– Det er rørende å se utviklingen de har
Publisert
Olav Nilsen fra Sortland har fulgt Arctic Race of Norway fra sidelinjen flere ganger. I år fikk han og familien oppleve rittet på en helt annen måte.
I Bø ventet en egen oppgave etter målgang. Olav skulle opp på scenen for å dele ut Vikingtrøya til den beste hjelperytteren på første etappe.
– Det var skikkelig artig. Jeg har bestandig vært interessert i idrett, og har vært svømmetrener i 40 år, med flere svømmere i Norgestoppen.
En hjelperytter for andre
Vikingtrøya går til etappens beste hjelperytter. Det er rytteren som jobber for at andre på laget skal lykkes.
Det kan handle om å hente drikke, skjerme en lagkamerat for vinden eller gjøre en jobb i front. Innsatsen gir ikke alltid mest oppmerksomhet, men kan bety mye for laget.
Det er også bakgrunnen for at Bufetat er med på å dele ut nettopp denne trøya. For også barn kan trenge en hjelperytter i livet. En voksen som stiller opp, gir støtte og blir med når veien er krevende.
Siden 2015 har Bufetat vært samfunnspartner for Arctic Race of Norway. Hvert år får fosterbarn eller fosterforeldre dele ut Vikingtrøya.
Olav liker sammenligningen.
– Det er virkelig fint å få være med på dette og hedre fosterforeldrene som står på hver dag.
Har vært fosterhjem for tre barn
Olav og familien har vært fosterhjem i over fem år. I løpet av den tiden har tre barn bodd hos dem.
Det første barnet kom til familien for rundt fem og et halvt år siden og bor fortsatt hos dem.
For Olav var ikke tanken på fosterhjem helt fremmed. Han hadde sett behovet på nært hold.
– Vi har hatt barn i vår utvidede familie som har hatt behov for fosterhjem. Da vi fikk muligheten til å bli fosterhjem selv, bestemte vi oss for å prøve. Det har gitt oss mye.
Familien hadde også erfaring med å åpne hjemmet sitt for andre. Noen år tidligere hadde de en utvekslingsstudent boende hos seg i ett år.
Ser at det skjer noe
Når Olav forteller om livet som fosterfar, er det særlig én ting han trekker fram. Det er å se at barna får nye muligheter.
– Det er fint å se utviklingen hos barna. Det er jo ting de ikke har fått oppleve før, og da er det godt å kunne gi dem noen av de opplevelsene.
Han forteller om et av barna som har bodd hos familien. Barnet hadde mye fravær fra skolen.
– Barnet gikk nesten ikke på skolen, og var nesten ikke med på noe som helst. Etter innflytting hos oss, har det vært én dag med fravær.
For Olav betyr slike endringer mye.
– Det er rørende å se utviklingen de har.
– Et ganske stort steg å ta
Før Olav og familien valgte å bli fosterhjem, følte de at det var en stor beslutning å ta.
– Det er et ganske stort steg å ta. Du må ha mulighet til det, både med hus og hjem, og alt det innebærer. Og familien rundt deg må også være med, det tror jeg er veldig viktig.
Han mener det er viktig at barnet blir tatt imot som en del av familien og i miljøet rundt.
– Det er viktig for oss at barna blir tatt imot på en god måte, og ikke blir sett annerledes på fordi de bor i fosterhjem.
For familien på Sortland har valget vært riktig. Og når Olav blir spurt om han vil anbefale andre å vurdere fosterhjem, er svaret klart.
– Jeg vil absolutt anbefale andre å bli fosterhjem, for det betyr så mye når du ser den utviklingen
på barna. Det er jo det som er hele saken.
