Når mørket senker seg i desember, kan én varm historie gjøre hele forskjellen
Publisert
Samtalen i podkasten og de to historiene gir et glimt inn i hva omsorg for et fosterbarn kan innebære – både for den som gir og for den som får.
Du kan høre podkastepisoden her:
Julestemning med Live og Ronny – 1. desember (NRK)
En fostermors møte med den «fjerde ungen»
E-posten som Live og Ronny åpnet episoden med, starter enkelt og sterkt:
– Ja, jeg skal finne deg og tenne lys for deg.
Slik begynner fostermorens fortelling om gutten som kom til dem som spedbarn – en telefon fra barnevernet, en avbrutt ferie og en biltur de aldri kommer til å glemme. Hun beskriver hvordan han ikke luktet slik de tre andre barna hennes hadde gjort, men at hun valgte ham – helhjertet – som sitt eget barn fra første stund.
Hun skriver om nattevåk, rettssaker, møter med offentlige instanser, traumer, diagnoser og en hverdag som til tider strakk både tålmodighet, tid og krefter. Men hun skriver også om kjærligheten som bar dem gjennom alt sammen.
– Men selvfølgelig var det verdt det. Og selvfølgelig vil vi aldri gi opp. Han er jo ungen vår.
Hun avslutter anonymt, med hilsen fra En takknemlig lytter med litt tynnere hud i desember.
Et svar fra den andre siden av historien
Kort tid etter at e-posten ble lest opp på et live-show, fikk programlederne en ny melding. Avsenderen hadde sittet i salen og kjent seg igjen – på en helt annen måte.
Hun hadde vært barnet som trengte å bli bredd over.
Hun forteller om hvordan redningen kom da en lærer tok henne inn i sin egen familie og holdt ut gjennom år med kaos, smerte og mistillit. Læreren kjørte henne til sykehus, satt ved siden av henne i psykologtimer, tok imot skrik, frykt og raseri, og holdt henne i hånden når hun var for redd til å sove.
– Hun reddet meg fordi hun holdt ut og orket meg – uansett hvor krevende det var.
Denne avsenderen ønsker å gi fostermoren fra den første e-posten et budskap:
– Til dager der hun tviler på om det var verdt det.. så fortjener folk som henne en påminnelse om at vi på den andre siden av historien er evig takknemlige – selv om vi ikke alltid er i stand til å si eller vise det.
Hvorfor deler vi disse historiene?
Fordi de viser noe grunnleggende viktig:
Barn og unge trenger mennesker som finner dem – og som blir.
Det er ingen som sier at det er lett å være fosterhjem. Men som disse to brevene minner oss om, kan det være livsendrende. Ikke bare for barnet som får et trygt fang, en hånd å holde i eller en dør som åpnes – men også for den som velger å ta imot.
Rundt om i landet venter mange barn på akkurat det. På noen som kan se dem, tåle dem og gi dem tryggheten de ikke har hatt.
Har du plass til et barn som trenger et hjem?
Hvis du eller dere vurderer å bli fosterhjem, håper vi at disse historiene kan være en varm påminnelse om hvor mye omsorg kan bety – i et barns liv, men også i et helt livsløp.
Les mer om å bli fosterhjem, eller lytt til podkasten som inspirerte oss til å dele disse stemmene videre.