Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Synes du det er krevende å få barnet til å avslutte en skjermøkt?

I så fall er du ikke alene om det. Her får du konkrete tips som kan gjøre det litt lettere å legge bort skjermen.

I filmen møter du brødrene Mathias og Oscar som strever med å avslutte en skjermøkt.

Å få barna til å avslutte en skjermøkt er vanskelig for mange foreldre, og det er en kilde til konflikt i mange familier. Opplever du at det blir krangling hver gang middagen er klar og barna får beskjed om å legge vekk skjermen?

Når du skal minne barnet på at det er tid for å legge vekk skjermen, vil det virke best om du ikke allerede er irritert når du gir den første beskjeden. Det er fort gjort å bli irritert dersom du opplever at det samme problemet gjentar seg igjen og igjen. Dessverre bidrar det sjelden til å løse situasjonen.

Har du reflektert over hvordan det er å være barnet når beskjeder gis med en sint eller irritert tone?

I filmen som ligger øverst i artikkelen, kan du se et eksempel på utfordringer knyttet til skjermavslutning, og mulige løsninger.

Se også: Myndighetens anbefalinger om skjermbruk for barn og unge

Den vanskelige avslutningen

Her møter vi brødrene Mathias og Oscar som diskuterer avslutning av en spilløkt på iPaden. Mor roper gjentatte ganger at middagen er klar, men barna er midt i et spill og vil bare fortsette å spille. Irritasjonen vokser. Foreldrene synes problemstillingen er utfordrende, og barna forteller at det er lett å bli sint på foreldrene om de tvinges til å avslutte midt i et spill.

To gutter sitter sammen og gamer.
Mathias og lillebror Oscar er aktive gutter, men liker også godt å game.

I filmen får du se den samme situasjonen håndtert på to forskjellige måter. Når barnet blir invitert til å reflektere og delta i samtalen, kan det bidra til en bedre opplevelse for både barn og foreldre.

Mange foreldre opplever bedring etter å ha gjort slike grep, men det er ikke uvanlig at ting likevel «sklir ut igjen» etter en viss tid. Da kan du gjerne ta en ny samtale med barna, og kanskje friske opp eller justere på det dere ble enige om forrige gang.

Mor og far snakker sammen.
Mamma Gunild og pappa Jon synes ikke alltid det er så lett å navigere i guttenes gamingverden.

Ideer til hva dere kan prøve ut hjemme

Om dette ikke hjelper dere som familie, er det flere ting dere kan prøve. Her kommer noen tips til justeringer du kan teste ut for å avhjelpe situasjonen, om du opplever at dere har kommet inn i en negativ spiral i familien:

  • Ta initiativ til en samtale i «fredstid» om hva barnet tenker kan hjelpe for å avslutte det hen holder på med på skjerm og gjøre overgangene lettere. Kanskje barnet ditt har ideer du ikke har tenkt på, eller kanskje skyldes det noe annet enn det du forventet?
  • De fleste barn responderer positivt på å få beskjed litt i forveien, og begrunn gjerne hvorfor det er viktig eller at du for eksempel gir barnet inntil 10 minutter på å avslutte økten. Finn ut hva som fungerer best for dere.
  • Forsøk å unngå skriking og roping når du skal gi barnet beskjed om å avslutte skjermtiden. Gå inn til barnet om dere ikke er i samme rom, og forsøk å gi beskjeden på en hyggelig måte, med rolig stemme.
  • Om temperaturen likevel blir høy: Trekk deg litt unna, fokuser på å puste rolig og roe ned, samtidig som du gir barnet litt tid til å roe seg før du tar kontakt igjen.

Reparasjon, forsoning og læring

Som vi var inne på innledningsvis, er det lett å bli irritert eller sint når krevende situasjoner gjentar seg. Sinne er en naturlig følelse, og ingen klarer å være rolige og følelsesmessig tilgjengelige hele tiden. Noen ganger er det lett å gi opp og gi etter.

Noen ganger fungerer ingen av rådene over. Barnet er så oppslukt av skjermen at det ikke klarer å avslutte, selv etter flere beskjeder. Da kan det være nødvendig at du som forelder setter en tydelig grense og avslutter skjermbruken.

Det avgjørende er ikke å reagere riktig i alle situasjoner, men å ta ansvar når samspillet har blitt vanskelig. Etter en krangel eller konflikt kan du bidra til å reparere relasjonen ved å roe deg ned, be om unnskyldning og sette ord på det som skjedde. Du kan for eksempel si: «Jeg ble veldig sint i sted, og jeg snakket til deg på en måte som ikke var grei. Det var mitt ansvar.»

Snakk gjerne videre om det som skjedde når roen har senket seg: Hva ble vanskelig? Hva kan dere gjøre annerledes neste gang? Da får både du og barnet satt ord på opplevelsen, og det blir lettere å finne gode løsninger til neste gang.

En slik reparasjon bidrar til å gjenopprette trygghet og kontakt mellom deg og barnet. Samtidig viser du at alle følelser er lov, men at vi har ansvar for hvordan vi uttrykker dem og hvordan handlingene våre påvirker andre.

Når du setter ord på egne følelser og tar ansvar for reaksjonen din, hjelper du også barnet med å forstå og regulere egne følelser. Du er en viktig rollemodell, og viser at konflikter ikke trenger å være farlige eller varige. Det går an å gjøre feil, ta ansvar og finne tilbake til hverandre. Barnet trenger ikke å si unnskyld eller snakke om sin del med én gang, men får mulighet til å gjøre det når det er klart.

Se også: Små barn og skjermbruk

Flere ressurser

Les også