Tilgjengelighet

Sentrene hadde 1 013 faste sengeplasser

Krisesentrene skal være et lavterskeltilbud tilgjengelig for kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte et trygt og midlertidig botilbud (krisesenterloven, § 2).

De 42 krisesentrene hadde til sammen 454 soverom og 1013 faste sengeplasser i 2025. Over halvparten av soverommene hadde eget bad (251 soverom).

Til sammen kunne 308 soverom og 713 sengeplasser benyttes av kvinner. 63 soverom og 131 sengeplasser var disponible for menn. 83 soverom og 169 sengeplasser kunne brukes av alle kjønn etter behov, og disse inngår både i summen for kvinner og i summen for menn (dette gjelder blant annet ett senter som har en forsøksordning med integrert krisesentertilbud for alle kjønn, men det kan også gjelde andre løsninger, f.eks. separate leiligheter som kan tildeles etter behov). Hvis vi legger sammen antall soverom og sengeplasser som er tilgjengelige for kvinner og menn, er altså summen større enn antall soverom og sengeplasser totalt.

Tilbudet til kvinner var bedre tilpasset barn og ungdom enn tilbudet til menn

38 sentre hadde lekerom for barn. Noen av disse hadde flere lekerom, og det var til sammen 54 lekerom på krisesentrene. 17 av sentrene hadde aktivitetsrom, og disse hadde til sammen 23 aktivitetsrom. 24 sentre hadde til sammen 25 ungdomsrom.

Omtrent halvparten av sentrene som hadde slike rom, oppga at rommene kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og i tilbudet til menn.

• 22 sentre med lekerom, hadde lekerom som bare kunne benyttes i tilbudet til kvinner, og 3 sentre hadde lekerom som bare kunne benyttes i tilbudet til menn. 19 sentre hadde lekerom som kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og til menn.
• 8 sentre med aktivitetsrom, hadde aktivitetsrom som bare kunne benyttes i tilbudet til kvinner, og 2 sentre hadde aktivitetsrom som bare kunne benyttes i tilbudet til menn. 8 sentre hadde aktivitetsrom som kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og til menn.
• 11 av sentrene med ungdomsrom, hadde ungdomsrom som bare kunne benyttes i tilbudet til kvinner, og 1 senter hadde aktivitetsrom som bare kunne benyttes i tilbudet til menn. 13 sentre hadde ungdomsrom som kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og til menn.

Noen av krisesentrene med botilbud til menn har midlertidige boligløsninger

I henhold til krisesenterloven (§ 2) skal botilbudet til menn og kvinner være fysisk atskilt. 40 av 42 sentre hadde eget tilbud til menn. Ved 11 av disse sentrene var tilbudet til menn lokalisert i en annen bygning enn tilbudet til kvinner, og 25 av sentrene hadde tilbudet til menn i samme bygning som tilbudet til kvinner, men med fysisk atskilte lokaler.

4 sentre hadde en midlertidig løsning for tilbudet til menn. Av disse har 1 senter en forsøksordning med integrert krisesentertilbud for alle kjønn. 1 senter har bare et dagtilbud til menn på senteret, og tilbyr alternativt botilbud med oppfølging fra krisesentret. 1 senter leier egnet bolig i samarbeidskommune, mens 1 senter tilbyr ubemannet leilighet. Siden 2015 har antall sentre med midlertidig løsning har gått ned fra 13 til 4, samtidig som antall sentre med tilbud til menn i samme bygning, men med fysisk adskilte lokaler har økt fra 14 til 25.

Flere krisesentre vurderte lokalene som uegnede

Ved 22 av 42 krisesentre med tilbud til kvinner, og 26 av 40 sentre med tilbud til menn, ble dagens lokaler ikke vurdert som egnet til formålet. Det er 5 flere sentre for kvinner, og 6 flere sentre for menn, sammenlignet med 2024. Over tid ser vi en økning i antall sentre som rapporterer om uegnede lokaler.

Årsaker til at lokalene vurderes som uegnede

For 13 av sentrene ble eldre/lite egnede bygninger eller lokaler oppgitt som grunn til svaret. 15 sentre vurderte lokalene sine som uegnede fordi de manglet mulighet for skjerming. Dette gjaldt tilbudene til både menn og kvinner.

14 tilbud til kvinner, og 19 tilbud til menn, oppga andre årsaker til at dagens lokaler ikke er egnet til formålet. Blant annet oppgir sentrene at de mangler ulike typer rom, og/eller at de ikke kan gi tilbud til voldsutsatte med tilleggsproblematikk (rus/psykiatri) i dagens lokaler. Når det kommer til tilbudene til menn, sier sentrene også blant annet at fasilitetene er dårligere enn ved tilbudet til kvinner, eller at lokalene ligger for langt unna hovedsenteret.

Ikke alle krisesentrene var døgnbemannet

Krisesenterloven stiller krav om heldøgns botilbud og telefontilbud (§ 2). Alle de 42 botilbudene til kvinner var døgnbemannet i 2025. 40 sentre var fysisk døgnbemannet, mens 2 hadde døgnbemanning med tidvis bakvakt.

28 av de 39 botilbudene til menn var døgnbemannet, og ytterligere 4 hadde tidvis bakvakt som døgnbemanning. 7 botilbud til menn hadde ikke døgnbemanning. Av de 7 var 5 tilbud til menn lokalisert i annen bygning enn tilbudet til kvinner, mens de 2 siste hadde midlertidig løsning.

Nesten 3 av 4 krisesentre for kvinner opplevde fullt botilbud i løpet av 2025

Krisesentrene kan til tider oppleve kapasitetsproblemer. Hvis sentrenes botilbud blir fullt, må beboerne tilbys et alternativt botilbud eller flyttes til et annet krisesenter. Om botilbudene blir fulle, avhenger blant annet av antall beboere som oppsøker sentrene, hvor lenge den enkelte blir boende, og hvor mange sengeplasser og beboerrom sentrene har til rådighet.

30 av de 42 botilbudene til kvinner var fulle én eller flere ganger i løpet av 2025. Det er 3 færre sentre enn i 2024, men 1 flere enn i 2023. I tidsserien som går tilbake til 2015, er det kun i 2024 og i 2016 at antallet sentre som rapporterte om fullt botilbud var høyere enn i 2025 (33 av totalt 43 botilbud i 2024 og 33 av totalt 46 botilbud i 2016).

21 av de 39 botilbudene til menn var fulle én eller flere ganger i løpet av 2025. I 2024 var 25 av 42 botilbud til menn, fulle én eller flere ganger, noe som var det høyeste antallet i tidsserien fra 2015. I 2023 var 21 botilbud til menn fulle én eller flere ganger – noe som var en betydelig økning fra årene 2020–2022, og en liten økning fra årene 2017–2019.

24 av botilbudene til kvinner, og 13 av botilbudene til menn, var fulle flere ganger i 2025. Dette gjaldt til sammenligning 26 botilbud til kvinner og 20 botilbud til menn i 2024, og 23 botilbud til kvinner og 12 botilbud til menn i 2023.

Krisesentrenes løsning ved eventuelle kapasitetsproblemer ved botilbudet, var først og fremst å kontakte andre krisesentre. Mange tok også i bruk ekstra sengeplasser, eller hjalp brukeren med å komme seg til et annet krisesenter.

Ved 38 botilbud til kvinner, og 25 botilbud til menn, hadde utflyttingsklare beboere blitt boende på krisesenteret som følge av problemer med reetablering – vanligvis fordi det manglet en egnet bolig som beboeren kunne flytte til. Dette spørsmålet ble stilt for første gang i 2025.

Tiltak dersom botilbudet er fullt

Krisesentrenes løsning ved eventuelle kapasitetsproblemer ved botilbudet, var først og fremst å kontakte andre krisesentre. Mange tok også i bruk ekstra sengeplasser, eller hjalp brukeren med å komme seg til et annet krisesenter.

Alle sentrene ga tilbud til utsatte grupper

Alle sentrene med botilbud til kvinner og med botilbud til menn, ga brukere fra ulike utsatte grupper tilbud om opphold på krisesenter i 2025. Sentrene for kvinner ga i noe større grad tilbud til utsatte grupper enn sentrene for menn. 7 av 42 sentre med tilbud til kvinner, og 10 av 39 sentre med botilbud til menn, ga ikke tilbud om opphold til brukere med kjent rusproblematikk.

Alle sentre med tilbud til kvinner oppga i 2025 at de ga tilbud om opphold til personer med fysisk funksjonsnedsettelse, personer som er avhengige av hjelp fra hjemmesykepleie/andre omsorgstjenester, personer bosatt i en kommune som ikke bidrar økonomisk til krisesenteret, personer med uklar oppholdsstatus i Norge, personer uten gyldig opphold i Norge og personer som er utsatt for menneskehandel. På sentre for menn gjaldt det samme for personer avhengige av hjelp fra hjemmesykepleie/andre omsorgstjenester, personer bosatt i en kommune som ikke bidrar økonomisk, personer med uklar oppholdsstatus og personer uten gyldig opphold i Norge.

Skjermet botilbud

I 2025 ble sentrene for første gang spurt om hvorvidt de har et skjermet botilbud til brukere som har behov for dette. 30 av tilbudene til kvinner, og 20 av tilbudene til menn, hadde et slikt botilbud. De fleste av disse hadde en egen enhet/separat avdeling, leilighet eller lignende. Mange krisesentre bruker også avdelingen for menn som skjermet botilbud til kvinner, dersom den står tom – en praksis som forklarer mye av forskjellen i antall tilbud til kvinner og til menn som har et slikt botilbud

Alternativ botilbud til brukere som ikke kan benytte seg av det ordinære botilbudet

I 2024 ble sentrene for første gang bedt om å registrere hvorvidt vertskommune eller samarbeidskommune(r) har alternative botilbud til brukere som ikke kan benytte seg av det ordinære botilbudet. I 2025 hadde 10 av de 42 sentrene med tilbud til kvinner, vertskommune eller én eller flere samarbeidskommuner med alternativt botilbud. Det samme gjaldt 7 av de 39 sentrene med botilbud til menn. 11 sentre med tilbud til kvinner og 10 sentre med tilbud til menn var usikre på hvilke alternative botilbud vertskommune eller samarbeidskommune(r) har.

De fleste sentrene er tilrettelagt for brukere med nedsatt bevegelighet

Ifølge Krisesenterloven (§ 3) skal kommunene sørge for at krisesentertilbudet er lagt til rette slik at det imøtekommer de individuelle behovene til brukerne. Tilrettelegging innebærer at tilbudene skal være tilgjengelige for flest mulig. Dette omfatter blant annet tilrettelegging av fysiske lokaler, informasjon, tilgang til tolk, hjelpemidler for personer med nedsatt syn eller hørsel, etc. (Veileder til krisesenterloven, side 14).

Brukerregistreringen for 2025 viser at 40 prosent av beboerne og 39 prosent av brukerne av dagtilbudet hadde én eller flere funksjonsnedsettelser. Blant disse hadde 6 prosent av beboerne og 4 prosent av brukerne av dagtilbudet nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel.

De fleste formene for tilrettelegging ved krisesentrene er rettet mot personer med nedsatt bevegelighet. Det vanligste er at sentrene har soverom som er tilgjengelige for personer med nedsatt bevegelighet (40 sentre), handicaptoaletter (34 sentre) og trinnfri adkomst (34 sentre). 32 sentre har soverom som er tilgjengelige for personer med andre funksjonsnedsettelser – 9 flere sentre enn i 2024. 22 sentre har heis, 21 sentre har rullestolrampe og 18 sentre har automatiske døråpnere (se figuren for fullstendig oversikt over sentrenes tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse).

Også blant krisesentrenes tilbud til menn, er det mest vanlig å ha tilrettelegging for personer med nedsatt bevegelighet. Tilbudene til kvinner er jevnt over bedre tilrettelagte enn tilbudene til menn.

10 av krisesentrenes tilbud til kvinner, og 4 av tilbudene til menn, oppga andre typer tilrettelegging enn de som er vist i figuren. Her ble det blant annet nevnt brannvarsling og ringeklokke for personer med nedsatt hørsel, kontrastfarger på karmer, heve/senke kjøkkenløsning og stolheis. Ett senter forteller at de har et pågående prosjekt, og at flere hjelpemidler vil komme på plass i 2026.

10 av sentrene med tilbud til kvinner, og 5 sentre med tilbud til menn, hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen/kommunen.

14 krisesentre hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen/kommunen.

Reiseavstand til sentrene

Enhver kommune er ansvarlig for at det finnes et krisesentertilbud i rimelig reiseavstand. Hva som regnes som rimelig reiseavstand, avhenger av både avstand i kilometer, reisetid og tilgjengelig offentlig kommunikasjon. (Veileder til krisesenterloven, side 11).

De fleste krisesentrene betjener flere kommuner, og dekker store geografiske områder. Den lengste reiseavstanden til krisesenteret i kommunene som tilbudet dekker, varierte fra 25 km til 485 km. Fordelingene når det gjelder reiseavstand er omtrent tilsvarende som tidligere år.

Lengste reiseavstand pr senter

De fleste krisesentrene betjener flere kommuner, og dekker store geografiske områder. Den lengste reiseavstanden til krisesenteret i kommunene som tilbudet dekker, varierte fra 25 km til 485 km. Fordelingene når det gjelder reiseavstand er omtrent tilsvarende som tidligere år.