Begreper og kunnskapsgrunnlag

Mellom 15 prosent og 18 prosent har en funksjonsnedsettelse

Ved definisjonen som er benyttet i AKU varierer antallet funksjonshemmede noe fra år til år, andelen personer i befolkningen (15-66 år) som har en funksjonsnedsettelse har ligget på 15 prosent til 18 prosent. I 2020 var andelen på 18 prosent, som tilsvarer ca. 636 000 personer. Andelen kvinner som har en funksjonsnedsettelse er større enn andelen menn. Forskjellen har ifølge resultatene fra AKU vært på ca. 5 prosentpoeng.

Variasjon fra år til år

Det at andelen varierer fra år til år kan bety flere ting. For det første kan det bety at det forekommer faktiske variasjoner fra år til år i hvor mange i befolkningen som mener de har en funksjonsnedsettelse. Videre kan det bety at utvalget i undersøkelsen er såpass liten at tilfeldige variasjoner påvirker resultatet. Uansett er det grunn til å ta forbehold dersom man skal kommentere endring over tid.

I april 2018 ble det lansert en ny estimeringsmetode for Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Den nye metoden utnytter flere registre, som vil redusere skjevhet og usikkerhet i AKU. Tidsseriene for tilleggsundersøkelsen om funksjonshemmede er ikke revidert tilbake i tid. Dvs. at det er et brudd i tidsserien i 2018. Tall før og etter bruddet er derfor ikke helt sammenlignbare.

Tallene er fra SSBs arbeidskraftundersøkelse. Tallene kan du finne her https://www.ssb.no/statbank/table/12760/ (avsluttet serie)  

I april 2018 ble det lansert en ny estimeringsmetode for Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Den nye metoden utnytter flere registre, som vil redusere skjevhet og usikkerhet i AKU. Tidsseriene for tilleggsundersøkelsen om funksjonshemmede er ikke revidert tilbake i tid. Dvs. at det er et brudd i tidsserien i 2018. Tall før og etter bruddet er derfor ikke sammenlignbare. For mer informasjon, se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-aku-tall

I 2021 ble spørsmålene for å måle funksjonsnedsettelse i AKU endret og senere midlertidig tatt ut av undersøkelsen. Vi har derfor ikke oppdaterte tall.

En av fem har en funksjonsnedsettelse

Andelen som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse i befolkningen, varierer noe fra år til år, men ligger rundt 20 prosent, ifølge levekårsundersøkelsen SILC. I 2022 oppga 22 prosent av respondentene at de hadde en funksjonsnedsettelse. Resultatene fra denne undersøkelsen viser også at det er en større andel kvinner enn menn som har funksjonsnedsettelse. Her er imidlertid forskjellen enda større enn det resultatene fra AKU viser.

I SSBs levekårsundersøkelse SILC benyttes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år. Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Ulike typer av funksjonsnedsettelse

Ut ifra levekårsundersøkelsen om helse kan vi si noe om hvor utbredt ulike typer av funksjonsnedsettelse er.

• 10 prosent oppgir å ha nedsatt syn, selv med bruk av briller
• 5 prosent bruker høreapparat, og 3 prosent har vansker med å høre samtale i stille omgivelser
• 9 prosent som har nedsatt bevegelsesevne
• 4 prosent har vansker med sosial kontakt

Det går ikke an å trekke slutninger på hvor mange som har funksjonsnedsettelse ved å legge sammen disse tallene, ettersom enkelte kan ha flere funksjonsnedsettelser.

Det er også viktig å påpeke at dette er egenrapportert helsesituasjon, og ikke epidemiologisk basert eller basert på diagnoser. Videre kan andelen variere ut fra spørsmålsformulering og aldersavgrensninger.

Spørsmålene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse for personer over 16 år. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 har undersøkelsen blitt lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført, med unntak av tidsserier fra tidligere norske undersøkelser.

Varig sykdom: dette er sykdom eller lidelse som har vart i minst 6 måneder eller som en regner med vil bli langvarig.

Nedsatt bevegelsesevne: dette gjelder personer som ikke kan gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile eller som ikke kan gå en fem minutters tur i noenlunde raskt tempo.

Mange har god helse selv ved sykdom

Det store flertallet i befolkningen oppgir å ha god helse, og slik har det vært over tid. Likevel er det en stor andel som oppgir å ha en langvarig sykdom. Det viser at man ikke nødvendigvis har dårlig helse selv om man har en sykdom.

Ikke overraskende er det en sammenheng mellom alder og helsetilstand. Yngre har i gjennomsnitt bedre helse, og er i mindre grad utsatt for sykdom enn eldre.

Spørsmålene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse for personer over 16 år. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 har undersøkelsen blitt lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført, med unntak av tidsserier fra tidligere norske undersøkelser.

Varig sykdom: dette er sykdom eller lidelse som har vart i minst 6 måneder eller som en regner med vil bli langvarig.

Nedsatt bevegelsesevne: dette gjelder personer som ikke kan gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile eller som ikke kan gå en fem minutters tur i noenlunde raskt tempo.

Nesten 1 av 5 har funksjonsnedsettelse

Resultatene fra DFØ sin innbyggerundersøkelse fra 2019 viser at 20 prosent i befolkningen over 18 år har funksjonsnedsettelse. Denne undersøkelsen omfatter alle over 18 år, og ikke kun fram til 66 år som SSBs undersøkelser gjør. Blant personer over 67 år oppgir over 1 av 4 at de har funksjonsnedsettelse.

Flere kvinner enn menn har funksjonsnedsettelse

Også DFØ sin undersøkelse viser at kvinner i noe større grad enn menn oppgir å ha en funksjonsnedsettelse. 22 prosent av menn oppgir å ha en funksjonsnedsettelse, mot 28 prosent av kvinner.

Ulike typer av funksjonsnedsettelser

Det er om lag 6 prosent som oppgir å ha en bevegelseshemming, mens over 3 prosent har en syns- eller hørselshemming.. Videre er det 5 prosent som oppgir å ha psykiske vansker, mens 9 prosent oppgir at de har en annen form for funksjonsnedsettelse i DFØ sin undersøkelse. Det går ikke an å slå sammen disse tallene for å finne omfanget av funksjonsnedsettelser i befolkningen, ettersom en person kan ha flere former for funksjonsnedsettelser.

Dataene er hentet fra DFØs sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene av forvaltningen i Norge. Undersøkelsen blir gjennomført blant et representativt utvalg av personer fra 18 år over. Utvalget blir tilfeldig trukket fra Folkeregisteret, og omfatter over 40 000 personer. Undersøkelsen er Norges mest omfattende undersøkelse om innbyggernes inntrykk av og erfaringer med offentlige tjenester og om det å bo i Norge.

Spørsmålet: Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?" 1) Ja, bevegelseshemming 2) Ja, syns- eller hørselshemming 3) Ja, psykiske vansker 4) Ja, utviklingshemming 5) Ja, annet 6) Nei

Vi har valgt å gruppere de som har svart utviklingshemming sammen med annet, ettersom det var få respondenter som oppga å ha en utviklingshemming. Med andre ord er nok personer med utviklingshemming underrepresentert i denne undersøkelsen.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på DFØs nettsider.

10,5 prosent av befolkningen mottar uføretrygd

Ved utgangen av 2022 var det registrert over 364 000 uførepensjonister, som utgjorde 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Totalt er det flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Det er også klare aldersforskjeller ved at det er flere i de eldste aldersgruppene som mottar uføretrygd enn i de yngre aldersgruppene. Imidlertid har det vært en nedgang i andelen over 65 år som mottar uføretrygd de siste ti årene, mens det har vært en økning blant de under 55 år.

Det er en stadig økende uføreandel blant unge (18-29 år) i befolkningen. Den sterke veksten i andelen unge uføre skyldes en kombinasjon av endringer i regelverk,helse og demografi siden begynnelsen av 1990-tallet.

Flest mottar uføretrygd på grunn av psykiske lidelser eller adferdsforstyrrelser

Tall for 2016 viser at i om lag 36 prosent var uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse og adferdsforstyrrelse. Det tilsvarte hver tredje mottaker av uføretrygd. Videre mottok nesten 30 prosent uføretrygd på grunn av sykdommer i muskel-skjelettsystemet eller bindevev.

Når man ser nærmere på diagnosefordelingen blant de unge uføre finner man at det var flest unge uføre med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (66 prosent), medfødte misdannelser og kromosomavvik (12 prosent) og sykdommer i nervesystemet (10 prosent).

Regionale forskjeller

For befolkningen i Norge totalt er det 10,5 prosent som mottar uføretrygd, men andelen varierer på tvers av landet. Den laveste andelen er det i Oslo hvor det i 2022 var 6,3 prosent av innbyggerne som mottok uføretrygd. Den høyeste andelen uføretrygdede var i Agder med 14,2 prosent av befolkningen.

Statistikk om uføretrygd er hentet fra Nav. Statistikkregisteret for uføretrygd dannes hver måned, og publiseres kvartalsvis på nav sine nettsider. Her vises tall pr. 31.12 hvert år.

Statistikken omfatter personer i alderen 18-66 år som mottar uføretrygd.

For å ha rett til uføretrygd må man være mellom 18 og 67 år og ha vært medlem av folketrygden de siste tre årene fram til man ble ufør. Videre må evnen til å utføre arbeid være varig nedsatt med minst 50 %, og hovedårsaken til dette må være varig sykdom, skade eller lyte. Man må også ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling samt ha gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid (se nav sine nettsider for mer informasjon).

8 prosent av befolkningen mottar minst ett hjelpemiddel

I 2022 var det totalt 440 613 unike brukere, som mottok minst ett hjelpemiddel eller hadde mottatt ett hjelpemiddel de siste fem årene. Det utgjør om lag 8 prosent av befolkningen.

Flere kvinner enn menn er brukere av tekniske hjelpemidler

Det er flere kvinner enn menn som mottar minst ett hjelpemiddel. Totalt er 9 prosent av kvinnene i befolkningen brukere av tekniske hjelpemidler, mot 7 prosent av mennene. Den største gruppen brukere av tekniske hjelpemidler er de over 69 år De over 69 år utgjør 24 prosent av alle brukerne av tekniske hjelpemidler. Aldersgruppen blant voksne med lavest andel av hjelpemiddelbrukere er de mellom 30 og 39 år, som utgjør kun seks prosent. Nesten 80 000 brukere av tekniske hjelpemidler er 19 år eller yngre.

SSBs Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse, tabell 13661.

Statistikken viser til brukere av tekniske hjelpemiddel som har mottatt et teknisk hjelpemiddel i løpet av de siste 5 årene.