Ytringsfrihet og demokratisk deltakelse
Her finner du statistikk og forskning om ytringsfrihet og demokratisk deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelses.
Retten til ytringsfrihet og til demokratisk deltakelse
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har de samme menneskerettighetene som alle andre, og forklarer hvordan disse skal realiseres.
Artikkel 21 i CRPD skal sikre at personer med funksjonsnedsettelse har ytrings- og meningsfrihet og tilgang på informasjon, på lik linje med andre. Dette innebærer frihet til å få alle typer informasjon og frihet til å uttrykke seg som en vil, på den måten en vil.
Artikkel 29 i CRPD fastslår at personer med funksjonsnedsettelse har rett til å delta fullt og helt i det politiske og offentlige liv, på lik linje med andre. Dette inkluderer blant annet å stemme og selv stille til valg, samt muligheten til å være politisk aktiv.
Norske myndigheter er forpliktet til å følge bestemmelsene i CRPD i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse. Dette gjelder på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og i kommuner.
Statistikken og forskningen det vises til her, bruker ulike definisjoner om personer med funksjonsnedsettelse. Dette kan ha konsekvenser for resultatene. Les mer om begreper og kunnskapsgrunnlag her.
Ytrings- og meningsfrihet
Ytrings- og meningsfrihet og tilgang på informasjon er grunnleggende for et hvert fritt og demokratisk samfunn. Retten til å si og mene det en vil er en grunnleggende menneskerettighet, og nødvendig for at mennesker skal kunne uttrykke seg, utvikle seg som personer og delta i samfunnet.
I en rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) skildres åtte utfordringer for ytringsfriheten til personer med funksjonsnedsettelse:
- Mangel på tilgang på informasjon
- Manglede tilrettelegging av ytringsarenaer, som debatter og kulturarrangementer
- Hets, trakassering og hatefulle ytringer
- Selvsensur og frykt for represalier som hevn og gjengjeldelse
- Barrierer som hindrer deltakelse i det politiske og offentlige liv
- Mangel på tilstrekkelig assistanse til å leve fritt og delta i samfunnet
- Manglende og stigmatiserende representasjon i media
- Negative holdninger mot personer med funksjonsnedsettelse
NIM finner videre at manglende etterlevelse av andre rettigheter enn ytringsfriheten, også har en negativ påvirkning på ytringsfriheten til personer med funksjonsnedsettelse.
Kilde
2022
Fremdeles holdningsbarrierer i samfunnet
I en studie om erfaringer med hatytringer blant personer med funksjonsnedsettelse, svarer om lag halvparten av respondentene at de opplever at funksjonsnedsettelse av og til eller ofte omtales i media eller internett på en stygg eller krenkende måte, mens rundt 40 prosent svarer at de sjelden eller aldri opplever dette. Ler mer om hatefulle ytringer her.
Andre studier finner at personer med funksjonsnedsettelse har erfaringer med å bli framstilt på stereotypiske måter i norske medier.
I en holdningsundersøkelse svarer om lag 40 prosent at de støtter at norske myndigheter setter i gang tiltak for å synliggjøre personer med funksjonsnedsettelse i tv-serier, filmer og andre kultur- og kunstuttrykk.
Kilde
Olsen m.fl., 2016
Kilde
Tyldum, 2019
Kilde
Eide m.fl. 2014; Eide, 2012
Funksjonsnedsettelse
Definisjonen som brukes i i undersøkelsen omfatter både medfødte og ervervede funksjonsnedsettelser, alvorlige skader/sykdommer som oppstår i voksen alder eller sent i livet, og som er tilstander som personer lever med overtid. Definisjonen omfatter også psykiske helseplager,som i dag utgjør en økende andel av nye uføretilfeller.
Demokratisk deltakelse
Å delta i demokratiet og få være med å bestemme over samfunnsutviklingen er viktig, både for at en som individ skal kunne utvikle egne meninger i møte med andre, og påvirke samfunnet rundt seg. Det er også viktig for samfunnet at vi har et mangfold av stemmer med ulike livserfaringer som er med på å forme samfunnet vi lever i.
Valgdeltakelse etter funksjonsnedsettelse og kjønn
Andel som stemte ved stortingsvalg i 2017
Nesten like høy valgdeltakelse som i befolkningen ellers
Det er nesten ikke forskjell mellom personer med funksjonsnedsettelse og befolkningen for øvrig, når det gjelder andel som stemte ved stortingsvalget i 2017. Vi har foreløpig ikke tall fra valget i 2021.
Kilde
SSB, 2021
Funksjonsnedsettelse
I denne undersøkelsen er respondentene spurt om de har langvarige sykdommer eller helseproblemer og/eller funksjonshemming eller plager som følge av skade, som skaper begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter og har vart i mer enn seks måneder
SSB. (2021). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall.
Tilgjengelige valglokaler
Andel kommuner med tilgjengelige valglokaler og årsaker til at valglokaler ikke er tilgjengelig. 2021.
Ikke alle valglokaler er tilgjengelig for alle velgergrupper
For at alle mennesker skal ha mulighet til å stemme, må valglokalene være utformet slik at de er tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne. Lokaler som er rettet mot allmenheten skal være universelt utformet.
I Valggjennomføringsundersøkelsen 2021 svarte 97 prosent av 297 kommuner at samtlige valglokaler i forhåndsstemmeperioden var tilgjengelige for alle velgerne. Videre oppga 87 prosent av kommunene at alle valglokalene i kommunen hadde ett eller flere valgavlukker som var tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. I 12 av kommunene var det ingen faste valglokaler med ett eller flere valgavlukker tilpasset personer med funksjonsnedsettelse i forhåndsstemmeperioden.
På valgdagen oppga 91 prosent av kommunene at samtlige valglokaler var tilgjengelig for alle velgergrupper. Blant de 19 kommunene som hadde ett eller flere valglokaler som ikke var tilgjengelige for alle, oppga kommunene ulike årsaker til dette. Den vanligste årsaken var at det ikke ble ansett som behov i kommunen, fordi det var få eller ingen velgere med behov for tilrettelegging i kretsen. Flere kommuner oppga også at det ikke var mulig å tilrettelegge lokalene, enten på grunn av private eiere eller at det var uforholdsmessig kostbart å gjøre tilpasninger i bygget.
En undersøkelse blant syns- og bevegelseshemmede som stemte ved lokalvalget i 2019, viser at de fleste var fornøyde med tilgjengeligheten. Av de 1015 respondentene som svarte mente 94 prosent at valglokalene gjorde det mulig å avlegge en hemmelig valgseddel. (Kantar, 2019) Synshemmede var den gruppen som oppga at de hadde størst problemer. Blant synshemmede opplevde 7 prosent (N=165) det som problematisk å kunne stemme hemmelig. Blant gruppen synshemmede, hadde 8 prosenthjelp av valgfunksjonær og 4 prosent hadde med selvvalgt medhjelper inn i avlukket.
Kilde
Oslo Economics, 2021
Universell utforming
Med universell utforming menes det at omgivelsene, produktene og tjenestene er planlagt på en slik måte at hovedløsningen kan brukes av så mange som mulig
Oslo Economics. (2021). Valggjennomføringsundersøkelsen 2021. OE-rapport 2021-73. Oslo: Oslo Economics
Elektroniske valg kan fjerne barrierer, men er foreløpig ikke anbefalt
Det har blitt gjennomført forsøk med elektroniske valg (e-valg). Et viktig formål med slike e-valg er å fjerne fysiske barrierer ved demokratisk deltakelse. I en spørreundersøkelse blant nesten 891 av de som stemte elektronisk ved valget i 2011, svarte 4 prosent at de hadde gjort dette grunnet funksjonsnedsettelse som gjorde det vanskelig å komme til valglokalet. En evaluering av e-valgene for personer med funksjonsnedsettelse viste imidlertid at slike valg også hadde tilgjengelighetsutfordringer. Dette gjaldt særlig i form av IKT-tilgjengelighet.
Valglovutvalget konkluderte med at de ikke anbefalte å innføre elektronisk stemmegivning. Utvalget fastslo blant annet at prinsippet om hemmelig valg ikke ville blitt ivaretatt i tilstrekkelig grad og at man ikke kan sikre at personene som stemmer ikke blir utsatt for press fra andre når de stemmer. De viste også til at sikkerheten under elektroniske valg ikke er god nok ennå. Utvalget anbefalte at mulighetene for elektronisk stemmegivning bør utforskes videre, blant annet for å gjøre det lettere å stemme for personer med funksjonsnedsettelse.
Kilde
Segaard og Saglie 2012
Kilde
ibid
Kilde
NOU 2020:6
Politisk medlemskap
Andelen i befolkningen som er aktive medlemmer av politiske partier har gått ned de siste 20 årene. Om lag 4 av 10 er aktivt medlem av et politisk parti og/eller en fagforening. Selv om 7 prosent av befolkningen over 16 år oppgir å være medlem av et politisk parti, er det bare 2 prosent som anser seg selv om et aktivt medlem.
Kilde
SSB, 2017
Politisk medlemskap
Andel som er aktive medlemmer av et politisk parti og andel som er aktive medlemmer av en pasient- eller pårørendeforening
Politisk parti
I SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC oppgir 2,7 prosent av personer med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom at de er aktive medlemmer av et politisk parti.
Pasient- eller pårørendeforening
Personer med funksjonsnedsettelse er mer aktive i pasient- og pårørendeforeninger enn befolkningen totalt. Tall fra 2020 viser at 7 prosent blant personer i denne gruppen er aktive medlemmer, mens det kun gjelder for 3 prosent i befolkningen.
Funksjonsnedsettelse
I denne undersøkelsen er respondentene spurt om de har langvarige sykdommer eller helseproblemer og/eller funksjonshemming eller plager som følge av skade, som skaper begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter og har vart i mer enn seks måneder
SSB. (2021). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall.
Kommunale råd
Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha et råd for personer med funksjonsnedsettelse, regulert av § 5-12 i kommuneloven. Rådet skal sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning, og at perspektivet til personer med funksjonsnedsettelse blir hørt i saker som angår dem. Rådet skal forelegges saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, og gis mulighet til å komme med en uttalelse. Rådet har også myndighet til å ta opp saker på eget initiativ. Bufdir har laget en veileder for kommunale og fylkeskommunale råd.
Kommunale råd
Representasjonsordning etter kommunestørrelse (antall innbyggere)
Nesten 4 av 5 kommuner har et eget råd for personer med funksjonsnedsettelse
I 2021 gjennomførte Høyskolen i Innlandet og Nordlandsforskning en kartlegging av råd for personer med funksjonsnedsettelse i kommunene. Den viser at 99 prosent av kommunene har opprettet råd.
Av disse kommunene oppgir 78 prosent at de har opprettet et eget råd for personer med funksjonsnedsettelse, mens 21 prosent oppgir at de har felles råd for personer med funksjonsnedsettelse og eldre. Av kommunene som oppgir å ha felles råd med eldre, var det én kommune som i tillegg inkluderte ungdomsråd og to som inkluderte etniske minoriteter.
Sammensetning av rådene for personer med funksjonsnedsettelse
Kartleggingen viser at 56 prosent av rådsmedlemmene er kvinner, mens 44 prosent er menn, og fordelingen har holdt seg stabil de siste ti årene. Aldersfordelingen i rådene er imidlertid nokså skjev. Det er svært få unge i rådene, kun 1,2 prosenter under 25 år. 85 prosent av rådsmedlemmene er over 40 år, og over 47 prosent er over 60 år.
Nesten 56 prosent av rådsmedlemmene er brukerrepresentanter, mens 1 av 3 medlemmer er politikere. Ca. 7 prosent av rådsmedlemmene kommer fra kommunens administrasjon.
Kilde
Bliksvær m.fl., 2022
Bliksvær, T., Andersen, J., Langeland, F., Olesen, E. S. (2022). Medvirkning gjennom råd. En kartleggingsundersøkelse av kommunale og fylkeskommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse. Elverum/Lillehammer/Bodø: Nordlandsforskning og Høgskolen i Innlandet
Sammensetning av kommunale råd
Sammensetning av rådene for personer med funksjonsnedsettelse
Kartleggingen viser at 56 prosent av rådsmedlemmene er kvinner, mens 44 prosent er menn, og fordelingen har holdt seg stabil de siste ti årene. Aldersfordelingen i rådene er imidlertid nokså skjev. Det er svært få unge i rådene, kun 1,2 prosenter under 25 år. 85 prosent av rådsmedlemmene er over 40 år, og over 47 prosent er over 60 år.
Nesten 56 prosent av rådsmedlemmene er brukerrepresentanter, mens 1 av 3 medlemmer er politikere. Ca. 7 prosent av rådsmedlemmene kommer fra kommunens administrasjon.
9 av 10 råd har et mandat
Kommunestyret skal vedta mandat for rådene. Kartleggingen viser at 52 prosent av rådene har videreført mandat fra forrige rådsperiode, mens kommunestyret har vedtatt nytt mandat for rådet i 38 prosent av kommunene. Det betyr at 90 prosent av de kommunale rådene har et mandat, noe som er en økning fra de to forrige kartleggingene fra henholdsvis 83 prosent i 2016 og 75 prosent i 2013.
4 av 10 kommuner har ikke gitt tilbud om opplæring
Kommuneloven eller forskrift om kommunale og fylkeskommune inneholder ikke bestemmelser som gir rådsmedlemmene rett på opplæring. Å gi tilstrekkelig opplæring for rådsmedlemmene er nødvendig for å sikre reel medvirkning. Folkevalgtopplæringen gir blant annet innblikk i det politiske oppdraget, sammensetning av kommunale og fylkeskommunale organer, forholdet mellom folkevalgte og administrasjonen og kommunale og fylkeskommunale styringsinstrumenter.
Se Bufdirs veileder for råd for personer med funksjonsnedsettelse.
Kartleggingen fra 2021 viser at
- 28 prosent av råd eller enkeltmedlemmer har deltatt på folkevalgtopplæring
- 43 prosent har fått kurs om rådets rolle og funksjon
- 25 prosent har deltatt på kurs om universell utforming, og
- 19 prosent har tatt kurs om CRPD
Bliksvær, T., Andersen, J., Langeland, F., Olesen, E. S. (2022). Medvirkning gjennom råd. En kartleggingsundersøkelse av kommunale og fylkeskommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse. Elverum/Lillehammer/Bodø: Nordlandsforskning og Høgskolen i Innlandet
Frivillighet og organisasjonsliv
Deltakelse i organisasjoner
Andel som er aktivt medlem av ideell organisasjon (Amnesty, Røde kors, miljø- og dyrevern mv.) og andel som har utført frivillig arbeid for en organisasjon eller forening siste år.
Det er nokså lik grad av deltakelse i frivillige organisasjoner og frivillig arbeid i befolkningen totalt og blant personer med funksjonsnedsettelse.
I 2020 oppgir 5,5 prosent av personer med funksjonsnedsettelse, at de er aktivt medlem av en ideell organisasjon. I befolkningen totalt oppgir 5 prosent det samme.
En langt større andel oppgir å ha utført frivillig arbeid for en organisasjon eller forening det siste året. I befolkningen totalt oppgir nesten 2 av 5 å ha gjort dette. Mer enn 3 av 10 personer med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom oppgir det samme.
Funksjonsnedsettelse
I denne undersøkelsen er respondentene spurt om de har langvarige sykdommer eller helseproblemer og/eller funksjonshemming eller plager som følge av skade, som skaper begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter og har vart i mer enn seks måneder
SSB. (2021). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall.
Kunnskapsbehov
Det er behov for mer kunnskap om erfaringer med eller opplevelser av ytrings- og meningsfrihet blant personer med funksjonsnedsettelse, og hvordan ulike aktører jobber for å sikre denne rettigheten.
Videre er det behov for mer kunnskap om politisk deltakelse og organisasjonsdeltakelse blant personer med (ulike typer) funksjonsnedsettelse. Deltakelse på disse samfunnsområdene må ses i sammenheng med i hvilken grad disse arenaene er universelt utformet/tilgjengelige.
I tillegg er det behov for kunnskap om hvor mange personer med funksjonsnedsettelse som stiller til valg, enten det er stortingsvalg eller kommune- eller fylkestingsvalg. Det er også behov for kunnskap om hva som hemmer og fremmer slik deltakelse.
Kilde
Molden, Tøssebro og Wendelborg, 2016
Kilde
Molden, Tøssebro og Wendelborg, 2016
Kilde
Molden, Tøssebro og Wendelborg, 2016
Kilder
Bliksvær, T., Andersen, J., Langeland, F., Olesen, E. S. (2022). Medvirkning gjennom råd. En kartleggingsundersøkelse av kommunale og fylkeskommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse. Elverum/Lillehammer/Bodø: Nordlandsforskning og Høgskolen i Innlandet
Eide, E. (2012). Offer, hemmet, aktiv, borger? – Medieerfaringer blant individer med nedsatt funksjonsevne. https://doi.org/10.18261/ISSN0805-9535-2012-01-02
Eide, E., Grue, J. og Vold, T. (2015). Ut av medieskyggen. Representasjon av funksjonshemmede i media. Fagbokforlaget, 2014.
Kantar. (2019). Tilgjengelighet ved valg for syns- og bevegelseshemmede, lokalvalget 2019. Oslo: Kantar
Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2016). Bruk av statistiske indikatorer i rapportering til CRPD. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). 2022. Funksjonshemmedes ytringsfrihet – åtte utfordringer. https://www.nhri.no/rapport/funksjonshemmedes-ytringsfrihet/
NOU 2020: 6. (2020). Frie og hemmelige valg — Ny valglov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Oslo Economics. (2021). Valggjennomføringsundersøkelsen 2021. OE-rapport 2021-73. Oslo: Oslo Economics
Segaard, S. B., & Saglie, J. (2012). Evaluering av forsøket med e-valg 2011. (ISF Rapport nr. 3, 2012). Oslo: Institutt for samfunnsforskning
SSB. (2021). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall.
SSB. (2017). Få aktive medlemmer i politiske partier. Hentet fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/fa-aktive-medlemmer-i-politiske-partier
Tydlum, G. (2019). Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. Fafo-rapport 2019:26. 2. utgave.