Politikk og kjønn

Over 4 av 10 stortingsrepresentanter er kvinner

Ved Stortingsvalget i 2017 oversteg for første gang kvinneandelen 40 prosent I dag er kvinneandelen på 45 prosent, med 76 kvinnelige stortingsrepresentanter. Det er den største andelen kvinner som har vært på Stortinget.

Kilde: SSB, Stortingsvalet, tabell 08219.

Statistikken oppdateres hvert fjerde år (hvert valgår) og går tilbake til 1945.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Større andel menn blant Sametingsrepresentanter enn tidligere

Før 2005 var det ca. 20 prosent kvinner i Sametinget. Underrepresentasjonen ble oppfattet som et demokratisk problem, og i forkant av valget i 2005 stilte Sametinget krav om at valglistene måtte ha minst 40 prosent av hvert kjønn for å bli godkjente. Året før valget tar Sametinget stilling til om krav til kjønnsrepresentasjon skal gjøres gjeldende for valglister ved kommende valg. Siden 2005 har det vært tilnærmet kjønnsbalanse blant representantene, men i Sametingsvalget i 2021 var kjønnsfordelingen mer lik Stortinget, med 59 prosent menn og 41 prosent kvinner.

Kilde: SSB, Sametingsvalget, tabell 05923.

Statistikken gjennomføres av SSB hvert 4. år, dvs. hvert valgår, og går tilbake til 2005. Det finnes ingen offisiell statistikk over Sametingsrepresentanter for tidsperioden 1989-2004.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Nærmere 50 prosent kvinner i fylkestingene

Kvinnerepresentasjonen i fylkestingene har siden valget i 1995 vært på over 40 prosent I dag er 47 prosent kvinner valgt inn i fylkestingene.

Kilde: SSB, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter, tabell 01183.

Statistikken gjennomføres av SSB hvert 4. år, dvs. hvert valgår, og går tilbake til 1975. Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

40 prosent kvinner i kommunestyrene

Ved kommunestyrevalget i 2019 ble det valgt inn 40 prosent kvinner. Det er tidenes største andel kvinner i kommunestyrene.

I perioden fra 1967 til 1987 økte andelen kvinner i kommunestyrene kraftig. Siden 1991 har det vært en svak økning av kvinner i kommunestyrene på landsbasis, men med mange lokale unntak.

Andelen kvinner i formannskapene har økt fra 27 prosent i 1987 til 44 prosent i 2019.

Kilde: SSB, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter, tabell 04966.

Tallene oppdateres hvert fjerde år (hvert valgår) og går tilbake til 2003.

Les om statistikken på SSBs nettsider.

Eldre kvinner er dårligst representert

Sammenlignet med den stemmeberettigede befolkningen er kvinner over 60 år dårligst representert i kommunestyrene. Menn i alderen 40-59 år er derimot overrepresentert. Unge i aldersgruppen 18-29 år er svakt representert, både blant kvinner og menn.

Kilde: SSB, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter, tabell 04966.

Statistikken gjennomføres av SSB hvert 4. år, dvs. hvert valgår, og går tilbake til 2003.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Jevn fordeling blant kjønnene i regjeringen

De siste 10 årene har statsrådspostene vært relativt jevnt fordelt mellom kvinner og menn. I Støre-regjeringen er det 10 kvinner og 9 menn pr. 29. november 2023.

Kilde: Regjeringen.no.

Fordelingen over statsråder er riktig pr. 30. november 2023.

Les mer om statsrådene på regjeringens nettsider.

Økning i andelen ordførere som er kvinner

Etter kommunestyrevalget i 2019 er 65 prosent av landets ordførere menn og 35 prosent av ordførerne er kvinner. Siden 1995 har andelen ordførere som er kvinner økt med 19,6 prosentpoeng.

Kilde: SSB, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter, tabell 09494.

Statistikken gjennomføres av SSB hvert 4. år, dvs. hvert valgår. Ordførerstatistikken (Tabell 09494) starter i 1995 fordi fra og med dette året ble ordførere valgt for 4-årsperioder, mens de tidligere hadde blitt valgt til 2-årsperioder.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flertallet av fylkesordførere er menn

Etter fylkestingsvalget i 2019 er 7 menn og 3 kvinner fylkesordførere. Sammenlignet med 2015 er postene blitt jevnere fordelt mellom kjønnene, da var det 13 menn og 5 kvinner som var fylkesordførere.

Kilde: SSB, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter, tabell 11180.

Statistikken gjennomføres av SSB hvert 4. år, dvs. hvert valgår, og går tilbake til 2015.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Høyest valgdeltakelse blant kvinner

Kvinner fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalget i 1913. Det er i dag høyere valgdeltakelse blant kvinner enn blant menn. Siden midten av 1950-tallet har forskjellen i valgdeltakelse blant kvinner og menn vært mindre enn 5 prosentpoeng. Ved stortingsvalget i 2021 var forskjellen på 3 prosentpoeng.

Kilde: SSB, Stortingsvalget. Valgdeltakelse, tabell 11581.

Statistikken tar utgangspunkt i hele den stemmeberettigede delen av befolkningen.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Lavest valgdeltakelse blant unge menn og eldre kvinner

Menn i aldersgruppen 20-24 år og kvinner over 80 år er gruppene i befolkningen som i minst grad stemmer ved stortingsvalg. Statistikken viser at kjønnsforskjellene er størst i de yngste og eldste aldersgruppene. Kvinner har mellom 10 og 13 prosentpoeng høyere valgdeltakelse i aldersgruppene 18-19 år og 20-24 år. Menn som er 80 år og eldre har 11 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn kvinner i samme aldersgruppe.

Kilde: SSB, Stortingsvalg, valgdeltakelse, tabell 11581.

Les meir om statistikken på SSBs nettsider.

Minst kjønnsforskjeller i valgdeltakelse blant kvinner og menn med høyere utdanning

Blant kvinner og menn med universitets- og høgskoleutdanning er det tilnærmet lik valgdeltakelse på nesten 90 prosent. Det er størst kjønnsforskjell mellom menn og kvinner med grunnskole som høyeste oppnådde utdanning, blant disse har kvinner ca. 5 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn menn.

Kilde: SSB, stortingsvalget, valgdeltakelse, tabell 10440.

Statistikken oppdateres ved hvert valgår, og går tilbake til 2017.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kvinner hadde høyest valgdeltakelse ved kommune- og fylkestingsvalg

Kvinner hadde høyere valgdeltakelse enn menn ved kommune- og fylkestingsvalg i 2019 i alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene 67 år og oppover. Blant kvinner var det høyest valgdeltakelse i aldersgruppene 45-66 år og 67-79 år. Av menn har de fra 67-79 år høyest valgdeltakelse.

Kilde: SSB, kommunestyre- og fylkestingsvalget. valgdeltakelse, tabell 12812.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Menn og kvinner stemmer ulikt

Både i stortings- og kommunestyre- og fylkestingsvalg har kvinner en tendens til å stemme på parti på venstresiden, og menn på høyresiden.

Ved stortingsvalget i 2019 stemte 44 prosent av kvinnene på Arbeiderpartiet, SV eller Rødt, og 37 prosent av menn stemte enten på Høyre eller Frp. Det var likevel også mange menn som stemte Arbeiderpartiet (23 prosent) og til sammen stemte 32 prosent av menn på Arbeiderpartiet, SV eller Rødt.

I kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 stemte 38 prosent av kvinner på et av partiene på venstresiden, mens 18 prosent av kvinner stemte Høyre. 30 prosent av menn stemte SV, Rødt eller Arbeiderpartiet, og 22 prosent på Høyre. Høyre var dermed partiet med nest flest stemmer fra menn, etter Arbeiderpartiet som 23 prosent av menn stemte på.

I Norge, og i flere andre land, var det frem til 1980-tallet en større andel menn enn kvinner som stemte på partiene på venstresiden, og en større andel kvinner enn menn som stemte på partiene på høyresiden. Forskere har foreslått av årsaken til kvinner før stemte mer konservativt enn menn er at kvinner i større grad enn menn var religiøse, at de var preget av datidens konservative kjønnsroller og at det var særlig overklassekvinner som stemte ved valg. Forskningen har pekt på at den nyere tendensen til at kvinner stemmer på venstresiden skyldes økning i yrkesaktivitet blant kvinner, og kvinnebevegelsen.

Kilde: SSB, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen tabell 112141 og Stortingsvalget, velgerundersøkelsen 09624.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider, om stortingsvalget her og kommunestyre- og fylkestingsvalget her.

Menn tar i bruk andre påvirkningskanaler enn kvinner

En større andel menn enn kvinner har deltatt i diskusjoner om samfunnsspørsmål på sosiale medier/internett. Flere kvinner enn menn gir uttrykk for sitt politiske engasjement gjennom offentlige opprop og underskriftskampanjer.

Kilde: SSB, frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen, tabell 13841.

Statistikken beskriver befolkningens deltakelse på ulike samfunnsarenaer, som medlemskap og frivillig innsats i organisasjoner, samt politisk engasjement. Tallene er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.