Politikk og samfunnsliv - deltakelse og representasjon av samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Tillit til andre mennesker blant norskfødte med innvandrerforeldre

Grad av tillit til andre mennesker, skala fra 0 til 10. Hele befolkningen og norskfødte 16-39 år med innvandrerforeldre, etter foreldres landbakgrunn. Prosent. 2016.

Hovedinndeling

Landbakgrunn

Sekundærinndeling

Grad av tillit

Norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år, har også noe lavere tillit til medmennesker enn hele befolkningen i samme aldersgruppe. Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung befolkning, derfor har SSB sammenlignet dem med deres jevnaldrende i samme aldersgruppe. Både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det variasjoner etter landbakgrunn .

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om tillit til andre mennesker var som følger: «Vil du stort sett si at folk flest er til å stole på, eller at en ikke kan være for forsiktig når en har med andre å gjøre? Oppgi svaret på en skala fra 0-10, der 0 betyr at en ikke kan være for forsiktig, mens 10 betyr at folk flest er til å stole på.»

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2?000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Les mer om undersøkelsen og statistikken her.

Tillit til det politiske systemet blant innvandrere

Grad av tillit til det politiske systemet. Den øvrige befolkningen og innvandrere, etter landgruppe. 2022.

Hovedinndeling

Bakgrunn

Sekundærinndeling

Grad av tillit

Innvandrere har noe høyere tillit til det politiske systemet

Høy tillit til samfunnsinstitusjoner blir gjerne sett på som en forutsetning for et velfungerende demokrati. I Norge er det høy tillit til det politiske systemet sammenlignet med mange andre europeiske land.

Innvandrere har noe høyere tillit til det politiske systemet enn resten av befolkningen. Det er samtidig flere innvandrere som oppgir "vet ikke" eller "vil ikke svare" på dette spørsmålet, sammenlignet med resten av befolkningen. Det er forskjeller mellom personer med ulik landbakgrunn når det gjelder tillit til det politiske systemet i Norge. Blant innvandrere fra Asia, Afrika mv. oppgir over 60 prosent at de har høy tillit til det politiske systemet, sammenlignet med 53 prosent blant innvandrere fra EU28/Eøs mv. og 55 prosent blant resten av befolkningen.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Tillit til det politiske systemet blant norskfødte med innvandrerforeldre

Grad av tillit til det politiske systemet, skala fra 0-10. Hele befolkningen og norskfødte 16-39 år med innvandrerforeldre, etter foreldres landbakgrunn. Prosent. 2016.

Hovedinndeling

Landbakgrunn

Sekundærinndeling

Grad av tillit

Norskfødte med innvandrerforeldre har like mye tillit til det politiske systemet i Norge som hele befolkningen i samme aldersgruppe. Det er små forskjeller mellom personer med ulik landbakgrunn blant etterkommere som er med i undersøkelsen.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om tillit til det politiske systemet var som følger: «På en skala fra 0 til 10, hvor stor tillit har du personlig til det politiske systemet i Norge? 0 betyr at du ikke har noen tillit i det hele tatt, mens 10 betyr at du har full tillit.»

Om utvalget

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Valgdeltakelse

Valgdeltakelse i stortingsvalget 2021 og kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023.

Hovedinndeling

Bakgrunn

Sekundærinndeling

Kjønn

Valg

Valgdeltakelse blant innvandrere

Det er lavere valgdeltakelse blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen for øvrig. Dette gjelder både stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg. Til stortingsvalget i 2021 var valgdeltakelsen på 50 prosent blant innvandrere med norsk statsborgerskap og 52 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre (norske statsborgere), mens det tilsvarende tallet for personer uten innvandrerbakgrunn var på 80 prosent.

Til stortingsvalg er det kun norske statsborgere som har stemmerett. Til kommune- og fylkestingsvalg er det ikke et krav om å være norsk statsborger for å kunne stemme.

Utenlandske statsborgere bruker i mindre grad stemmeretten sin enn andre innvandrere ved kommune- og fylkestingsvalg. Dette har sammenheng med at mange av de utenlandske statsborgerne er arbeidsinnvandrere som ikke planlegger å oppholde seg i Norge over lengre tid. Til kommune- og fylkestingsvalg i 2023, var valgdeltakelsen blant innvandrere på 38 prosent, mens den for utenlandske borgere var 25. Til sammenligning var valgdeltakelsen på 69 prosent blant norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn og 36 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre (norske statsborgere).

Stortingsvalg: Tallene er hentet fra SSB, Valgdeltakelse, tabell13358.

Kommunestyre- og fylkestingsvalg: Tallene er hentet fra SSB, Valgdeltakelse, tabell 09679.

Valgdeltakelse blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn

Valgdeltakelse i Stortingsvalget 2021 blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Etter landbakgrunn. Utvalgte land.

Hovedinndeling

Landbakgrunn

Sekundærinndeling

Kjønn

Bakgrunn

Kjønn

Landbakgrunn har betydning for valgdeltakelse

Det er betydelige forskjeller mellom land når det gjelder valgdeltakelse. Ved Stortingsvalget i 2021 deltok innvandrere, som er blitt norske statsborgere, fra nordiske og vesteuropeiske land i betydelig større grad enn innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia. Deltakelse i Stortingsvalget er lavest for innvandrere fra Litauen, Kosovo og Tyrkia.

Kjønnsforskjeller

I Norge har kvinner generelt høyere valgdeltakelse enn menn. Når vi ser innvandrere under ett, er det små kjønnsforskjeller. Derimot er det betydelige forskjeller mellom landene. For eksempel har menn fra Sri Lanka noe høyere valgdeltakelse enn kvinner fra Sri Lanka, mens kvinner fra Russland har høyere valgdeltakelse enn menn fra Russland.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det også kjønnsforskjeller i valgdeltakelse. Kvinner deltar i høyere grad enn menn ved valg, og dette mønsteret ser vi for alle landene som er med i figuren, utenom Sverige.

Kilde: Kleven og Corneliussen, 2024

Tallene er hentet SSB, valgdeltakelse, tabell 13710

Les mer om valgdeltakelse på SSBs nettsider.

Valgdeltakelse blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter alder

Valgdeltakelse ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og alder. Prosent

Hovedinndeling

Alder

Sekundærinndeling

Bakgrunn

Kjønn

Norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i mindre grad enn sine jevnaldrende, men i større grad enn innvandrere

Tall fra 2023 viser at norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i mindre grad enn resten av befolkningen, men i større grad enn innvandrere. Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung befolkning sammenlignet med befolkningen for øvrig. Siden unge generelt deltar i valg i mindre grad enn eldre, gir det mer mening å sammenligne valgdeltakelsen med personer i samme aldersgruppe.

Kilde: SSB tabell 13048

Kommunestyremedlemmer med innvandrerbakgrunn

Representanter med innvandrerbakgrunn i kommunestyrer, etter landbakgrunn. 2019 og 2023.

Hovedinndeling

Landbakgrunn

Sekundærinndeling

Innvandrerbakgrunn

År

Innvandrere svakt representert i politiske organer

I utøvende politiske organer som regjeringen og formannskapene i kommunene, er innvandrere svakt representert. Antallet stortingsrepresentanter og -kandidater med innvandrerbakgrunn har økt de siste årene, men er fortsatt få. I 2019 var det 281 representanter med innvandrerbakgrunn, mens antallet økte til 301 i 2023. I 2023 utgjør personer med innvandrerbakgrunn 3,3 prosent av de folkevalgte i kommunene

Innvandrere er også underrepresenterte som medlemmer i politiske partier.

1 av 3 av representanter i gruppen ‘innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre kommer fra Asia

Blant kommunestyrerepresentantene som er norskfødte med innvandrerforeldre, er det flest med bakgrunn fra Asia. 32 prosent har bakgrunn fra Asia, mens 14 prosent har bakgrunn fra EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden. Videre har 9 prosent bakgrunn fra Afrikanske land og 7 prosent fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia.

Kilde: Kleven og Corneliussen, 2024. Innvandrere og norskfødte ved kommunestyrevalget 2023.. Tabell 4.1

EU/EFTA fram til 2004: Belgia, Andorra, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Italia, Nederland, Lichtenstein, Luxembourg, Monaco, Portugal, San Marino, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Østerrike, Vatikanstaten, Guernsey, Jersey og Man.

Nye EU-land etter 2004: Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Malta, Polen, Romania, Litauen, Slovenia, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Kypros.

Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia: Albania, Belarus, Moldova, Russland, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Nord-Makedonia, Serbia, Montenegro og Kosovo. Les mer på SSBs nettsider.

Les mer om undersøkelsen og statistikken her.

Frivillig innsats i organisasjoner blant innvandrere

Andel som har utført frivillig innsats for organisasjoner siste 12 måneder. Den øvrige befolkningen og innvandrere, etter landgruppe. 2022.

Hovedinndeling

Bakgrunn

Sekundærinndeling

Frivillig innsats

Innvandrere utfører mindre frivillig arbeid for organisasjoner

Resultatene fra SSBs levekårsundersøkelse viser at innvandrere i mindre grad enn resten av befolkningen utfører frivillig for organisasjoner. 43 prosent blant innvandrere oppgir å ha utført frivillig arbeid for organisasjoner i løpet av de siste 12 månedene, sammenlignet med 53 prosent av den øvrige befolkningen. Det er marginale forskjeller mellom landgruppene.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Frivillig innsats i organisasjoner blant norskfødte med innvandrerforeldre

Andel som har utført frivillig innsats for organisasjoner siste 12 måneder. Etter foreldrenes landbakgrunn. 2016.

Etterkommere utfører gratisarbeid på lik linje med befolkningen ellers

Analyser av frivillig deltakelse viser at etterkommere yter omtrent like mye frivillig innsats for frivillige organisasjoner som befolkningen som helhet i samme alder. Betraktelig flere norskfødte legger ned et høyt antall frivillige timer for organisasjoner, sammenliknet med de frivillig aktive i samme alder i befolkningen som helhet.

Flere menn enn kvinner blant etterkommere utfører frivillig gratisarbeid. I befolkningen som helhet i samme aldersgruppe er det derimot nesten ingen kjønnsforskjeller.

Tallene er hentet fra Dalen (2019). Mye frivillig innsats blant norskfødte med innvandrerforeldre

Frivillig innsats i organisasjoner blant norskfødte med innvandrerforeldre etter organisasjonstype

Andel som har utført frivillig innsats for organisasjoner siste 12 måneder. 2016.

Hovedinndeling

Type organisasjon

Sekundærinndeling

Gruppe

Frivillig innsats for idrettslag er den mest populære formen for gratisarbeid for kultur- og fritidsorganisasjoner både for norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen sett under ett. Flere norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen som helhet har deltatt i politiske og humanitære organisasjoner og miljøorganisasjoner. Færre norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen i alderen 16-39 år har utført gratisarbeid for kultur- og fritidsorganisasjoner.

Tallene er hentet fra Dalen (2019). Mye frivillig innsats blant norskfødte med innvandrerforeldre

Representasjon av innvandrere i norske medier

2009-2020.

Hovedinndeling

År

Sekundærinndeling

Representasjon

Innvandrere er underrepresentert som nyhetskilder

Innvandrere er underrepresentert i mediene, både som nyhetsformidlere, kilder og intervjuobjekter. Mediekartlegginger utført i 2020 viser at personer med innvandrerbakgrunn er representert som kilder i bare 3 % av artiklene. Mens innvandrerandelen i befolkningen stiger, er representasjonen i mediene omtrent lik som tidligere. Til tross for at andelen øker, er det fortsatt belegg for å si at det eksisterer en underrepresentasjon av innvandrere i norske medier. I praksis betyr dette en nedgang i bruk av personer med innvandrerbakgrunn som kilde i oppslag om innvandrerrelaterte temaer.

Framstillingen av innvandrere er ofte problemfokusert og lite nyansert. Det er imidlertid en tendens til at innvandrere i større grad enn før opptrer som «vanlige borgere» i nyhetssaker. Dette betyr at intervjuobjektets innvandrerbakgrunn eller etnisitet ikke trekkes fram eller er ansett som relevant for artikkelens tema.

Lite mangfold i filmbransjen

Det er også lite mangfold i den norske filmbransjen. Filmskapere med etnisk minoritetsbakgrunn møter flere barrierer. En undersøkelse om representasjon i norsk film i perioden 2013-2018 viste at innvandrere i liten grad er representert. Av 183 filmer var det fire innvandrere i hovedroller, og seks innvandrere i biroller. Det var bedre representasjon av norskfødte med innvandrerforeldre.

Tallene er hentet fra Retriever, (2021). Innvandring og integrering i norske medier 2020.

Samer

Valgdeltakelse ved sametingsvalg

hovedkategori

Hovedinndeling

År

Stemmerett

Antall personer med stemmerett

Valgdeltakelse ved sametingsvalg

Valgmanntallet til Sametinget er et register over personer som har mulighet til å stemme (stemmeberettigede) eller stille som kandidat i valg til Sametinget. Det er ikke en oversikt over antall samer i Norge, det har vi ikke statistikk om. Siden Sametinget ble opprettet i 1989 har det vært en betydelig økning i valgmanntallet: fra 5505 i 1989 til 18 103 i 2019.

Antallet personer som har stemt har økt ved hvert sametingsvalg. Samtidig har andelen av de stemmeberettigede som har avlagt stemme, gått ned. Etter en jevn nedgang i perioden 1989–2004, har valgdeltakelsen variert fra de ulike valgårene, med høyest valgdeltakelse i 2005 og 2017. Forhåndsstemmegivning bidro til oppgangen i 2017.

En studie viser at valgdeltakelsen ved sametingsvalget i 2013 var høyere blant kvinner enn menn. Personer i alderen 51-70 år stemmer i større grad enn andre aldersgrupper, og personer med høy utdanning og høy inntekt deltar i større grad enn personer med lavere utdanning og lav inntekt.

Som ved tidligere valg, var valgdeltakelse ved sist sametingsvalg høyest i de nordligste valgkretsene, mens det var lavest valgdeltakelse i valgkretsen Sør-Norge. Generelt er valgdeltakelsen lavere ved sametingsvalg enn ved stortingsvalg.

Tallene er hentet fra SSB, Sametingsvalget, tabell 05926.

Valgkretsene ble endret i 2009, vi har derfor ikke med tall lenger tilbake i tid.

Politisk engasjement og tillit til politiske institusjoner i de samiske områdene

Vi mangler nyere tall om politisk engasjement og tillit til politiske institusjoner i den samiske befolkningen. Tidligere studier viser at samer i de samiske kjerneområdene er svært aktive når det gjelder deltakelse i valg og medlemskap i politiske parti. Samer som bor i de samiske områdene er særlig aktive i partipolitisk arbeid. Det er en positiv sammenheng mellom å engasjere seg i samepolitisk arbeid, og det å engasjere seg i politikk generelt. Dette gjelder særlig blant dem som har valgt å stå i Sametingets valgmanntall.

Samer som er registrert i Sametingets valgmanntall har langt høyere tillit til Sametinget enn samer som ikke har registrert seg i valgmanntallet i de samiske områdene. Den ikke-samiske befolkningen i disse områdene har også lav tillit til Sametinget. Sammenlignet med andre politiske institusjoner, er Sametinget blant de institusjonene det er lavest tillit til i alle grupper. Generelt er det høy tillit til institusjoner som Storting, domstol, forvaltning m.m.

Representanter i Sametinget

Antall representanter i Sametinget, etter kjønn. 2005-2021.

Hovedinndeling

År

Sekundærinndeling

Kjønn

Flere menn enn kvinner er representert i Sametinget

Et viktig formål med Sametinget er å sikre samisk representasjon og medvirkning. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge.

I Sametinget er det over tid en noe bedre representasjon av menn enn av kvinner. Mens valgene i 2009 og 2013 gav 19 kvinner av totalt 39 representanter i Sametinget, ble bare 17 kvinner valgt inn i 2017.

Før 2005 var det om lag 20 % kvinner i Sametinget. Dette ble oppfattet som et demokratisk problem, og i forkant av valget i 2005 stilte Sametinget krav om at valglistene måtte ha minst 40 % av hvert kjønn for å bli godkjente. Året før valget tar Sametinget stilling til om krav til kjønnsrepresentasjon skal gjøres gjeldende for valglister ved kommende valg.

Tallene er hentet fra SSB, sametingsvalget, tabell 05923.

Samer er underrepresentert på viktige samfunnsarenaer

Det er en underrepresentasjon av samer og samisk språk på viktige samfunnsområder, som utdanning. Dette er en utfordring for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur.

Samisk språk er lite synlig i det offentlige rom. Eksempelvis er det lite skilting av samiske stedsnavn og offentlige bygg
Det er lav tilgang på, og formidling av, samiskspråklig litteratur. Det er også for lav kompetanse om samisk kunst og kultur hos kulturinstitusjonene, som kan bidra til ekskludering.

Samisk organisasjonsliv

Det er mange samiske sivilsamfunnsorganisasjoner. Flere av organisasjonene har stilt lister under sametingsvalg. Det er også mange organisasjoner uten direkte tilknytning til Sametinget. Mange av de samiske organisasjonene er pan-samiske, altså at de organiserer samer på tvers av landegrensene som deler Sàpmi (samiske områder).

Vi har ikke tall for deltakelse i organisasjonsliv for samer generelt i Norge. En undersøkelse blant samer som er innmeldt i valgmanntallet til Sametinget viser imidlertid at samiske velgere deltar i sivilsamfunnet på linje med resten av befolkningen, når man ser på allmenne og spesifikt samiske organisasjoner under ett. Den organisasjonstypen flest oppgir å være medlem av, er idrettsorganisasjoner, etterfulgt av sosiale- og humanitære organisasjoner og kulturorganisasjoner. Respondentene i undersøkelsen ser på de frivillige organisasjonenes rolle i samfunnet som viktig, både generelt og for Sametinget spesielt.

Stereotypisk og konfliktfylt fremstilling av samer i media

Det samiske samfunnet har historisk sett fått mye negativ omtale i media, og dekningen i norske medier har vært preget av stereotypiske og konfliktfylte framstillinger. En historisk gjennomgang av samiske nyheter i NRK og Nordlys viser at det har vært få saker om samisk kultur og samfunn, og at dekningen preges av saker om konflikter, særlig mellom samene og den norske stat. Samisk kultur fremstilles som noe på siden av norsk kultur, noe eksotisk og spennende som ikke møtes med kritisk blikk på samme måte som andre norske kulturuttrykk.

En undersøkelse viser at samer og nasjonale minoriteter er svært dårlig representert i norsk film. I perioden 2013-2018 var det ingen norske filmer som hadde en hovedtematikk som omhandlet urfolk eller nasjonale minoriteter, og personer med bakgrunn som samisk eller nasjonal minoritet hadde ingen roller.

Unge samer opplever negativ medieomtale

Samiske barn og unge opplever å bli negativt omtalt i sosiale- og tradisjonelle medier. Medienes vinkling på nyhetssaker som omhandler samiske forhold har ofte et negativt fokus, og omtalene på sosiale medier bærer ofte preg av sjikane og annen type netthets. Barn og unge som har sin familietilknytning til reindrift er særlig utsatt for negativ omtale.

Samtidig er det verdt å påpeke at det fra ulike hold arbeides med å formidle samisk kultur og språk. Markering av samefolkets dag, Riddu Riddu og Samisk Grand Prix er eksempler på dette. Sametingets kulturpolitikk er et viktig ledd i dette. Sametingets hovedoppgave i kulturpolitikken er å legge til rette for samisk kunst- og kulturaktivitet og utviklingen av denne.

Nasjonale minoriteter

Det er forsket lite på deltakelse i politikk og samfunnsliv blant de nasjonale minoritetene.

Det finnes ulike organisasjoner og foreninger for de enkelte nasjonale minoritetene. Flere av organisasjonene har vært viktige for å fremme gruppenes rettigheter og interesser, og for identitetsbygging.

For mange nasjonale minoriteter er det viktig å være en del av et felleskap og å ha tilhørighet til et nettverk. Mange er aktive i foreninger, mens andre ikke ønsker oppmerksomhet om sin minoritet.

Noen av de nasjonale minoritetene har arbeidet for å revitalisere språket sitt i en offentlig sammenheng. For eksempel har kvensk institutt, kvensk språkråd og kvensk språkting spilt en viktig rolle i å ta vare på og videreutvikle kvensk.

Under utformingen av politikken overfor de nasjonale minoritetene for 20 år siden, ble det vektlagt at flere av minoritetene hadde svak tradisjon for organisasjonsarbeid, og at disse måtte styrkes. En gjennomgang av den statlige politikken overfor nasjonale minoritetene i perioden 2000-2019, viser at det også i dag er behov for tiltak som styrker de svakest organiserte minoritetenes evne til å organisere seg.

Religiøse minoriteter

Religion- og livssynssamfunn i Norge

Tros- og livssynsmangfoldet i Norge har økt de siste tiårene. I dag er i overkant av 680 000 personer medlem i et trossamfunn utenfor Den norske kirke. Av disse var 54 prosent medlem i kristne trossamfunn, 24 prosent i muslimske trossamfunn, 14 prosent i et livssynssamfunn og 3 prosent i et buddhistisk trossamfunn. Deretter følger hinduismen, sikhismen og baha’ismen. Jødedommen er en liten religiøs minoritet i Norge, med i underkant av 800 medlemmer.

SSB har ikke registerbasert statistikk over enkeltpersoners religiøse tro. Statistikkene er derimot basert på antall medlemmer i ulike trossamfunn.

Deltakelse i religiøse aktiviteter blant innvandrere

Deltakelse i religiøse møter eller bønn arrangert av et trossamfunn i løpet av de siste 12 måneder blant innvandrere. 2016.

Hovedinndeling

Landbakgrunn

Sekundærinndeling

Hyppighet

Deltakelse i religiøse aktiviteter

SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere viser at i alt 14 % av innvandrere deltar på religiøse møter eller bønner arrangert av et trossamfunn minst en gang i måneden. Det er store variasjoner mellom ulike landgrupper. Til sammenligning viser SSBs velgerundersøkelse fra 2015 at 7 % av medlemmene i Den norske kirke deltar én gang i måneden eller oftere på religiøse møter.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor ofte har du i løpet av det siste året deltatt i religiøse møter eller bønn arrangert av et trossamfunn?»

Om utvalget:

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Deltakelse i religiøse aktiviteter blant norskfødte med innvandrerforeldre

Deltakelse i religiøse møter eller bønn arrangert av et trossamfunn i løpet av de siste 12 måneder blant norskfødte med innvandrerforeldre. Etter foreldres fødeland. 2016

Hovedinndeling

Landbakgrunn

Sekundærinndeling

Hyppighet

Deltakelse i religiøse aktiviteter

Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det omtrent like mange som blant innvandrere som oppgir at de deltar på religiøse møter minst en gang i måneden. Det er imidlertid flere innvandrere som oppgir at de aldri deltar på religiøse møter enn norskfødte med innvandrerforeldre.

De to utvalgene (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) er ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og har ulik alderssammensetning. Sammenligner vi innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de samme landene, er det ingen tydeligere mønstre om etterkommere er mer eller mindre religiøse aktive enn innvandrere. Det varierer etter landbakgrunn.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor ofte har du i løpet av det siste året deltatt i religiøse møter eller bønn arrangert av et trossamfunn?»

Om utvalget:

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Religionsutøvelse

Opplevelse av muligheter for religionsutøvelse. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 2016.

Hovedinndeling

Bakgrunn

Sekundærinndeling

Opplevelse

Rom for religionsutøvelse

Et stort flertall av respondentene i SSBs levekårsundersøkelser blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, opplever at de har mulighet til å utøve sin religion i Norge. Samtidig er det verdt å merke seg at rundt 1 av 10 i begge utvalg opplever det som vanskelig eller svært vanskelig. Det er variasjoner mellom ulike landbakgrunner.

En kvalitativ studie blant jøder i Norge viser at rommet for religionsutøvelse kan oppleves som lite, og at det kan være lite åpenhet for det som er «annerledes». Manglende godkjenning av jødiske regler for slakt av dyr og debatter om å forby omskjæring av guttebarn, trekkes frem som eksempler på manglende åpenhet for jødisk kultur og praksis.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor ofte har du i løpet av det siste året deltatt i religiøse møter eller bønn arrangert av et trossamfunn?»

Om utvalget:

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.