< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep/ NOK.-sentrene - faglige anbefalinger for innhold og kvalitet

Anbefalingene legger store deler av Nok. Norges faglige plattform og veiledere til grunn for sentrenes tilbud, og viser derfor til Nok. Norge sin faglige plattform og veiledere flere steder. Bufdirs veileder for innhold i krisesentertilbudet legges også til grunn, og det henvises til denne der vi mener stoffet er overlappende og relevant for SMISO/Nok.-sentrene. Vi mener at SMISO/Nok.-sentrene har mye faglig til felles med krisesentrene, og at disse tilbudene kan ses mer i sammenheng. Ved å ha flere like faglige anbefalinger vil dette kunne styrke begge tilbud.
1. Rammer og innhold tilbudet

Formål og målgruppe

Formål og målgruppe

Formålet med sentrene mot incest og seksuelle overgrep er å gi utsatte for incest, seksuelle overgrep og voldtekt, og pårørende til utsatte barn og voksne et tilbud om hjelp og støtte av god kvalitet og med god tilgjengelighet. Sentrene er et unikt tilbud i form av sin kompetanse og sitt hjelpetilbud til brukergruppen og skal derfor fungere som et supplement til de ordinære offentlige hjelpetiltakene.  Sentrene legger vekt på åpenhet om seksuelle overgrep, og å bryte ned tabuer knyttet til det å være utsatt for seksuelle overgrep. 

Sentrene skal primært være et selvhjelpstilbud til voksne personer som har vært utsatt for incest, seksuelle overgrep eller voldtekt og deres pårørende. Sentrene kan også ha et tilbud til utsatte under 18 år (og 16 år). Dersom sentrene gir et tilbud til utsatte under 18 år (og 16 år) skal ressurser og faglige hensyn tillate det. Sentrene som gir et tilbud til barn skal følge Bufdir sine anbefalinger om tilpasset tilbud til barn som omtales under kapittelet "Tilbud til barn under 18 år".

Hjelp til selvhjelp
Lavterskeltilbud
Anbefalt minimumsbemanning
Tilrettelagt for brukere med særlige behov
Lokaler tilrettelagt for samtaler

 

Sist faglig oppdatert 30. april 2021

Tilbud og målgruppe

Tilbud og målgruppe

For at sentrene skal være av samme kvalitet og en likeverdig tjeneste uavhengig av hvor i landet man befinner seg anbefaler Bufdir at innholdet i tilbudet bør inneholde listen som omtales under. Sentrene skal legge til rette for brukermedvirkning, og det bør gjøres gjennom systematiske brukerevalueringer. 

Enesamtaler
Tilrettelagt hjelp og samarbeid med andre
Selvhjelps- og samtalegrupper
Sosiale tilbud og grupper
Åpent hus og innomstikk
Utadrettet virksomhet og forebyggende arbeid

Juridiske forpliktelser

Juridiske forpliktelser
Opplysningsplikt (meldeplikt)
Avvergeplikt
Taushetsplikt

Dokumentasjon av arbeidet

Dokumentasjon av arbeidet

Sentrene har ingen journalplikt

Registrering og oppbevaring av slik informasjon reguleres av personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. Håndtering av personopplysninger må foregå i samsvar med krav i lov og forskrift, enten det gjøres gjennom manuell journalføring eller ved elektroniske systemer. 

Hensiktsmessig registrere taushetsbelagte opplysninger

I sentrenes arbeid med å gi den enkelte bruker god og helhetlig oppfølging, kan det være hensiktsmessig å registrere taushetsbelagte opplysninger. 

Krav til samtykke

Registering av personopplysninger forutsetter samtykke fra bruker. Samtykket bør være skriftlig, det bør klart framgå hva som er formålet og hvilke opplysninger det gjelder.   

Elektroniske systemer

Noen sentre benytter seg av elektroniske systemer for journalnotatføring som Jobbpulz eller Socio. 

2. Senterets rolle og samarbeid med andre

Senterets rolle og samarbeid med andre

Senterets rolle og samarbeid med andre

Sentrene skal være et supplement til offentlig hjelpeapparat, og skal samarbeide med offentlige tjenester i øvrig hjelpeapparat, som for eksempel overgrepsmottak og psykisk helsevern mv.

Senterets rolle som supplement som jobber ut ifra hjelp til selvhjelp kan bidra til å fylle mellomrom som offentlige tjenester etterlater seg, og kan utgjøre et viktig element i forvern og ettervern ved behandling i det offentlige hjelpeapparatet. 
Utsatte skal få helhetlig oppfølging gjennom samarbeid med senteret og andre instanser. Brukere som har behov for behandling, skal videreformidles til rett instans. Den enkelte bruker skal få hjelp til å ta kontakt med andre tjenester. Samordning av tjenester kan foregå ved bruk av individuell plan.  
 
For å sikre sentrenes brukere god og samordnet bistand, er det viktig å styrke systematisk og vedvarende samarbeid mellom sentrene og ulike kommunale tjenester, for eksempel gjennom inngåelse av samarbeidsavtaler og opprettelse av faste kontaktpersoner. Sentrene skal selv kontakte relevante regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), for å inngå samarbeid om faglig støtte til senteret, kompetanseheving av ansatte, bistand i forebyggende arbeid og eventuelt veiledning. 

Les mer utfyllende om hva samarbeid for sentrene innebærer på noknorge.no 

Samarbeidsavtale om tilbudet

Samarbeidsavtale om tilbudet

De fleste kommuner samarbeider med kommuner om driften av et senter, enten det er lokalisert i egen kommune eller ikke. Samarbeidet bør være fundert på en mest mulig konkret avtale. Samarbeidet mellom kommunene om tilbudet bør ta utgangspunkt i en mest mulig konkret samarbeidsavtale. En samarbeidsavtale legger til rette for: 

  • forutsigbare driftsforhold for senteret 
  • samordnet oppfølging av den enkelte utsatte 
Viktige elementer i en samarbeidsavtale
3. Kompetanse

Ansattes kompetanse

Ansattes kompetanse

Kvalitet i tilbudet ved sentrene er nært knyttet til ansattes kompetanse. Ansatte bør ha relevant kompetanse som kan for eksempel være helse-, sosial- eller barnefaglig utdanning. Erfaringsbasert kompetanse skal også verdsettes, og kan i noen tilfeller veie opp for formell kompetanse.  
Dersom senteret gir et tilbud til barn skal det være ansatte på senteret med barnefaglig kompetanse. Sentrene bør følge samme anbefalinger som for krisesentrene når det kommer til ulik grad av kompetanse, sikring av nødvendig kompetanse og ivaretakelse av ansatte på sentrene. 

Les mer om kompetanse under kapittelet "kommunens krisesenter" i krisesenterveilederen.

Ansatte skal ha inngående fenomenkunnskap om incest og seksuelle overgrep

Ansatte skal ha inngående fenomenkunnskap om incest og seksuelle overgrep

Konsekvenser og reaksjoner

Ansatte bør ha god kompetanse om konsekvenser og reaksjoner av å leve med det å være eller ha vært utsatt for vold og overgrep over tid. Hvordan kan det å leve med overgrep påvirke den utsattes liv når det gjelder psykisk og fysisk helse, økonomisk eller mulighetene for deltakelse i samfunnet, sosialt nettverk, utdanning og jobb?

Les mer om vanlige konsekvenser etter vold, voldtekt og seksuelle overgrep på dinutvei.no

Psykisk helse, traumer og stabilisering

Ansatte bør ha kunnskap om psykisk helse, traumer og stabilisering. Hva som kan indikere mer alvorlige psykiske lidelser som selvmordstanker, dissosiasjon og psykose er nyttig for blant annet å vite når brukeren har behov for annen hjelp eller behandling som ikke kan gis ved senteret. Stabiliserings- og reguleringsarbeid er også viktig kompetanse for å legge til rette for at brukeren kan utvikle mestringsstrategier i situasjoner hvor vonde følelser trigges. 

Sentrene bør følge samme anbefalinger som for krisesentrene om hvorfor regulering er viktig, hva triggere er og regulerende teknikker. Fra krisesenterveilederen:

Hva er regulering?
Hvorfor er regulering viktig?
Hva er triggere?
Hvordan hjelpe brukeren med å regulere følelsene?
Når bør du anbefale behandling?

Ansatte skal ha kompetanse på hvordan snakke/samtale med utsatte

Ansatte skal ha kompetanse på hvordan snakke/samtale med utsatte

Å gi råd og veiledning til utsatte er en sentral del av innholdet ved sentrene. Samtale er derfor det viktigste arbeidsredskapet ansatte på sentrene har, noe som forutsetter god kompetanse i nettopp dette. Samtaler med utsatte om overgrep, krenkelser og eventuell vold er et område hvor ansatte på sentrene har og skal ha unik erfaring og kompetanse.  

Hvordan møte den som er utsatt?
Bearbeidende samtaler
Når bør du anbefale behandling?

Ansatte skal vite når man bør ta kontakt med andre instanser

Ansatte skal vite når man bør ta kontakt med andre instanser

Å være utsatt for overgrep og eventuelt vold over tid kan ha negative konsekvenser for psykisk og fysisk helse, sikkerhet, økonomi, etc. Mange av senterets brukere trenger hjelp fra flere tjenester, som NAV, helsetjenester, politi etc. En del av brukerne kan allerede ha kontakt med andre tjenester før kontakten med senteret. Ansatte bør derfor ha kunnskap om: 

  • Vurdering av brukernes hjelpebehov 
  • overgrepsutsattes rettigheter til hjelp fra andre tjenester
  • hvordan senteret kan initiere og delta i samarbeid med andre instanser (tverretatlig samarbeid), slik at brukeren får helhetlig og samordnet hjelp 
  • konkrete samarbeidsverktøy som ansvarsgrupper og eventuelt individuell plan 

Ansatte skal ha kunnskap grunnleggende juridisk forhold tilknyttet seksuelle overgrep

Ansatte skal ha kunnskap grunnleggende juridisk forhold tilknyttet seksuelle overgrep

Alle ansatte ved senteret må ha god kunnskap om taushetsplikten. Brukere av sentrene kan ha behov for juridisk veiledning innenfor ulike rettsområder. Senteret bør ha ansatte med overordnet kjennskap til rettsområder som: 

Utsatte for overgrep og vold har i en del tilfeller rett til juridisk veiledning/ bistandsadvokat. Manglende juridisk veiledning kan ha store konsekvenser for brukeren, som tap av nødvendig hjelp og økonomisk erstatning. Senteret bør derfor ha god oversikt over advokater med relevant  kunnskap innenfor de aktuelle rettsområdene, og bistå brukerne i å opprette kontakt med disse. 

Ansatte som jobber med barn skal ha relevant barnefaglig utdanning og kompetanse

Ansatte som jobber med barn skal ha relevant barnefaglig utdanning og kompetanse

Dersom senteret har tilbud til barn forutsetter det at senteret har tilstrekkelig bemanning og ansatte med relevant kompetanse om barn generelt og barn utsatt for seksuelle overgrep og vold spesielt. Barnefaglig ansvarlig skal ha barnefaglig/ barnevernfaglig kompetanse, mens alle som har ansvar for oppfølging av barn bør ha bred kompetanse på området.

Hvilken oversikt og kunnskap omfatter barnefaglig kompetanse?

Les om samtaler med barn i kapittel 5

4. Ivareta brukerens behov

Hvordan gi brukerne av senteret god oppfølging

Hvordan gi brukerne av senteret god oppfølging

I denne delen er målet å få fram hvordan gi brukerne av senteret god oppfølging på bakgrunn av rammene for innhold i tilbudet ved senteret som er presentert i kapittel 1 "Rammer og innhold i tilbudet". Personer som er utsatt for incest, seksuelle overgrep og voldtekt, og pårørende til utsatte, kommer ofte i kontakt med senteret på ulike måter. Ved første kontakt er det viktig at du får god oversikt over brukerens situasjon, og at du får mulighet til å gi informasjon om hvilken hjelp vedkommende kan få.  

Inviter til en samtale

Inviter til en samtale

Den første kontakten med senteret kan foregå på flere måter: på telefon, ved direkte oppmøte eller ved at vedkommende blir satt i kontakt med senteret av ansatte i andre tjenester. Når den utsatte eller pårørende henvender seg på telefon, kan du invitere til en samtale på senteret. Det gir deg bedre mulighet til å få oversikt over hvilken situasjon bruker befinner seg i, og til å gi informasjon. 
Dersom den utsatte eller pårørende ikke behersker norsk tilstrekkelig til å fortelle om sin situasjon, er det nødvendig å bruke tolk. Det kan ofte gå raskere å få telefontolk enn tolk som møter opp. 

Få oversikt over situasjonen og start med åpne spørsmål
Gi nødvendig informasjon
Informasjon om hvilken hjelp senteret kan gi
Egen kontaktperson

Sørg for tolk ved behov

Sørg for tolk ved behov

Hvis personer som henvender seg til senteret ikke behersker norsk språk tilstrekkelig til å forklare sin situasjon og forstå nødvendig informasjon, er det nødvendig med tolk. 

Fra krisesenterveilederen:

Gjør en vurdering
Bruk profesjonell tolk
Slik bestiller du tolk
Samtaler med tolk
Taushetsplikt
Samtaler med tolk - en viktig kompetanse

Gjennomfør systematisk vurdering av hjelpebehov

Gjennomfør systematisk vurdering av hjelpebehov

For å kunne vurdere hvilken hjelp brukeren trenger, enten på senteret eller fra andre instanser, trenger du god kunnskap om situasjonen brukerbefinner seg i. Dette forutsetter at du gjør en systematisk vurdering av hjelpebehov.Dette er ikke alltid mulig eller den beste løsningen å gjøre ved første henvendelse, noen ganger bør det gjøres gradvis gjennom regelmessige samtaler utover tilbudet. 

Sentrene bør gjøre seg kjent med hvordan krisesentrene gjennomfører en systematisk vurdering av hjelpebehov. Det er ikke alt som er overførbart for sentrene, men spesielt relevant er blant annet vurdering av helse og behov for juridisk veiledning.

I kartleggingen er det viktig at du har formålet klart. Du trenger ingen total oversikt over brukerens liv og hva han eller hun har opplevd.  Du trenger nødvendig informasjon for at du skal kunne følge opp brukeren på en god måte. Kartleggingen gir også den utsatte mulighet til å snakke om det han eller hun opplever som viktig. Du får samtidig anledning til å vise brukeren interesse, omsorg og støtte.

Avgrens kartleggingen til

  • det du trenger å vite for vurdere hvordan han/hun kan være mest mulig trygg
  • det du trenger å vite for å vurdere hvilke andre instanser som bør involveres
  • det du trenger å vite for å gi en systematisk oppfølging
  • det brukeren selv ønsker og har behov for å snakke om
  • Gjennomfør kartleggingen gradvis gjennom gjentatte samtaler.
Helse
Økonomisk basis og gjeld
Foreldrerollen/ ferdigheter
Nettverk
Behov for juridisk veiledning

 

Utarbeid en plan for innholdet i tilbudet

Utarbeid en plan for innholdet i tilbudet

Spør gjerne brukeren: hva ønsker du å få ut av tilbudet og legg en plan deretter. Helt fra du starter den systematiske vurderingen, er det viktig at du og brukeren i fellesskap starter opp med å utarbeide en plan for tilbudet. Det kan ta tid å få på plass det brukeren kan trenge hjelp til.  

Planen bør tas fram, evalueres og oppdateres jevnlig i planlagte og gjentatte samtaler. Regelmessig gjennomgang av planen er avgjørende for å sikre systematikk og framdrift i oppfølgingsforløpet.

  • Hva har vi lykkes med? Å se konkret framgang kan støtte følelsen av mestring og håp.
  • Hva er ikke gått etter planen? Hva skal skje nå? Å vite hva som skjer kan stryke opplevelsen av trygghet
Viktige spørsmål du kan stille i samtalene når dere lager planen

Samarbeid med andre instanser

Samarbeid med andre instanser
Gi informasjon til brukeren at sentrene skal være et supplement til offentlig hjelpeapparat. For brukeren vil det si at dersom det er behov for samarbeide med offentlige tjenester i øvrig hjelpeapparat, som for eksempel overgrepsmottak og psykisk helsevern mv kan senteret bistå med det. Utsatte skal få helhetlig oppfølging gjennom samarbeid med senteret og andre instanser.

Det kan hende at utsatte som henvender seg vanskelig kan dra nytte av tilbudet ved senteret. Det kan være fordi bruker har alvorlige utfordringer knyttet til rusmisbruk eller psykiske lidelser. Det er ulike måter å gi et tilrettelagt tilbud på. 
 
For å kunne vise bruker videre til et egnet hjelpetilbud, er det en fordel at senteret har et etablert samarbeid med andre hjelpetilbud i kommunen. Det kan for eksempel være NAV, botilbud for rusmisbrukere eller personer med alvorlige psykiske lidelser eller andre typer tilbud. Tilbudet ved senteret skal ikke være til hinder for at brukere ikke får den hjelpen de trenger/bør få fra andre tjenester som for eksempel spesialisthelsetjenesten.  

Informasjon om opplysningsplikt og avvergeplikt

Informasjon om opplysningsplikt og avvergeplikt

Fortell den utsatte om hvilke plikter du som ansatt har når det gjelder håndtering av informasjonen som blir gitt til deg. Informer om at du har en lovpålagt avvergeplikt og opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Det vil som regel være nødvendig at du forklarer hva dette innebærer. Dersom vedkommende forteller om pågående vold eller overgrep, må du vurdere om avvergeplikten er utløst (Straffeloven §196). Vurderer du at avvergeplikten har inntruffet, så skal politi eller barnevernstjeneste varsles.

Du bør også vurdere om det er behov for annen akutt handling, for eksempel at det opprettes kontakt med krisesenteret. Har brukeren omsorgsansvar for barn og/eller barn er direkte rammet, har du også opplysningsplikt til barnevernet. I akutte situasjoner må du også være oppmerksom på suicidalitetsrisiko, særlig hvis vedkommende er spesielt sårbar og/eller ved sterkt belastende traume. Avhengig av hendelsesforløpet bør vedkommende også oppfordres til å oppsøke overgrepsmottaket eller legevakt/lege for skadedokumentasjon og helsesjekk.

Vurder om du må involvere andre

Vurder om du må involvere andre

Med utgangspunkt i det brukerforteller, kan du følge opp med mer konkrete spørsmål om overgrep (og eventuelt vold og trusler) og om overgriper underveis i samtalen, for å få bedre oversikt over situasjonen. Spørsmålene ved første henvendelse skal først og fremst danne grunnlag for å vurdere hvilken hjelp den som henvender seg trenger, og eventuelt om bruker trenger beskyttelse ved et krisesenter eller henvises til andre relevante tjenester og om avvergeplikten inntrer. Videre spørsmål knyttet til overgrepet(ene) kan gjøres på et senere tidspunkt. 

Dersom brukeren forteller om nylig voldtekt, er det viktig at du vurderer om du skal henvise bruker til overgrepsmottaket for sporsikring. Dersom vurderingen avdekker risiko for nye alvorlige overgrep (og eventuelt vold), kan det være nødvendig å involvere politiet. 

Sentrene bør følge samme anbefalinger som for krisesentrene om hvordan og hvorfor politiet kan involveres:

Hvordan vurdere om politiet skal involveres?
Politiet kan vurdere situasjonen
Når den utsatte ikke ønsker å involvere politiet
Politiet kan ta ut offentlig påtale

Dokumentasjon

Dokumentasjon

Sentrene har i likhet med krisesentrene ingen lovpålagt journalplikt. Det kan likevel nødvendig med enkel «notatføring» for å sikre den enkelte bruker god oppfølging. Derfor bør sentrene følge Bufdirs anbefalinger for krisesentrene når det kommer til dokumentasjon av arbeidet:

Lag et kort (journal) notat
Registrering av bruker

Vurder hvilken støtte og oppfølging brukeren trenger videre

Vurder hvilken støtte og oppfølging brukeren trenger videre

Brukere av senteret har ofte behov for hjelp over lengre tid. Når du og brukeren planlegger å avslutte kontakten, er det viktig å vurdere hvilken støtte og oppfølging brukervil trenge etter kontakten er avsluttet. I samtaler med brukere som vurderer at de ikke vil trenge videre samtaler, kan du informere om at tilbudet om å komme til samtaler alltid vil være åpent. Målet med samtalene ved sentrene er «å hjelpe de utsatte til å utvikle et positivt selvbilde over tid ved å gjenreise ens verdighet».  
 
«Framoverblikket» i samtalene er også begrunnet med at sentrene skal være det tilbudet brukeren trenger for å komme seg videre i livet, få det bedre og klare ting på egen hånd. Hvis brukeren fortsatt ønsker samtaler, sett gjerne opp tid for dette. Hvilken støtte og oppfølging brukeren trenger videre kan være: 

  • Tiltak i regi av senteret 
  • Fortsatt hjelp fra andre tjenester 
  • Koordinering etter avsluttet tilbud 
Sosiale tiltak i regi av senteret
Fortsatt hjelp fra andre tjenester
5. Rammer for samtaletilbudet

Innhold og rammene rundt samtalene

Innhold og rammene rundt samtalene

I denne delen er målet å få fram viktigheten med rammer og struktur rundt samtaletilbudet og hvordan dette kan gjøres ved sentrene. Samtalene med brukerne kan ha flere formål, men informasjon, støtte og veiledning er viktige nøkkelord. Det anbefales at sentrene har tydelige rammer for samtalene og at det legges vekt på «hjelp til selvhjelp». Dette betyr at utgangspunktet for samtalene skal være «Hva trenger du at jeg hjelper deg med nå?»  

Innhold og rammene rundt samtalene bør være:

Oppfølging og regelmessige samtaler

Oppfølging og regelmessige samtaler

Legg en plan for regelmessige samtaler etter brukerens ønske og behov. Dette er nødvendig for å vite hvordan den utsatte eller pårørende opplever situasjonen nå og for å sikre nødvendig framgang i saken. Hvis samtalen har omhandlet temaer som kan åpne for følelsesmessige reaksjoner i etterkant, bør du ha en plan for å se til hvordan brukeren har det. Regelmessige samtaler kan også gi brukeren trygghet på at ting blir fulgt opp. Som kontaktperson kan du også jevnlig, utenom oppsatte samtaler, ta initiativ til en mer uformell prat eller å gjøre noe hyggelig sammen. Da får brukeren anledning til å fortelle om hvordan han eller hun har det akkurat nå. 

Varighet på samtalen

Varighet på samtalen

Det kan gjerne være en avsatt tid for samtalen, for eksempel en time. Samtalen bør ikke vare lengre enn at den utsatte klarer å være konsentrert om temaet. Samtaler med tolk vil ta lengre tid. I noen samtaler kan det være behov for mer tid, men da bør du vurdere om dere skal ta en pause eller fortsette på et annet tidspunkt. Det er viktig at du vurderer hvilke psykiske belastninger samtalens tema og varighet medfører for den voldsutsatte, og om det er påkrevet å avslutte. 

Pårørende/familiesamtaler

Pårørende/familiesamtaler

Det er ikke et klart skille mellom enesamtaler med utsatte seg og enesamtaler med pårørende, men fokuset kan være litt ulikt. For pårørende er fokuset både å støtte i sin rolle, men også ivaretakelse og hjelp i seg selv. 

Tilbudet til pårørende 
Hvordan foregår en pårørende/familiesamtale?
Hva er viktig å sette søkelys på ved pårørende/familiesamtaler? 

Bearbeidende samtaler

Bearbeidende samtaler

Mange som søker hjelp ved senteret har vært utsatt for alvorlige krenkelser. Å snakke med noen som umiddelbart forstår hva man har opplevd, framheves ofte som svært positivt. Som ansatt kan du hjelpe utsatte til å leve bedre med erfaringer og minner om vold.

Hvorfor er bearbeidende samtaler viktig?

 

Etabler tillit
Vær en samtalepartner
Vis mot – tål det som fortelles
Vurder den utsattes kapasitet
Planlegg samtalen
Normaliser reaksjoner
Lag en fortelling – med begynnelse og slutt
Lag struktur – tidslinje
Kartlegging av vold
Gi rom for sorg
Gi nye perspektiver
Anerkjenn den utsattes følelser
Bevisstgjør om fortsatt risiko
Ta pauser underveis
Bruk tid til å avslutte samtalen
Når bør du anbefale behandling?
Hvordan kan du ta vare på deg selv?

 

Sist faglig oppdatert 08. mai 2019
Tilbud til barn under 18 år

Sentrene kan ha et tilbud til utsatte under 18 år (og 16 år)

Sentrene kan ha et tilbud til utsatte under 18 år (og 16 år)

Sentrene skal primært være et selvhjelpstilbud til voksne personer som har vært utsatt for incest, seksuelle overgrep eller voldtekt og deres pårørende.  
Sentrene kan også ha et tilbud til utsatte under 18 år (og 16 år). Dersom sentrene gir et tilbud til utsatte under 18 år (og 16 år) skal ressurser og faglige hensyn tillate det. Disse sentrene skal følge Bufdir sine anbefalinger om tilpasset tilbud til barn som omtales her.  

Bufdir anbefaler å legge Nok Norges faglige plattform tilpasset tilbud til barn under 18 år, samt veilederen om tilbud til barn, til grunn for sentrenes tilbud til denne gruppen. 

Et særlig barnefaglig ansvar
Egen kontaktperson for barnet
Journalføring og dokumentasjon
Lokaler tilrettelagt for barn og unge

Vurdering av hjelpebehov og ivaretagelse ved første henvendelse

Vurdering av hjelpebehov og ivaretagelse ved første henvendelse

Sentrene er ikke et behandlingstilbud, og ved første henvendelse til senteret er det svært viktig at du vurderer om dette er riktig sted for barnet å få hjelp. Dersom vurderingen tilsier at senteret er rett instans på dette tidspunktet trenger barn først og fremst å føle seg trygge og få støtte, slik at hverdagen så langt som mulig kan stabiliseres. I den første fasen står derfor trygghet og informasjon sentralt, og å legge til rette for at barnet kan få 

  • god forståelse av situasjonen her og nå 
  • best mulig forutsigbarhet når det gjelder hva som skal skje videre 
Det er viktig at du foretar en kartlegging/vurdering av barnets situasjon:
Gi barnet tilpasset informasjon

 

Samarbeid med andre instanser og tjenester

Samarbeid med andre instanser og tjenester

Sentrene skal inngå i faglige samarbeid med barnevernet og andre relevante hjelpeinstanser, og bidra til at barnet får nødvendig oppfølging fra disse. Senterets tilbud skal ikke være en erstatning for psykologisk behandling eller bevege seg mot politiets eller barnevernets arbeid.

Sentrene bør følge samme rutiner og anbefalinger som krisesentrene når det gjelder samarbeid med barneverntjenesten. Anbefalingene til krisesenteret om samarbeid, kan gi mange gode tips og råd til hvordan dere kan jobbe:

Samarbeid med barnevernstjenesten

For at barnet skal få nødvendig og god hjelp, er det viktig at alle involverte instanser samarbeider på en best mulig måte. For mange av barna er andre instanser involvert i familien allerede før de kommer til senteret. Tidlig i oppholdet er det viktig at du får en oversikt over både hvem som allerede er involvert og om barnet behov for og rett til hjelp og støtte fra andre instanser.

Slik kan du gå frem

 

Samtaler med barn

Samtaler med barn

En stor del av barna har kanskje aldri snakket med noen om overgrepet(-ene) før de kom til senteret. Samtaler med en voksen kan ha en terapeutisk effekt på ulike måter. Det er viktig å vite hvorfor og hvordan man har samtaler med barn som har opplevd overgrep og/eller vold. Dersom sentret har et tilbud til barn er det veldig viktig å gjøre dette på en riktig måte.  

Hvorfor og hvordan snakke med barn
Alderstilpasning i samtaler med barn
Når barnet trenger tolk

Mer informasjon og ressurser om samtaler med barn på Nok. Norge sin veileder om samtaler med barn.

Traumebevisst omsorg og hvordan jobbe traumesensitivt med barn

Traumebevisst omsorg og hvordan jobbe traumesensitivt med barn

Det er tre sentrale elementer i traumesensitivt arbeid for barn på senteret. De tre sentrale elementene er: 

  • at barn kan oppleve senteret som et trygt sted 
  • at de får hjelp til å regulere egne følelser 
  • at de får hjelp til å etablere relasjoner til andre 

Fra krisesenterveilederen: 

Hva er traumesensitivt arbeid med barn?
Skap trygghet
Gi kunnskap om reaksjoner
Gi nye strategier
Vær oppmerksom på egne følelser og reaksjoner
Modeller og ressurser i psykoedukasjon for barn

Tilbud om oppfølging etter avsluttet samtaletilbud

Tilbud om oppfølging etter avsluttet samtaletilbud

Aktuelle tiltak kan for eksempel være: 

  • mulighet for å komme på besøk til senteret 
  • behov for å fortsette samtaletilbudet med kontaktperson 
  • telefonkontakt, eventuelt samtaler på Skype 
  • invitasjon til aktiviteter på senteret 
  • hjemmebesøk 
  • skole/barnehage-besøk 
  • hjelp til å finne fritidsaktiviteter eller lignende 

Senteret kan også arrangere kurs for eldre barn, om temaer som for eksempel: Virkninger av seksuelle overgrep og reaksjoner, problemer på skolen, samspill foreldre – barn, barns rettigheter eller lignende.

Grupper for barn
Aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner
Hva ønsker barnet?