Status på tiltak i regjeringens handlingsplan for universell utforming

I 2024 ble 42 holdeplasser og ett kollektivknutepunkt langs riksvei oppgradert i regi av Statens vegvesen. Siden 2010 er om lag 1 000 holdeplasser langs riksveiene oppgradert slik at de tilfredsstiller krav til universell utforming, dette tilsvarer om lag 1 av 7 holdeplasser.

For de fleste holdeplassene langs riksvei ble informasjonen i Nasjonal vegdatabank (NVDB) oppdatert i 2024. Det gir bedre oversikt over dagens situasjon og bedre grunnlag for informasjon til publikum.

I 2023 ble 36 holdeplasser og to kollektivknutepunkter langs riksvei oppgradert i regi av Statens vegvesen.

Mål for perioden 2018-2023 var å oppgradere 370 holdeplasser og 40 kollektivknutepunkter, med måloppnåelse på 73 % for holdeplasser og 45 % for kollektivknutepunkter i perioden. I perioden 2010-2023 er om lag 960 av om lag 7 000 holdeplasser oppgradert slik at de tilfredsstiller krav til universell utforming.

I 2022 ble 83 holdeplasser og 2 kollektivknutepunkt langs riksvei utbedret og universelt utformet i regi av Statens vegvesen.

Totalt er det oppgradert om lag 930 holdeplasser og 55 kollektivknutepunkt langs riksvei siden 2010. Mål for perioden 2018-2023 var å oppgradere 370 holdeplasser og 40 kollektivknutepunkter. Med ett år igjen, gir dette en foreløpig måloppnåelse på 63 % for holdeplasser og 40 % for kollektivknutepunkt i perioden.

Jernbanedirektoratet publiserer en egen årlig rapport for universell utforming. I rapporten for 2024 fremkommer det at 53 stasjoner har status som universelt utformet, 90 stasjoner er tilgjengelige, og 14 stasjoner har tilgang til assistansetjeneste.

Jernbanedirektoratet publiserer en egen årlig rapport for universell utforming. I rapporten for 2023 fremkommer det at 46 stasjoner har status som universelt utformet, 95 stasjoner er tilgjengelige og 14 stasjoner har tilgang til assistansetjeneste.

Ved utgangen av 2022 var 15,7 pst. av antall av- og påstigninger på en universelt uformet stasjon. Andelen av- og påstigninger som gjennomføres til og fra en stasjon som verken er universelt utformet eller tilgjengelig var, ved utgangen av 2022 på, 46,1 pst. I NTP 2018-2029 ble målene satt til at 44 pst. av alle togreiser skulle være til eller fra en universelt utformet stasjon innen 2029 og 60 pst. innen 2033.

Avinor AS gjennomførte i 2024 bygningsmessige tiltak på mellom 6 og 8 lufthavner for å forbedre universell utforming for de reisende. Tiltakene omfattet bl.a. utbedring av belysning, teleslynger og bygningsmessige tiltak. Tiltakene gjennomføres som en del av selskapets vedlikeholdsprogram for perioden 2019–2025.

Det vil fremover bli mulighet for en ny bygningsmessig tilstandsanalyse, der også universell utforming er inkludert, slik at en oppdatert status og tiltaksliste oppnås for videre arbeid.

Oslo lufthavn, Gardermoen, og lufthavnene i Bergen, Trondheim og Stavanger, utfører kontinuerlig endringer og forbedringer, også innen universell utforming, for å sikre god tilgjengelighet, orientering og informasjonstilgang for de reisende

Avinor AS gjennomførte i 2023 bygningsmessige tiltak på ti lufthavner for å forbedre universell utforming for de reisende. Tiltakene omfattet bl.a. utbedring av belysning, teleslynger og bygningsmessige tiltak.

Tiltakene gjennomføres som en del av selskapets vedlikeholdsprogram for perioden 2019–2025. Det vurderes en ny bygningsmessig tilstandsanalyse, der også universell utforming er inkludert, slik at en oppdatert status oppnås. Oslo lufthavn, Gardermoen, og lufthavnene i Bergen, Trondheim og Stavanger, utfører kontinuerlig endringer og forbedringer, også innen universell utforming.

Avinor AS gjennomførte i 2022 bygningsmessige tiltak på elleve lufthavner for å forbedre universell utforming for de reisende. Tiltakene omfattet bl.a. utbedring av belysning, stigningsforhold på ramper og kontraster rundt døråpninger. Tiltakene gjennomføres som en del av selskapets vedlikeholdsprogram for perioden 2019–2025. Oslo lufthavn, Gardermoen, og lufthavnene i Bergen, Trondheim og Stavanger, utfører kontinuerlig endringer og forbedringer, også innen universell utforming.

Rapport fra Jernbanedirektoratet

Ved utgangen av 2024 var det assistansetjenester på 14 stasjoner langs det norske jernbanenettet.

Rapport fra Statens vegvesen

Det er assistansetjeneste for busspassasjerer ved Oslo bussterminal, Bergen busstasjon og Lillehammer skysstasjon. En evaluering i 2023 peker på at assistansetjenestene har mange faste brukere og et stabilt antall brukere, og gir en god følgetjeneste for de som kjenner til og benytter tilbudet. Informasjon om assistansetjenester for tog og buss er samlet på entur.no. Vi kjenner ikke til at det er gjort vesentlige endringer i tilbudet i 2024.

Rapport fra Avinor

Ingen endringer siden 2023. Avinor er ansvarlig for og tilbyr assistansetjeneste på alle våre lufthavner.

Rapport fra Statens Vegvesen

Det er assistansetjeneste for busspassasjerer ved Oslo bussterminal, Bergen busstasjon og Lillehammer skysstasjon.

Statens vegvesen fikk i 2023 i oppdrag å evaluere tilbudet i samarbeid med fylkeskommunene, og leverte rapport i juni 2023. De ble pekt på at assistansetjenesten er en god følgetjeneste til og mellom ulike kollektivmidler, for de som kjenner til og benytter tilbudet. Det er stabilt antall og mange faste brukere. Rapporten tar opp erfaringer med blant annet informasjon og opplæring, samt drøfter muligheter for samordning og utvidelse av ordningen. Trafikantene oppgir ønske om et mer helhetlig tilbud på hele reisa, med kortere bestillingsfrist og kundeservice 24/7 ved utfordringer underveis.

Rapport fra Avinor

Alle Avinors lufthavner tilbyr assistansetjeneste og rullestoler er også til utlån. Avinor har avtale med hhv. ISS på Oslo lufthavn og Widerøe Ground Handling på øvrige lufthavner om utførelsen av tjenesten. Lufthavner på Røros, Svalbard og Værøy omfattes ikke av disse kontraktene, men utfører tjenesten selv eller har inngått avtaler lokalt.

Avinor fasiliteter møter 2-4 ganger per år med brukerorganisasjonene, flyselskaper og tjenesteleverandører. I møtene utveksles informasjon og felles utfordringer og problemstillinger diskuteres. Deltakelsen var god i 2023.

Rapport fra Jernbanedirektoratet

Ved utgangen av 2023 var det assistansetjenester på 14 stasjoner langs det norske jernbanenettet.

Alle Avinors lufthavner tilbyr assistansetjeneste. Avinors virksomhet omfatter et nettverk av 44 lufthavner, inkludert Værøy helikopterhavn og Haugesund lufthavn, som er utleid. Det er et par lufthavner som ikke er eid av Avinor.

Det er assistansetjeneste på tre bussterminaler i Norge. Dette er Oslo bussterminal, Bergen busstasjon og Lillehammer skysstasjon. Oversikt over stasjoner med assistansetjenester for buss og tog finnes her: Assistanse | Om Entur

Det finnes assistansetjenester på 14 stasjoner langs det norske jernbanenettet i dag.

Det ble avholdt en lunsj-til-lunsj-samling i transportnettverket i 2024 (29.–30. mai). Samlingen fant sted i Fredrikstad. Samlingen bidrog til kompetansebygging for ulike aktører i kollektivtransporten. Samlingen la videre til rette for deling av erfaringer om utfordringer og gode universelle løsninger på tvers og innen ulike transportformer.

Det ble avholdt lunsj-til lunsj samling i Stavanger juni 2023 med fokus på kollektivtransport i Stavavanger-regionen - bl.a. planlegging av Bussveien og tiltak/prosjekter i Kolumbus/Vy. I november 2023 ble det avholdt en dagssamling i Oslo med hovedtema om arbeid med universell utforming av kollektivtransport i Oslo/Viken (bl.a. oppgradering av trikke- og t-baneplattformer, nye trikker) og sjåføropplæring i kollektivselskapene.

I juni 2022 ble det avholdt en nettverkssamling på Scandic Hell med fokus på universell utforming av kollektivtransport i Trondheimsregionen. Høstens tilbud til transportnettverket var en parallellsesjon under konferansen «Inclusive Nordic Travel» som ble avholdt den 7. november 2022. Et viktig tema som ble tatt opp her var universell utforming av nye teknologiske løsninger i transportsektoren.

I prosjektet Samordnet bestilling av assistanse utredet Jernbanedirektoratet mulighetene for en felles ordning for bestilling av assistansetjeneste. I 2022 ble første trinn i dette arbeidet ferdigstilt og informasjon om dagens bestillingsløsning samlet på Entur.no. Statens vegvesen fikk i 2023 i oppdrag å evaluere assistansetjeneste på bussterminaler. Oppdraget er ferdigstilt og oversendt Samferdselsdepartementet.

I tildelingsbrevene til Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen for 2023 og 2024 fikk Jernbanedirektoratet, i nært samarbeid med Statens vegvesen og andre relevante virksomheter, i oppdrag å bidra til bedre koordinert assistansetjeneste ved kollektivknutepunktene ved å videreutvikle tilbudet om assistansetjeneste mellom tog, buss og øvrige kollektivtransportmidler som allerede eksisterer på stasjoner/terminaler. Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen besvarte ikke oppdraget i 2024, som følge av manglende kapasitet hos Jernbanedirektoratet. Jernbanedirektoratet vil starte opp arbeidet med dette høsten 2025.

I prosjektet Samordnet bestilling av assistanse ser Jernbanedirektoratet på hvordan nødvendig informasjon om hvor og hvordan man bestiller assistanse på tog- og busstasjoner kan tilbys gjennom et felles kontaktpunkt. I 2022 ble informasjon om dagens bestillingsløsning samlet på Entur.no

I tildelingsbrevene til Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen for 2023 fikk Jernbanedirektoratet, i nært samarbeid med Statens vegvesen og andre relevante virksomheter, i oppdrag å bidra til bedre koordinert assistansetjeneste ved kollektivknutepunktene ved å videreutvikle tilbudet om assistansetjeneste mellom tog, buss og øvrige kollektivtransportmidler som allerede eksisterer på stasjoner/terminaler (jf. Nasjonal transportplan 2025-2036).

I prosjektet Samordnet bestilling av assistanse ser Jernbanedirektoratet på hvordan nødvendig informasjon om hvor og hvordan man bestiller assistanse på tog- og busstasjoner kan tilbys gjennom et felles kontaktpunkt. I 2022 ble informasjon om dagens bestillingsløsning samlet på Entur.no. Statens vegvesen fikk i oppdrag å evaluere assistansetjeneste på bussterminaler, se oppdrag nr. 8 i tildelingsbrevet for 2023. Samferdselsdepartementet vurderer p.t. Statens vegvesens svar på oppdraget, som sees i sammenheng med Jernbanedirektoratets prosjekt.

I tildelingsbrevene til Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen for 2023 fikk Jernbanedirektoratet, i nært samarbeid med Statens vegvesen og andre relevante virksomheter, i oppdrag å bidra til bedre koordinert assistansetjeneste ved kollektivknutepunktene ved å videreutvikle tilbudet om assistansetjeneste mellom tog, buss og øvrige kollektivtransportmidler som allerede eksisterer på stasjoner/terminaler.

I 2024 var det avsatt 1 mill. kroner til fylkeskommunene til kompetansetiltak i universell utforming i planlegging i egen etat og overfor kommunene. KDD åpnet for å søke et større beløp i 2024 enn kroner 100 000 (øvre beløp tidligere). Søknader ble behandlet fortløpende så lenge det var midler. Åtte fylkeskommuner søkte om tilskudd. Fem mottok tilskudd på 150 000 kroner, to mottok tilskudd på hhv 120 000 og 90 000 kroner, en fylkeskommune mottok tilskudd på 90 000 kroner. I tillegg søkte to fylkeskommuner om å få overført hele eller deler av sitt tilskudd fra 2023 til 2024. Overføring av ikke benyttede midler var avklart med og godkjent av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Flere fylkeskommuner arrangerte fysiske plannettverkssamlinger og/eller plankonferanser med tema universell utforming i planlegging. Deltakerne var fra fylkeskommunene, statsforvalterne og kommunene i regionen. Tilskuddet er blant annet brukt til å redusere deltakerutgiften for å senke terskelen for deltagelse, og å betale foredragsholdere. Redusert deltakeravgift er viktig for å et stort antall deltakere fra kommunene.

Det var avsatt totalt 1,1 mill. kroner, dvs 100.000 kroner til hver av de 11 fylkeskommunene over handlingsplanens midler. 7 av de 11 fylkeskommunene søkte om dette tilskuddet i 2023. 6 av fylkeskommunene søkte og mottok 100.000 kroner i tilskudd, mens en fylkeskommune søkte og mottok 150.000 kroner i tilskudd.

Flere fylkeskommuner arrangerte fysiske plannettverkssamlinger og eller plankonferanser med tema universell utforming i planlegging. Deltagerne var fra fylkeskommunene, statsforvalterne og kommunene i regionen.

Tilskuddet er blant annet brukt til å redusere deltagerutgiften for å senke terskelen for deltagelse. Det er videre blitt arrangert studieturer, digitale møter med eksterne innledere, og kurs i klarspråk og kurs i universell utforming i Word, Powerpoint og PD.

Det trengs kompetanse og kunnskap om hvordan man kan bruke planer og planprosesser for å sikre og skape et universelt utformet samfunn. Hensikten med tilskuddet er å bygge opp denne kompetansen i universell utforming i planlegging i fylkeskommunene og i kommunene.

Tilskuddet overføres til fylkeskommune slik at de kan iverksette slike kompetanseoppbyggingstiltak for fylkeskommunenes egne ansatte og for kommunene.

Det var avsatt 1,1 mill. kroner, det vil si 100.000 kroner til hver av de 11 fylkeskommunene over handlingsplanens midler. Det er 8 av 11 fylkeskommuner som søkte og mottok tilskudd i 2022. 800.000 av 1,1 mill kroner ble brukt.

Dette er Kommunal- og distriktsdepartementets egne midler over kap 590 post 81 til kompetansetiltak innen planlegging, kart og geodata. I 2024 var det ingen prosjekter som kom opp i prioriteringen med tema universell utforming.

Dette er Kommunal- og disktriktsdepartementets egne midler over kap 590 post 81 til kompetansetiltak innen planlegging, kart og geodata. I 2023 var det ingen prosjekter som kom opp i prioriteringen med tema universell utforming.

Dette er en tilskuddsordning over Kommunal- og distriktsdepartementets kapittel 590 post 81 Kompetansetiltak innen planlegging, kart og geodata. Midlene skal gå til tiltak og prosjekter som bidrar til å øke kompetanse, utvikle verktøy og gode eksempler innen planlegging, kart og geodata. Universell utforming er ett av tildelingskriteriene.

I 2022 var det kun ett prosjekt som hadde tema universell utforming, og det ble tildelt 100.000 kroner til KS Agder og Hisøy frivillighetssentral til et «Læringsnettverk Aldersvennlig Agder» skal styrke den enkelte kommune på Agder sitt arbeid med og planlegging for et aldersvennlig lokalsamfunn». Prosjektet bidrar til at aldersvennlig perspektivet, med vekt på demografiendringer, inspirere og styrker kommuner i deres arbeid med stedsutviklingsprosesser. Og i samarbeid om disse prosessene. Prosjektets må er å bidra til:

• økt kunnskap og tilpasning til demografiendringer gjennom å utvikle aldersvennlige lokalsamfunn.
• økt tverrsektorielt samhandling og brukermedvirkning hvor frivilligheten er en sentral aktør.
• gode arbeidsmåter og samarbeidsmodeller knyttet til kommunenes plan og planprosesser.

I 2024 fikk Kartverket 1,5 mill. kroner fra handlingsplanens midler.
Kartverket tok imot 30 søknader fra kommuner, fylker og frivillige organisasjoner som ønsket å kartlegge tilgjengelighet av inngangspartier, parkeringsplasser, veier og uteområder i kommunesentra og i friluftsområder. Det ble søkt om i alt 2,4 mill. kroner.

28 prosjekter ble godkjent. I løpet av prosjektåret utførte Kartverket opplæring, support og kontroll av rapportene og i slutten av november hadde alle 28 deltakere sluttført sine prosjekter. Samlet ble det utbetalt ca. 1,12 mill. kroner til prosjektene. Resultatene er tilgjengelig via Norgeskart.

Tilbakemeldinger fra deltakerne er stort sett positive. Kartleggingen skaper et tverrfaglig engasjement i kommunen, øker kompetansen på dette feltet og forankrer universell utforming bedre i planlegging og prosjektering.

280 000 kroner ble brukt til vedlikehold, forbedring og drift av applikasjonen. 82 000 kroner gikk til formidlingsarbeid som kurs og konferanse inkludert reise.

2,0 mill. kroner fra handlingsplanens midler gikk til Statens Kartverk i år som tidligere til kartlegging i tettsteder og friluftsområder, og til teknisk oppdatering og vedlikehold av applikasjonen.

Kartleggingsmidler

Samtlige 27 søknader om kartleggingsmidler ble innvilget på en samlet søknadssum på 1,6 mill. kr. Søknadssummen var 1,9 mill, kroner. Kartverket står ansvarlig for søknadsprosessen, opplæring, support gjennom arbeidsperioden og kontroll av rapportering.

Tilbakemelding fra kommunene

Kartleggingsarbeidet har gitt kommunene økt oversikt og bidratt til informasjonsformidling knyttet til universell utforming i forhold i kommunesentra, offentlige utearealer og friluftsliv, Kartleggingene vil involvere flere ansatte i kommunen og setter fokus på universell utforming slik at det blir en naturlig del av planlegging og prosjektering når nye områder skal opparbeides og/eller oppgradering. Kartleggingsarbeidet har gitt et fokus som også har løftet arbeidet innen universell utforming.

Midler til teknisk oppdatering og vedlikehold av applikasjonen: 400.000 kroner ble benyttet til utvikling og drift av applikasjonen og kursvirksomhet/reise.

I våren 2022 tok Kartverket imot 22 søknader fra kommuner, fylker og frivillige organisasjoner som ønsket å kartlegge tilgjengelighet av inngangspartier, parkeringsplasser, veier og uteområder i kommunesentra og i friluftsområder. Kartleggingsomfang, -metode og -periode avklart med alle prosjektdeltakere og Kartverket inviterte til 3 nettbasert kurs og 2 fysisk kurs (Oslo, Gol) om kartleggingen og innføring i registreingsverktøyet (APP). I løpet av sommeren og høst ble den planlagte kartleggingen gjennomført med brukerstøtte fra Kartverket. Samlet ble det utbetalt ca. 1,35 mill. kr til prosjektene. Resultatene er tilgjengelig via Norgeskart.

Det nettbaserte kompetanseprogrammet ble testet og ferdigstilt i 2024 av Norsk kommunalteknisk forening (NKF). NKF gjennomførte kurset for to fylkeskommuner og deres kommuner. I juni 2024 hadde kurset vært gjennomført om lag 500 ganger.

Det gjennomføres evalueringer etter hvert gjennomførte kurs, og de gir jevnt over gode tilbakemeldinger på at innholdet svarer ut læringsmålene for kurset.

NKF hadde en foreløpig utgave av kompetansetilbudet ferdig tidlig i november 2023 slik at det kunne tas i bruk av nye kommunestyrer og fylkesting. Øvrig kursvirksomhet gjennomføres i 2024.

Norsk Kommunaltekniske forening (NKF) fikk i 2022 oppdrag å utvikle et nettbasert kompetanseprogram for å heve kompetansen i universell utforming i planlegging i kommunene. Programmet vil ligge på NKFs læringsportal og på KS Læring og skal være ferdig utviklet innen utgangen av 2023.

Kompetanseprogrammet vil kunne brukes i egenopplæring, felles gruppeopplæring i etatene og ved kursleder.  Kurset vil omhandle hvorfor universell utforming er viktig, universell utforming i lov og forskrift, universell utforming i planprosessen, universell utforming som verktøy for likestilling mm. Kurset vil inneholde spørsmål/refleksjonsoppgaver og animasjonsvideoer.

Alle 15 fylkeskommunene og 81 kommuner deltok i KS kommunenettverk universell utforming i 2024. Til sammen deltok 270 deltakere på samlingene i KS kommunenettverk universell utforming i 2024.

Det har vært organisert samling på folkehelse, bærekraft og UU (Trondheim), deltakelse, aktivitet og UU (Oslo og Tromsø), bolig, nærmiljø og UU (Sandefjord) og kulturminner og UU (Bergen). På samlingene får man både faglig påfyll og man deler gode eksempler, verktøy og erfaringer. Samlingene bidrar til å løfte kompetansen på universell utforming og inspirerer til å jobbe bedre med universell utforming i kommuner og fylkeskommuner. I 2024 ble det også gjennomført 5 egne samlinger med fylkeskommunene knyttet til de ulike UU-samlingene. I nettverket er det også en egen ordning med «KS ambassadører for universell utforming», 12 personer har fått opplæring til å lære opp andre kommuner og andre fylkeskommuner i universell utforming. Det har også blitt produsert hele 8 trykte hefter basert på arbeidet i nettverket i 2024, i tillegg har man også produsert noen videoer.

Alle fylkeskommunene og 71 kommuner deltok i KS kommunenettverk universell utforming i 2023. Det har vært organisert samling med tema kulturminnevern og universell utforming (Oslo), gode møteplasser for alle ( Oslo, Stavanger og Tromsø) og lyd/lys/sansenes betydning (Bodø, Stavanger og Oslo).

På samlingene får deltakerne faglig påfyll og man deler gode eksempler, verktøy og erfaringer. Samlingene bidrar til å løfte kompetansen på universell utforming og inspirerer til å jobbe bedre med universell utforming i kommuner og fylkeskommuner.

I 2023 ble det også gjennomført seks egne samlinger med fylkeskommunene; fire møter i Oslo, ett i Bodø og ett i Bergen. I nettverket er det i tillegg en egen ordning med «KS ambassadører for universell utforming», hvor 13 personer har fått opplæring i å lære opp andre kommuner og fylkeskommuner i universell utforming.

Det har også blitt produsert hele 10 trykte hefter basert på arbeidet i nettverket i 2023, i tillegg har man også produsert noen videoer.

KS kommunenettverk universell utforming drives som 3 regionale nettverk; Et i nord, et i vest og et i øst. I 2022 hadde nettverket 6 regionale samlinger og 2 nasjonale samlinger. På samlingene deler deltakerne gode eksempler og gode erfaringer innen universell utforming.

Alle fylkeskommunene og nærmere 70 kommuner er med i KS kommunenettverk universell utforming.

I 2022 har KS gjennomført 4 egne møter med representanter fra de ulike fylkeskommunene; 2 møter i Oslo, ett i Bodø og ett i Bergen. Innholdet i disse møtene har både gått på å sammen se på fylkeskommunenes rolle innen arbeidet med universell utforming og å dele gode eksempler/erfaringer. Fylkeskommunene ønsker å videreutvikle disse samlingene i samarbeid med KS.

15 av deltakerne i nettverket er rekruttert inn som «Kommune-ambassadører i universell utforming» og brukes i skolering av andre kommuner og fylkeskommuner.

Kommunenettverket vekker interesse internasjonalt og det kommer stadig forespørsler og invitasjoner til å bidra med gode eksempler og erfaringer fra Norge.

Ved fordeling av midler til statlig sikring av friluftslivsområder prioriterer Miljødirektoratet nærområder der det bor mange mennesker. Det gir god tilgjengelighet for mange og herunder også for personer med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming prioriteres også ofte i disse områdene.

Eksempler på områder som er sikret og tilrettelagt for mange brukergrupper i 2024 er bl.a. Lille Glomfjord i Meløy kommune, Flatdalsøyan i Seljord kommune, dagsturhytte ved Flåt gruve i Evje og Hornnes kommune, og Fiskland aktivitetsområde i Åseral kommune.

Ved fordeling av midler til statlig sikring av friluftslivsområder prioriterer Miljødirektoratet nærområder der det bor mange mennesker. Det gir god tilgjengelighet for mange og herunder også for personer med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming prioriteres også ofte i disse områdene. Eksempel på områder som er sikret og tilrettelagt for mange brukergrupper i 2023 er bl.a. Gjengshøen og Eidet i Sarpsborg kommune, Vigeland hovedgård i Vennesla kommune, Fjordparken i Voss kommune, Kragerøbanen i Drangedal kommune og Finnvika i Vefsn kommune.

Ved fordeling av midler til statlig sikring av friluftslivsområder prioriterer Miljødirektoratet nærområder der det bor mange mennesker. Det innebærer god tilgjengelighet for flest mulig og herunder også for personer med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming prioriteres også ofte i disse områdene. Eksempel på områder som er sikret og tilrettelagt for mange brukergrupper i 2022 er bl.a. Nordstranda og Badeparken i Frogn kommune og Kragerøbanen i Drangedal kommune.

Hvert år får kommuner og interkommunale friluftsråd tildelt midler fra Miljødirektoratet via fylkeskommunene til mange tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder som bedrer tilgjengeligheten. De vanligste tiltakene er parkering og adkomst, stier og turveier, toaletter/servicebygg, gapahuker og baderamper.

Innenfor ordningen er det en øremerket pott på ca. 2 mill til tiltak knyttet til universell utforming, men også de vanlige tilskuddsmidlene nyttes i noen grad til ulike UU-tiltak. Med unntak av Innlandet, Vestfold, Nordland og Finnmark ble det tildelt midler til UU-tiltak i de andre 11 fylkene fra denne potten i 2024.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for en tilskuddsordning som gir tilskudd til opparbeiding og tilrettelegging av statlig sikrede friluftslivsområder. Miljødirektoratet forvalter tilskuddsordningen. Fylkeskommunene fordeler midlene etter søknad.

Ett av formålene for ordningen er å: Minske de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftsaktivitet.

Hvert år får kommuner og interkommunale friluftsråd tildelt midler fra Miljødirektoratet via fylkeskommunene til mange tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder som bedrer tilgjengeligheten. De vanligste tiltakene er parkering og adkomst, stier og turveger, toaletter/servicebygg, gapahuker og baderamper. Innenfor ordningen er det en øremerket pott på kr. 2 mill til tiltak knyttet til universell utforming, men også de vanlige tilskuddsmidlene nyttes i noen grad til ulike UU-tiltak. Med unntak for Oslo og for Troms og Finnmark ble det tildelt midler til UU-tiltak i de andre 9 fylkene fra denne potten i 2023.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for en tilskuddsordning som gir tilskudd til opparbeiding og tilrettelegging av statlig sikrede friluftslivsområder. Miljødirektoratet forvalter tilskuddsordningen. Fylkeskommunene fordeler midlene.

Ett av formålene for ordningen er å: Minske de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftsaktivitet.

Hvert år får kommuner og interkommunale friluftsråd midler fra fylkeskommunene til mange tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder som bedrer tilgjengeligheten. De vanligste tiltakene er parkering og adkomst, toaletter/servicebygg, gapahuker og baderamper. En del midler i 2022 gikk også til flere turveger bygd for alle. Tiltak knyttet til padling har økt, og i 2022 ble det for eksempel gitt midler til padlehuk og brygge med HC-adkomst i Herøy i Møre og Romsdal. Innenfor ordningen er det også en øremerket pott på kr. 2 mill til tiltak knyttet til universell utforming. Med unntak for Oslo ble det tildelt midler til tiltak i alle landets fylker fra denne potten i 2022.

I 2024 er det bestilt nytt opplag av den trykte merkehåndboka, men der det kun er foretatt en korrekturendring. Forbedring av merkehåndboken og nettstedet merkehandboka.no med hensyn til universell utforming vil skje når det er aktuelt å revidere håndboken. Planer om dette tilsier tidligst i 2026.

Arbeidet vil da bli sett i sammenheng med Standard Norge sitt arbeid med revisjon av NS11005 Norsk Standard for universell utforming av opparbeidete uteområder, herunder tema: Tilrettelagte natur- og friluftsområder.

Merkehåndboka er et omforent resultat av bredt samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner, reiselivet og offentlige myndigheter. Den norske Turistforening (DNT), Innovasjon Norge (IN) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har redaksjonsansvaret for Merkehåndboka. Det er ikke foretatt redaksjonelt arbeid med merkehåndboka i 2023 som har involvert bidrag fra Miljødirektoratet. Vi er kun en bidragsyter ved revisjonsarbeid etter invitasjon fra redaksjonen til Merkehåndboka.

Merkehåndboka er et omforent resultat av bredt samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner, reiselivet og offentlige myndigheter. Den norske Turistforening (DNT), Innovasjon Norge (IN) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har redaksjonsansvaret for Merkehåndboka. Det er ikke foretatt redaksjonelt arbeid med merkehåndboka i 2022 som har involvert bidrag fra Miljødirektoratet. Vi er kun en bidragsyter ved revisjonsarbeid etter invitasjon fra redaksjonen til Merkehåndboka.

Miljødirektoratet tilrettelegger for erfaringsutveksling først og fremst gjennom en årlig samling for fylkeskommunene, Friluftsrådenes landsforbund og sentrale friluftslivsorganisasjoner.

På samlingen i 2024 var en egen sekvens viet tilrettelegging der bl.a. KS deltok og viste eksempler på veiledere om tilrettelegging med universell utforming. Det ble også informert om prosjektet "God og trygg tilgang til naturen" som er en nasjonal satsing som skal bidra til å gjøre nærnaturen mer tilgjengelig og inkluderende for alle – uansett funksjonsevne eller bakgrunn. Initiativet er en del av Gjensidigestiftelsens Naturglede-satsing, og ledes av Friluftsrådenes Landsforbund.

Miljødirektoratet legger til rette for erfaringsutveksling bl.a. gjennom en årlig samling for fylkeskommunene og deres samarbeidspartnere på nasjonalt og regionalt nivå. Da møtes friluftslivsansvarlige for å få ny kunnskap og drøfte utfordringer i friluftslivsarbeidet, inklusive universell utforming. Universell utforming med eksempel fra et statlig sikret område i Telemark var tema på samlingen i 2023. Det var også et eget innlegg om tilrettelegging og etterbruk av nedlagte jernbanestrekninger. Disse egner seg særlig godt for universell utforming på grunn av at de stort sett er flate eller har svært beskjedne stigninger.

Universell utforming er inkludert i flere av Miljødirektoratets veiledere, bl.a. om naturvennlig tilrettelegging og om planlegging av by- og tettstedsnære naturområder. Temaet vurderes løpende når ny informasjon og veiledning planlegges. Gjennom ferdselsåreprosjekt ønsker vi oppnå en høy deltagelse i friluftsliv for alle grupper i befolkingen og et variert nettverk av turstier er svært viktig for å oppnå det. Universelt utformede stier inngår i prosjektet som en del av kommunens arbeid med planlegging og tilrettelegging av ferdselsårer for ulike brukergrupper.

Miljødirektoratet legger til rette for erfaringsutveksling bl.a. gjennom en årlig samling for fylkeskommunene og deres samarbeidspartnere på nasjonalt og regionalt nivå. Da møtes friluftslivsansvarlige for å få ny kunnskap og drøfte utfordringer i friluftslivsarbeidet, inklusive universell utforming. Universell utforming har ikke vært spesifikt tema i 2022, men står på listen over aktuelle tema for 2023.

Universell utforming er inkludert i flere av Miljødirektoratets veiledere, bl.a. om naturvennlig tilrettelegging og om planlegging av by- og tettstedsnære naturområder. Temaet vurderes løpende når ny informasjon og veiledning planlegges. Gjennom ferdselsåreprosjekt ønsker vi oppnå en høy deltagelse i friluftsliv for alle grupper i befolkingen og et variert nettverk av turstier er svært viktig for å oppnå det. Universelt utformede stier inngår i prosjektet som en del av kommunens arbeid med planlegging og tilrettelegging av ferdselsårer for ulike brukergrupper.

Følges opp bl.a. gjennom hovedinstruksen til Statsforvalterne ved at Statsforvalterne skal ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser på folkehelseområdet i planlegging (5.2.1.3).

Statsforvalter har i 2023 hatt i oppdrag å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser på folkehelseområdet i planlegging, herunder fysisk aktivitet som nasjonal interesse.

Statsforvalter har i noen år blant annet hatt i oppdrag å formidle fysisk aktivitet som nasjonalt hensyn. I 2022 har Statsforvalter hatt i oppdrag å gi en kortfattet og overordnet vurdering av om kommuner har lagt til rette for en aktivitetsvennlig samfunnsutvikling. Formidlet på Webinar om gåvennlighet og nærtur.

Autoriserte besøkssentre plikter å tilrettelegge for universell utforming både i sentrene og utenfor. De sentrene som har eldre bygningsmasse, tilpasser disse krav ved ombygging eller utbygging. Nye senter må ha krav om universell utforming innfridd før de blir autorisert.

I 2024 ble 5 nye senter autorisert og 4 reautorisert.

Det ble ikke gjennomført aktiviteter for dette tiltaket i 2023.

Miljødirektoratet har innarbeidet skjerpede krav i retningslinjene for besøkssentrene. Det stilles nå krav til at alle uavhengig av funksjonsevne, skal kunne besøke besøkssentrenes nettsider, sentrene og deres uteområder uten at det må foretas tilpasning (Bli autorisert besøkssenter - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).

Videre har Miljødirektoratet presisert at de ansvarlige for planlegging og utforming av sentrene, skal 1) innhente råd fra rådet for funksjonshemmede og eldrerådet, 2) følge byggetekniske krav, 3) følge de sju prinsippene for universell utforming og 4) gi besøkende mulighet til å gi tilbakemelding på senterets tilgjengelighet. Retningslinjene inneholder også autorisasjonskrav for besøkssentre.

Flere nye verneområder har fått på plass sine besøksstrategier etter veileder om besøksforvaltning i norske verneområder. Med en godkjent besøksstrategi kan forvaltningsmyndigheten ta i bruk merkevaren Norges nasjonalparker som er utformet etter prinsippene om universell utforming.

Dette inkluderer en tydelig skilting med god kontrast til bakgrunnen og store nok bokstaver, skiltstativer med en høyde som kan leses av rullestorbrukere, samt tilpassing av skilt, benker og bord slik at man kan trille helt frem og inntil der det er mulig vil gjøre tilretteleggingen tilpasset flere brukergrupper.

Flere nye verneområder har fått på plass sine besøksstrategier etter veileder om besøksforvaltning i norske verneområder. Med en godkjent besøksstrategi kan forvaltningsmyndigheten ta i bruk merkevaren Norges nasjonalparker som er utformet etter prinsippene om universell utforming. Dette inkluderer en tydelig skilting med god kontrast til bakgrunnen og store nok bokstaver, skiltstativer med en høyde som kan leses av rullestorbrukere, samt tilpassing av skilt, benker og bord slik at man kan trille helt frem og inntil der det er mulig vil gjøre tilretteleggingen tilpasset flere brukergrupper.

Flere nye verneområder har fått på plass sine besøksstrategier etter veileder om besøksforvaltning i norske verneområder. Med en godkjent besøksstrategi kan forvaltningsmyndigheten ta i bruk merkevaren Norges nasjonalparker som er utformet etter prinsippene om universell utforming. Dette inkluderer en tydelig skilting med god kontrast til bakgrunnen og store nok bokstaver, skiltstativer med en høyde som kan leses av rullestorbrukere, samt tilpassing av skilt, benker og bord slik at man kan trille helt frem og inntil der det er mulig vil gjøre tilretteleggingen tilpasset flere brukergrupper.  

Det er ikke gjort endringer i veileder for besøksforvaltning i norske verneområder i 2024, og hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne i veiledningen er videreført.

Det er ikke gjort endringer i veileder for besøksforvaltning i norske verneområder i 2023, og hensynet til personer med funksjonsnedsettelser i veiledningen er videreført.

Det er ikke gjort endringer i veileder for besøksforvaltning i norske verneområder i 2022, og hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne i veiledningen er videreført. 

KDD rapporterer selv direkte på tiltaket til Bufdir (se tidligere rapporteringer).

Rapport om oppdaterte helseeffekter av fysisk aktivitet er lagt fram av Hdir. Informasjon spres. Rapport fra NIBR/NMBU om samarbeid og samordning av statlige styring og virkemidler lagt fram, informasjon spres og tas inn i løpende arbeid. Indikatorarbeid i regi av Oslo Economics sluttført. Arbeidet videreføres i Hdir.

Gratis e-læringskurs i universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven ferdigstilt.

Utfører er Kommunal- og Distriktsdepartementet (KDD). KDD gir 100.000 kr. til fylkeskommunene for opplæring i universell utforming i planlegging, Fysisk aktivitet inngår i dette.

Helsedirektoratet har oversendt HOD en ferdigstilt prosjektplan for et utviklingsprogram om en tverrsektoriell og samordnet innsats overfor kommunesektoren for en mer aktiv befolkning.

HOD har prosjektplan til vurdering, og tar med anbefalinger i videre arbeid.

Se også rapportering på tiltaket "Oppfølging av arbeidet med universell utforming knyttet til fysisk aktivitet".

Helsedirektoratet har over tid jobbet systematisk med å innhente kunnskap, i tråd med Utredningsinstruksen, for å legge grunnlag for utviklingsprogrammet.

I 2023 ble NIBR og NMBU engasjert i et forsknings- og utviklingsarbeid om tverrsektorielt samarbeid nasjonalt og lokalt om aktivitets- og aldersvennlige nærmiljøer for alle.

Det har parallelt vært arbeidet med indikatorutvikling for kunne følge status og utvikling om aktivitets- og aldersvennlige nærmiljøer. Oslo Economics er engasjert til dette arbeidet.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, har Helsedirektoratet også levert et grunnlagsnotat med sikte på et 5-årig tverrsektorielt- og nivåovergripende utviklingsprogram.

Helsedirektoratet har fått utarbeidet en kartlegging av indikatorer (utført av NMBU), i tillegg til at tverretatlig samarbeid om oppfølging har blitt etablert. Helsedirektoratet har utarbeidet utkast til prosjektplan for et utviklingsprogram med bl.a. innspill fra en rekke aktører.

Arbeid knyttet til UU i 2024 har hovedsakelig bestått av planlegging for aktiviteter i 2025 om møteplasser innendørs. Dette er nå i gang i form av dialog med kommunene for å få gode eksempel. Aktiviteten tiltaket gjøres i samarbeid med KS. De innendørs eksemplene samles på nettsidene og i hefte som tidligere gjort med eksempel fra aldersvennlige og universelt utformede uteområdet. Eksemplene vil også bli presentert i webinar.

Senteret for et aldersvennlig Norge har ansvar for å gjennomføre Program for et aldersvennlig Norge 2030. Som er virkemiddel for å skape Levende lokalsamfunn – ett av innsatsområdene i levende Bo trygt hjemme.

Senteret har jobbet jobber videre med å bygge nettverk av kommuner og bistått kommuner med å bli aldersvennlige. 1900 eldrerådsmedlemmer var gjennom opplæring fra Senteret i fjor. Partnerskapsordningen er videreutviklet med flere partnere og aktiviteter. Kampanjen planleggelitt ble i 2024 tilrettelagt til bedre bruk for kommunene.

Senterets arbeid med Digital inkludering, bl.a. innsiktsarbeid og løypekart, berører UU – f.eks. tilgjengelige verktøy, brukervennlige nettsider og digitale løsninger.

Senteret for et Aldersvennlig Norge, seksjon under Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet, er ansvarlig for å gjennomføre det nasjonale programmet for et aldersvennlig Norge som er ett av innsatsområdene i Leve hele livet reformen. Det nasjonale programmet for et aldersvennlig Norge består følgende fem tiltak:

• Planlegge for egen alderdom - en kampanje rettet mot 55+
• Eldrestyrte planlegging - som bla. består av å engasjere/involvere eldre selv
• Danne et nettverk av aldersvennlige kommuner
• Etablere et partnerskap av aldersvennlige virksomheter og organisasjoner
• Bidra til at eldre sine ressurser blir brukt i arbeidsliv og frivillig innsats

Det nasjonale programmet for et aldersvennlig Norge er ett av fem innsatsområder i Leve hele livet reformen. Reformen ble iverksatt av Solberg-regjeringen i 2019. Den vil fra 2024 bli erstattet av reformen Bo trygt hjemme. Arbeidet som er gjort i Leve hele livet vil ivaretas og mye er videreført i den nye reformen. Vi har iverksatt og jobbet godt med alle de fem områdene som ligger i det nasjonale programmet.

Senteret har utarbeidet et inspirasjons-/eksempelhefte om universelt utformede og aldersvennlige uteområder og møteplasser. Utarbeidet i samarbeid med UU-nettverket til KS. Heftet er basert på innkomne forslag fra kommuner i Nettverket for aldersvennlige kommuner og KS universell utformingsnettverk. Heftet er publisert i 2023. I forkant av heftet ble det gjennomført tre webinar for kommuner for å presentere de mest relevante eksemplene. Aktiv og sosial hele livet er basert på følgende tema:

• Kartlegging og planlegging​
• Sambruk og samlokalisering​
• Parker og turstier​
• Fysiske tiltak​
• Møteplasser​

Det har ikke blitt arbeidet med dette tiltaket i 2024. Bufdir viser til tidligere rapporteringer på status for arbeidet med tiltaket.

Det har i ikke blitt arbeidet med dette tiltaket i 2023. Bufdir sendte i 2021 et notat til Kultur- og likestillingsdepartementet med forslag til tiltak og aktiviteter som kunne inngå i dette programmet. Bufdir avventer svar på notatet.

Det har i ikke blitt arbeidet med dette tiltaket i 2022. Bufdir sendte i 2021 et notat til Kultur- og likestillingsdepartementet med forslag til tiltak og aktiviteter som kunne inngå i dette programmet. Bufdir avventer svar på notatet.

Statsbyggs eksisterende handlingsplan gjelder for perioden 2022-2025. Prosjekt uu2025 er en del av den handlingsplanen.

Prosjekt uu2025 er så langt det er mulig i rute. Det er i perioden 2011-2024 ferdigstilt totalt 657 bygg.

I 2024 ferdigstilte Statsbygg 25 bygg. Dette inkluderer en stor variasjon av bygg både i størrelse og formål som BUF-eiendommer, tinghus, høgskoler og universitet, havforskningsinstitutt, tollsteder og ambassader. For 2025 gjenstår det i overkant av 40 bygg. Gjenstående bygningsmasse er delvis komplisert og ved eventuelle forsinkelser må arbeidet videreføres i 2026 eller senere. I tillegg har det vært endringer i bygningsmassen siden dette målet ble etablert, noe som medfører at universell utforming av enkelte eiendommer vil bli vurdert etter 2025.

Statsbyggs eksisterende handlingsplan gjelder for perioden 2022-2025. Prosjektet UU2025 er en del av den handlingsplanen.

Prosjektet UU2025 er så langt i rute. Det er i perioden 2011-2023 ferdigstilt totalt 632 bygg. Målet for samme periode var 631 bygg.

I 2023 ferdigstilte Statsbygg 33 bygg. Dette inkluderer en stor variasjon av bygg både i størrelse og formål som BUF-eiendommer, bibliotek, tinghus, høgskoler, havforskningsinstitutt, tollsted og ambassader. For perioden 2024-2025 gjenstår det i underkant av 70 bygg.

Statsbygg har laget ny handlingsplan for universell utforming for perioden 2022-2025.

Prosjekt UU2025 er så langt det er mulig i rute. Det er i perioden 2011-2022 ferdigstilt totalt 599 bygg.

I 2022 ferdigstilte Statsbygg 28 universelt utformede bygg. Dette inkluderer en stor variasjon av bygg både i størrelse og formål og inkluderer BUF-eiendommer, museer, høgskoler, tollsted, lensmannskontor, forskningsstasjoner og ambassader. For perioden 2023-2025 gjenstår det om lag 100 bygg.

Tiltaket er foreløpig satt i bero.

Det ble ikke gjennomført aktiviteter for dette tiltaket i 2023.

Bufdir oversendte i 2021 et utkast til nytt rundskriv om universell utforming i Likestillings- og diskrimineringsloven til Kultur- og likestillingsdepartementet.

Bufdir har gjennom hele 2024 presentert en rekke forbildeprosjekter for universell utforming. Beste praksis eksempler og innovative prosjekter har blant annet blitt løftet frem i presentasjoner og i de ulikenettverkene vi administrerer: Byggfaglig nettverk, Nettverk for universell utforming i kollektivtransport og i UnIKT.

Bufdir arrangerte også en internasjonal konferanse om universell utforming, UD2024. Konferansen varte i tre dager, og ca. 50 % av programmet inneholdt beste praksis og innovative eksempler for universell utforming fra både Norge og internasjonalt.

Det ble ikke gjennomført aktiviteter for dette tiltaket i 2023.

Tiltaket var per 31. desember 2022, ennå ikke påbegynt.

Tiltaket er fulgt opp i administrative prosesser.

I fellesføringen som ble lagt inn i alle tilskuddsbrev for 2025 går følgende fellesføring fram:

Likestilling, mangfold og deltakelse

Regjeringen har som mål å redusere forskjellene i samfunnet og å gi alle like muligheter for deltakelse. Regjeringen vil bygge videre på og styrke fellesskapsløsningene i det norske samfunnet.

Mottakere av statlige tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet skal arbeide langsiktig og strategisk for å fremme mangfold og likestilling. Dette innebærer blant annet universell utforming, å senke tersklene for deltakelse og lavest mulig brukerbetaling. Særlig gjelder dette i forbindelse med inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter og for å understøtte et aldersvennlig samfunn.

Tiltaket følges opp i administrative prosesser.

Tiltaket følges opp i administrative prosesser.

I juni 2024 ble det arrangert et åpent nettverksmøte med tittelen "Hvordan kan vi jobbe godt med universell utforming lokalt?". Blant innlederne var Nordens Velferdssenter, FFO og Rambøll. På samlingen ble blant annet Bufdir sin kartlegging av kommunenes arbeid med universell utforming lagt frem. Arrangementet var fulltegnet, og til sammen 140 deltakere fulgte arrangementet fysisk eller digitalt.

Det ble i forbindelse med den åpne samlingen også gjennomført et møte med direktoratsgruppa, som består av statlige aktører med sektoransvar innenfor plan og bygg.

I mai 2023 ble det gjennomført ett åpent nettverksmøtet med temaet «Utendørs møteplasser og arenaer for aktivitet». Innledere inkluderte Kompetansesenter for Aldersvennlig Norge, KS, Tverga, Skien Fritidspark og Bergen kommune. Det fysiske arrangementet var fulltegnet, og mange deltakere fulgte også arrangementet digitalt. Det ble også gjennomført en nettverkssamling for nettverkets faste deltakere i november.

Det ble avholdt ett nettverksmøte i 2022, den 7. juni på Deichmanske hovedbibliotek. I tillegg til runden blant deltakerne om aktivitetene knyttet til universell utforming i de respektive institusjonene, var Norske arkitekters landsforbund invitert til å fortelle om to ulike tiltak: Skolebygg for bærekraftige byer og steder (SBBS) som gjennomføres i samarbeid mellom Sparebankstiftelsen, Bufdir og NAL, med pilotkommunene Larvik, Nesodden og Gran. NALs tilbud til kurs og kompetanseheving innen universell utforming, støttet med midler fra Bufdir ble også presentert. Arkitekten for biblioteket, Lund Hagem arkitekter AS (v/ Einar Hagem), holdt en presentasjon om prosessen med universell utforming i prosjekteringen av biblioteket. Bufdir lanserte en ny modell for nettverket, hvor en større gruppe (kommuner, fylker, int.org. og andre relevante aktører) inviteres til et åpent møte i ett av nettverkets to årlige møter.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser forvaltes av Husbanken. Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2025 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Ingen rapportering.

Det er Husbanken som forvalter investeringstilskuddet og som dermed har ansvar for å ivareta kravet om universell utforming og tilrettelegging for mennesker med demens og kognitiv svikt. Statsforvalterne har i oppgave å gi råd til Husbanken, om det er behov for det.

Kulturdirektoratet forvalter spillemidlene til utviklingsprogrammer for museumssektoren. Av disse midlene bevilget Kulturdirektoratet i 2024 tilskudd til åtte prosjekter på det ettårige museumsprogrammet «Tilgjengelige museer», med en samlet ramme på 2 158 000 kroner. Programmet ble lyst ut i kjølvannet av Kulturdirektoratets museumskonferanse i oktober 2023, hvor tilgjengelige museer var hovedtema. Programmet skal bidra til at museene styrker arbeidet med prioritering og planlegging av tiltak som bygger ned sosiale, strukturelle og fysiske barrierer, og som gjør museene mer tilgjengelig.

Flere av museene som fikk tildelt midler, skal kartlegge barrierer for museumsbesøk, i samarbeid med publikumsgrupper de ønsker å nå. Erfaringer og rapporter fra programmene, vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag for videre utvikling, deling og kartleggingsarbeid. Prosjektene skal være ferdig i løpet av 2025.

I oktober 2023 arrangerte Kulturdirektoratet en to-dagers fagkonferanse for museer i Bodø. Konferansen rettet søkelyset mot hvordan museer kan bli mer tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, og samlet om lag 130 fysiske og 50 digitale deltakere fra museer, fylkesforvaltning og andre fagetater. Temaet var en oppfølging av undersøkelsen som Rambøll utførte på oppdrag av Bufdir i 2022: Kartlegging av status og arbeidet med universell utforming i norske museer.

Parallelt med museumskonferansen lanserte Kulturdirektoratet en kortfilm og en kampanje med mål om å mobilisere til handling for mer tilgjengelige museer. Tiltaket er del av Kulturdirektoratets langsiktige satsing for økt funksjonsmangfold i kunst- og kultursektoren.

Det ble i 2022 gjennomført en undersøkelse for å kartlegge grad av universell utforming ved norske museer. Undersøkelsen ble utført av Rambøll, og funnene bygger på spørreundersøkelser og intervjuer med musea. Undersøkelsen inngår som en del av oppfølgingen av museumsmeldingen, og utgjør et kunnskapsgrunnlag i departementets videre arbeid med å utforme en helhetlig nasjonal strategi for å sikre tilgang til museene for alle grupper.

Rapporten kan leses her.

Viser til rapportering på arbeidet med tiltaket fra 2023. Forskningsprosjekt gjennomføres av Telemarkforskning i samarbeid med Center for ungdomsforskning ved Aalborg universitet (CeFU). Prosjektet har en økonomisk ramme på 4 millioner kroner, og forventet ferdigstilling er i april 2026.

Barn og unges deltakelse i organiserte kulturaktiviteter – i et likestillingsperspektiv» er et forskningsprosjekt som gjennomføres av Telemarkforskning i samarbeid med Center for ungdomsforskning ved Aalborg universitet (CeFU). Prosjektet har en økonomisk ramme på 4 millioner kroner, og forventet ferdigstilling er i april 2026. Søkelyset er på hva som fremmer og hemmer deltakelse i organiserte kulturaktiviteter, sett i lys av alle diskrimineringsgrunnlag.

Prosjektet består av tre arbeidspakker, som omfatter en litteraturgjennomgang, feltarbeid og intervju på ulike kulturarenaer og en samskapende innovasjonsprosess som skal resultere i et verktøy for deltakelse og inklusjon. Per nå er forskerne ferdig med å gå gjennom relevant litteratur, og har samlet inn et rikt datamateriale bestående av intervju, feltnotat og bildemateriale. De jobber nå med analyse, supplerende intervju og utvikling av verktøy, som skal testes våren 2025.

Prosjektet gjennomføres av Telemarksforsking (TF) og Center for Ungdomsforskning ved Aalborg Universitet (CeFU). Prosjektet er organisert som fire sammenhengende arbeidspakker: 1) Kartlegging av forskningsfronten med et systematisk litteratursøk og analyse, 2) Kartlegging av kulturdeltakelse med kvantitative analyser, kvalitative intervjuer og deltakende observasjon, 3) Samskapende utvikling av verktøy i form av veileder og systemer for brukerinvolvering, og 4) Rapportering og formidling. Første statusmøte i prosjektet avholdes 16. Oktober 2023. Bufdir har blitt informert om at arbeidet er godt i gang – litteratursøk og analyse er nær gjennomført og øvrig datainnhenting og intervjuer er påbegynt.

Som følge av ny kommunelov, er Kultur- og likestillingsdepartementet i prosess med forskriftsfesting av ordningen for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Utkast til forskrift planlegges sendt på alminnelig høring høsten 2025. I formålsparagrafen stadfestes det at anlegg med tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne skal prioriteres.

Dette er en videreføring av dagens praksis, og i tråd med regjeringens idrettspolitikk jf. Meld. St. 26 (2011–2012). Likeledes videreføres vilkår om at anlegg skal være universelt utformet.

Ingen rapportering.

Ingen rapportering.

Bufdir viser til tidligere rapporteringer på arbeidet med tiltaket. I 2024 startet NAL arbeidet med en håndbok som rapporterer på prosjektet, og som er ment til inspirasjon for andre kommuner. NAL presenterte også resultater fra prosjektet på UD2024. Selve prosjektet ferdigstilles, og NALs håndbok skal etter planen lanseres i 2025.

2023 har vært den fasen i prosjektet hvor kommunene har gjennomført eller startet opp sine respektive planer og aktiviteter. Det ble avholdt to nettverkssamlinger i pilotprosjektet i 2023. Det første i stor grad et inspirasjonsseminar, med anledning til å vise ideer og få innspill. Det andre et mer oppsummerende seminar hvor pilotprosjektene har vist hva de har gjort, og hvor de har kommet i prosessen. Vår og sensommer ble det gjennomført en rekke møter med de tre kommunene enkeltvis.

Den første innledende delen av prosjektet var tilbakelagt ved oppstart av året 2022, og arbeidet med de tre utvalgte kommunene (Larvik, Nesodden og Gran) begynte. Det ble avholdt styrings- og arbeidsgruppemøter, og NAL som leder prosjektet hadde med støtte fra Bufdir når nødvendig, ansvar for jevnlig dialog med de tre pilotkommunene. Det ble gjennomført et nettverksseminar i Larvik, over to døgn, hvor representanter fra de tre kommunene, Bufdir, og Sparebankstiftelsen deltok, samt inviterte gjester for å holde innlegg om tiltak knyttet til tematikk skole, bærekraft og universell utforming. Gruppearbeidet på seminaret, bidro til konkretisering av de tre kommunenes arbeid med respektive prosjekter.

Husbanken har i 2024 utarbeidet en gjennomføringsplan for eldreboligprogrammet. Programmet består av tiltak fordelt på tre overordnede temaer: veiledning og planlegging i kommunene, planlegging av egen bosituasjon, og sosiale boformer.

Lånerammen til Husbanken, som bl.a. går til startlån og lån til boligkvalitet, ble styrket med åtte milliarder kroner i 2024.

Husbanken har i 2024 også tildelt tilskudd til kommuner og andre aktører til å jobbe med ulike problemstillinger rettet mot boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne (kap. 581, post 78 Tilskudd til boligtiltak).

2023 var nest siste virkeår for strategien Alle trenger et trygt hjem (2021-2024). Målet om sosial bærekraft i boligpolitikken er videreført i den nye stortingsmeldingen om en helheltig boligpolitikk (lagt fram og behandlet i Stortinget våren 2024).

Strategien «Alle trenger et trygt hjem - Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024)» ble lagt frem av Solberg-regjeringen i 2020. Støre-regjeringen følger opp strategien og vil redegjøre for status for tiltakene i stortingsmeldingen om en helhetlig boligpolitikk som legges frem våren 2024. Den demografiske utfordringen med en aldrende befolkning og behov for flere egnede boliger for eldre vil tas med i stortingsmeldingen. For å bidra til flere egnede boliger for eldre og at eldre kan kunne bo trygt hjemme lenger, har regjeringen lansert et Eldreboligprogram fra 2024.

I lov om kommunenes boligsosiale ansvar, som ble iverksatt i 2023, er kravene til boligsosial planlegging skjerpet. Husbanken tilbyr kommunene veiledning og opplæring i bruk av Husbankens virkemidler og boligsosialt arbeid, samt digitale verktøy, som Kobo (digitalt fagsystem for kommunale boliger og boligsosialt arbeid) og boligsosial monitor.

Per 31.12.2024 hadde rundt 120 kommuner signert avtale om å ta i bruk Kobo. Husbanken har i 2024 videre utviklet nye e-læringskurs i bl.a. startlån, bostøtte og Kobo.

Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet ble iverksatt 1. juli 2023. Husbanken gir kommunene støtte i arbeidet med å følge opp loven gjennom informasjon om økonomiske virkemidler og gjennom digitale verktøy for boligsosialt arbeid. Husbanken har sammen med et utvalg kommuner og KS utviklet Kobo - et digitalt fagsystem for boligsosialt arbeid. Kobo er et system for å søke, tildele og administrere kommunale boliger. Kobo gjør saksbehandlingen enklere og gir kommunene bedre oversikt over boligmassen og om de har boligene de trenger. Kobo gjør det enklere å finne en egnet bolig til hver enkelt boligsøker. Per 31.12.2023 hadde 100 kommuner signert avtale om å ta i bruk Kobo.

Ingen endringer å orientere om i 2022. Det opplyses imidlertid om at Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet trådte i kraft 1. juli 2023.

I 2024 ble det gitt tilsagn om lån til oppføring av livsløpsboliger på 872 millioner kroner til 240 boliger. Det ble gitt tilsagn om lån til oppgradering av eksisterende boliger for 809 millioner kroner til 1 141 boliger (for å få lån til oppgradering må lånesøker i hovedsak oppfylle både kriterier knyttet til krav til en mer energieffektiv og en mer tilgjengelig boligmasse).

I 2023 ble det gitt tilsagn om lån til oppføring av livsløpsboliger på 692 millioner kroner. Totalt fikk 214 boliger tilsagn om lån til oppføring av livsløpsboliger. Det ble gitt tilsagn om lån til oppgradering av eksisterende boligmasse for 378 millioner kroner til oppgradering av 720 boliger (for å få lån til oppgradering må lånesøker i hovedsak oppfylle både kriterier knyttet til krav til en mer energieffektiv og en mer tilgjengelig boligmasse).

I 2022 ble det gitt tilsagn om lån til boligkvalitet til livsløpsboliger for 503 mill. kroner til 149 boliger. Så langt i 2023 er det gitt tilsagn om lån for 613 mill. kroner til 184 boliger.

I 2024 ble det nullvisjonsarbeidet om fallforebygging videreutviklet, bl.a. er det utredet hva kommunene trenger av kunnskapsstøtte for å jobbe med fallforebygging. Tiltaket ses i sammenheng med oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 og Nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet. Tiltaket inngår også i Bo trygt hjemme reformen.

Videre har Hdir arbeidet med implementering av nasjonale faglige råd for fallforebygging til helsepersonell, i et samarbeid med Nasjonalt senter for Aldring og helse. Det er bl.a. utviklet nettside, informasjonsmateriell og testmetoder.

Forebygging av fallulykker blir omtalt i «Bo trygt hjemme»-reformen. Regjeringen vil jobbe videre med en nullvisjon for fallulykker, både i uteområder og eget hjem. Det er i Helsedirektoratet også arbeidet med nasjonale faglige råd vedr. forebygging av fall, dette er forventet ferdigbehandlet etter høring høsten 2023.

Handlingsplanen er knyttet til en nullvisjon om fall som var omtalt i forrige folkehelsemelding, men er også omtalt i den nyeste folkehelsemeldingen. Forebygging av fallulykker blir omtalt i «Bo trygt hjemme-reformen». Regjeringen vil jobbe videre med en nullvisjon for fallulykker, både i uteområder og eget hjem. Det er i Helsedirektoratet også arbeidet med nasjonale faglige råd vedr. forebygging av fall. Dette er forventet ferdigbehandlet etter høring høsten 2023.

Regjeringen har som en del av Bo trygt hjemme-reformen opprettet et eget eldreboligprogram. Husbanken har i 2024 utarbeidet en egen gjennomføringsplan for eldreboligprogrammet. Husbanken er i gang med oppfølgingen, herunder igangsatt utrednings- og kartleggingsarbeid om egnede boliger for eldre.

Demensplan 2025 har ingen konkrete oppdrag på dette området. Tiltakene knyttet til boformer er ivaretatt i regi av «Leve hele livet» og «Bo trygt hjemme»-reformen som gjelder fra 2024.

Helsedirektoratet har ikke hatt særlig oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet på dette tiltaket i 2022, og ikke kjent med konkrete tiltak på dette området. «Demensplan 2025» har heller ingen konkrete oppdrag på dette området. Tiltakene knyttet til boformer er ivaretatt i regi av «Leve hele livet» og «Bo trygt hjemme»-reformen som gjelder fra 2024.

Senteret for et aldersvennlig Norge har ansvaret for Program for et aldersvennlig Norge 2030. Arbeidet skal bidra til innsatsområdene levende lokalsamfunn og bedre boligtilpasning som del av Bo trygt hjemme-reformen og bygger på tverrsektorielt arbeid.

Senteret følger opp sitt mandat og gjennomfører blant annet en kampanje med tips, råd og inspirasjon om å planlegge egen alderdom. Som en del av dette er det herunder laget informasjonsmateriell som kommunene kan bruke overfor sine innbyggere.

Tiltaket " Planlegge for egen alderdom - en kampanje rettet mot 55+" er et av tiltakene under det nasjonale programmet for et aldersvennlig Norge. Kampanjen «planleggelitt.no» har vært på lufta siden 2020. Den retter seg mot aldersgruppen 55+ og består av tips, råd og inspirasjon knyttet til det å planlegge for hvordan en vil ha det når en blir eldre.

Temaene er bolig, sosialt liv og aktivitet. Kampanjen skal gå ut 2023. Hvordan denne blir tatt videre i ny reform vet vi ikke, men vi vet at også sittende regjering liker kampanjen godt og viser til den i sin presentasjon av hva «Bo trygt hjemme»-reformen skal dreie seg om.

Mange kommuner bruker kampanjen i sin kommunikasjon med sine innbyggere. Mediene har ved flere anledninger bruke eksempel herfra på redaksjonell plass. Bolig er det temaet vi får mest respons på når vi kommunisere tema fra kampanjen i mediene. På kampanjesiden planleggelitt.no finnes flere artikler og filmer med eksempel på folke som har flyttet fra hus til leilighet, flyttet i kollektiv, eller pusset opp. Informasjonen er hentet fra eksperter, fagfolk og forskning.

Tiltak "Planlegge for egen alderdom - en kampanje rettet mot 55+" er et av tiltakene under det nasjonale programmet for et aldersvennlig Norge. Kampanjen planleggelitt.no har vært på lufta siden 2020. Den retter seg mot aldersgruppen 55+ og består av tips, råd og inspirasjon knyttet til det å planlegge for hvordan en vil ha det når en blir eldre. Temaene er bolig, sosialt liv og aktivitet. Kampanjen skal gå ut 2023. Hvordan denne blir tatt videre i ny reform, vet vi ennå ikke. Men vi vet at også sittende regjering liker kampanjen godt og viser til den i sin presentasjon av hva Bo trygt hjemme reformen skal dreie seg om. Mange kommuner bruker kampanjen i sin kommunikasjon med sine innbyggere. Mediene har ved flere anledninger bruke eksempel herfra på redaksjonell plass. Og bolig er det temaet vi får mest respons på når vi kommunisere tema fra kampanjen i mediene. På kampanjesiden planleggelitt.no finnes flere artikler og filmer med eksempel på folke som har flyttet fra hus til leilighet, flyttet i kollektiv, pusset opp. Og masse nyttig informasjon om hva en må tenke på basert på eksperter, fagfolk og forskning.

Tiltaket det skal rapporteres på gjelder regelverksutvikling innen universell utforming av IKT, blant annet knyttet til EUs webdirektiv (WAD) og tilgjengelighetsdirektiv (EAA). På området regelverksutvikling er det særlig forberedelse, implementering og oppfølging av EU-direktiv som står i sentrum.

EUs webdirektiv (WAD)

WAD gjelder for virksomheter i offentlig sektor og ble gjennomført i norsk rett med virkning fra 1. februar 2022, med overgangsperiode frem til 1. februar 2023.

WAD stiller krav om rapportering, og det skal gjennomføres både forenklet kontroll av omtrent 270 løsninger og inngående kontroll av omtrent 20 løsninger hvert år i rapporteringsperioden. En rapporteringsperiode går over 3 år, og Uu-tilsynet sendte første rapport i desember 2024.

Det ble gjennomført en pilot for forenklet kontroll i oktober–november 2024, som omfattet 255 nettsteder. Det er ennå ikke gjennomført kontrollaktivitet fullt ut i samsvar med WAD.

EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA)

EAA legger opp til gjennomføring i nasjonal rett innen 28. juni 2022. Arbeidet med innføringen i norsk rett ble satt på vent etter høringen i 2021. Bakgrunnen var blant annet uklarheter rundt om direktivet er et total- eller minimumsharmoniseringsdirektiv. Videre skulle forholdet til FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) avklares nærmere.

Rapporten fra ekspertutvalget som så på CRPD kom i februar 2024, men omhandlet i liten grad forholdet mellom EAA og CRPD. Rapporten bidro dermed ikke til å avklare eventuell motstrid mellom ulike folkerettslige forpliktelser.

For alle praktiske formål har det ikke skjedd noe med gjennomføringen av EAA i Norge i løpet av 2024. Prosessen går likevel for fullt i EU frem mot 28. juni 2025. Dette gjør at det er viktig at Norge deltar i EAA-relevante forum for å sikre at vi er med når nøkkelpersoner drøfter og tolker spørsmål knyttet til EAA. Uu-tilsynet har derfor deltatt i en rekke formelle og uformelle forum rundt EAA, slik som:

• EU-kommisjonens ad hoc transposition meetings
• Det uformelle nettverket for myndighetsorgan
• Møter med kollegaer i myndighetsorganer i Danmark og Sverige
• Uformelt nettverksmøte i Warszawa med myndighetsorgan fra 10–12 land

Videre har Uu-tilsynet tatt ansvar for å arrangere møter med Nasjonalkommunikasjonsmyndighet (Nkom) for å orientere dem om løpende prosesser som kan være relevante for elektronisk kommunikasjon. Uu-tilsynet har også holdt foredrag om EAA og fungerer som et kontaktpunkt for virksomheter som trenger veiledning rundt EAA. Uu-tilsynets Sigbjørn Råsberg er videre utpekt av KUD som norsk representant i EUs arbeidsgruppe for EAA.

Krav til synstolking av opptak av videoinnhold, ble vedtatt for offentlig sektor i 2023, med virkning fra 1. februar 2024. På området regelverksutvikling er det særlig forberedelser, implementering og oppfølging av EU-direktiv som står i sentrum. Arbeidet med å gjennomføre tilgjengelighetsdirektivet (EAA) i norsk rett har stått stille i 2023.

På området regelverksutvikling er det særleg førebuing, implementering og oppfølging av EU-direktiv som står i sentrum.

EU sitt webtilgjengelegheitsdirektiv (WAD) gjeld for verksemder i offentleg sektor og vart gjennomført i norsk rett med verknad frå 1. februar 2022. Dette medførte utvida krav og fleire til offentleg sektor, ved at offentlege verksemder som tidlegare skulle etterleve 35 suksesskriterium i standarden Web Content Accessibility Guidelines, etter innføring av WAD skal etterleve 49. Dette inkluderer også krav til synstolking av førehandsinnspelt videoinnhald, som vart vedteke i 2023 og gjeld frå og med 1. februar 2024. Offentleg sektor skal også ha tilgjengelegheitserklæringar som viser grad av etterleving av regelverket, har funksjonalitet for tilbakemelding frå brukarane om tilgjengelegheitsutfordringar og informasjon om klagemoglegheit. Digdir har utvikla ei sentral løysing for tilgjengelegheitserklæringane som er obligatorisk for verksemdene å ta i bruk. Ei sentral løysing gjer det mogleg å gjennomføre langt på veg automatiserte kontrollar.

EU sitt tilgjengelegheitsdirektiv (EAA) legg opp til gjennomføring i nasjonal rett innan 28. juni 2022. Arbeidet med innføringa er sett på vent etter høyringa i 2021 som følgje av uklarheiter rundt om direktivet er eit total- eller minimumsharmoniseringsdirektiv. Også forholdet til FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) skal avklarast nærare. Rapporten frå ekspertutvalet som ser på CRPD er forventa innan utgangen av 2023 Digdir har delteke i møte om EAA med EU-kommisjonen og bistått KUD i spørsmål rundt EAA. Direktivet er framleis ikkje gjennomført i norsk rett.

Uu-tilsynet kontrollerer etterlevelse av regelverket for universell utforming av IKT i privat og offentlig sektor. Tilsynene er risikobaserte. Det er områder som er særlig viktige for likeverdig samfunnsdeltakelse og som har høy risiko for regelverksbrudd, som blir prioritert.

Sektortilsyn med opplæringssektoren

Et sektortilsyn innebærer at alle tilsyn konsentreres om én sektor, og vi bruker alle virkemidler i sammenheng: kontroll, veiledning og analyse. I 2023 gjennomførte vi sektortilsyn med opplæringssektoren og digitale læremidler.

Utdanning er et nøkkelgode, og konsekvensene er store for de elevene som faller utenfor. Alle resultatene fra sektortilsynet med grunnskolen ble presentert i starten av 2024 i rapporten "Den digitale skolen – kan alle delta på like vilkår?" Sektortilsynet viste at digitale løsninger brukes på alle trinn, og at teknologien er avgjørende for at flere – særlig elever med nedsatt funksjonsevne – kan delta på like vilkår i skolen. Men digitale løsninger må være universelt utformet for at gevinsten skal komme alle til gode, og det er stor variasjon i hvor godt digitale løsninger fungerer for elever med og uten funksjonsnedsettelse. Dette er en alvorlig barriere for at barn med nedsatt funksjonsevne får den utdanningen de har krav på.

Bedre løsninger i videregående skole

Vi gjennomførte to tilsyn i 2024. Som en del av oppfølgingen av utdanningssektoren valgte vi å følge opp to sentrale løsninger i videregående skole: eksamensløsningen til Utdanningsdirektoratet og søknadsportalen for videregående skole, Vigo.no. Selv om det ble funnet brudd på regelverket i begge løsningene, kom virksomhetene i mål med retting innen fristen. Dette kommer et stort antall elever i videregående skole til gode og gjør at løsninger som er viktige både for å gjennomføre skoleløpet og for å komme videre, fungerer bedre for flere.

Tilsynsvirksomhet 2015–2024

Status for perioden 2015–2024 er at vi totalt har gjennomført kontroller av 71 digitale løsninger på ulike samfunnsområder. Det er ført flest tilsyn i kommune- og utdanningssektoren.

Med innføringen av EUs webdirektiv kom kravet om at virksomheter i offentlig sektor skal ha tilgjengelighetserklæring for nettsteder og apper. Dette er krav om egenerklæring fra virksomhetene. Da kravet om tilgjengelighetserklæring trådte i kraft i Norge 1. februar 2023, var det publisert 4 549 erklæringer. Ved utgangen av 2024 var det publisert 7 530 erklæringer, hvorav 7 213 gjelder nettsteder og 317 gjelder mobilapplikasjoner.

I 2024 gjennomførte Rambøll, på oppdrag fra Uu-tilsynet, en kartlegging for å vurdere effekten av kravet til tilgjengelighetserklæring: Digital inkludering i praksis – en kartlegging av norske virksomheters arbeid med universell utforming. Funnene viser at tilgjengelighetserklæringen har vært et viktig virkemiddel for å forbedre universell utforming av IKT i offentlig sektor. Tre av fire virksomheter opplever at kravet har bidratt til økt kompetanse og bedre universell utforming av digitale løsninger, og har satt temaet på dagsordenen i ledelsen.

Et digitalt datadrevet tilsyn

Uu-tilsynet har i perioden 2021 og frem til sommeren 2024 arbeidet med å bygge opp et digitalt datadrevet tilsyn (DDT) som består av seks ulike løsninger:

• Sentral løsning for tilgjengelighetserklæring (egenerklæring)
• Automatisert kontroll av tilgjengelighetserklæringer
• Dataplattform
• Automatisert områdeovervåking
• Digital støtte for tilsyn og kontroll
• Løsning for innsikt og analyse

I løpet av 2024 har vi implementert en løsning for forenklet kontroll, automatisert områdeovervåking og digital støtte for inngående kontroller og tilsyn (Testlab 2.0). Vi har videreutviklet testreglene våre og tolkningen av WCAG 2.1, og vi har oppdatert løsningen for innsikt og analyse.

Høsten 2024 gjennomførte vi en pilot på løsningen for forenklet kontroll. 255 nettsteder, til sammen 117 998 nettsider, ble kontrollert. Kontrollene avdekket over 410 000 brudd på krav om tilgjengelighet. Samlet score fra testingen var 91 av 100.

IKT-faglige uttalelser i saker om diskriminering på IKT-området

Uu-tilsynet vurderer digitale løsninger opp mot regelverket for universell utforming av IKT i klagesaker om diskriminering på IKT-området som Diskrimineringsnemnda fatter vedtak i.

I 2024 behandlet Uu-tilsynet sju saker for Diskrimineringsnemnda etter avtale. De fleste omhandlet digitale læremidler.

I 2023 har UU-tilsynet gjennomført et omfattende sektortilsyn med digitale løsninger brukt i grunnskolen. Et sektortilsyn innebærer at alle tilsynets virkemidler blir konsentrerte rundt én sektor, og vi bruker kontroll, veiledning og analyse i sammenheng. Gjennom kartlegginger, dialogmøter, kontroller og gjennomgang av forsking, har UU-tilsynet fått innsikt og en grundig oversikt over utfordringene i sektoren.

Seks kommuner var under kontroll med til sammen 17 ikt-løsninger. Vi har videre kontrollert 12 av de mest brukte digitale læremidlene, i tillegg til nettsider til de kommunene som det ble utført tilsyn med. Det er avdekka feil i alle de kontrollerte ikt-løsningene. Fire av de seks kommunene fikk vedtak om dagbot. Alle de fire kommunene rettet opp feilene i tide og unngikk derfor bøter.

UU-tilsynet utarbeidet en sektortilsynsrapport som oppsummerer data fra tilsynene sammen med øvrig kunnskapsgrunnlag om digital utestengelse i skole og utdanning. Rapporten «Den digitale skulen- kan alle delta på like vilkår?» ble lansert februar 2024. Rapporten er publisert på UU-tilsynets nettsider (uutilsynet.no).

Kontroll av tilgjengelighetserklæringer
Alle offentlige virksomheter skal ha tilgjengelighetserklæringer som viser status for universell utforming av digitale løsninger. Det har blitt gjennomført kontroll med 23 virksomheter, der alle fikk pålegg. Fire virksomheter fikk også varsel om bot, men klarte å rette opp feilene innen frist. Løsningene ble rulla ut i 4. kvartal 2022, og per juni 2024 er det registrert 7065 produserte tilgjengelighetserklæringer. Fra februar 2024 er det i tillegg krav om at alle applikasjoner skal ha en tilgjengelighetserklæring.

uu-tilsynet kontrollerer etterleving av regelverket for universell utforming av IKT i privat og offentlig sektor. Tilsyna er risikobaserte. Det er områder som er særlig viktige for likeverdig samfunnsdeltakelse og som har høy risiko for regelverksbrudd, som blir prioritert.

Det ble ikke gjennomført enkelttilsyn i 2022, fordi digitaliseringen av tilsyns- og kontrollmetoder fikk høyest prioritet. Dette var nødvendig for å gjøre oss klare til å gjennomføre kontroller i stort volum, slik vi er pålagt etter innlemming av WAD i norsk regelverk. Status 2015-2021 er at vi i allerede har gjennomført kontroll av 51 digitale løsninger innom ulike samfunnsområder. Det har blitt ført flest tilsyn i kommunesektoren og i varehandel.

Statistikksidene på uutilsynet.no er tilsynets viktigste kanal for formidling av områdeovervåking, basert på kontrollene av etterlevelse av regelverket for universell utforming av IKT, utbredelsen av tilgjengelighetserklæringen, samt data og statistikk om digital deltakelse og utenforskap, med vekt på funksjonsnedsettelser og alder. Statistikksidene oppdateres kvartalsvis og har i år et særlig fokus på tilgjengelighetserklæringene, sektortilsyn og kartlegginger i opplæringssektoren.

I 2024 har Rambøll, på oppdrag fra Uu-tilsynet, gjennomført en kartlegging: Digital inkludering i praksis – en kartlegging av norske virksomheters arbeid med universell utforming, for å vurdere effekten av kravet til tilgjengelighetserklæring.

Funnene viser at tilgjengelighetserklæringen har vært et viktig virkemiddel for å forbedre universell utforming av IKT i offentlig sektor. Tre av fire virksomheter opplever at kravet om tilgjengelighetserklæring har bidratt til økt kompetanse og bedre universell utforming av digitale løsninger, og har satt temaet på dagsordenen i ledelsen.

Samtidig peker rapporten på behovet for mer kompetanse og tydeligere rutiner, særlig i mindre kommuner. Uu-tilsynet spiller en sentral rolle i dette arbeidet gjennom veiledning og tilsyn, og stadig flere virksomheter tar i bruk Uu-tilsynets ressurser for å styrke sitt arbeid med universell utforming.

Statistikksidene på uutilsynet.no er tilsynet sin viktigste kanal for formidling av områdeovervåking, basert på sine kontroller av etterlevelse av regelverket for universell utforming av ikt, utbredelsen av tilgjengelighetserklæringen og data og statistikk om digital deltakelse og utenforskap, med vekt på funksjonsnedsettelser og alder. Statistikksidene blir oppdatert kvartalsvis, og setter i år et særlig søkelys på tilgjengelighetserklæringene, sektortilsyn og kartlegginger i opplæringssektoren.

Kartlegginger knyttet til opplæringssektoren:

• Kartlegging av bruken av digitale læremidler og andre digitale løsninger i grunnskolen, inkludert kartlegging av leverandører sitt arbeid med universell utforming av digitale læremidler og hvilken kompetanse grunnskolene har på dette området. Kartleggingen er utført av Oslo Economics på oppdrag fra UU-tilsynet.
• UU-tilsynet gjennomførte også en undersøkelse om elever og foresattes erfaringer med bruk av digitale løsninger i grunnskolen.

Statistikksidene på uutilsynet.no er tilsynet sin viktigste kanal for formidling av områdeovervåking, basert kontroller av etterlevelse av regelverket for universell utforming av IKT, utbredelsen av tilgjengelighetserklæringen og data og statistikk om digital deltakelse og utenforskap, med vekt på funksjonsnedsettelse og alder. Statistikksidene blir oppdatert kvartalsvis og setter i år et særlig søkelys på tilgjengelighetserklæringene, sektortilsyn og kartlegginger i utdanningssektoren.

Kartlegginger knyttet til utdanningssektoren:

• Kartlegging av bruken av digitale læremiddel og andre digitale løysingar i grunnskulen, inkludert kartlegginger av leverandører sitt arbeid med universell utforming av digitale læremidler og hvilken kompetanse grunnskolene har på dette området. Kartleggingene har blitt gjennomført av Oslo Economics på oppdrag fra UU-tilsynet.
• Vi gjennomfører nå også en bred undersøkelse av hvilke barrierer elever og foresatte møter ved bruk av digitale læremidler, samt en undersøkelse av om digitale læremidler er tilgjengelige for alle. Undersøkelsen skal særlig kartlegge elever med funksjonsnedsettelser sine erfaringer, gjennom intervju med foreldre og foresatte.

E-læring: I 2023 var det 2 387 personer som startet kursene og fullførte deler eller hele, mens det i 2024 var 1 568.

Veiledning om regelverket: Veiledningstjenestene til Uu-tilsynet er godt brukt. Vi har gode tall både for besøk på nettsiden og spørsmål på e-post til oss. I 2024 holdt vi 40 foredrag og webinarer og publiserte 11 blogginnlegg, hvorav fem var gjesteblogger.

Tilsynets nettsider: Tilsynets primære veiledningskanal er vår nettside uutilsynet.no. Bruken av tilsynets nettsider har økt kraftig. Vi hadde totalt 276 089 besøk på sidene våre i 2023, som var høyt på grunn av utrullingen av den sentrale løsningen for tilgjengelighetserklæring. Tallet for 2024 var 160 000.

UU-tilsynet driver omfattende veiledning og kompetanseheving, både en-til-en og gjennom fysiske og digitale foredrag til virksomheter, organisasjoner, nettverk og konferanser. Videre tilbyr UU-tilsynet to e-læringskurs gratis på DFØs Læringsplattform. Det ene kurset er retta mot nettredaktører, og det andre er retta mot skribenter. Kurset spres jevnlig, og har fått gode tilbakemeldinger. Samla brukertall for perioden 2017-2023 er 8 606.

UU-tilsynet jobber med omfattende veiledning og kompetanseheving, både en-til-en og gjennom fysiske og digitale foredrag til virksomheter, organisasjoner, og på nettverk og konferanser. Videre tilbyr UU-tilsynet to e-læringskurs gratis på DFØs Læringsplattform. Det ene kurset er retta mot nettredaktører, og det andre er retta mot skribenter. Kurset holdes jevnlig, og har fått gode tilbakemeldinger. Samla brukertall for 2017-2022 er 6.861, og tallet for 2022 var 1783.

Digital opplæring er mer enn bare kurs. Tilsynet tilbyr også opplæring i flere digitale format, blant annet gjennom informasjons- og veiledningsvideoer. Tilsynet holder også jevnlige webinarer, både tilpassa den enkelte målgruppe, og mer allmenne webinar som er retta mot alle. Per nå har tilsynet utarbeidet sju informasjonsfilmer hvorav fire gir en kortfatta innføring og tips om universell utforming av IKT generelt, og tre filmer gir informasjon om det nye webdirektivet og løsninger for tilgjengelighetserklæringen spesielt.

I 2022 holdt tilsynet 42 webinarer og foredrag. Foredraga har et spenn i tema fra praktisk innhold rettet mot utviklere, designere og innholdsprodusenter til mer overordna tema rettet mot ledere og bestillere.

I 2024 ble det avholdt 2 møter i UnIKT forum, der ett møte var et fysisk møte med ca. 60 deltakere og et webinar med 92 deltakere. Deltakerne fikk blant presentert prosjekter som mottok tilskudd fra Bufdirs tilskuddsordning for universell utforming i 2023, og på webinaret presenterte NAV og DFØ prosjektene som vant og mottok hederlig omtale fra Brukeropplevelsesprisen.

Årets siste møte utgikk, da Bufdir arrangerte den syvende internasjonal konferansen i en konferanseserie om universell utforming, UD2024, i november 2024. UD2024 hadde et eget spor om digital inkludering, og deltakerne i forumet ble invitert til å delta her.

I 2023 har Bufdir arrangert tre samlinger i nettverket for universell utforming innen IKT (UnIKT). UnIKT skal styrke arbeidet med digital deltakelse, og medvirke til at digitale satsninger kan komme flere til gode. Nettverket bidrar til informasjons- og erfaringsutveksling for de som jobber med eller er interessert i universell utforming av IKT.

I 2022 gjennomførte vi ett fysisk møte i UnIKT forum og ett webinar, der vi blant annet fikk presentert flere IKT-prosjekter, som mottok tilskudd fra Bufdirs tilskuddsordning for universell utforming i 2021. Årets tredje møte ble lagt til den nordiske konferansen «Inclusive Nordic Travel», der vi arrangerte et eget løp med tema digitalisering.

Viser til rapportering for 2023.

I 2023 utviklet Nasjonalbiblioteket datasett med transkribert lydmateriale til bruk i trening av talegjenkjenningsmodeller. Datasettene er blant annet brukt i NB-Whisper (tale-til-tekst-modell), som ble lansert i februar 2024. Nasjonalbiblioteket utviklet også uttaleleksikonet NB Uttale, som består av 785 000 ord som er fonemisk transkribert til fem dialektområder.

Datasettet kan brukes i utvikling av taleteknologi, både talegjenkjenning og talesyntese. I tillegg har Nasjonalbiblioteket i 2023 forbedret kvaliteten på 25 000 digitaliserte bøker fra 1800-tallet ved hjelp av ny og bedre OCR-teknologi. Prosessen har gjort den digitale teksten i disse bøkene bedre, og gjør det mulig å bruke tekstene i for eksempel programmer for talesyntese eller forstørring av tekst.

I 2022 lanserte Språkbanken et nytt datasett beregnet for taleassistenter på mobiltelefon, i smarthjem og i bilen. Dette settet består av ti tusen ulike ytringer, lest opp på forskjellige dialekter, som man kan bruke når man interagerer med taleassistenter. Datasettet kan brukes til å gjøre taleassistenter bedre rustet til å forstå norske dialekter. Nasjonalbiblioteket tilbyr slike datasett til både offentlige og kommersielle aktører, slik at de kan utvikle og forbedre tjenestene sine.

Informasjonskampanjen om demens ble videreført med to runder i 2024, i henholdsvis første og fjerde kvartal. Tiltak har rettet seg mot flere aktører, både mot befolkningen, leger, samt annet helsepersonell og kommuner.

Det står ingenting om nedbygging av fysiske og digitale barrierer knyttet til dette oppdraget i demensplanen eller i oppdraget til oss for Demensplan 2025. Oppdraget er å "Gjennomføre en informasjonskampanje som skal bidra til økt bevissthet om demens i samfunnet generelt og blant helsepersonell spesielt."

Det ble gjennomført en del informasjonstiltak i 2022. Selve informasjonskampanjen kjøres i 2023-2024, så de første kampanjetiltakene ble ikke begynt før i første kvartal i 2023. En del av de andre tiltakene på demensplanen vil også bidra til økt kunnskap om demens (og kan muligens også bidra til økt "bevissthet"), men disse leveransene lanseres også først i 2023 i forbindelse med kampanjen.

Det står ingenting om nedbygging av fysiske og digitale barrierer knyttet til dette oppdraget særskilt i demensplanen eller fra oppdraget til oss for Demensplan 2025.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har ansvaret for gjennomføring av kompetansehevingsprogrammet for universell utforming i høyere utdanning. Dette medfører forvaltning av en tilskuddsordning hvor universiteter, høyskoler og fagskoler søker om finansiering av prosjekter for å styrke arbeidet med universell utforming av læringsmiljø, samt undervisning om universell utforming i relevante studieprogram og emner.

I 2024 mottok direktoratet 40 søknader med en samlet søknadssum på nær 7 millioner kroner. Etter en ekstrabevilgning høsten 2024 utgjorde rammen for tildeling 2 150 000 kroner. Det ble gitt støtte til 13 prosjekter ved 13 ulike høyere utdanningsinstitusjoner. Flere av tilskuddene gikk til prosjekter som omhandler digital inkludering og universell utforming av IKT, gjennom blant annet opplæring i bruk av digitale læringsplattformer, forbedring av digitale undervisningsressurser og utvikling av veiledningsmateriell.

Rapporter fra tidligere og pågående prosjekter viser at ordningen har gitt god nytteverdi. Den har bidratt til økt bevisstgjøring og kompetanseheving blant ansatte, og støttet utviklingen av konkrete prosjekter med direkte betydning for tilgjengelighet og inkludering i høyere utdanning. Tiltakene har resultert i forbedret praksis, styrket fokus på universell utforming – både fysisk og digitalt – i undervisningen, og en mer systematisk tilnærming til læringsmiljøarbeidet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har ansvaret for gjennomføring av kompetansehevingsprogrammet for universell utforming i høyere utdanning. Dette medfører forvaltning av en tilskuddsordning hvor universiteter, høyskoler og fagskoler søker om finansiering av prosjekter for å styrke arbeidet med universell utforming av læringsmiljø, samt undervisning om universell utforming i relevante studieprogram og emner.

I 2023 mottok direktoratet 43 søknader og samlet søknadssum var 11 341 209 kroner. Totalt ble det tildelt 2 960 000 kroner til 18 prosjekter ved institusjonene. Oversikt over ordningen med tilskuddsmottakere fra 2023 ligger på direktoratets nettsider om tematikken. Nytt tilskudd for 2024 er lyst ut med en total ramme på 1,7 millioner kroner, med søknadsfrist i september.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKdir) utfører et oppdrag om kompetansehevende tiltak for universell utforming i høyere utdanning. Tiltaket er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet, og består av kunnskapsutvikling og støtte til universell utforming av læringsmiljøet samt tilskuddsmidler til høyere utdanningsinstitusjoner:

• Direktoratet har også fulgt opp institusjonenes arbeid med innføringen av EUs webdirektiv (WAD), blant annet gjennom lovtolkning, prioriteringer og avgrensninger innen universell utforming av IKT. Videre har direktoratet arrangert møteplasser for sektoren – blant annet et seminar om universell utforming av universitets- og høyskolebygg, og et seminar som tok for seg prioriteringer innen universell utforming av det digitale læringsmiljø.

HK-dir er direkte underlagt Kunnskapsdepartementet, og gjennom virksomhetsinstruksen har departementet gitt direktoratet ansvar for å utvikle kunnskap, veilede og fremme samarbeid om universell utforming og tilrettelegging av studentenes læringsmiljø i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. I tillegg finansierer departementet prosjektet "Universell utforming av digitalt utstyr, digitale tjenester og læringsformer i høyere utdanning 2021-2025" som er knyttet opp mot regjeringens handlingsplan. Dette omfatter blant annet kunnskapsbygging, veiledning, formidling og utredningsarbeid.

Kunnskapsdepartementet viderefører basisfinansieringen av Universell, som nå er innlemmet i HK-dir og har ansvaret for blant annet gjennomføringen av kompetansehevingsprogrammet for universell utforming. I tillegg finansierer departementet prosjektet «Universell utforming av digitalt utstyr, digitale tjenester og læringsformer i høyere utdanning 2021-2025» som er knyttet opp mot regjeringens handlingsplan.

I 2022 ble det tildelt 1,8 millioner kroner til universell utforming som strategi for et godt og inkluderende læringsmiljø for alle studenter.

Utdanningsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning til utvikling av læremidler der det ikke er kommersielt grunnlag for utvikling, slik at elevene har tilgang på de læremidlene de trenger. Dette gjelder læremidler for smale fagområder, parallellutgaver på nynorsk, særskilt tilrettelagde læremidler og universelt utformede læremidler, og læremidler for språklige minoriteter. Det totale tilskuddet for 2024 var på 86,7 mill, jf. Prop. 1 S (2024–2025). Tilskuddet var i 2024 styrket med 5 mill. kroner i forbindelse med oppfølging av strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole.

Utdanningsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning til utvikling av læremidler der det ikke er kommersielt grunnlag for utvikling, slik at elevene har tilgang på de læremidlene de trenger. Dette gjelder læremidler for smale fagområder, parallellutgaver på nynorsk, særskilt tilrettelagde læremidler og universelt utforma læremidler og læremidler for språklige minoriteter. I 2023 ble det gitt tilskudd til 9 nye prosjekter innenfor særskilt tilrettelagte læremidler.

Utdanningsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning til utvikling av læremidler der det ikke er kommersielt grunnlag for utvikling, slik at elevene har tilgang på de læremidlene de trenger. Dette gjelder læremidler for smale fagområder, parallellutgaver på nynorsk, særskilt tilrettelagde læremidler og universelt utforma læremidler og læremidler for språklige minoriteter. I 2022 ble det gitt tilskudd til 5 nye prosjekter innenfor særskilt tilrettelagte læremidler.

Bufdir inngikk i oktober 2023 en kontrakt med Oslo Economics for gjennomføringen av en samfunnsøkonomisk analyse som skal undersøke kost- og nyttevirkninger ved innføringen av plikter til universell utforming av IKT på arbeidsplassen. Oppdraget ble levert sommeren 2024, og rapporten lansert høsten 2024. Rapporten viser at plikter til universell utforming av IKT på arbeidsplassen kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

I 2023 igangsatte Oslo Economics arbeidet med å utrede kostnads- og nyttevirkninger ved innføring av en eventuell plikt til universell utforming av IKT på arbeidsplassen.

Alternativene til plikter som utredes er:

1. En vid plikt som omfatter både offentlige og private virksomheter: Programvare som brukes i offentlige virksomheter, og som brukes av arbeidstaker ved utøvelse av arbeid for virksomheten, skal være universelt utformet
2. En plikt som kun omfatter offentlige virksomheter: Programvare som brukes i offentlige virksomheter, og som brukes av arbeidstaker ved utøvelse av arbeid for virksomheten, skal være universelt utformet
3. En plikt som omfatter offentlige virksomheter, og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte: Programvare som brukes i offentlige og private virksomheter, og som brukes av arbeidstaker ved utøvelse av arbeid for virksomheten, skal være universelt utformet. Kravet til universell utforming i første ledd gjelder likevel kun for private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte
4. Nullalternativet: IKT i arbeidslivet er fortsatt unntatt kravene til universell utforming

Rapporten ferdigstilles i 2024.

I november 2022 fikk Bufdir i oppdrag av Kultur- og likestillingsdepartementet å innhente en samfunnsøkonomisk analyse for å kartlegge konsekvensene av å pålegge virksomheter plikter til universell utforming av IKT på arbeidsplassen. Oppdraget innebærer å undersøke kostnader og nyttevirkninger ved å innføre et utvalg plikter til universell utforming av IKT på arbeidsplassen, samt ved å ikke innføre noen plikt til universell utforming (nullpunktalternativet), og deretter se de ulike alternativene opp imot hverandre. Oslo Economics vil gjennomføre analysen, og rapport ventes å foreligge i 2024.

Som første trinn i oppdraget, lyste Bufdir i august 2021 ut et oppdrag for å gjennomføre en juridisk utredning. I utredningen skulle oppdragstaker (Kluge Advokatfirma AS) kartlegge og identifisere hvilke områder innen universell utforming av IKT på arbeidsplassen som ikke er regulert gjennom gjeldende rett. Den juridiske utredningen forelå i desember 2021, og viste at det i begrenset grad gjelder rettslige krav til universell utforming av IKT på arbeidsplassen. Bufdir anbefalte derfor å gå videre med gjennomføringen av en samfunnsøkonomisk analyse for å se nærmere på virkningene ved å innføre ytterligere plikter til universell utforming.

Bufdir fikk i 2020 i oppdrag å anskaffe en ekstern utredning om handlingsrommet for, og konsekvensene av, å pålegge virksomheter en plikt til universell utforming av fysiske forhold og IKT på arbeidsplassen. Oppdraget ble senere avgrenset til kun å gjelde IKT.

Det har ikke blitt igangsatt nye tiltak i 2024 for å styrke tolketjenester i arbeidslivet. Tidligere økninger på feltet (2021 og 2023) er imidlertid videreført.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning ble i 2023 styrket for å ansette flere faste tolker i NAV tolketjeneste. Dette gir rom for å øke antall fast ansatte tolker med om lag 35 årsverk i 2023. Denne styrkningen kommer i tillegg til styrkingen i 2021.

Det har ikke blitt igangsatt nye tiltak i 2022 for å styrke tolketjenester i arbeidslivet. Tidligere økninger på feltet er imidlertid videreført.

Særskilte prioriteringer i 2024 har vært synliggjøring av Innovasjonsprisen for inkluderende design, seminarserien "Inkluderende design og universell utforming i praksis" og utdeling av designstøtte til norske virksomheter og samarbeidende designpartnere.

• Innovasjonsprisen for inkluderende design, DOGAs design- og arkitekturpris for mangfold, likeverd og universell utforming ble delt ut til 22 forbildeprosjekter med over 400 deltakere i salen og kommunisert gjennom prosjektbeskrivelser og filmer på både norsk og engelsk på DOGAs plattformer samt gjennom seminarer og foredrag i inn- og utland.
• Vi har arrangert 5 seminarer på DOGA og løftet frem vinnerprosjekter til inspirasjon og læring på tvers av sektorer og disipliner. Totalt 1 640 personer har deltatt fra næringslivet, design- og arkitekturbransjen, utdanningsinstitusjoner og offentlige virksomheter fra alle landets fylker.
• Av 119 søknader har vi delt ut inkluderende designstøtte til 6 virksomheter og samarbeidende designere i utviklingen av nye og brukervennlige produkter, tjenester og bygde omgivelser. Virksomhetene representerer ferdigvareindustri, designutdanning, utdanningsteknologi, eiendomsutvikling, helseteknologi og kultur og reiseliv. Samarbeidende designere representerte disipliner som produktdesign, grafisk design, tjenestedesign, interaksjonsdesign, systemdesign og interiørarkitektur. Alle designstøttemottakere følges opp gjennom intervjuer, innsendte sluttrapporter og evalueringer på læring og effekt.

I 2023 har vi jobbet fokusert med kunnskapsformidling, kompetanseoverføring og synliggjøring av inkluderende design og arkitektur som en strategi for nyskaping, økt konkurransekraft og sosial bærekraft. Vi har fortsatt å videreutvikle DOGA’s rolle som pådriver og kompetanseenhet for inkluderende design, arkitektur og nyskaping overfor målgruppene privat næringsliv, design og arkitekturbransjen, utdanning, offentlige virksomheter og virkemiddelapparatet i tett samarbeid med DOGAs øvrige virkemidler.

Særskilte prioriteringer i 2023: Innovasjonsprisen for inkluderende design

DOGAs design og arkitekturpris for mangfold, likeverd og universell utforming ble juryert for femte gang. Av 102 søknader ble 22 prosjekter tildelt prisen innenfor kategoriene produktdesign, tjenestedesign, grafisk design, transport, informasjons- og interaksjonsdesign, møbel- og interiørdesign, arkitektur, landskapsarkitektur og unge talenter (studenter og nyutdannede). Vinnerprosjektene viser beste praksis, lønnsomhet og effekt og fremmer begeistring, mangfold og likeverd gjennom design og arkitektur.

Inkluderende designstøtte er et insentiv for virksomheter til å jobbe i samarbeid med designere og arkitekter i utviklingen av nyskapende og brukervennlige produkter, tjenester og løsninger for et bredt mangfold av mennesker. Siden 2020 har vi gitt støtte til totalt 32 prosjekter til en verdi av 3.750.000 kroner. Designstøttesøkere og mottakere er en miks av både start ups og etablerte virksomheter og kommuner fra ulike regioner. Flere av prosjektene har blitt lansert i markedet og flere har mottatt ytterligere støtte fra investorer eller andre private og/eller offentlige midler.

Fagseminarer – inkluderende designdrevet innovasjon. Vi har i 2023 gjennomført og bidratt faglig til flere seminarer for næringsliv, FoU, offentlig sektor, design og arkitekturbransjen i samarbeid med fagorganisasjoner og -utøvere og virksomheter. Et seminar om strategisk inkluderende design som en helhetlig tilnærming til forretningsutvikling, sosial bærekraft og universell utforming tiltrakk seg over 1.100 deltakere fra både næringslivsbedrifter, offentlig sektor, designbransjen og FoU.

I 2022 har vi fortsatt arbeidet med å fremme brukersentrert design som et viktig aspekt av universell utforming. Vi er pådriver og kompetanseenhet for inkluderende design, arkitektur og nyskaping overfor målgruppene privat næringsliv, design og arkitekturbransjen, utdanningen, offentlige virksomheter og virkemiddelapparatet i tett samarbeid med DOGAs øvrige virkemidler.

Vi har hatt fokus på insentiver til økt bruk av inkluderende designmetodikk, kunnskapsspredning og å løfte frem forbildeprosjekter til inspirasjon og læring på tvers av målgrupper. Hovedaktivitetene har vært tildeling og oppfølging av Inkluderende designstøtte, utvikling av et nytt rammeverk og guide for hvordan jobbe mer strategisk med inkluderende design i forretningsutvikling, fagseminarer, kompetansespredning og samarbeidsprosjekter i Norge og i utlandet.

Særskilte prioriteringer i 2022: Designstøtte til inkluderende designprosjekter

Støtten er et viktig insentiv for virksomheter til å ta i bruk en inkluderende designmetodikk i samarbeide med profesjonelle fagutøvere i utviklingen av nyskapende og brukervennlige løsninger som bidrar til en bedre hverdag alle.

DOGA tildelte innkluderende design-støtte til 18 prosjekter a kr 125.000, totalt kr 2.252.500 inkludert mva. Totalt mottok vi 93 søknader som støtte tilsvarende kr 11.625.000. Insentivet som designstøtten er gir enda flere kjennskap til, blir inspirert av og ser verdien av inkluderende design som en tilnærming til produkt- og tjenesteutvikling.

Brukeropplevelsesprisen ble delt ut for første gang under Yggdrasilkonferansen 15. mars 2024. Prisen ble delt ut av Harald Hegerberg, divisjonsdirektør i Bufdir, og juryleder Kristoffer Lium, Tilgjengelighetssjef i NRK. NAV ble den første mottakeren av Brukeropplevelsesprisen, og den nye versjonen av Doffin fikk hederlig omtale.

Bufdir har utviklet en Brukervennlighetspris rettet mot IKT-løsninger, som ble lansert på Yggdrasilkonferansen i april 2023. Prisen er et tiltak i «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge», Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025».

Prisen har fått navnet Brukeropplevelsesprisen (BOP), og deles ut for første gang på Yggdrasilkonferansen i 2024. Yggdrasilkonferansen er Norges viktigste konferanse om digitale brukeropplevelser, og arrangeres årlig i Sandefjord.

En arbeidsgruppe har utarbeidet statutter og kriterier for prisen, og har består av representanter fra:

• Bufdir
• Design og arkitektur Norge (DOGA – deler ut for Innovasjonsprisen for
• inkluderende design)
• Digitaliseringsdirektoratet (uu-tilsynet – eier av IKT-forskriften)
• IxDA (deler ut Hedersprisen)
• NRK (initiativtaker for prisen)
• Yggdrasilkomiteen (utdeling vil skje på Yggdraliskonferansen)

Prisen ble utlyst 20. desember med søknadsfrist 11. februar 2024. Det er opprettet en egen nettside for prisen: https://bufdir.no/bop

Det er opprettet en arbeidsgruppe sin består av representanter fra Design og arkitektur Norge (DOGA – deler ut for Innovasjonsprisen for universell utforming), Digitaliseringsdirektoratet (uu-tilsynet – eier av IKT-forskriften), IxDA (deler ut Hedersprisen), NRK (initiativtaker for prisen) og 2 representanter fra Yggdrasilkomiteen. Arbeidsgruppen er i gang med å utvikle et sett med regler og kriterier for prisen, som skal skille den fra Innovasjonsprisen (DOGA) og Hedersprisen (ixDA). Det er besluttet at prisen vil lanseres på Yggdrasilkonferansen i 2023 og deles ut for første gang på Yggdraliskonferansen i 2024.

I 2024 ble det delt ut 15,0 millioner kroner gjennom Bufdirs hovedutlysning for tilskudd til universell utforming. Av disse gikk 5 millioner til IKT-prosjekter. I tillegg ble det delt ut 3 millioner til medlemmer av KS-nettverket til kartlegging, registrering, kompetanseheving, nettverksarbeid og tidlig prosjektering. Gjennom ordningen gir Bufdir støtte til en stor bredde av prosjekter. Les mer om hvilke prosjekter som mottok tilskudd i 2024.

Tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming fører til økt kunnskap og kompetanseheving på ulike områder som for eksempel digitalisering. En rekke av tilskuddsmottakerne

I 2023 ble det delt ut 15,18 millioner kroner gjennom Bufdirs hovedutlysning for tilskudd til universell utforming. Av disse gikk ca. 5,1 millioner til IKT-prosjekter. I tillegg ble det delt ut 2,95 millioner til medlemmer av KS-nettverket til kartlegging, registrering, kompetanseheving, nettverksarbeid og tidlig prosjektering. Gjennom ordningen gir Bufdir støtte til en stor bredde av prosjekter. Av totalt 114 søknader ble ca. 35 vurdert som IKT-prosjekter, og totalt 33 prosjekter innvilget.

Tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming fører til økt kunnskap og kompetanseheving på ulike områder som for eksempel digitalisering. En rekke av tilskuddsmottakerne bidrar til nyskapende virksomhet. Her kan for eksempel nevnes integrering av universell utforming i bærekraftstandarder, eller utvikling av et helt nytt sykkelparkeringssystem tilpasset alle.

Tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming» gir støtte til prosjekter som bidrar til forskning og kunnskapsutvikling, nyskapning i form av produkt-, plan eller systemutvikling eller kompetanseheving og effektiv spredning av informasjon innen universell utforming. Det ble i 2022 innvilget 14,5 millioner til 33 ulike tiltak. Det er stor bredde i hvilke tiltak som får støtte - alt fra et forprosjekt for en universelt utformet vannsklie til kartlegging av universell utforming av grunnskoler. Tilskuddsmottakerne rapporterer om god gjennomføring av prosjektene, og at tilskuddsordningen har ført til stor aktivitet på feltet.

Bufdir og DFØ har etablert et samarbeid om å oppdatere veiledning om universell utforming på anskaffelser.no.

Det ble ikke gjennomført aktiviteter for dette tiltaket i 2023.

Tiltaket var per 31. desember 2022, ennå ikke påbegynt.

SN/K 562 Fagråd for brukerinteresser i standardisering - UU Prosjekter

Samarbeidsprosjekt mellom Forbrukerrådet, LO og Standard Norge. Prosjektet jobber for å sikre at forbrukeres, brukeres og arbeidstakeres behov kan vektlegges ved utforming av standarder, slik at de har aksept og legitimitet i samfunnet.

Universell utforming er et av de prioriterte områdene til fagrådet, og i løpet av 2024 har støtte fra Bufdirs tilskuddsordning gått til å jobbe med blant annet universell utforming av hjemmesiden til Standard Norge og digitale hjelpemidler, til standardiseringsprosjekter innenfor UU, herunder universell utforming i Samferdsel, der Standard Norge deltar på Samferdselsdepartementets Kontaktforum for universell utforming av transportsystemet.

Til orientering: Fagrådet har i 2025 endret navn til Standardiseringens forbruker- og arbeidstakerråd.

SN/K 607 – Universell utforming av digitale læremidler

Komiteen består av 70 medlemmer innen alle deler av EdTech næringen. I samarbeid med eksperter på læringsteknologi, har Standard Norge utviklet en veileder og ressursside som vil gjøre det enklere å lage universelt utformede digitale læremidler. Ressurssiden, uuu.standard.no, samler konkrete råd og eksempler som hjelper utviklere, redaktører og designere med å lage læremidler som fungerer for elever med ulike forutsetninger. Målet med dette er å sikre at de digitale læremidlene ikke bare tilfredsstiller kravene, men også at løsningene blir lik rent teknisk, dette for å sikre gode brukeropplevelser for alle.

Webportalen skal også dekke et stort informasjonsbehov med info om hva som er nytt, tilgjengelige kurs og mye mer.

SN/K 607 – Universell utforming av digitale læremidler

Komiteen består av 70 medlemmer innen alle deler av EdTech næringen. Komiteen ledes av Yngvar Nordberg i Den norske forleggerforening, som til daglig er adm.dir i TV2 skole.

Komiteen arbeider med en beste praksis veileder som retter seg mot UX-utviklere, designere og redaktører av digitale læremidler. Samtidig jobber komiteen med å lage en web portal som skal støtte veilederen. Veilederen skal sette de overordnede prinsippene, mens portalen skal være mer dynamisk og vise gode eksempler samt legge ut koding til fri bruk.

Målet med dette er å sikre at de digitale læremidlene ikke bare tilfredsstiller kravene, men også at løsningene blir lik rent teknisk, dette for å sikre gode brukeropplevelser for alle.

Web portalen skal også dekke et stort informasjonsbehov med info om hva som er nytt, tilgjengelige kurs og mye mer.

Aktivitetsrapport 2022 for SN/K 607 - Universell utforming av digitale læremidler

Prosjektet stammer fra et initiativ i  komiteen SN/K 186 – Læringsteknologi. Det ble besluttet å opprette en ny komite for jobbe videre med prosjektet «Universell utforming av digitale læremidler».

I februar 2022 arrangerte Standard Norge derfor et frokostmøte for å informere og rekruttere interessenter. Ca. 50 personer meldte interesse for å delta. Komiteen ble etablert og delte seg videre opp i fire arbeidsgrupper. Fra 1. april og frem til 13 juni gjennomførte arbeidsgruppene ca. 25 møter for å produsere 4 minirapporter innenfor feltene:

• Navigasjon
• Tekst
• Lyd, bilde og video
• Spill og interaktivt innhold

14. juni ble rapportene presentert for hele gruppen, og i august ble arbeidet med å skrive en veileder startet opp. For å sikre god fremdrift i prosjektet, ble det etablert en redaksjonsgruppe, i tillegg til at arbeidsgruppene ble beholdt. Ut andre halvår av 2022 har arbeidsgruppene møttes ukentlig, og arbeidet er koordinert av redaksjonsgruppen. Vet utgangen av 2022 teller gruppen nesten 70 personer, og veilederen er forventet ferdigstilt i Q4-2023.

Bufdir planlegger å igangsette arbeidet med tiltaket i 2025.

Det ble ikke gjennomført aktiviteter for dette tiltaket i 2023.

Tiltaket var per 31. desember 2022, ennå ikke påbegynt.

Viser til rapportering for 2023.

Ingen ny rapportering.

Språkloven begynte å gjelde 1. januar 2022. Paragraf 9 gir regler om at det offentlige skal kommunisere på et språk som er tilpasset målgruppa. Kommunikasjonsbegrepet omfatter også bruk av grafiske element. Kravet til å bruke klarspråk innebærer at tekst og struktur i et budskap skal være annerledes når man skriver til for eksempel mindreårige enn når man skriver til andre offentlige organer eller personer med ekspertkunnskap.

Ingen rapportering i 2024

Strategisk og styrket arbeid for å øke helsekompetansen i befolkningen. Befolkningen har en lovfestet rett til tilpasset informasjon, informert samtykke og reell deltakelse i beslutninger om egen helse. Samtidig viser tall blant annet at over halvparten av oss har ulike problemer med å finne frem til og forstå informasjon om gode helsevalg, rettigheter, samt hvordan vi skal navigere og finne fram til behandling og oppfølging i helsetjenesten.

Studien Health Literacy Population Survey – HLS19, gjennomført i tråd med Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019-23) viser også at 1/3 av befolkningen ligger på det aller laveste nivået av helsekompetanse, og har således svært begrensede muligheter til å finne, forstå, bruke og nyttiggjøre seg helseinformasjon og tjenester.

De siste tiårene har helsesystemet i økende grad blitt lagt til rette for den enkelte bruker. Pasientrettigheter, samvalg, behandlingsvalg, digitalisering og brukermedvirkning er eksempler på virkemidler som gir den enkelte økt innflytelse over eget helsetilbud. Parallelt står vi overfor en utvikling med færre helsehender og flere eldre.

Dette stiller store krav både til den enkelte borger og til helsetjenestene, og det er nødvendig å sikre at befolkningen har kunnskap og muligheter til å ivareta helsen sin på best mulig måte. Helsetjenester og forvalting må på sin side tilby informasjon, systemer og tjenester som ivaretar en mangfoldig befolkning med ulik grad av helsekompetanse, språkkompetanse og digitalkompetanse.

Helsedirektoratet har de siste årene operasjonalisert sin strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019-2023), bl.a. gjennom å sørge for at helsekompetanse er et inkorporert aspekt i planlegging, utvikling, implementering og evaluering av helse- og omsorgstjenestene, samt folkehelsearbeidet, på alle tjeneste- og forvaltningsnivåene. Såkalt “mainstreaming” av helsekompetanseaspektet for å legge til rette for at framtidens helsefremmende tjenester og produkter utvikles og utformes slik at språkkompetanse, digital kompetanse, utdannelsesnivå og andre levekårsfaktorer ikke er til hinder for god helse og tilgang på tjenester og helseinformasjon.

Tverrsektorielt samarbeid, målrettet kommunikasjon, brukermedvirkning og innsamling av data om befolkningens helsekompetanse (HLS19) samt pilotering av organisatorisk helsekompetanse, er større leveranser gjennom perioden. Det norske strategiarbeidet er i tillegg del av en rekke nordiske og internasjonale nettverk og samarbeid. Helsekompetanse er også en viktig del av det prioriterte arbeidet med Joint Action Prevent NCD, som Norge skal lede.

Språkloven begynte å gjelde 1. januar 2022. Loven gir status til norsk tegnspråk som nasjonalt tegnspråk. Loven pålegger det offentlige å fremme og verne norsk tegnspråk. Det er ment å skje innenfor kjerneoppgavene til hver sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet opprettet et offentlig utvalg oppnevnt i 2021. "NOU 2023:20 Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk" anbefaler at det oftere bør vurderes hvordan regler om universell utforming best kan etterleves på en måte som også tar norsk tegnspråk i betraktning, særlig når offentlig informasjon rettet mot et stort allment publikum, eller rettet særskilt mot hørselshemmede og døve skal utformes. Kultur- og likestillingsdepartementet anbefaler ikke å følge reglene om universell utforming med særlig blikk på tegnspråk og hørselshemming. Oppfølgingen av reglene vil skje som del av den generelle oppfølgingen.

Språkloven begynte å gjelde 1. januar 2022. Loven gir status til norsk tegnspråk som nasjonalt tegnspråk. Loven pålegger det offentlige å fremme og verne norsk tegnspråk. Det er ment å skje innenfor kjerneoppgavene til hver sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet opprettet et offentlig utvalg oppnevnt i 2021. NOU 2023:20 Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk anbefaler at det oftere bør vurderes hvordan regler om universell utforming best kan etterleves på en måte som også tar norsk tegnspråk i betraktning, særlig når offentlig informasjon rettet mot et stort allment publikum, eller rettet særskilt mot hørselshemmede og døve skal utformes.

Det har ikke blitt igangsatt nye tiltak i 2024 for å styrke tolketjenester i arbeidslivet. Tidligere økninger på feltet (2021 og 2023) er imidlertid videreført.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning ble i 2023 styrket for å ansette flere faste tolker i NAV tolketjeneste. Dette gir rom for å øke antall fast ansatte tolker med om lag 35 årsverk i 2023. Denne styrkningen kommer i tillegg til styrkingen i 2021.

Tidligere økninger på feltet er videreført.

I mars 2024 fremmet departementet for Stortinget Prop. 66 LS (2023–2024) om gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet, herunder økte krav til universell utforming av audiovisuelle medietjenester. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 7. november 2024. Departementet har også sendt på høring forskriftsendringer som spesifiserer krav til universell utforming av audiovisuelle medietjenester, og tar sikte på å vedta disse i løpet av høsten 2024.

Endringer som gjennomfører endringsdirektivet til AMT-direktivet trådte i kraft 1. mai 2025. Endringene er i hovedsak gjennomført i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften. Regelendringene innebærer bl.a. skjerpede krav til universell utforming av programmer i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester. Dette gjelder tiltak som teksting, tegnspråktolking, synstolking, lydtekst eller andre teknikker. NRK og store kommersielle kringkastere og strømmetjenester får nå krav om å universelt utforme en enda større andel av sitt programinnhold. I tillegg kommer det krav også til mindre aktører, som tidligere ikke har hatt slike plikter.

I mars 2024 fremmet departementet for Stortinget Prop. 66 LS (2023–2024) om gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet, herunder økte krav til universell utforming av audiovisuelle medietjenester. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 7. november 2024. Departementet har også sendt på høring forskriftsendringer som spesifiserer krav til universell utforming av audiovisuelle medietjenester, og tar sikte på å vedta disse i løpet av høsten 2024.

Departementet sendte på høring et forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet i september 2022, herunder økte krav til universell utforming av audiovisuelle medietjenester. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i løpet av 2024.

Ingen rapportering. Se rapportering for tiltaket “EUs Marrakech-direktiv gjennomføres i norsk rett”.

Ingen ny rapportering.

Marrakechtraktaten av 27. juni 2013 og Marrakechdirektivet ((EU) 2017/1564 av 13. september 2017) gjelder visse tillate former for bruk av verk og andre arbeider som er vernet av opphavsrett og nærstående rettigheter, til fordel for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing. Bakgrunnen for Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet er den såkalte "bokhungersnøden" i store deler av verden. De fleste personene som er blinde, har nedsatt synsevne eller andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt skrift, lever i fattige land og har liten tilgang til bøker i tilgjengelige format, som punktskrift eller lydbok. Det er i første rekke disse personene Marrakech-reguleringen vil komme til gode, siden den legger til rette for at bøker i tilgjengelige format, som kan være kostbare å fremstille, i større grad kan gjøres tilgjengelig over landegrensene.

Åndsverkloven inneholdt også tidligere bestemmelser som gir rett til fremstilling av eksemplar av bøker i form av punktskrift, lydbøker og andre tilgjengelige format, til bruk for de som har funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt skrift. Gjennomføring av Marrakech-forpliktelsene kan likevel også få betydning for personer i målgruppen i Norge, fordi de kan få utvidet tilgang til eksemplar i tilgjengelige format fra andre land, for eksempel på spansk eller engelsk. Kultur- og likestillingsdepartementet har gjennomført forpliktelsene i Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet i forskrift til åndsverkloven §§ 13 til 17. Forskriften trådte i kraft 1. september 2021.

Marrakechtraktaten av 27. juni 2013 og Marrakechdirektivet ((EU) 2017/1564 av 13. september 2017) gjelder visse tillate former for bruk av verk og andre arbeider som er vernet av opphavsrett og nærstående rettigheter, til fordel for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing. Bakgrunnen for Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet er den såkalte "bokhungersnøden" i store deler av verden. De fleste personene som er blinde, har nedsatt synsevne eller andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt skrift, lever i fattige land og har liten tilgang til bøker i tilgjengelige format, som punktskrift eller lydbok. Det er i første rekke disse personene Marrakech-reguleringen vil komme til gode, siden den legger til rette for at bøker i tilgjengelige format, som kan være kostbare å fremstille, i større grad kan gjøres tilgjengelig over landegrensene.

Åndsverkloven inneholdt også tidligere bestemmelser som gir rett til fremstilling av eksemplar av bøker i form av punktskrift, lydbøker og andre tilgjengelige format, til bruk for de som har funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt skrift. Gjennomføring av Marrakech-forpliktelsene kan likevel også få betydning for personer i målgruppen i Norge, fordi de kan få utvidet tilgang til eksemplar i tilgjengelige format fra andre land, for eksempel på spansk eller engelsk. Kultur- og likestillingsdepartementet har gjennomført forpliktelsene i Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet i forskrift til åndsverkloven §§ 13 til 17. Forskriften trådte i kraft 1. september 2021.

Punktet kan anses som ukvittert, da gjennomføringen av Marrakech-forpliktelsene trådte i kraft i 1. september 2021.

Ingen ny rapportering.

Se informasjon under 'Lovforslag om Marrakechtraktaten'.