Helsepersonell og enhver som utfører tjeneste og arbeid for et forvaltningsorgan, har en selvstendig plikt til å melde fra til barnevernstjenesten i følgende tilfeller:
- Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
- Når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpebehov ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring.
- Når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd.
- Når det er grunn til å tro at barnet blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Det er vilkår om «grunn til å tro» at et barn er i en slik situasjon. Det betyr at det må foreligge en begrunnet bekymring for det. Det er ikke krav om sikker viten eller overvekt av sannsynlighet for det, men helsepersonell og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, må ha noe mer enn en vag mistanke.
Opplysningsplikt er et selvstendig og personlig ansvar som påligger den enkelte. Vurderingen av om det skal meldes, kan ikke overlates til andre. Meldingen skal gå til barnevernstjenesten i den kommunen barnet oppholder seg. Når vilkårene for meldeplikt er oppfylt, er det ingen handlingsalternativer som kan erstatte melding til den kommunale barnevernstjenesten i barnets oppholdskommune. Opplysningsplikten faller med andre ord ikke bort ved at helsepersonellet forsøker å avhjelpe situasjonen selv. Plikten kan ikke oppfylles ved å sende meldingen anonymt til barnevernstjenesten.
Melding skal sendes uten ugrunnet opphold. Det betyr at meldingen i utgangspunktet skal sendes til barnevernstjenesten straks etter bekymringen har oppstått. Den som har opplysningsplikt skal ikke selv foreta undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte grunnlaget for bekymringen. Det er barnevernstjenesten som har ansvaret for å gjennomføre de undersøkelser som er nødvendige for å avklare barnets omsorgssituasjon og behov for barneverntiltak.
Helsepersonell som etter en faglig vurdering har vurdert vilkårene for meldeplikt som oppfylt, og sendt melding til barneverntjenesten ut fra denne vurderingen , har ikke brutt taushetsplikten dersom det senere viser seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt eller at mistanken som førte til bekymringsmelding blir avkreftet. En unnlatelse av å melde fra kan imidlertid bryte med helsepersonells opplysningsplikt.