Metode og formål med statistikken

Statistikken for 2025 viser aktiviteten ved landets 21 sentre mot incest og seksuelle overgrep. Målet er å kartlegge og gi informasjon om bruken og driften av sentrene over tid, og bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for statens tilskuddsordning og andre aktører som ønsker informasjon på fagområdet.

Dette er 17. gang statistikk for sentrene mot incest og seksuelle overgrep samles og fremstilles. Første rapport forelå i 2009, med standardiserte skjema for rapportering fra sentrene utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I dag videreutvikles statistikkarbeidet stadig i samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Sentio Research Norge, NKVTS, Nok.Norge og noen av sentrene mot incest og seksuelle overgrep.

Denne statistikken skiller mellom to brukergrupper:

1. Brukere som selv er utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep.
2. Pårørende og andre brukere. Innenfor denne brukergruppen finner vi:

• biologisk mor og far

• ektefelle, partner og kjæreste

• venner og bekjente

• biologiske søsken

• steforeldre

• fosterforeldre

• stesøsken

• fostersøsken

• barn av utsatte

• andre privatpersoner som har en nær relasjon til noen som har opplevd seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep

Den juridiske definisjonen av seksuelle overgrep framgår av straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd . Straffeloven skiller mellom seksuell omgang, seksuell handling og seksuelt krenkende atferd.

• Seksuell omgang omfatter samleie og samleielignende forhold, som inntrenging av gjenstander eller kroppsdeler. Seksuell omgang med barn under 14 år karakteriseres som voldtekt.
• Seksuell handling omfatter i hovedsak beføling av andres bryster eller kjønnsorganer.
• Seksuelt krenkende atferd er for eksempel blotting og anstøtelige bevegelser eller ordbruk mot en annen, men uten fysisk kontakt. Det rammer også distribusjon av fotografier eller levende bilder på nett, der mottakeren er under 16 år eller ikke har samtykket til å motta slike bilder.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuelle overgrep mot barn slik:

Seksuelle overgrep innbefatter å involvere barn i seksuell aktivitet som barnet ikke forstår, ikke kan gi samtykke til, ikke er modent for, eller som bryter med samfunnets lover og tabuer. Seksuelle overgrep innbefatter slik aktivitet mellom barn og voksne, eller mellom barn og andre barn som alders- eller modningsmessig er i en ansvars-, tillits- eller maktposisjon. Videre er den seksuelle aktiviteten igangsatt for å tilfredsstille overgripers lyster, på barnets bekostning.

Incest

Incest betegner seksuell omgang mellom personer som er så nært beslektet at slik omgang mellom dem er forbudt. Incest er regulert i straffelovens § 312-314. Det omfatter seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, eller å få en slektning i nedstigende linje til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang, med seg selv. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere. Seksuell omgang med søsken regnes også som incest. Dette gjelder også andre nærstående, som fosterbarn eller stebarn, eller en person under 18 år som man har omsorg for.

Utøver

Begrepet utøver brukes når vi omtaler personene som antas å ha utsatt brukerne for incest og seksuelle overgrep. Vi gjør oppmerksom på at data om utøverne kun er basert på informasjon som er oppgitt av brukerne av sentrene mot incest og seksuelle overgrep.

Mann/kvinne vs. gutt/jente

Det blir skilt på om brukerne av sentrene og utøverne er mann, kvinne, gutt eller jente. Skillet mellom kategoriene voksen og barn er satt ved om bruker eller utøver er over eller under 18 år. Det vil si at alle under 18 år er å betrakte som barn, og altså blir omtalt som gutt eller jente.

Aktiviteten ved sentrene mot incest og seksuelle overgrep ble innrapportert til Sentio Research Norge ved utfylling av fire ulike skjema i 2025:

• SKJEMA A: Henvendelser (telefon, SMS, e-post, brev og henvendelser på sosiale medier/chat fra brukere og samarbeidspartnere, planlagte enesamtaler på telefon/video
• SKJEMA B: Aktivitet (brukernes besøk eller deltakelse i aktivitet på/i regi av senteret)
• SKJEMA C: Brukere (spørreskjema til utsatte og pårørende)
• SKJEMA D: Samletall (drift, tilbud og organisering av sentrene)

På skjema A registreres henvendelser fra brukere via telefon, epost, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere planlagte samtaler som gjennomføres på telefon eller video med brukere, samt henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Når registreringene omtales, er det henvendelsene eller samtalene som er enheten. Dersom en bruker henvender seg til senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun den første henvendelsen per dag som registreres – gjentatte henvendelser fra samme bruker på samme dag registreres altså ikke.

Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. Ved noen sentre ligger skjema B fremme i senterets lokaler, der brukerne selv fyller ut. Andre sentre fyller ut på vegne av brukerne. I statistikken er det besøkene som er enheten. Dersom en bruker besøker senteret flere ganger i løpet av samme dag, er det kun det første besøket som registreres. Gjentatte besøk på samme dag av samme bruker, registreres altså ikke.

Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjema C omhandler blant annet forhold knyttet til overgrepet(ene). Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker (per år), og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten. For brukere som også har besøkt senteret tidligere år, ble skjema C fortrinnsvis fylt ut ved første besøk i hvert kalenderår. I veilederen står det at nye brukere helst skal fylle ut skjema C ved første enesamtale, men det er opp til sentrenes ansatte å vurdere når brukeren er klar for dette. Det ligger altså en del skjønn i registreringsrutinene, og det kan derfor være at ulike sentre har registrert på ulike måter.

Registreringsskjemaene revideres i forkant av hvert registreringsår. Revideringene omfatter både formuleringer av spørsmål og svarkategorier, i tillegg til selve innholdet i skjema. For å kunne vise utvikling over tid, blir hovedtrekkene i spørreskjemaene beholdt. Der det er mulig, sammenlignes resultatene i 2025 med resultatene for de to siste årene. I tillegg vil det for enkelte spørsmål bli presentert tidsserier fra 2009 til 2024.

I 2015 ble det for første gang satt en aldersgrense på 16 år for at brukere av senteret skal kunne fylle ut skjema C. Brukerne som var yngre enn 16 år, ble kun registrert med kjønn og alder, og er dermed ikke med i fremstillingene som viser resultater for utsatte og pårørende brukere. Dette gjør at fremstillingene i 2015–2024 er basert på noe færre yngre brukere enn foregående år. I 2024 var 69 brukere yngre enn 16 år.

Oversikt over sentrene som er med i statistikken

Datagrunnlaget omfatter i 2025 registreringer fra 21 sentre:

• DIXI Ressurssenter mot voldtekt
• Krise- og incestsenteret i Follo IKS
• Krise og incestsenteret i Fredrikstad & Hvaler
• Nok. Agder
• Nok. Bergen
• Nok. Drammen
• Nok. Elverum Ressurssenter mot seksuelle overgrep
• Nok. Gjøvik
• Nok. Hamar
• Nok. Møre og Romsdal
• Nok. Nordland
• Nok. Oslo - Senter mot incest og seksuelle overgrep
• Nok. Sogn og Fjordane
• Nok. Sør-Vest
• Nok. Trondheim
• Nok. Trøndelag
• Norasenteret IKS
• Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold
• Senter mot incest og seksuelle overgrep, Smiso Telemark
• Senteret for seksuelt misbrukte menn
• Smiso Troms

Ved sammenligning over tid, bør eventuelle endringer fra tidligere år til 2025 ses i sammenheng med at antall sentre i statistikken har variert over tid.

• Etter innlemmingen av to nye sentre i 2018, var antall sentre i statistikken 24.
• Samisk krise- og incestsenter ble avviklet i juni 2019, og det var derfor 23 sentre i statistikken for 2019.
• I 2020 ble driften ved Smiso Harstad og Nok. Alta avviklet. Etter dette er det derfor 21 sentre i statistikken.

Statistikken kartlegger visse områder når det gjelder bruk og drift av sentre mot incest og seksuelle overgrep. Et viktig poeng er imidlertid at statistikken ikke fanger opp alle sider ved dagens bruk og drift av sentrene, og dette må det nødvendigvis tas forbehold om i lesingen av resultatene.

Revisjon, kontroll og retting av data er viktig for å sikre kvaliteten. Det er imidlertid umulig å sikre at alle data er korrekte. For mye revisjon kan medføre nye feil i datasettet, og det er derfor i utgangspunktet lagt opp til liten revisjon av det innkomne datamaterialet.

Hvert senter har tilgang til å registrere sine skjema på nett. For skjema C var det unike lenker for hvert skjemanummer som bare kan brukes én gang. Dette var nytt i 2022. Før det ble skjema produsert på papir med løpenummer og registrert på nett av sentrene. Det betyr at det fra 2022 ikke er mulig å registrere samme skjema flere ganger, men det var noen få tilfeller i 2024 der samme bruker ble registrert flere ganger. Det ble rettet ved at sentrene tok kontakt med Sentio som slettet aktuell registrering. Sentrene kunne selv gjøre andre endringer i allerede utfylte skjema.

Alle sentrene har hatt tilgang til elektroniske rapporter med kontinuerlig oppdatert oversikt over sine egne registreringer. Sentrene ble oppfordret til å følge med på denne oversikten, og gjøre korrigeringer hvis de finner feil eller mangler. Mange sentre har aktivt benyttet denne oversikten, og har endret skjemaer som har blitt registrert med feil. Etter at fristen for å registrere skjemaer for 2024 gikk ut, ble det sendt ut en påminnelse til alle sentrene om å kontrollere sine registreringer, med en siste mulighet for eventuelle korrigeringer.

På skjema om tilbudenes organisering, kapasitet og fasiliteter ble det foretatt korrigeringer av åpenbare feil. Ved behov tas det kontakt med noen av sentrene for å kvalitetssikre at alle tall er riktige.

Skjema A:

• Ved registrering av henvendelser fra samarbeidspartnere, er kategorien «Telefon/Videosamtale» endret til «Telefon» i spørsmålet om type henvendelse.
• I spørsmålet om hvilken instans henvendelsen kommer fra, er «Kommunal lavterskel» ny svarkategori.

Skjema B:

• I spørsmålet om hva besøket/aktiviteten gjelder er alternativet «Familiesamtale» endret til «Familie-/nettverkssamtale».

Skjema C:

• I spørsmålet om hvilken bistand/aktivitet brukeren har benyttet seg av ved senteret er alternativet «Familiesamtale» endret til «Familie-/nettverkssamtale.
• Etter ønske fra sentrene er det opprettet en engelsk versjon av skjema C.

Skjema D:

• I spørsmålet om hva slags hjelp utsatte og pårørende får tilbud om er alternativet «Familiesamtale» endret til «Familie-/nettverkssamtale. Spørsmålet har også ett nytt svaralternativ: «Blitt fulgt til møte med andre tjenester».

Dinutvei.no

Om sentrene mot incest og seksuelle overgrep

Vold og overgrep mot barn og unge

Oversikt over hjelpetilbud