Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep/ NOK.-sentrene - faglige anbefalinger for innhold og kvalitet

Formålet med sentrene mot incest og seksuelle overgrep er å gi utsatte for seksuelle overgrep, og pårørende til utsatte barn og voksne et tilbud om hjelp og støtte av god kvalitet og med god tilgjengelighet. Sentrene er et unikt tilbud i form av sin kompetanse og sitt hjelpetilbud til brukergruppen og skal derfor fungere som et supplement til de ordinære offentlige hjelpetiltakene. Sentrene legger vekt på åpenhet om seksuelle overgrep, og å bryte ned tabuer knyttet til det å være utsatt for seksuelle overgrep.

Sentrene skal primært være et selvhjelpstilbud til voksne personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende.

Sentrene kan også ha et tilbud til utsatte barn under 18 år, dersom ressurser og faglige hensyn tillater det. Bufdir anbefaler ikke at sentrene gir et samtale- og gruppetilbud til barn under 16 år, men det kan åpnes for dette dersom sentre har særskilt kompetanse og erfaring med dette. Sentre som gir et tilbud til barn skal følge Bufdir sine anbefalinger om tilpasset tilbud til barn. Sentrene som gir et tilbud til barn skal følge Bufdir sine anbefalinger om tilpasset tilbud til barn. Se SMISO/NOK.-sentre – faglige retningslinjer for arbeid med barn

Hjelp til selvhjelp
Lavterskeltilbud
Anbefalt minimumsbemanning
Tilrettelagt for brukere med særlige behov
Lokaler tilrettelagt for samtaler

Sist faglig oppdatert 20. januar 2022

For at sentrene skal være av samme kvalitet og en likeverdig tjeneste uavhengig av hvor i landet man befinner seg anbefaler Bufdir at innholdet i tilbudet bør inneholde listen som omtales under. Sentrene skal legge til rette for brukermedvirkning, og det bør gjøres gjennom systematiske brukerevalueringer. 

Enesamtaler
Tilrettelagt hjelp og samarbeid med andre
Selvhjelps- og samtalegrupper
Sosiale tilbud og grupper
Åpent hus og innomstikk
Utadrettet virksomhet og forebyggende arbeid
Sist faglig oppdatert 20. januar 2022
Opplysningsplikt (meldeplikt)
Avvergeplikt
Taushetsplikt

Sentrene har ingen journalplikt

Registrering og oppbevaring av slik informasjon reguleres av personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. Håndtering av personopplysninger må foregå i samsvar med krav i lov og forskrift, enten det gjøres gjennom manuell journalføring eller ved elektroniske systemer. 

Hensiktsmessig registrere taushetsbelagte opplysninger

I sentrenes arbeid med å gi den enkelte bruker god og helhetlig oppfølging, kan det være hensiktsmessig å registrere taushetsbelagte opplysninger. 

Krav til samtykke

Registering av personopplysninger forutsetter samtykke fra bruker. Samtykket bør være skriftlig, det bør klart framgå hva som er formålet og hvilke opplysninger det gjelder.   

Elektroniske systemer

Noen sentre benytter seg av elektroniske systemer for journalnotatføring som Jobbpulz eller Socio. 

Registrering av bruker

Etter den første innledende samtalen, og når det er avklart hva som skal skje videre, kan du foreta registrering av brukeren til statistikk. Skjemaet skal alltid presenteres, men noen ganger er det riktig å utsette selve utfyllingen, dersom det kan oppleves kunstig eller vanskelig ved oppstart. Men skjema kan også være til hjelp for å få reflektert over og systematisert overgrepshistorien uten å bli for detaljert. 

Sist faglig oppdatert 20. januar 2022

Sentrene skal være et supplement til offentlig hjelpeapparat, og skal samarbeide med offentlige tjenester i øvrig hjelpeapparat, som for eksempel overgrepsmottak og psykisk helsevern mv.

Senterets rolle som supplement som jobber ut ifra hjelp til selvhjelp kan bidra til å fylle mellomrom som offentlige tjenester etterlater seg, og kan utgjøre et viktig element i forvern og ettervern ved behandling i det offentlige hjelpeapparatet. 
Utsatte skal få helhetlig oppfølging gjennom samarbeid med senteret og andre instanser. Brukere som har behov for behandling, skal videreformidles til rett instans. Den enkelte bruker skal få hjelp til å ta kontakt med andre tjenester. Samordning av tjenester kan foregå ved bruk av individuell plan.  
 
For å sikre sentrenes brukere god og samordnet bistand, er det viktig å styrke systematisk og vedvarende samarbeid mellom sentrene og ulike kommunale tjenester, for eksempel gjennom inngåelse av samarbeidsavtaler og opprettelse av faste kontaktpersoner. Sentrene skal selv kontakte relevante regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), for å inngå samarbeid om faglig støtte til senteret, kompetanseheving av ansatte, bistand i forebyggende arbeid og eventuelt veiledning. 

Les mer utfyllende om hva samarbeid for sentrene innebærer på noknorge.no 

De fleste kommuner samarbeider med kommuner om driften av et senter, enten det er lokalisert i egen kommune eller ikke. Samarbeidet bør være fundert på en mest mulig konkret avtale. Samarbeidet mellom kommunene om tilbudet bør ta utgangspunkt i en mest mulig konkret samarbeidsavtale. En samarbeidsavtale legger til rette for: 

  • forutsigbare driftsforhold for senteret 
  • samordnet oppfølging av den enkelte utsatte 
Viktige elementer i en samarbeidsavtale

Kvalitet i tilbudet ved sentrene er nært knyttet til ansattes kompetanse. Ansatte bør ha relevant kompetanse som kan for eksempel være helse-, sosial- eller barnefaglig utdanning. Erfaringsbasert kompetanse skal også verdsettes, og kan i noen tilfeller veie opp for formell kompetanse.  
Dersom senteret gir et tilbud til barn skal det være ansatte på senteret med barnefaglig kompetanse.

Konsekvenser og reaksjoner

Ansatte bør ha god kompetanse om konsekvenser og reaksjoner av å leve med det å være eller ha vært utsatt for seksuelle overgrep over tid. Hvordan kan det å leve med overgrep påvirke den utsattes liv når det gjelder psykisk og fysisk helse, økonomisk eller mulighetene for deltakelse i samfunnet, sosialt nettverk, utdanning og jobb?

Les mer om vanlige konsekvenser etter vold, voldtekt og seksuelle overgrep på dinutvei.no

Psykisk helse, traumer og stabilisering

Ansatte bør ha kunnskap om psykisk helse, traumer og stabilisering. Hva som kan indikere mer alvorlige psykiske lidelser som selvmordstanker, dissosiasjon og psykose er nyttig for blant annet å vite når brukeren har behov for annen hjelp eller behandling som ikke kan gis ved senteret. Stabiliserings- og reguleringsarbeid er også viktig kompetanse for å legge til rette for at brukeren kan utvikle mestringsstrategier i situasjoner hvor vonde følelser trigges. 

Sentrene bør følge samme anbefalinger som for krisesentrene om hvorfor regulering er viktig, hva triggere er og regulerende teknikker. Fra krisesenterveilederen:

Hva er regulering?
Hvorfor er regulering viktig?
Hva er triggere?
Hvordan hjelpe brukeren med å regulere følelsene?
Når bør du anbefale behandling?
Sist faglig oppdatert 20. januar 2022

Å gi råd og veiledning til utsatte er en sentral del av innholdet ved sentrene. Samtale er derfor det viktigste arbeidsredskapet ansatte på sentrene har, noe som forutsetter god kompetanse i nettopp dette. Samtaler med utsatte om overgrep, krenkelser og eventuell vold er et område hvor ansatte på sentrene har og skal ha unik erfaring og kompetanse.  

Hvordan møte den som er utsatt?
Bearbeidende samtaler
Når bør du anbefale behandling?

Å være utsatt for overgrep og eventuelt vold over tid kan ha negative konsekvenser for psykisk og fysisk helse, sikkerhet, økonomi, etc. Mange av senterets brukere trenger hjelp fra flere tjenester, som NAV, helsetjenester, politi etc. En del av brukerne kan allerede ha kontakt med andre tjenester før kontakten med senteret. Ansatte bør derfor ha kunnskap om: 

  • Vurdering av brukernes hjelpebehov 
  • overgrepsutsattes rettigheter til hjelp fra andre tjenester
  • hvordan senteret kan initiere og delta i samarbeid med andre instanser (tverretatlig samarbeid), slik at brukeren får helhetlig og samordnet hjelp 
  • konkrete samarbeidsverktøy som ansvarsgrupper og eventuelt individuell plan 

Alle ansatte ved senteret må ha god kunnskap om taushetsplikten. Brukere av sentrene kan ha behov for juridisk veiledning innenfor ulike rettsområder. Senteret bør ha ansatte med overordnet kjennskap til rettsområder som: 

Utsatte for overgrep og vold har i en del tilfeller rett til juridisk veiledning/ bistandsadvokat. Manglende juridisk veiledning kan ha store konsekvenser for brukeren, som tap av nødvendig hjelp og økonomisk erstatning. Senteret bør derfor ha god oversikt over advokater med relevant  kunnskap innenfor de aktuelle rettsområdene, og bistå brukerne i å opprette kontakt med disse. 

I denne delen er målet å få fram hvordan gi brukerne av senteret god oppfølging på bakgrunn av rammene for innhold i tilbudet ved senteret som er presentert i kapittel 1 "Rammer og innhold i tilbudet". Personer som er utsatt for incest, seksuelle overgrep og voldtekt, og pårørende til utsatte, kommer ofte i kontakt med senteret på ulike måter. Ved første kontakt er det viktig at du får god oversikt over brukerens situasjon, og at du får mulighet til å gi informasjon om hvilken hjelp vedkommende kan få.  

Den første kontakten med senteret kan foregå på flere måter: på telefon, ved direkte oppmøte eller ved at vedkommende blir satt i kontakt med senteret av ansatte i andre tjenester. Når den utsatte eller pårørende henvender seg på telefon, kan du invitere til en samtale på senteret. Det gir deg bedre mulighet til å få oversikt over hvilken situasjon bruker befinner seg i, og til å gi informasjon. 
Dersom den utsatte eller pårørende ikke behersker norsk tilstrekkelig til å fortelle om sin situasjon, er det nødvendig å bruke tolk. Det kan ofte gå raskere å få telefontolk enn tolk som møter opp. 

Hvis personer som henvender seg til senteret ikke behersker norsk språk tilstrekkelig til å forklare sin situasjon og forstå nødvendig informasjon, er det nødvendig med tolk. Mer om tolk på noknorge.no

Få oversikt over situasjonen og start med åpne spørsmål
Gi nødvendig informasjon
Informasjon om hvilken hjelp senteret kan gi
Egen kontaktperson
Informer om opplysnings- og avvergeplikt
Sist faglig oppdatert 20. januar 2022

For å kunne vurdere hvilken hjelp brukeren trenger, enten på senteret eller fra andre instanser, trenger du god kunnskap om situasjonen brukerbefinner seg i. Dette forutsetter at du gjør en systematisk vurdering av hjelpebehov.Dette er ikke alltid mulig eller den beste løsningen å gjøre ved første henvendelse, noen ganger bør det gjøres gradvis gjennom regelmessige samtaler utover tilbudet. 

I kartleggingen er det viktig at du har formålet klart. Du trenger ingen total oversikt over brukerens liv og hva han eller hun har opplevd.  Du trenger nødvendig informasjon for at du skal kunne følge opp brukeren på en god måte. Kartleggingen gir også den utsatte mulighet til å snakke om det han eller hun opplever som viktig. Du får samtidig anledning til å vise brukeren interesse, omsorg og støtte.

Avgrens kartleggingen til

  • det du trenger å vite for vurdere hvordan han/hun kan være mest mulig trygg
  • det du trenger å vite for å vurdere hvilke andre instanser som bør involveres
  • det du trenger å vite for å gi en systematisk oppfølging
  • det brukeren selv ønsker og har behov for å snakke om
  • Gjennomfør kartleggingen gradvis gjennom gjentatte samtaler.
Gi informasjon til brukeren at sentrene skal være et supplement til offentlig hjelpeapparat. For brukeren vil det si at dersom det er behov for samarbeide med offentlige tjenester i øvrig hjelpeapparat, som for eksempel overgrepsmottak og psykisk helsevern mv kan senteret bistå med det. Utsatte skal få helhetlig oppfølging gjennom samarbeid med senteret og andre instanser.

Det kan hende at utsatte som henvender seg vanskelig kan dra nytte av tilbudet ved senteret. Det kan være fordi bruker har alvorlige utfordringer knyttet til rusmisbruk eller psykiske lidelser. Det er ulike måter å gi et tilrettelagt tilbud på. 
 
For å kunne vise bruker videre til et egnet hjelpetilbud, er det en fordel at senteret har et etablert samarbeid med andre hjelpetilbud i kommunen. Det kan for eksempel være NAV, botilbud for rusmisbrukere eller personer med alvorlige psykiske lidelser eller andre typer tilbud. Tilbudet ved senteret skal ikke være til hinder for at brukere ikke får den hjelpen de trenger/bør få fra andre tjenester som for eksempel spesialisthelsetjenesten.  

Vurder om du må involvere andre instanser

Med utgangspunkt i det bruker forteller, kan du følge opp med mer konkrete spørsmål om overgrep (og eventuelt vold og trusler) og om overgriper underveis i samtalen, for å få bedre oversikt over situasjonen. Spørsmålene ved første henvendelse skal først og fremst danne grunnlag for å vurdere hvilken hjelp den som henvender seg trenger, og eventuelt om bruker trenger beskyttelse ved et krisesenter eller henvises til andre relevante tjenester og om avvergeplikten inntrer. Videre spørsmål knyttet til overgrepet(ene) kan gjøres på et senere tidspunkt. 

Dersom brukeren forteller om nylig voldtekt, er det viktig at du vurderer om du skal henvise bruker til overgrepsmottaket for sporsikring. Dersom vurderingen avdekker risiko for nye alvorlige overgrep (og eventuelt vold), kan det være nødvendig å involvere politiet. 

Spør gjerne brukeren: hva ønsker du å få ut av tilbudet og legg en plan deretter. Helt fra du starter den systematiske vurderingen, er det viktig at du og brukeren i fellesskap starter opp med å utarbeide en plan for tilbudet. Det kan ta tid å få på plass det brukeren kan trenge hjelp til.  

Planen bør tas fram, evalueres og oppdateres jevnlig i planlagte og gjentatte samtaler. Regelmessig gjennomgang av planen er avgjørende for å sikre systematikk og framdrift i oppfølgingsforløpet.

  • Hva har vi lykkes med? Å se konkret framgang kan støtte følelsen av mestring og håp.
  • Hva er ikke gått etter planen? Hva skal skje nå? Å vite hva som skjer kan stryke opplevelsen av trygghet
Viktige spørsmål du kan stille i samtalene når dere lager planen

Brukere av senteret har ofte behov for hjelp over lengre tid. Når du og brukeren planlegger å avslutte kontakten, er det viktig å vurdere hvilken støtte og oppfølging brukervil trenge etter kontakten er avsluttet. I samtaler med brukere som vurderer at de ikke vil trenge videre samtaler, kan du informere om at tilbudet om å komme til samtaler alltid vil være åpent. Målet med samtalene ved sentrene er «å hjelpe de utsatte til å utvikle et positivt selvbilde over tid ved å gjenreise ens verdighet».  
 
«Framoverblikket» i samtalene er også begrunnet med at sentrene skal være det tilbudet brukeren trenger for å komme seg videre i livet, få det bedre og klare ting på egen hånd. Hvis brukeren fortsatt ønsker samtaler, sett gjerne opp tid for dette. Hvilken støtte og oppfølging brukeren trenger videre kan være: 

  • Tiltak i regi av senteret 
  • Fortsatt hjelp fra andre tjenester 
  • Koordinering etter avsluttet tilbud 
Sosiale tiltak i regi av senteret
Fortsatt hjelp fra andre tjenester

I denne delen er målet å få fram viktigheten med rammer og struktur rundt samtaletilbudet og hvordan dette kan gjøres ved sentrene. Samtalene med brukerne kan ha flere formål, men informasjon, støtte og veiledning er viktige nøkkelord. Det anbefales at sentrene har tydelige rammer for samtalene og at det legges vekt på «hjelp til selvhjelp». Dette betyr at utgangspunktet for samtalene skal være «Hva trenger du at jeg hjelper deg med nå?»  

Innhold og rammene rundt samtalene bør være:
Oppfølging og regelmessige samtaler

Det kan gjerne være en avsatt tid for samtalen, for eksempel en time. Samtalen bør ikke vare lengre enn at den utsatte klarer å være konsentrert om temaet. Samtaler med tolk vil ta lengre tid. I noen samtaler kan det være behov for mer tid, men da bør du vurdere om dere skal ta en pause eller fortsette på et annet tidspunkt. Det er viktig at du vurderer hvilke psykiske belastninger samtalens tema og varighet medfører for den voldsutsatte, og om det er påkrevet å avslutte. 

Det er ikke et klart skille mellom enesamtaler med utsatte seg og enesamtaler med pårørende, men fokuset kan være litt ulikt. For pårørende er fokuset både å støtte i sin rolle, men også ivaretakelse og hjelp i seg selv. 

Tilbudet til pårørende 
Hvordan foregår en pårørende/familiesamtale?
Hva er viktig å sette søkelys på ved pårørende/familiesamtaler? 

Mange som søker hjelp ved senteret har vært utsatt for alvorlige krenkelser. Å snakke med noen som umiddelbart forstår hva man har opplevd, framheves ofte som svært positivt. Som ansatt kan du hjelpe utsatte til å leve bedre med erfaringer og minner om vold.

Hvorfor er bearbeidende samtaler viktig?

Til hjelp i samtalene

Etabler tillit
Vær en samtalepartner
Vis mot – tål det som fortelles
Vurder den utsattes kapasitet
Planlegg samtalen
Normaliser reaksjoner
Lag en fortelling – med begynnelse og slutt
Lag struktur – tidslinje
Kartlegging av vold
Gi rom for sorg
Gi nye perspektiver
Anerkjenn den utsattes følelser
Bevisstgjør om fortsatt risiko
Ta pauser underveis
Bruk tid til å avslutte samtalen
Når bør du anbefale behandling?
Hvordan kan du ta vare på deg selv?

Sist faglig oppdatert 08. mai 2019