Ble fosterforeldre i 20-årene: – Vi visste ikke helt hva vi gikk til

Louise Berg Berntsen fra Harstad har vært fostermor i 15 år. Sammen med mannen sin har hun åpnet hjemmet for to barn.

De var 27 og 29 år gamle da de startet som fosterforeldre – og læringskurven ble bratt.

– Vi visste egentlig ikke helt hva vi gikk til. Vi hadde små barn selv – datteren vår var fem og sønnen vår var to. Men vi var unge og sporty og tok tak i det meste, forteller hun.

At mannen hennes hadde vokst opp i et hjem som også var fosterhjem, var en viktig grunn til at de bestemte seg for å åpne hjemmet sitt.

– Foreldrene hans hadde vært fosterhjem i over 30 år, så vi lot oss inspirere. Jeg kjente også litt til fosterhjem fra familien min. Det så koselig ut, sier Louise.

Lærer mye om seg selv

Med flere barn i huset ble det en del overraskelser underveis.

– Jeg tror det hadde kommet overraskelser uansett, om det var fosterbarn eller biologiske barn.

– Vi var så unge og hadde ikke så mye erfaring fra før. Men det gikk bra og det har gitt oss mye, sier hun.

Det første fosterbarnet bodde hos familien til etter han ble myndig. Etter dette har de fått et fosterbarn til.

Gjennom årene har Louise lært mye om seg selv som fostermor.

– Jeg tror vi har blitt mer tålmodige. Og så har vi lært å se forbi atferd, og heller prøve å forstå hvorfor barn reagerer som de gjør. Det har vi lært mer om med fosterbarna våre enn med egne barn, sier hun.

Egne barn som ressurs

Etter hvert fikk paret en biologisk sønn til, og de ble totalt en familie på seks.
Søsknene hjalp fosterbroren til å bli kjent og inkludert.

– Da den nåværende fostersønnen vår flyttet inn, hadde vi en storebror i flokken som kjente ungene i nabolaget. Han tok fosterbroren med seg ut allerede første uka og introduserte ham. Det gjorde ting mye enklere, sier Louise.

For Louise er det viktig å ta vare på de små øyeblikkene i hverdagen.

– Livet med barn er ikke bare én stor lykkelig reise, det er de små øyeblikkene som teller.

Når fosterbarna opplever mestring og utvikling, kjenner fosterforeldrene at det gir stor mening.

– Å se at noe som var vanskelig, plutselig ikke er det lenger – det gir meg mye, sier hun.

Statlig fosterhjem

I dag er Louise og familien et spesialisert fosterhjem, i et fulltidsoppdrag for Bufetat.

– Vi var kommunalt fosterhjem i mange år først, før vi ble spesialisert fosterhjem. Vi har vært statlig fosterhjem i snart ti år, forteller hun.

Louise legger ikke skjul på at det også er utfordringer med å være fosterhjem.

– En av de største utfordringene er holdningene i samfunnet. Mange har spørsmål man ikke alltid kan svare på, og det kan være krevende å stå i det.

– Samtidig kan det være ulike utfordringer med barna man tar inn, men det står vi stødig i, sier hun.

Les mer om spesialisert fosterhjem

Vil rekruttere flere fosterforeldre

Nå skal Louise dele erfaringene sine på et informasjonsmøte om fosterhjem.

– Jeg ønsker at flere skal tørre å prøve. Det er viktig, fordi vi vet at det trengs både fosterhjem og beredskapshjem, sier hun.

Louise har et klart råd til dem som vurderer å bli fosterforeldre.

– Ikke gruble så mye, men tør å prøve. Det kan gi mange gode opplevelser.

– Eller i hvert fall skaffe seg mer informasjon. Meld deg på et informasjonsmøte, eller et kurs, det tar ikke lang tid, og man får masse nyttig informasjon.

– Da har man i alle fall startet prosessen for å finne ut om det er noe som passer for din familie, sier hun.

Hva innebærer det å bli fosterhjem?