Fritid og deltakelse
Forskning tyder på at skeive er mer med venner enn andre, men i mindre grad deltar i organisert idrett.
Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhbt+ brukes gjennomgående
Vi bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet.
Vi bruker ulike forkortelser
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt.
Vi bruker betegnelsen lhb+ når vi omtaler lesbiske, homofile, bifile og personer med andre seksuell orientering enn heterofil. I statistikk fra SSB bruker de «ikke-heterofil» om denne gruppa.
Vi bruker lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn/intersex er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn/intersex om seg selv i Norge. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhb+, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Skeiv
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». På nettsidene bruker vi skeiv som en som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen ganger bruker vi det som en samlebetegnelse uten at det nødvendigvis omfatter alle undergruppene som inngår i lhbt+-paraplyen
Vennskap
Det er en større andel homofile menn og bifile kvinner som treffer venner ukentlig eller oftere enn blant heterofile. Samtidig oppgir lhb+-personer i mindre grad enn andre at de opplever sine sosiale relasjoner som givende. Det er færrest blant bifile og heterofile menn som har fortrolige å snakke med.
Venner og sosialt nettverk
Andel som oppgir å ha noen å snakke fortrolig med; andel som har svart at de ikke er med i verken ett eller flere lhbt-vennenettverk. 2020
Færrest blant bifile og heterofile menn som har fortrolige å snakke med
Generelt har kvinner i større grad enn menn én eller flere personer de kan snakke fortrolig med. Den laveste andelen finner vi blant bifile og heterofile menn.
Små forskjeller blant kvinner
Blant kvinner var det små forskjeller mellom gruppene. Dette er også nokså likt som det lhb- og heterofile personer svarte på spørsmål om ensomhet i undersøkelsen fra 2013.
Transpersoner har i mindre grad fortrolige å snakke med
Binære transpersoner opplever i mindre grad å ha flere å snakke fortrolig med, sammenlignet med cispersoner og ikke-binære transpersoner. Likevel svarte færre ikke-binære transpersoner sammenlagt at de hadde én eller flere å snakke med.
Om lag én av tre skeive er med i skeive vennenettverk.
Et flertall av skeive er ikke med i vennenettverk med andre lhbt-personer, men en betydelig andel oppgir også å være det, omtrent 1 av 3. Det er noe forskjeller mellom de ulike undergruppene.
Når vi ser på kjønnsidentitet, er forskjellen mellom ikke-binære transpersoner og binære transpersoner som oppga å ikke være med i lhbt-vennenettverk ikke signifikant.
Kilde
Anderssen og Malterud, 2013
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Traff venner
Andel som traff venner ukentlig eller oftere, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
En større andel homofile treffer venner ukentlig eller oftere
Det var større andeler homofile menn og bifile kvinner som oppga at de traff venner, besøkte venner eller fikk besøk av venner ukentlig eller oftere sammenlignet med de andre gruppene. Gruppene bifile og heterofile menn hadde minst andeler som traff venner ukentlig eller oftere. I undersøkelsen kommer det frem at det å omgås venner var den vanligste av fritidsaktivitetene.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Lhb+-personer er mindre fornøyde med sine sosiale relasjoner
Livskvalitetsundersøkelsen fra SSB viser at det er en lavere andel lhb+-personer enn i befolkningen ellers som har høy skåre på givende sosiale relasjoner, og høyere andel som har lav skåre. Les mer i artikkelen om Helse og livskvalitet.
Ensomhet
Å ha kontakt med venner er positivt for helse og trivsel, mens det å føle seg ensom virker negativt på helse og trivsel. Bifile kvinner og ikke-binære transpersoner opplever i større grad enn andre at de er ensomme.
Kilde
Anderssen og Malterud, red. (2013)
Ensomhet
Gjennomsnittet av deltakernes svar på en skala fra 1-5, bestående av tre spørsmålsledd: Hvor ofte føler du at du savner noen å være sammen med? Hvor ofte føler du deg utenfor? Hvor ofte føler du deg isolert fra andre? 2020
Ensomhet er mest utbredt blant bifile kvinner og ikke-binære transpersoner
Bifile kvinner og menn opplever større grad av ensomhet enn andre. Forskjellen er størst når man sammenligner med heterofile kvinner og menn.
Når man ser på kjønnsidentitet oppgir transpersoner gjennomsnittlig større grad av ensomhet enn cispersoner, på en skala fra 1-5.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
En lavere andel skeive ungdom har fortrolige venner
Ungdata-undersøkelsen viser at de aller fleste ungdom i videregående opplæring har minst én fortrolig venn å snakke med, uavhengig av seksuell orientering. Det er en noe lavere andel som svarer positivt på dette blant skeiv ungdom enn blant heterofile ungdom: 83 prosent blant lhb+-ungdom og 90 prosent blant heterofil ungdom.
Idrett
Det er forskjeller i deltakelse i idrettslag etter seksuell orientering. Deltakelsen er lavere blant lhb+-ungdom enn for heterofile i samme alder.
Deltakelse i idrettslag
Andel som var med i idrettslag ukentlig eller oftere, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Homofile menn deltar i mindre grad i idrettslag
Binære transpersoner, heterofile menn og lesbiske kvinner er gruppene som i størst grad var med i et idrettslag ukentlig eller oftere i 2020. Homofile menn er gruppen der lavest andel oppga deltakelse.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Deltakelse i organisert idrett blant ungdom
Andel etter seksuell orientering. Ungdata 2021
Deltakelsen blant ungdommer med skeiv seksuell orientering er lavere enn for heterofile i samme alder. Det er størst forskjeller i de to ytterkantene: En større andel med skeiv seksuell orientering oppgir at de aldri deltar, mens en lavere andel oppgir at de deltar fem ganger eller oftere i uka.
Ungdata-tall fra 2021 gjengitt i Heian m.fl. 2024. (N, skeiv (lesbisk, homofil, bifil) = 4969. N, heterofil = 17 924 i alderen 13-19 år). Les mer om datagrunnlaget i rapporten.
Skeives erfaringer med idretten
En studie av skeives erfaringer med idrett viser at idretten lykkes i stor grad med å skape idrettsmiljø der også skeive trives, men også at flere skeive opplever idretten som utrygg på grunn av diskriminering, nedsettende kommentarer og ekskludering. 1 av 5 oppgir at de ikke er åpne i idretten.
Kilde
Herian m.fl. (2025)
Positive opplevelser i idretten
Andel med ulike opplevelsen i idretten. 2024.
De fleste skeive har positive erfaringer med idretten
Ni av ti oppgir at de har positive erfaringer med idretten, både blant respondenter med skeiv seksuell orientering og respondenter med skeiv kjønnsidentitet. Dette tyder på at idrett er en viktig kilde til livskvalitet for mange skeive.
Mange skeive har opplevd støtte og framsnakk av skeive i idretten
Andelen som har opplevd framsnakking er omtrent lik for de med skeiv seksuell orientering og skeiv kjønnsidentitet, på rundt 40 prosent. En litt større andel med skeiv kjønnsidentitet (79 prosent) har opplevd støtte i idretten, enn de med skeiv seksuell orientering (67 prosent).
Tallene gjelder de som har besvart spørreundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis representativ for den idrettsaktive skeive befolkningen.
Tallene er hentet fra Heian m.fl. 2024. Utvalget er basert på selvrekruttering, og er dermed ikke representativt. Utvalget i spørreundersøkelsen består av 453 skeive. Les mer om datagrunnlaget og metode i rapporten.
Toleranse i idretten
Oppfatninger om toleranse i idrett. 2024.
Flere opplever eget idrettslag som tolerant enn idretten generelt
Om lag 75 prosent av respondentene opplever at deres eget idrettslag er svært tolerant eller tolerant. Kun 6 prosent oppgir at deres eget idrettslag er svært lite eller lite tolerant.
Langt høyere andel, over 30 prosent, oppgir at de opplever idretten generelt som svært lite eller lite tolerant. Andelen som opplever sitt eget lokale idrettslag som tolerant, er mye høyere enn hvordan idretten generelt oppleves. Dette kan nok tolkes på ulike måter. En mulig forklaring at idretten er bedre enn sitt rykte. En annen mulig forklaring kan være at skeive velger bort klubber de mener er mindre tolerante.
Tallene er hentet fra Heian m.fl. 2024. Utvalget er basert på selvrekruttering, og er dermed ikke representativt. Utvalget i spørreundersøkelsen består av 453 skeive.
Les mer om datagrunnlaget og metode i rapporten.
Åpenhet i idretten
Andel som oppgir ulik grad av åpenhet i idretten. 2024.
De fleste er åpne i idretten, men langt ifra alle
Nesten åtte av ti som har svart på spørreundersøkelsen er helt eller delvis åpne i idrettssammenheng. 58 prosent av disse er åpne i alle eller de fleste idrettssammenhenger, og 19 prosent er åpne i noen sammenhenger. Den resterende fjerdedelen (23 prosent) er ikke åpen i noen idrettssammenhenger.
Disse funnene stemmer overens med levekårsundersøkelsen blant skeive fra 2021, som også tyder på at idrett er en arena hvor de aller fleste er åpne. Levekårsundersøkelsen tyder også på at det er forskjeller mellom ulike grupper av skeive, der særlig bifile menn unngår å være åpne i idretten.
Tallene er hentet fra Heian m.fl. 2024. Utvalget er basert på selvrekruttering, og er dermed ikke representativt. Utvalget i spørreundersøkelsen består av 453 skeive.
Les mer om datagrunnlaget og metode i rapporten.
Organisasjonsdeltakelse
Det er noen forskjeller mellom heterofile, homofile, lesbiske, bifile og transpersoner med hensyn til organisasjonsdeltakelse, spesielt når det gjelder medlemskap i politiske partier og foreninger for skeive. Ellers er det små forskjeller når det kommer til organisasjonsdeltakelse.
Organisasjonsdeltakelse
Andel som oppga å være medlem i organisasjoner, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Flere lesbiske og homofile er fagorganiserte
Lesbiske og homofile er i noe større grad medlem av fagforening, sammenlignet med bifile og heterofile kvinner og menn. Det er viktig å påpeke at utvalget av bifile kvinner i større grad er yngre enn utvalget ellers i levekårsundersøkelsen fra 2020. Dette betyr at mange av de bifile kvinnene var under utdanning, og at det derfor er naturlig at færre er fagorganisert. Denne utvalgsskjevheten kan ha betydning for flere av funnene når det gjelder fritid og deltakelse.
En mindre andel transpersoner rapporterer å være fagorganiserte enn cispersoner. Blant ikke-binære transpersoner oppga 39 prosent at de er medlem av en fagforening, og 44 prosent blant binære transpersoner, mot 51 prosent blant cispersoner.
Flest menn er medlemmer av yrkesorganisasjoner
Størst andel av heterofile og homofile menn oppgir at de er medlem av en yrkesorganisasjon. Disse gruppene er i større grad yrkesorganiserte enn bifile menn og alle gruppene av kvinner i undersøkelsen. Dette kan gjenspeile kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet, og vi ser at i noen sammenhenger vil forskjeller basert på seksuell orientering gi mindre utslag enn for eksempel kjønnsforskjeller.
Ser vi på forskjeller mellom ulike kjønnsidentiteter, oppgir en større andel binære transpersoner å være medlem av en yrkesorganisasjon enn ikke-binære transpersoner og cispersoner.
Størst andel bifile menn og transpersoner er medlem av et politisk parti
Bifile menn oppgir i størst grad å være medlem i et politisk parti enn andre lhb-grupper. Homofile menn er i noe større grad medlem av et politisk parti, sammenliknet med lesbiske og heterofile kvinner og heterofile menn.
Transpersoner er i større grad medlem av et politisk parti sammenlignet med cispersoner.
Binære transpersoner er i størst grad medlem av skeiv organisasjon
Binære transpersoner oppgir i størst grad av å være medlem av en organisasjon for lhbt-personer. Det er en større andel lesbiske enn bifile kvinner som er medlem av en slik organisasjon. Det samme mønsteret ser vi blant homofile og bifile menn.
Cisperson
Å være cisperson, ciskjønnet eller cis innebærer å identifisere seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er tatt i bruk som en motsats til trans-begrepene og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan være cispersoner.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020.
Bergen: Universitetet i Bergen
Det er viktig å påpeke at utvalget av bifile kvinner i større grad er yngre enn utvalget ellers i levekårsundersøkelsen fra 2020. Dette betyr at uforholdsmessig mange av de bifile kvinnene er under utdanning, og at det derfor er naturlig at færre er fagorganisert. Denne utvalgsskjevheten kan ha betydning for flere av punktene når det gjelder fritid og deltakelse.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Homopolitisk møte
Andel som har vært på møte i homopolitisk organisasjon eller annen organisasjon for lhbt-personer, ukentlig eller oftere. 2020
Binære transpersoner deltar i større grad på møter i lhbt-organisasjoner
Binære transpersoner deltok i vesentlig større grad på møte i homopolitisk organisasjon eller andre organisasjoner for skeive ukentlig eller oftere, enn andre lhbt-personer. Blant bifile kvinner var det ingen som oppga deltakelse i denne typen aktivitet.
Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Religiøs deltakelse
Andel som gikk på religiøst møte, sammenkomst, forsamling eller lignende ukentlig eller oftere, og andel som er medlem i religiøs forening. Etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Størst andel binære transpersoner deltar i religiøse møter og foreninger
Binære transpersoner er gruppen der størst andel deltar i religiøse møter og er medlem av religiøse foreninger. Bifile menn deltar i større grad i religiøse møter og foreninger enn homofile, lesbiske og bifile kvinner.
Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at homofile og lesbiske i mindre grad deltar på religiøse møter og i mindre grad er medlem av religiøse foreninger, enn heterofile kvinner og menn. Det er en signifikant større andel blant heterofile menn enn blant homofile menn som rapporterte at de deltok på religiøse møter ukentlig eller oftere.
Sett i sammenheng med levekårsundersøkelsen om lhb-personer fra 2013, kan det se ut til at det er skjedd en endring i religiøs deltakelse. Der undersøkelsen fra 2013 viste at homofile, lesbiske og bifile i noe større grad deltok i religiøse møter og foreninger enn heterofile kvinner og menn, viser undersøkelsen fra 2020 at homofile, lesbiske og bifile kvinner deltar i noe mindre grad enn heterofile kvinner og menn. Forskjellene mellom 2013 og 2020 kan skyldes at utvalgene i undersøkelsene ikke er like.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Mer kunnskap
Selv om det er blitt gjennomført to levekårsundersøkelser blant skeive de siste årene, er det fortsatt behov for mer kunnskap om lhbt+-personers sosiale relasjoner, fritid og deltakelse. Levekårsundersøkelsen fra 2020 har bidratt til økt kunnskap om levekår blant transpersoner, ettersom undersøkelsen for første gang inkluderte personer som bryter med normer for kjønn.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, O. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater. Oslo: Nova
Folkhalsomyndigheten (2015). Halsan och halsans bestamningsfaktorer for transpersoner - En rapport om halsolaget bland transpersoner i Sverige. Østersund, Sverige: Folkhalsomyndigheten
Heian, M.T., Strandbu, Å, Berge, O.K., Sogn, H.E., Haugsevje Å.D. (2024). Trygge arenaer? Skeives erfaringer i idretten. Rapport 902. Bø: Telemarksforskning.
Statistisk sentralbyrå (2024). Livskvalitet.