Barnevernet har på grunn av foreldrenes manglende omsorgsevne overtatt omsorgen for en gutt med nedsatt funksjonsevne. Han er plassert på barnevernsinstitusjon, som utøver den daglige omsorgen for gutten.

På grunn av sin funksjonsnedsettelse har han behov for flere helse- og omsorgstjenester, og han mottar hjelp fra habiliteringstjenesten. I dette tilfellet er samtykke til deling av informasjon mellom tjenestene innhentet. Gutten har utagerende atferd flere ganger på institusjonen og de ansatte må bruke tvang for å få roet ned situasjonen. Siden gutten bor på barnevernsinstitusjon er hjemmelen for tvangsutøvelsen å finne i rettighetsforskriften. Habiliteringstjenesten har imidlertid ikke informasjon om tvangsbruken og utageringen.

Utfordring

Habiliteringstjenesten får ikke informasjon som er viktig for dem i forbindelse med helsehjelp til gutten.

Anbefaling

De ulike aktørene har en plikt til å på selvstendig grunnlag vurdere hvilke opplysninger andre tjenester har behov for. Det vil si opplysninger som kan være av vesentlig betydning for at andre instanser skal kunne gjøre gode vurderingen og gi et forsvarlig tilbud. I dette tilfellet har institusjonen, som er guttens omsorgsbase, en plikt til å vurdere om situasjoner som oppstår på institusjonen, herunder utagering, tvangsbruk osv. er av vesentlig betydning for at gutten får riktig vurdering, og dermed riktig tiltak frahabiliteringstjenesten. Spesialisthelsetjenesten har en lovpålagt veiledningsplikt ovenfor helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og kan i slike tilfeller veilede ansatte på institusjonen for å forebygge utagering og bruk av tvang. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten har tilstrekkelig informasjon for å kunne gi et forsvarlig helsetilbud til gutten, og gode faglige råd til ansatte, samt veiledning til omsorgspersoner rundt gutten.

Det anbefales å lage en individuell plan etter barnevernloven § 3-2 a.

En fysioterapeut har ukentlig kontakt med mor og et barn med en sjelden funksjonsnedsettelse. Etter hvert blir fysioterapeuten usikker på om utfordringene barnet møter er knyttet til funksjonsnedsettelsene eller mors omsorgsevne. Fysioterapeuten sender derfor en bekymringsmelding til barnevernet. Barnevernstjenesten iverksetter en undersøkelsessak. Parallelt med barnevernstjenestens undersøkelser skal fysioterapeuten holde kontakt med familien og gi barnet riktig tilbud og oppfølging. Fysioterapeuten opplever dette som utfordrende når han ikke får innblikk i barnevernstjenestens vurdering av hva barnets utfordringer kan skyldes.

Utfordring

Barneverntjenesten og helsetjenesten sitter på ulik informasjon.

Anbefaling

Tjenestene bør forsøke å unngå at samarbeidspartnere sitter med ulik informasjon, mangelfull informasjon eller feilaktig informasjon. Dette medfører risiko for at beslutninger tas på feil grunnlag. Innhentet samtykke legger til rette for tverrfaglig samarbeid mellom tjenesten og tjenestene bør etablere gode rutiner for innhenting av samtykke. Det anbefales at det utarbeides en individuell plan etter barnevernloven § 3-2a.

Barnevernstjenesten kan også dele taushetsbelagte opplysninger med helsetjenesten uten samtykke, dersom informasjonsdelingen fremmer barnevernstjenestens oppgaver. Dette innebærer at barnevernstjenesten kan gi andre tjenester tilgang til de opplysningene som er nødvendige for at det enkelte barnet skal få et tilpasset, koordinert, helhetlig og tverrfaglig tilbud.

Dersom helsetjenesten opplever at de har behov for informasjon må den aktuelle tjenesten/helsepersonellet beskrive ovenfor barnevernstjenesten hvorfor de har behov for informasjon og hvilken informasjon de har behov for. Da kan barnevernstjenesten vurdere om de kan dele opplysninger med helsetjenesten ut i fra om dette vil fremme barnevernstjenestens arbeid.