Om brukerne

Nedgang i antall brukere fra 2024 til 2025

Antall brukere av sentrene telles gjennom besøks- og aktivitetsskjemaet (skjema B). Her telles antall individer ved å telle antall besøk som var det første i 2025. Denne tellingen viser at 3 738 personer besøkte sentrene, eller deltok i aktiviteter i regi av sentrene, i 2025. Det er en nedgang fra 2024, men en økning fra årene 2017–2023.

Opplysninger om brukerne tar utgangspunkt i brukerskjema (skjema C), som fylles ut én gang per år for brukere som besøker senteret. Sentrene registrerte brukerskjema for 3 174 personer i 2025. Dette er 38 flere enn i 2024, og det høyeste antallet som er registrert siden statistikken startet i 2009.

• For 24 prosent av disse brukerne ble det kun registrert kjønn og alder, enten fordi brukerne ønsket å reservere seg mot registrering, eller fordi sentrene ikke hadde hatt flere opplysninger å registrere om brukeren.
• 36 brukere var under 16 år, og dermed for unge til at mer informasjon registreres.

Som tidligere år er antall brukere med innlevert brukerskjema (skjema C), lavere enn antall brukere totalt. Dette tyder på at det ikke ble fylt ut brukerskjema for alle brukerne.

• Noe av årsaken til avviket kan være at det ikke alltid er naturlig å ta frem et brukerskjema for utfylling ved første besøk. Dette må vurderes av de ansatte i hvert enkelt tilfelle. Dersom brukeren ikke kommer tilbake på flere besøk, vil de altså kun bli registrert i besøksstatistikken (skjema B) og ikke i statistikken som baseres på brukerskjemaet (skjema C).
• En annen mulig forklaring er at brukerskjema (skjema C) kun fylles ut for dem som fysisk besøker sentrene. De som kun deltar på aktiviteter i regi av senteret, og ikke besøker senteret, vil kun bli registrert på skjemaet for besøk og aktiviteter (skjema B).
• Merk at det ikke ble fylt ut brukerskjema for personer som kun var i kontakt på telefon/videosamtale.

Drøyt 8 av 10 brukere var selv utsatt for seksuelle overgrep

Når statistikken sier noe om brukergruppas sammensetning og erfaringer er basert på opplysninger registrert på brukerskjemaet (skjema C). Til sammen 83 prosent av brukerne var selv utsatt for seksuelle overgrep og 17 prosent var pårørende eller en annen nær person – 6 prosent var både selv utsatt og pårørende. Sammensetningen av brukergruppen har vært forholdvis stabil over tid.

De fleste utsatte var kvinner

87 prosent av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, var kvinner. 12 prosent var menn. 1 prosent har oppgitt en annen kjønnsidentitet. Kjønnsfordelingen har vært forholdsvis stabil de siste årene, men andelen menn har gått litt ned over tid.

De mannlige brukerne var i snitt eldre enn de kvinnelige brukerne

Gjennomsnittsalderen til brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, var 36 år. Siden 2022 har gjennomsnittsalderen blant brukerne økt gradvis for hvert år, fra 33 år i 2022 til 34 år i 2023, 35 år i 2024 og 36 år i 2025.

De kvinnelige brukerne hadde en gjennomsnittsalder på 35 år, mens mennenes gjennomsnittsalder var 41 år.

Totalt var 22 prosent av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep mellom 16 og 23 år gamle, og til sammen 39 prosent var under 30 år. Andelen som var mellom 16 og 23 år, var over dobbelt så stor blant kvinner (25 prosent) som blant menn (9 prosent). 18 prosent av brukerne var 50 år eller eldre. Dette gjaldt 17 prosent av kvinner og 28 prosent av menn.

5 prosent av de utsatte brukerne var under 18 år

90 utsatte brukere var under 18 år i 2025. Hvis vi ser på både utsatte og pårørende brukere, var 152 brukere under 18 år. Dette er en nedgang fra 185 brukere i 2024, 163 brukere i 2023, 193 brukere i 2022 og 176 brukere i 2021.

5 prosent av de utsatte brukerne var under 18 år. Om vi ser på både utsatte og pårørende, var andelen under 18 år den samme (5 prosent).

De fleste av brukerne under 18 år, 116 personer, var enten 16 eller 17 år. For brukere under 16 år er det ikke registrert opplysninger ut over alder og kjønn.

61 prosent av de utsatte brukerne var i arbeid og/eller under utdanning

Av brukerne som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, var 45 prosent i arbeid, enten fulltid eller deltid. 41 prosent mottok stønad, trygd eller pensjon, og 23 prosent var under utdanning. Andelen som var under utdanning, var omtrent tilsvarende som i 2023 og 2024, men litt lavere enn i årene 2020–2022 (mellom 27 og 29 prosent). Figuren viser at det generelt har vært nokså lite variasjon i de utsatte brukernes tilknytning til arbeidslivet over tid.

Tall fra SSB viser at ca. 69,6 prosent av befolkningen i alderen 15–74 år var sysselsatte i 2025. Sammenligning må imidlertid gjøres med forbehold om at det blant annet er en annen kjønns- og alderssammensetning blant brukerne av sentre mot incest og seksuelle overgrep, enn i øvrig befolkning i yrkesaktiv alder. Dersom vi ser på andelen som enten var yrkesaktiv, under utdanning, eller begge deler, finner vi at 61 prosent av brukerne var i arbeid og/eller under utdanning.

En litt større andel av mennene arbeidet enten heltid eller deltid, sammenlignet med kvinnene: 49 prosent av mennene og 44 prosent av kvinnene. En høyere andel av menn enn av kvinner jobbet heltid, henholdsvis 38 prosent og 25 prosent, mens det var flest kvinner som jobbet deltid (19 prosent av kvinner og 11 prosent av menn).

Andelen som var under utdanning, var større blant kvinner enn blant menn (24 prosent mot 14 prosent). Andelen brukere som var yrkesaktive, var størst blant brukere mellom 24 år og 39 år. Når det gjelder andelen brukere som var under utdanning, var denne størst blant brukerne som var mellom 16 og 23 år.

7 av 10 utsatte rapporterte om funksjonsnedsettelse

69 prosent av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, rapporterte om fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter. Merk at statistikken ikke skiller mellom funksjonsnedsettelser som har oppstått som følge av overgrep og funksjonsnedsettelser som har oppstått av andre årsaker. Andelen med funksjonsnedsettelse var aller størst blant brukere som var 40 år eller eldre. I disse aldersgruppene svarte om lag 8 av 10 at de hadde en funksjonsnedsettelse. Blant brukere 30-årene gjaldt det drøyt 7 av 10. I øvrige aldersgrupper lå andelen med funksjonsnedsettelse på mellom 48 og 65 prosent.

Det var vanligst med psykisk funksjonsnedsettelse

4 av 5 utsatte med funksjonsnedsettelse, hadde psykiske funksjonsnedsettelser (med eller uten diagnose). Det var også en del brukere som hadde andre kognitive funksjonsnedsettelser, for eksempel autisme, ADHD, Tourettes og hukommelsesvansker (26 prosent). 8 prosent hadde nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel, mens 41 prosent hadde andre fysiske funksjonsnedsettelser, som for eksempel kroniske sykdommer og smerteproblematikk.

Det var generelt små kjønnsforskjeller, men en litt større andel kvinner enn menn hadde andre fysiske funksjonsnedsettelser (enn nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel). En litt større andel menn enn kvinner hadde derimot kognitive funksjonsnedsettelser (for eksempel autisme, ADHD, Tourettes og hukommelsesvansker).

Les mer om begrepet funksjonsnedsettelse her.

12 prosent av utsatte hadde innvandrerbakgrunn

Blant brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, hadde 12 prosent innvandrerbakgrunn. Andel brukere med innvandrerbakgrunn blant de som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Til sammenligning hadde 21,4 prosent av befolkningen i Norge i 2025 innvandrerbakgrunn. Merk at kjønns- og alderssammensetningen blant brukerne er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligning med befolkningstall må gjøres med forbehold om dette.

Halvparten av de utsatte kom fra kommunen der senteret er lokalisert

52 prosent av brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, kom fra senterets vertskommune. Dette er tilsvarende som i 2024. Andelen har vært nokså stabil de siste årene (mellom 50 prosent og 55 prosent i årene 2018–2025). 35 prosent kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk, mens 13 prosent kom fra en annen kommune.

46 prosent av de utsatte var nye brukere av senteret i 2025

46 prosent av de som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, var nye brukere av sentrene i 2025. Dette er en mindre andel enn tidligere år (andelen har variert mellom 49 prosent og 55 prosent i årene 2014–2024).

Andelen nye brukere var noe høyere blant menn enn blant kvinner. 53 prosent av mennene var nye brukere, mot 45 prosent av kvinnene. Andelen nye brukere blant menn har gått noe ned de siste årene (fra 62 prosent i 2020 til 53 prosent i 2025), mens den har holdt seg mer stabil blant kvinner (rundt 50 prosent i årene 2020–2024). I 2025 er andelen nye brukere rekordlav, både for kvinner og menn.

Andelen nye brukere er størst blant de yngste brukerne; 72 prosent i alderen 16–17 år og 64 prosent i alderen 18–23 år. Deretter synker andelen markant, og er lavest blant de i 50-årene (34 prosent).

Størst andel nye brukere blant de yngste

Andelen nye brukere er størst blant de yngste brukerne; 72 prosent i alderen 16–17 år og 64 prosent i alderen 18–23 år. Deretter synker andelen markant, og er lavest blant de i 50-årene (34 prosent).

Mange utsatte hadde holdt kontakt med sentrene over flere år

54 prosent av de som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, hadde besøkt senteret også før 2025. Registreringen sier ikke noe om antall ganger brukerne har vært på sentrene før 2025, kun at de også har vært der tidligere år.

39 prosent av brukerne som hadde vært på senteret før 2025, hadde sitt første besøk i 2024, og 15 prosent hadde sitt første besøk i 2023. Over halvparten av de som hadde brukt senteret før 2025, begynte altså å bruke senteret i løpet av de 2 siste årene før registreringsåret (2025). 27 prosent hadde sitt første besøk for mellom 3 og 7 år siden, mens 20 prosent først besøkte senteret for mer enn 7 år siden.

1 av 4 utsatte kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde

25 prosent av de utsatte oppga at hjelpeapparatet ble kontaktet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde. Andelen er omtrent tilsvarende som i perioden fra 2021 til 2024, og litt høyere enn i 2019 og 2020 (henholdsvis 19 prosent og 22 prosent).

En større andel kvinner enn menn var i kontakt med hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet skjedde (27 prosent av kvinner og 8 prosent av menn).

Andelen som kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet skjedde, var størst blant de yngste brukerne. Andelen synker med økende alder, fra 49 prosent blant brukerne som var 16–17 år, til 6 prosent blant brukerne som var 60 år eller eldre.

1 av 4 utsatte kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde

De som var i kontakt med hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde, ble spurt om hvilke instanser de hadde vært i kontakt med. Drøyt halvparten hadde vært i kontakt med politi, barnehus eller Støttesenter for kriminalitetsutsatte, mens drøyt 4 av 10 hadde vært i kontakt med advokat/jurist, overgrepsmottak eller sykehus/fastlege/legevakt. Drøyt 3 av 10 hadde vært i kontakt med DPS/psykolog/psykiater, mens 2 av 10 hadde vært i kontakt med barnevern i tiden rundt overgrepet(ene). Nesten like mange hadde vært i kontakt med kommunal psykisk helsetjeneste. 2 prosent krysset av for annen person/instans.

Sammenlignet med 2024, hadde en større andel vært i kontakt med overgrepsmottak, barnevern og kommunal psykisk helsetjenestene. Over tid har andelen som hadde vært i kontakt med politi, barnehus eller Støttesenter for kriminalitetsutsatte økt litt (fra 46 prosent i 2021 til 53 prosent i 2025).

Halvparten var i kontakt med øvrig hjelpeapparat i 2025

50 prosent av de utsatte hadde kontakt med øvrig hjelpeapparat da skjemaet ble fylt ut, som direkte eller indirekte skyldtes overgrepet(ene). Andelen er omtrent på nivå med årene 2021–2024 (mellom 51 og 53 prosent), og litt lavere enn i 2020 (55 prosent) og 2019 (61 prosent).

En litt større andel av kvinner enn av menn var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut (henholdsvis 51 prosent og 47 prosent).

Kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, var mer vanlig blant brukere som var 16–17 år (58 prosent) enn blant brukere i de andre aldersgrupper. Andelen var lavest blant brukere på 60 år eller eldre, der 38 prosent hadde kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut.

Instanser brukerne var i kontakt med i 2025

De som var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, fikk spørsmål om hvilke instanser dette gjaldt. 44 prosent var i kontakt med sykehus/fastlege/legevakt, og nesten like mange var i kontakt med DPS/psykolog/psykiater (43 prosent). Nesten 3 av 10 var i kontakt med kommunal psykisk helsetjeneste, mens rundt 2 av 10 var i kontakt med advokat/jurist eller NAV. Videre var nokså mange i kontakt med politi/barnehus/Støttesenter for kriminalitetsutsatte (16 prosent). 10 prosent krysset av for annen person/instans; her er det blant annet flere som oppgir psykomotorisk fysioterapeut.

Andelen som var i kontakt med Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte var betydelig lavere i 2025 (3 prosent) enn i 2024 (10 prosent), og siden 2017 har andelen som var i kontakt med Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte gått ned med 21 prosentpoeng. Også andelen som var i kontakt med sykehus/fastlege/legevakt har gått ned de siste årene (fra 57 prosent i 2021 til 44 prosent i 2025).

Sammenlignet med eldre brukere, var mindre andeler av de yngste brukerne i kontakt med DPS/psykolog/psykiater, kommunal psykisk helsetjeneste og sykehus/fastlege/legevakt. De yngste brukerne var derimot i større grad enn de eldre brukerne i kontakt med helsesykepleier, barnevern, advokat/jurist og politi/barnehus/Støttesenter for kriminalitetsutsatte.

En større andel kvinner enn menn var i kontakt med advokat/jurist, NAV, sykehus/fastlege/legevakt og helsesykepleier. Blant menn var en større andel i kontakt med DPS/psykolog/psykiater og kommunal psykisk helsetjeneste, sammenlignet med kvinner.

4 av 10 pårørende var mor til noen som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep

De fleste pårørende var nær familie til noen som hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep. 39 prosent var mor, 11 prosent var far og 12 prosent var søsken. 5 prosent av de pårørende var barn av en utsatt. Nest etter mødre var ektefeller/partnere/kjærester den største gruppen av pårørende (20 prosent). Dette har også vært de største gruppene blant de pårørende tidligere år.

67 prosent av de pårørende brukerne av sentrene var kvinner, og 33 prosent var menn. Under 1 prosent har oppgitt en annen kjønnsidentitet. Andelene har vært forholdsvis stabile over tid.

Gjennomsnittsalderen til de pårørende var 43 år, 2 år høyere enn i 2024. Gjennomsnittsalderen var litt høyere blant kvinnelige pårørende (44 år) enn blant mannlige pårørende (42 år). Til sammen 16 prosent av de pårørende var under 30 år. 32 prosent av de pårørende var 50 år eller eldre.

Knapt 2 av 3 pårørende var i arbeid

52 prosent av de pårørende var i fulltidsarbeid, mens 12 prosent jobbet deltid. Totalt var 64 prosent yrkesaktive, enten i fulltid eller deltid. Videre mottok 31 prosent stønad, trygd eller pensjon, 9 prosent var under utdanning, 1 prosent deltok på kurs/introduksjonsprogram og 2 prosent var arbeidssøkere.

Tall fra SSB viser at ca. 69,6 prosent av personer i alderen 15–74 år var sysselsatte i 2025. De pårørende var altså yrkesaktive i omtrent samme grad som befolkningen generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er naturlig å anta at de pårørende blant annet har en litt annen alderssammensetning enn denne gruppen, og andelene sysselsatte kan derfor ikke sammenlignes direkte.

37 prosent av de pårørende rapporterte om funksjonsnedsettelse

37 prosent av brukerne som var pårørende, rapporterte om en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter. Også blant de pårørende var de vanligste formene for funksjonsnedsettelse psykiske funksjonsnedsettelser (med eller uten diagnose) og andre fysiske funksjonsnedsettelser (enn nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel), som for eksempel kroniske sykdommer og smerteproblematikk.

Les mer om begrepet funksjonsnedsettelse her.

1 av 10 pårørende hadde innvandrerbakgrunn

11 prosent av de pårørende hadde innvandrerbakgrunn. Til sammenligning hadde 12 prosent av de utsatte innvandrerbakgrunn. Andelen av de pårørende som hadde innvandrerbakgrunn, var omtrent lik som i årene 2022–2024 (10 prosent alle år). Det har vært en liten, men jevn økning i andelen med innvandrerbakgrunn blant både pårørende og utsatte over tid.

21,4 prosent av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2025. Andelen med innvandrerbakgrunn, var altså mindre blant både utsatte og pårørende enn i befolkningen totalt. Merk at kjønns- og alderssammensetningen blant brukerne er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligningen må gjøres med forbehold om dette.

44 prosent av de pårørende bodde i senterets vertskommune

44 prosent av de pårørende var bosatt i senterets vertskommune, og 41 prosent kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til senteret. 15 prosent bodde i en annen kommune.

Sammenlignet med brukerne som hadde vært utsatt for overgrep, var en noe mindre andel av de pårørende bosatt i vertskommunen (44 prosent mot 52 prosent), mens en litt større andel var bosatt i en annen kommune som bidrar økonomisk (41 prosent mot 35 prosent).

2 av 3 pårørende var nye brukere av senteret

66 prosent av de pårørende var nye brukere i 2025. Andelen er omtrent som i 2024 (65 prosent), men litt mindre enn i 2023 (70 prosent). Sammenlignet med årene 2009–2018 var andelen nye brukere blant pårørende noe lavere i 2025 (andelen var mellom 72 prosent og 77 prosent i årene 2009–2018). Andelen nye brukere var 20 prosentpoeng større blant de pårørende enn blant de utsatte.

Pårørende hadde kortere kontakt med senteret enn utsatte

34 prosent av de pårørende hadde besøkt senteret også før 2025. Dette gjaldt til sammenligning 54 prosent av de utsatte.

Av de pårørende som besøkte senteret for første gang før 2025, besøkte 44 prosent senteret for første gang i 2024, 15 prosent hadde sitt første besøk i 2023 og 42 prosent hadde sitt første besøk for mer enn 2 år siden. Blant de utsatte som hadde besøkt senteret før 2025, hadde 47 prosent sitt første besøk for mer enn 2 år siden. Dette indikerer at brukere som har vært utsatt for overgrep, oftere holder kontakt med sentrene over lengre tid enn dem som er pårørende.