først når den gjentas, oppfatter barnet det som sies, og da er kanskje både ordene og stemmen blitt irritert.

Det er også slik at beskjeder gitt på avstand, som for eksempel at det ropes fra et annet rom, kan oppfattes som bakgrunnsstøy for barnet. Ønsker du å oppnå kontakt når barnet sitter foran skjermen, kan det derfor være lurt å gå bort til barnet, sette deg ned og forsøke å få øyekontakt.

Hvis du ikke lykkes med det, kan en forsiktig berøring, for eksempel at du tar barnet lett på armen, gjøre det enklere å nå inn.

Husk å snakke til barnet på en respektfull og rolig måte. En slik tilnærming øker sjansen for en god dialog.

Synes du dette er utfordrende? Da kan littsint-appen være et godt verktøy.

Unngå å avbryte sosiale spill midt i en runde

Mange barn gamer, og i mange av spillene som brukes i dag, spiller man flere sammen. Barnet kan spille sammen med venner som er på besøk, eller sammen med klassekamerater eller venner det har blitt kjent med online. Om du krever at barnet avslutter midt i en runde, vil det kunne gå ut over de andre som barnet spiller sammen med.

Derfor er det lurt å snakke med barnet om dette, slik at dere unngår at slike situasjoner oppstår. Spør barnet ditt hvor lenge et spill eller en runde varer, slik at dere sammen kan finne ut hvordan dere kan avslutte spillingen uten å måtte avbryte midt i et spill. Kanskje er det nok at du forbereder barnet litt i forveien, eller bare gir barnet litt tid til å avslutte.

Se korte videoer om skjermtid og dataspill.

Jente og gutt med nettbrett.

Hvor streng skal jeg være?

Barn trenger og ønsker grenser. Samtidig er det en fordel at de i størst mulig grad forstår årsakene til rammene du setter. Å invitere til samtaler i fredstid som beskrevet ovenfor, er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Men å helt eller delvis forstå årsakene til en regel, er ikke det samme som å være enig. Det er naturlig at barn protesterer, og flott om du kan støtte dem på følelsene deres, uten at det trenger å bety at de får alt som de vil.

For de fleste barn skaper irritasjon mer motstand enn samarbeid. Forsøk å unngå at situasjoner eskalerer, og gi både deg selv og barna tid til å roe dere ned før du tar opp saken på nytt. Ta en «time out» der du puster ut og roer deg ned.

Skulle du likevel bli sint på en måte som ikke er hensiktsmessig, så ikke vær for hard mot deg selv. Du er ikke en dårlig forelder om du trår litt feil iblant, det viktigste er at du reparer i ettertid når det skjer. Du kan også søke hjelp i ressursene nedenfor.

Se videoer fra Litt sint som kan være til god hjelp om du strever med sinne og følelser overfor barnet ditt.

Med skjermtid mener vi tid en person bruker på digitale enheter med skjermer, som smarttelefoner, datamaskiner, nettbrett og TV-er. Det inkluderer både passiv og aktiv skjermbruk, inkludert aktiviteter som å se på TV, surfe på internett, lese nettaviser, bruke apper, se på videoer, spille spill, og kommunisere via meldinger eller sosiale medier.

Tid som brukes på å gjøre skolearbeid på skjerm regnes ikke med i rådene for skjermbruk fra Helsedirektoratet.

Digital fritid er viktig for de fleste barn, og det kan virke ekskluderende om barnet avskjæres fra en arena som de fleste jevnaldrende deltar på.

Samtidig kan det ha negative konsekvenser om skjermbruken blir for omfattende, og mange barn bruker mer skjerm enn de har godt av. De viktigste årsakene til dette er ikke nødvendigvis det som skjer på skjermen, men det man går glipp av fordi skjermen tar opp for mye tid. Mange av programmene barn bruker er designet for å trigge belønningssenteret i hjernen, som fører til at det kan være vanskelig å legge skjermen vekk.

Utstrakt bruk av skjerm kan føre til at barnet deltar for lite i andre aktiviteter som er viktige for trivsel og utvikling. For eksempel kan det føre til dårligere fysisk helse på grunn av passivitet, og den sosiale utviklingen kan forsinkes dersom skjermbruken fører til redusert interaksjon med andre barn, søsken og foreldre.

I tillegg kan språkutviklingen forsinkes, søvnen kan påvirkes, og barnet kan bli eksponert for skadelig innhold. Det kan også hindre eller forsinke barnet i å lære seg å håndtere krevende følelser, dersom skjermen fungerer som en trøst eller distraksjon fra det som er vanskelig.

Skjermrådene anbefaler at foresatte begrenser egen skjermbruk når de er sammen med barna.

Som forelder er du en rollemodell, og det du gjør, har stor betydning. Klarer du å legge bort skjermen når dere er sammen, får du også et langt bedre utgangspunkt for å begrense barnets skjermbruk. Kanskje kan regulering av skjermbruk bli et felles prosjekt, heller enn et pålegg fra de voksne til barna.

Barn har også et sterkt behov for kontakt og oppmerksomhet fra de foresatte. Særlig små barn kan bli stresset av å oppleve å ikke få respons fra foreldrene når de søker dette. Det er viktig at skjermen ikke blir stående mellom deg og barnet ditt; din aktive tilstedeværelse er veldig viktig for barnets utvikling og psykiske helse.

At barnas venner har færre eller mer liberale regler for skjermbruk enn det du ønsker for ditt barn, er en vanlig problemstilling.

Det er ikke lett å oppleve seg som den eneste forelderen som ønsker å begrense barnas skjermbruk, og barna kan også være sensitive for opplevd press fra jevnaldrende. Kanskje er du redd for at barnet ditt skal ekskluderes fra samvær med venner om du er strengere på skjermtid enn andre foreldre i omgangskretsen.

Om du opplever dette kan det være lurt å ta en prat med foreldrene til de barna ditt barn tilbringer mest tid med på fritida. Om du tar opp temaet kan det hende du oppdager at de ønsker det samme, men at de også sliter med gjennomføringen.

Kanskje kan dere bli enige om noen nye regler for barna deres i fellesskap? Om du opplever at dere ikke tenker likt rundt dette, kan det være lurt å fortelle hvilke rammer du ønsker skal gjelde for ditt barn, og deretter spørre hvordan dere sammen kan sørge for at det ikke påvirker tiden barna tilbringer sammen på en negativ måte.