Retningslinjen omfatter fysiske samvær, og ikke annen kontakt mellom foreldre og barn. Enkelte barn har viktige relasjoner til familie og nettverk i andre land, hvor kontakten opprettholdes på annen måte enn ved fysiske møter, for eksempel ved hjelp av digitale verktøy. Når vi i denne retningslinjen skriver «samvær» er det de fysiske møtene vi referer til, og retten til kontakt via telefon og digitale verktøy er ikke særskilt omtalt.

I retningslinjen brukes begrepet omsorgsbase om stedet barnet er flyttet til. Omsorgsbase kan altså være både fosterhjem og institusjon, men oppgavene til fosterhjem og institusjon vil ikke alltid være like i forbindelse med samvær. Det er barneverntjenestens ansvar å påse at samvær skjer i henhold til målsettingen for alle barn uavhengig av plasseringssted.

Barnevernstjenesten skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Fosterhjem i slekt og nettverk er fosterhjem på lik linje med andre fosterhjem og omtales ikke spesielt i denne retningslinjen.

Retningslinjen omtaler ikke samvær etter/ved akuttplassering spesielt, men anbefalingene kan også være aktuelle når barn/unge oppholder seg midlertidig i fosterhjem eller på en institusjon som følge av et akuttvedtak.

Retningslinjen kan også være nyttig for gjennomføring av samvær ved frivillig plassering.

Retningslinjen er primært skrevet for ansatte i barnevernstjenesten.

Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre. Dette følger av Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16. Barns rett til familieliv er også vernet i barnevernsloven § 7-1.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har i en rekke saker lagt til grunn at omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal anses som et midlertidig tiltak, og at det er et mål at barn og foreldre kan gjenforenes. Samvær er sentralt i denne sammenhengen, og samværet skal gjennomføres slik at målsetningen om en gjenforening ivaretas best mulig (HR-2020-662-S).

Formålet med samvær skal være å utvikle, opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene. Dette stiller krav til samværenes kvalitet og hyppighet. (HR-2021-474-A, HR-2020-662-S avsnitt 128, og EMD-2016-64808) Også når målet om å gjenforene barn og foreldre er oppgitt, skal barnevernstjenesten legge til rette for en samværsordning i tråd med formålet om å utvikle, opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene. en egenverdi å bevare familiebånd dersom dette ikke er til skade for barnet, også i de tilfellene hvor gjenforening ikke er mulig. (HR-2020-662-S).

Det følger av barnevernsloven § 7-6 at når barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om samvær, skal barnevernstjenesten, ut fra en konkret vurdering av barnets behov, utarbeide en plan for gjennomføring av samvær og kontakt med foreldre. Når samværet skal gjennomføres, må det tas hensyn til at samværet skal være til barnets beste (barnevernsloven § 1-3). Barnevernstjenesten må videre ivareta barnets rett til medvirkning i spørsmål om gjennomføringen (barnevernsloven § 1-4). Hva barnet selv mener er en viktig del av vurderingen av hva som er barnets beste.

Barnevernstjenesten har en aktiv plikt til å tilrettelegge for gode samvær og eventuelt tilby hjelp og veiledning til foreldrene. Dette innebærer at barneverntjenesten må være fleksibel og søke å tilrettelegge for at foreldre og barn skal ha en god opplevelse sammen, i trygge omgivelser. Dette kan bety å endre sted, innhold eller omgivelser for samvær dersom det opprinnelige opplegget ikke fungerer tilfredsstillende, se Prop 133 L (2020-2021) punkt 13.4.2.3. Dette vil også være et ledd i arbeidet med samværsplanen, jf. barnevernsloven § 7-6.

Saksbehandlingsrundskrivets kapittel 31 gir en samlet oversikt over de juridiske rammene for samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse.

Barnevernstjenesten må dokumentere hva de har gjort og hvilke vurderinger som ligger til grunn for beslutningene som tas rundt gjennomføring av samvær. Dokumentasjon av opplysninger og faglige vurderinger er avgjørende for at barnevernstjenesten skal kunne følge opp og evaluere gjennomføringen av samværene på en forsvarlig måte, og utgjør en sentral rettsikkerhetsgaranti for barn og foreldre.

Les mer om krav til dokumentasjon i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 5. Krav til dokumentasjon av barns medvirkning er nærmere regulert i medvirkningsforskriften § 6. Les mer om disse kravene i saksbehandlingsrundskrivet punkt 2.4.2.

Se saksbehandlingsrundskrivet

Barnevernstjenesten skal planlegge samværet ut fra formålet for samværet.

Barnevernstjenestene skal høre barn og foreldres synspunkter om samværet, og legge til rette slik at deres forslag gjennomføres, dersom det er mulig.

I planlegging av samværet bør barnevernstjenesten snakke med barnet og foreldrene om hvem de ønsker skal delta på samværet, og hvordan dette vil kunne virke positivt eller negativt inn på gjennomføringen.

Hvis det er hensiktsmessig, bør barnevernstjenesten samle foreldre og fosterforeldre til en felles planlegging av samværet.

Barnevernstjenesten kan bruke digitale verktøy for å effektivisere forberedelse og oppfølging av samvær.

Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for gjennomføring av samvær. Planen kan inneholde en oversikt over hvilke dager samværet skal skje, tid og sted, hvem som skal delta og eventuelt andre kriterier for samværet. Videre kan for eksempel roller og forventninger til de involverte tydeliggjøres, og være utgangspunkt for forberedelsen, evalueringen og eventuelle endringer til neste samvær.

Barnevernstjenesten skal også vurdere hvordan

• praktiske og følelsesmessige forhold kan ivaretas hos de involverte
• barnets språk, kulturelle tilknytning og identitetsutvikling kan ivaretas
• tradisjoner, skikker, høytider, merkedager og bursdager kan tas hensyn til
• tidspunkt for samvær kan tilpasses for å legge til rette for at barn og foreldre kan ha aktiviteter sammen

Barnevernstjenesten bør vurdere å snakke med barnet og foreldrene om hvordan

• hverdagsaktiviteter kan følges opp
• informasjon om barnet kan/skal deles (skole, aktiviteter og så videre)
• søsken og andre nærstående skal inkluderes i samværet, dersom barnet eller foreldrene ønsker det
• nettverket kan være til hjelp i gjennomføringen av samværet
• økonomiske utgifter skal fordeles, for eksempel mat, aktiviteter og lignende
• telefon, bilder, filming, og lignende kan håndteres under samværet

Når det er samvær med søsken, må barnevernstjenesten snakke med barnet om behov og ønsker barnet har knyttet til dette og gjennomføringen av samværet.

Familieråd/nettverksmøter kan også benyttes til planlegging av samværet. Et familieråd kan være en god beslutningsarena for å følge opp en plassering, som å lage en plan for gode samvær.

Samværssted

De fysiske rammene for samværet har betydning for om barnet og foreldrene opplever samværet som trygt og godt, og om det bidrar til å forsterke tilknytningen mellom dem.

Organiser samværet i trygge og komfortable omgivelser for barnet. Vurder å gjennomføre samværet i et nøytralt miljø, som ikke er forbundet med stress eller negative erfaringer eller følelser.

Ta hensyn til barnets alder, modenhet, interesser og situasjon, ved valg av samværssted.

Det er mange avveininger i vurderingen av hvor samværet skal finne sted, som for eksempel:

• Har barnet ønsker for hvor samværet skal være, eller er det steder barnet forbinder med noe hyggelig?
  Hva er viktig for foreldrene når det gjelder samværssted? Hvilke aktiviteter ser de for seg at de kan gjøre sammen med barna og hva innebærer det for av valg av sted?

Grad av og mulighet for kontroll, kan også ha betydning for valg av samværssted, for eksempel om det skal være tilsyn.

Helhetsvurderingen av samværssted bør inkludere

• barnets alder og modenhet
• foreldrenes situasjon, bosituasjon, om det bør tas spesielle hensyn
• varighet på samværene
• behov for kontroll

Barnet

Forbered og planlegg samvær sammen med barnet:

• Snakk med barnet om hva som skal til for at planlegging av samværet kjennes trygt.
• Snakk med barnet om behov og ønsker for innholdet i samværet.
• Forbered barnet på hvordan det kan si fra om sine behov og ønsker til foreldrene under samværet.
• Snakk med barnet om hvordan det vil være for barnet, dersom foreldrene uteblir fra samværet. Spør hva barnet trenger i en slik situasjon. Frata barnet ansvar og skyldfølelse så langt det lar seg gjøre.
• Barnet kan ha behov for hjelp til å formulere spørsmål til foreldrene i forbindelse med samværet, for eksempel om hvor barnet ble født, hvor det har bodd, hvilke personer som har vært til stede i barnets tidlige barndom. Formålet med slike spørsmål er at barnet skal få mer kunnskap om sin bakgrunn.

Gjennomføring av samvær i saker der det er risiko for barnet

Barnevernstjenesten må ha en plan for hvordan ulike ubehagelige eller farlige situasjoner for barnet under samværet skal håndteres, inkludert hva som er terskelen for å stanse samværet. Forhold som tilsier at samværet skal stanses kan være:

• samværet innebærer psykiske og fysiske krenkelser som skremmer barnet
• barnet har sterk motvilje mot samværet
• barnet utsettes for alvorlige trusler
• barnet utsettes for vold eller seksuelle overgrep
• en reell og aktuell fare for bortføring som ikke kan forhindres på annen måte

Vær oppmerksom på at barns erfaringer med samvær varierer, og på om barnet er preget av tilpasning for å unngå konflikt eller vanskelige situasjoner i møtet med foreldrene. Vær oppmerksom på at barnets reaksjoner før samvær kan ha ulike betydninger. Vær utforskende og nysgjerrig for å forstå barnets perspektiv.

Foreldrene

Forbered og planlegg samvær sammen med foreldrene. Sørg for å planlegge individuelt med begge foreldrene, i tilfeller hvor foreldrene skal ha samvær med barnet hver for seg.

• Informer foreldrene om hvordan barnet har hatt det siden sist samvær eller om det er noe spesielt som barnet er opptatt av, som kan ha betydning for samværet.
• Snakk med foreldrene om hvordan samværet skal være for at de i størst mulig grad kan oppleve mestring i møte med barnet sitt. Informer om hvilken hjelp og støtte foreldrene kan få, slik at samværet blir godt, forutsigbart og trygt for barnet.
• Snakk med foreldrene om hva som er forventet av dem i forbindelse med samværet.
• Gi foreldrene anledning til å si fra om innholdet i samværet er for omfattende eller mangelfullt.
• Gi foreldrene anledning til å tenke over om de vil ha med seg noe til barnet, og i tilfelle hva.
• Snakk med foreldrene om de har behov for å forberede seg på spørsmål eller reaksjoner som barnet kan komme med.
• Snakk med foreldrene om at de minste barna kan ha behov å ha fosterforeldrene tilgjengelige, og hva som er målsettingen med at fosterforeldrene eventuelt er til stede.

Vurder sammen med foreldrene om de har behov for bistand til å planlegge reisen til og fra samværet, for eksempel når og hvordan reisen skal gjennomføres, og andre relevante forhold.

Dersom familien har tilknytning til andre land bør barnevernstjenesten være oppmerksom på hvordan familiemedlemmer i utlandet kan opprettholde kontakt med barnet, enten som en del av samværet, eller om kontakten også kan ivaretas på annet vis.

Planlegging av samvær med foreldre i fengsel eller på behandlingsinstitusjon

Når foreldre oppholder seg i fengsel eller på behandlingsinstitusjon, kan det kreve annen planlegging og tilrettelegging for at det skal bli gode samvær for barn og foreldre.

Barnevernstjenesten bør da involvere andre instanser i planleggingen av samvær, noe som innebærer samarbeid med barneansvarlig og deling av nødvendig informasjon, som

• hvem som deltar i samværet og hvilken rolle skal de ulike aktørene ha
• hvem som er støtteperson for barnet
• hvem som er støtteperson for foreldrene
• hvem som tar beslutningen, om samværet må avbrytes

Omsorgsbasen (fosterforeldre/institusjon)

Forbered fosterforeldrene eller institusjonen på samværet:

• Spør hvordan de opplever at barnet har det nå og om det er noe som kan ha betydning for det konkrete samværet.
• Snakk om hva som er fosterforeldrene/institusjonens rolle og ansvar i forbindelse med samværet
• Sørg for at fosterforeldrene/institusjonen vet formålet med samværet, slik at de kan støtte og hjelpe barnet i forberedelsen av samværet.
• Snakk om det praktiske rundt samværet, som hvor og når samværet skal være og hvordan barnet skal komme seg dit.
• Snakk om hva fosterforeldrene/institusjonen skal si til barnet om foreldrene ikke kommer?
• Oppfordre fosterforeldrene/institusjonen til å snakke med barnet om:
  
  • når og hvor samværet skal gjennomføres, hvor lenge det skal vare og hva som skjer etterpå
  • hva som kan kjennes godt å gjøre etter samværet, for eksempel om barnet vil være i fred, eller gjøre en aktivitet
  • det er noe barnet vil ha med på samværet, for å for eksempel vise frem til foreldrene eller for å føle seg trygg under samværet
• Snakk med fosterforeldrene/institusjonen om hva de kan gjøre dersom det oppstår en situasjon som er ubehagelig eller farlig for barnet.

Barnevernstjenesten skal løpende vurdere hvordan samværet fungerer.

Barnevernstjenesten skal spørre hvordan barnet og foreldrene opplevde samværet, og vurdere behovet for justeringer for neste samvær.

Viktige momenter å tenke gjennom i etterkant av samværet:

• Ble samværet gjennomført i henhold til planen og bidro det til å opprettholde og utvikle båndene mellom barn og foreldre?
• Er det tilbakemeldinger eller vurderinger som må følges opp, for eksempel fra foreldre, barn eller i tilsynsrapporten?
• Ble det tatt hensyn til språk og behov for tolk?

Barnet

Omfang og hyppighet av oppfølgingssamtale med barnet må vurderes individuelt og etter behov. Samtaler med barnet om samvær bør gjennomføres i naturlige «treffpunkt» om det er mulig, for å unngå at det blir for mange møter for barnet.

Snakk med barnet om det er behov for å gjøre endringer eller justeringer:

• Hvordan opplevde barnet fosterforeldrene, institusjonspersonales eller tilsynspersonens rolle og oppgaver, i de tilfellene hvor de deltok under samværet.
• Opplevde barnet belastninger ved gjennomføring av samværet, og hva kan bidra til å redusere dem?
• Spør barnet om ønsker og behov for neste samvær

Vær oppmerksom på at barnets reaksjoner etter samvær kan ha ulike betydninger.Vær utforskende og nysgjerrig for å forstå barnets perspektiv.

Dersom det oppsto uforutsette hendelser under samværet, må barnevernstjenesten avklare barnets behov for oppfølging. Vurder om skole og barnehage kan informeres om samværstidspunktet, slik at de kan følge opp barnet ved behov.

Foreldrene

Gjennomfør en oppfølgingssamtale med foreldre i etterkant av samværet. Denne samtalen kan gjennomføres på telefon eller andre digitale verktøy, dersom det er mer praktisk.

Snakk med foreldrene og spør hvordan de opplevde samværet. Hva fungerte godt under samværet og hva ønsker foreldrene annerledes ved neste samvær? Spør foreldrene om de har behov for oppfølging og støtte. Se også anbefaling 4, om ivaretakelse av foreldrene.

Om gjenforening er målet med plasseringen, må det være en åpen og kontinuerlig dialog med foreldrene om hva som bidrar til at det blir mulig (måloppnåelse). Er det behov for praktisk eller emosjonell ivaretakelse i etterkant av samværet, og på hvilken måte ønsker foreldrene denne hjelpen?

Vær åpne om tilbakemeldinger fra involverte, for eksempel tilsynsperson, tolk eller andre, når tilbakemeldingen krever oppfølging.

Fosterforeldre

Ha oppfølgingssamtale med fosterforeldre i etterkant av samværet. Denne samtalen kan gjennomføres på telefon eller andre digitale verktøy, dersom det er mer praktisk.

• hvordan opplevde de at barnet hadde det under samværet, dersom de deltok på samværet?
• hvordan opplever de barnet etter samværet?

Avklar fosterforeldrenes behov for oppfølging og veiledning for å ivareta barnet, og for tilrettelegging før videre samvær, inkludert om de har spørsmål rundt barnets reaksjoner i etterkant av samværet. Se mer om ivaretakelse av fosterforeldre i anbefaling 6.

Institusjon

Gjennomfør en oppfølgingssamtale med institusjonene i etterkant av samværet.

• Ta kontakt med kontaktpersonen/familieansvarlige på institusjonen i etterkant og spør hvordan de opplevde at barnet hadde det under samværet, dersom de deltok
• Spør kontaktpersonen/familieansvarlige på institusjonen om hvordan de opplever barnet etter samværet
• Avtal eventuelt samarbeid for å ivareta barnet, og for god tilrettelegging før videre samvær

Oppfølging av samvær mellom foreldre og barn innebærer en kontinuerlig vurdering av hvordan samværet fungerer, samt å foreta nødvendige justeringer. Tenk gjennom hva som kan skje i forbindelse med gjennomføringen av samvær, og legg til rette for fleksibilitet når noe oppstår.

• Hva skal fosterforeldrene si til barnet om foreldrene ikke kommer?
• Hva skjer om barnet blir sykt og ikke kan treffe foreldrene eller om barnet ikke vil treffe dem?
• Finnes det risiko knyttet til samværet slik at fosterforeldrene kan planlegge for å hjelpe barnet ved behov?
• Alle involverte bør få informasjon om endringer så tidlig som mulig. Informer omsorgsbasen om hvordan barnevernstjenesten deler eventuelle endringer av samværet med alle involverte.

Rådgivende ekspertgruppes vurderinger

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis. Ekspertgruppens vurdering er at de praktiske anbefalingene er gjennomførbare og kan bidra til å synliggjøre hvordan barnevernstjenesten kan oppfylle kravet.

Gjennom å planlegge, følge opp og utvise fleksibilitet er det også mulig å oppdage uenigheter på et tidlig tidspunkt før konflikter tilspisser seg. De praktiske anbefalingene vil kunne innebære økt ressursbruk, men ekspertgruppen vurderer at det er sannsynlig at fordelene veier opp for ulempene.,

Juridiske rammer

Når barneverns- og helsenemnda har vedtatt samvær, skal barnevernstjenesten ifølge barnevernsloven § 7-6, utarbeide en plan for gjennomføring av samværet og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående. Planen skal være basert på en konkret vurdering av barnets behov.

Barnevernstjenesten har plikt til å med jevne mellomrom undersøke om omstendighetene har endret seg, og vurdere om det er behov for å endre planen for samværet. Samværet må justeres basert på konkrete vurderinger av barnets beste i den enkelte saken, jf. barnevernsloven §§ 1-3 og 7-2 andre ledd.

Ved planleggingen og oppfølgingen av samvær skal det tas hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg, jf. barnevernsloven § 7-2 andre ledd. Les mer i saksbehandlingsrundskrivet punkt 31.1.1, 31.3.1,31.3.2 og 2.4.8.

Barnet og foreldrene skal involveres i planleggingen av samværet, og deres ønsker og behov bør ivaretas så langt som mulig, jf. barnevernsloven §§ 1-4 og 1-9. Les mer om dette i saksbehandlingsrundskrivet punkt 2.4.2 og 2.4.4

Se saksbehandlingsrundskrivet

Referanser

Fullstendig referanseliste (pdf)

Barnevernstjenesten bør så tidlig som mulig sørge for treffpunkt mellom foreldre og omsorgsbasen, og sammen med dem utarbeide en plan for samarbeidet. Avklar hvordan foreldrene og omsorgsbasen skal kommunisere og hvilke temaer det blir viktig å reflektere rundt sammen. Dette kan for eksempel være hvordan man skal håndtere uenigheter og hvordan skjerme barnet fra lojalitetskonflikt.
Det bør avklares hvilke roller de ulike partene har ved gjennomføring av samvær.

Foreldre

Spør foreldrene om hvilke ønsker de har i møter med omsorgsbasen.
Snakk med foreldrene om hva som kan bli fint med å eventuelt treffe barnets fosterforeldre, hva som kan bli utfordrende, og hvordan de kan håndtere disse følelsene i løpet av samværet.

Omsorgsbase (fosterforeldre og institusjon)

Snakk med omsorgsbasen om hva barnevernstjenesten forventer av dem i kontakten med foreldrene i gjennomføringen av samvær.

Spør fosterforeldrene om de kjenner seg tilstrekkelig forberedt for å snakke med foreldrene og fortelle om hvordan det går med barnet. Avklar sammen hva som kan være fint å dele med foreldrene, og hva som kan bli mer krevende, sårt eller vanskelig.

Familieråd kan benyttes som metode for å samle partene til samarbeid. Familierådet kan bidra til å fremme samarbeid mellom familien og offentlige tjenesteytere, styrke eierskap til beslutningene og ivareta barnet i prosessen på en måte som er tilpasset barnets alder og behov.

Ekspertgruppas vurderinger

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Ekspertgruppens vurdering er at anbefalt praktisk gjennomføring bidrar til å øke sjansen for vellykkede samvær ved at de involverte får være med å legge føringer selv. Samarbeid og involvering kan dessuten bidra til å dempe konflikter. Anbefalt praktisk gjennomføring ivaretar medvirkningsperspektivet og sikrer individuelle vurderinger.

Juridiske rammer

Barnevernstjenesten har plikt til å samarbeide med barn og foreldre, og involvere familiens nettverk, jf. barnevernsloven § 1-9. Les mer om dette i saksbehandlingsrundskrivet punkt 2.4.4

En vesentlig del av barnevernstjenestens oppfølging etter omsorgsovertakelse, er å følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om barnet får forsvarlig omsorg, jf. barnevernsloven § 8-3 første ledd. Barnevernstjenesten må derfor sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det under plasseringen, blant annet gjennom samtaler med barnet og tett kontakt med fosterhjemmet eller institusjonen hvor barnet bor. Les mer om dette i saksbehandlingsrundskrivet punkt 35.2.

Se saksbehandlingsrundskrivet

Referanser

Fullstendig referanseliste (pdf)

• Tilby barnet støtte og informasjon, slik at samværet kan bli en bedre og mer meningsfull opplevelse for barnet.
• Vær lydhør overfor barnets ønsker for gjennomføringen av samværet. Barnets alder og utviklingsnivå skal tas hensyn til, når deres medvirkning vurderes.
• Barnet skal få uttrykke ønsker om hvor samværet skal være, hvor lenge det skal vare og hvem som eventuelt skal delta utover foreldrene.
• Fortell barnet hvordan selve samværet skal gjennomføres, hva barnet skal gjøre sammen med foreldrene, og at barnet skal forlate foreldrene igjen når samværet er slutt.
• Når barnet deler informasjon og ønsker er det viktig at dette følges opp. Barnet skal få en forklaring på hvordan barnets uttalelser er vurdert, og hva det er som gjør at de eventuelt ikke kan innfris.

Dersom barnet viser motvilje til samvær: Vær nysgjerrig og utforskende i møte med barnet og hjelp barnet med å sette ord på hva motstanden handler om. Tenk gjennom om det kan det være hensiktsmessig å begynne med hyppigere, men kortere og mer strukturerte samvær, så lenge dette ikke er i strid med nemndas vedtak. Etter hvert som barnet føler seg mer komfortabel, kan lengden på samværene økes.

Spørsmål som bør være en del av kartleggingen av barnets motstand:

• Kan motstanden skyldes måten samværet gjennomføres på, innholdet eller andre forhold som kan endres og tilpasses?
• Kan det være et uttrykk for sorg eller savn av familie?
• Er motstanden et uttrykk for noe annet eller mer alvorlig?
• Bør det tas skritt for å beskytte barnet mot samvær, som å stanse eller redusere samvær, eller sette inn tilsyn?

Barn som nylig er flyttet til fosterhjem eller institusjon

• Forklar hva samvær er, og hva som er formålet.
• Barnet kan ha behov for informasjon om at starten og slutten av et samvær kan være krevende, og at mange følelser kan oppstå år man treffes, eller når man skal ta avskjed. Anerkjenn overfor barnet at slike følelser er tillatt.

• Snakk med barnet om hvordan samværet var, og la barnet fortelle med egne ord hva som var bra og eventuelt mindre bra.
• Oppfordre barnet til å snakke om det som eventuelt oppleves vanskelig under samværet, og til å komme med spørsmål de har, knyttet til gjennomføring av neste samvær.
• Vær fleksibel og åpen for å gjøre justeringer i samværet, basert på barnets tilbakemeldinger og behov. Hvis barnet viser tegn på misnøye, bør det vurderes å gjøre endringer.

Ekspertgruppas vurderinger

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Flere i ekspertgruppen var opptatt av at barnevernstjenesten må være oppmerksomme på omfanget av medvirkningen, at det utvises særlig grad av finførlighet og at det ikke alltid er kvantiteten det kommer an på. Ekspertgruppen fremhevet viktigheten av at barnet informeres om sin rett til ikke å medvirke.

Juridiske rammer

Barns rett til medvirkning følger av Grunnloven § 104, FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 12, jf. FNs barnekomités generelle kommentar nr. 12 (2009) barnevernsloven § 1-4 og forskrift om medvirkning.
Ifølge barnevernsloven § 1-4 har et barn som er i stand til å danne seg egne meninger rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

I forskriften om medvirkning utdypes det blant annet hva som er formålet med medvirkningen og hva som skal til for er denne retten er oppfylt. Les mer om retten til å medvirke i saksbehandlingsrundskrivet punkt 2.4.2. Barnets rett til å medvirke ved gjennomføringen av samvær er nærmere omtalt i saksbehandlingsrundskrivets kapittel 31 om samvær, se særlig punkt 31.1.6 om barnevernstjenestens adgang til å stanse samvær hvis det er nødvendig.

Se saksbehandlingsrundskrivet

Referanser

Fullstendig referanseliste (pdf)

Viktige momenter i planleggingen av samvær med tilsyn:

• Hvem skal delta på samværet? Dersom fosterforeldrene eller personale fra institusjonen skal være til stede under samværet, skal de først og fremst være omsorgspersoner, og ikke tillegges kontrollfunksjoner.
• Hva skal tilsynspersonens rolle være eller ikke være? Sørg for at alle som deltar på samværet vet hva tilsynspersonens rolle er, før samværet. Det kan for eksempel være
  
  • hvor observerende eller deltagende tilsynspersonen skal være
  • om det er spesielle forhold barnet skal skjermes for
  • om det er spesielle forhold som skal vektlegges i tilsynsrapporten
• Hvor samværet kan være, for eksempel om det skal være inne eller ute, privat hjem eller i offentlig rom og hvilke utfordringer valg av sted kan medføre
• Risikovurderinger og behov for sikkerhetstiltak
• Tilsynspersonens rolle i situasjoner hvor samværet må stanses. Se også mer om stans av samvær under anbefaling 1.

Barnet

Barnet må få nok informasjon om hva tilsynet innebærer. Barnet må få anledning til å medvirke i spørsmål om hvordan tilsynet skal gjennomføres, i tråd med alder og modenhet.

• Snakk med barnet om hvordan samværet med tilsyn skal gjennomføres. Dette kan for eksempel være hvor samværet skal være, hvor lenge det skal vare og hvem som skal være til stede, som tilsynsperson, tolk og eventuelle trygghetspersoner.
• Snakk med barnet om det har noen ønsker og behov knyttet til dette, dette kan både dreie seg om ønsker for aktiviteter og tiltak som kan skape trygghet.
• Spør om barnet ønsker å ha med andre i samværet. Dette kan for eksempel være fosterforeldre, institusjonspersonalet eller andre.
• Tilrettelegg for møte med tilsynsperson i forkant, dersom barnet ønsker det.

Snakk med barnet om hvordan barnet kan gi beskjed, dersom samværet blir for krevende for barnet, eller barnet ønsker at samværet skal avbrytes. Dette kan for eksempel være å «gi tegn» til en definert voksen.

Foreldre

• Informer foreldrene om rammen for tilsynet under samværet i god tid, slik at de kan forberede seg.
• Informer foreldrene om at det skrives tilsynsrapport og at foreldrene har innsyn i denne, og eventuelt om det er spesielle forhold de ønsker blir beskrevet.

Omsorgsbasen (fosterforeldre/institusjon)

Informer fosterforeldrene eller institusjonen om rammen for tilsynet under samværet i god tid, slik at de kan forberede barnet på en god måte

Dersom fosterforeldrene eller personale fra institusjonen skal være til stede under samværet, skal de først og fremst være omsorgspersoner, og ikke tillegges kontrollfunksjoner.

I etterkant av samvær skal barnevernstjenesten evaluere behovet for tilsyn.

Samvær med tilsyn kan være mer krevende for de involverte, enn samvær uten tilsyn. Dette kan medføre at barn og foreldre trenger mer oppfølging i etterkant av slike samvær.

Beskriv hva som fungerte godt og hva fungerte mindre godt, og om det oppsto uforutsette hendelser eller lignende. Lag oppfølgingspunkter til neste samvær.
Tilsynsrapporten bør skrives rett etter at samværet har funnet sted. Ved behov bør tilsynsrapporten oversettes. Foreldrene må informeres om at rapporten skrives, og at de har rett til innsyn og til å gi sine kommentarer. Innspill fra foreldre må legges ved rapporten.

Vurder om det er behov for oppfølgingsmøte med tilsynsperson og eventuelt samværsted.

Hvis barnet bor på skjult adresse etter barnevernsloven, og det eventuelt i tillegg er besluttet adressesperre etter folkeregisterloven, må barnevernstjenesten i samråd med politiet vurdere om samvær kan utgjøre en risiko for barnets sikkerhet. Se i Retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse, punkt 9.

Når det er fattet vedtak om skjult adresse, og det eventuelt i tillegg er besluttet adressesperre etter folkeregisterloven, må det vurderes hvilke ytterligere sikkerhetstiltak som er nødvendige for å forhindre at foreldrene får kjennskap til barnets bosted. Det er avgjørende at barnevernstjenesten har oversikt og følger opp tiltakene tett, slik at adressen ikke røpes.

Barnevernstjenesten må vurdere behovet for å involvere relevante instanser, som politiet, i planleggingen. Barnet selv, samt fosterhjem og eventuelt institusjon, må også tas med i vurderingene.

Barnevernstjenesten må ha tydelige og kjente rutiner for håndtering av samvær i saker der barn bor på skjult- og eventuelt sperret adresse.

Les mer om skjult og sperret adresse som sikkerhetstiltak i Saksbehandlingsrundskrivet kapittel 11. Det er også under utarbeidelse en egen veileder for barnevernstjenestens tiltak og oppfølging av barn med særlig beskyttelsesbehov. Veilederen publiseres i 2025.

Rådgivende ekspertgruppes vurderinger

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Ekspertgruppens vurdering er at krav om tilsyn i saker hvor dette er nødvendig bidrar til at barnet kan oppleve at det er ivaretatt og trygt, og det er avgjørende å gjøre vurderinger av hvem barnet føler seg trygg på. Presiseringen om at tilretteleggingen av tilsynet skal beskrives og gjøres kjent for alle involverte i samværet vil bidra til medvirkning så langt som mulig. Tilsyn er et tvangstiltak som kan innebære uenighet om ulike forhold knyttet til tiltaket, og som kan vanskeliggjøre samarbeidet og gjennomføringen. Ekspertgruppen var opptatt av at det er viktig å arbeide for å trygge barnet, og at samvær som gjennomføres med tilsyn krever ekstra ressurser (menneskelige og økonomiske).

Juridiske rammer

Barneverns- og helsenemnda kan sette vilkår for samvær, som at det skal føres tilsyn under samværet, jf. barnevernsloven § 7-2 første ledd. Tilsyn er et inngrep i barnets rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene etter en atskillelse. Tilsyn kan oppleves som en belastning for foreldre, men kan være nødvendig av hensyn til barnets beste og behovet for sikkerhet, se Prop 133 L (2020-2021) pkt. 13.4.1.6.
Barnet og foreldrene må få si hva de mener om hvordan tilsynet kan tilrettelegges, jf. barnevernsloven §§ 1-4, 1-7 og 1-9.

Tilretteleggingen og innholdet av samværet med tilsyn må ta utgangspunkt i formålet med samvær. Les mer om det i saksbehandlingsrundskrivet punkt 31.1.1.
Les mer om de rettslige rammene for tilsyn under samvær i saksbehandlingsrundskrivet punktene 31.1.4 og 31.1.5.

Se saksbehandlingsrundskrivet

Referanser

Fullstendig referanseliste (pdf)

Barnet

Innhent informasjon om barnet og identifiser hva barnet selv synes er viktig. Avhengig av alderen på barnet, er det viktig at dette tematiseres gjennom hele barnevernforløpet, og blir en naturlig del av samtalene med barnet om samvær.
Snakk med barnet om hvordan det ønsker å beholde og utvikle sin kultur, språk og livssyn i samværet. Fremhev verdien av mangfold og bidra til at barnet kan være stolt av egen kulturell bakgrunn. Dersom barnet er avvisende må det dokumenteres, og følges opp på et senere tidspunkt.

Etterspør hva som er viktige arrangementer for barnet å delta på knyttet til familiens kultur og tradisjon. Dette bør være gjenstand for kontinuerlig vurdering.
Vurder om det er mulig for barnet med aktiviteter under samværet som fremmer språkutviklingen. Dette kan for eksempel være å gi tilgang til bøker, filmer og musikk.

Søskensamvær kan være en viktig og naturlig «lenke» til opprettholdelse av familiens språk og kulturelle tradisjoner.

Foreldrene

Snakk med foreldrene om deres forslag til sted og innhold i samværet, som kan bidra til å beholde kulturen og språket for barnet.

Barnevernstjenesten bør legge til rette for markering av familiens merkedager og religiøse/kulturelle høytider i forbindelse med samvær.

Fosterforeldrene

Tilby fosterforeldrene tilstrekkelig informasjon, og eventuelt opplæring, om barnets og familiens kultur og levemåte, og hvorfor dette er viktig for barnet under samvær.
Snakk med fosterforeldrene om deres behov for oppfølging og veiledning for å ivareta barnets kulturelle bakgrunn i videre samvær.

Institusjon

Snakk med kontaktpersonene på institusjonen og spør om det er spesielle kulturelle forhold barnet er opptatt av nå og som det må tas hensyn til.

Informer kontaktperson på institusjonen, dersom det er spesielle arrangementer som inngår i samværet. Det kan være bursdager, religiøse høytider og eventuelle andre merkedager og feiringer. Sørg for at institusjonen får tilstrekkelig informasjon, slik at de har god forutsetning til å forberede barnet i forkant av samværet.
Snakk med kontaktpersonen på institusjonen om samarbeid for å ivareta barnets kulturelle bakgrunn i videre samvær.

Rådgivende ekspertgruppes vurderinger

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Det er stor enighet i ekspertgruppen om viktigheten av å anerkjenne familiens kultur, og at målsettingen må være å arbeide helhetlig slik at barnets rettigheter ivaretas på kort og på lang sikt. Ekspertgruppen presiserer viktigheten av informasjonsinnhenting fra familien, og at vurderinger gjøres på bakgrunn av dette. På «kort og lang sikt» er en stor oppgave, men det er særlig viktig at det gjøres helhetlige vurderinger som bygger på informasjon, kunnskap og klokskap.

Juridiske rammer

Barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Dette følger av barnevernsloven § 1-8. Les mer om det innholdet i bestemmelsen i saksbehandlingsrundskrivet punkt 2.4.5 og i rundskrivets kapittel om samvær punktene 31.3 og 31.1.5.

Barnevernstjenesten skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste, jf. tolkeloven § 6. I vurderingen av om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk og på sakens alvorlighet og karakter. Les mer om bruk av tolk og plikt til å oversette dokumenter i Saksbehandlingsrundskrivet kapittel 10.

Se saksbehandlingsrundskrivet

Referanser

Fullstendig referanseliste (pdf)

Vær oppmerksom på at foreldrene kan være i krise, og vær nysgjerrig på hvilken form for emosjonell støtte de trenger for gjennomføringen av samværet. Hjelp foreldrene med å sette ord på det de mestret, og det de opplevde som vanskelig i samværet. Barnevernstjenesten bør i samtalene fremheve det som fungerte godt, og veilede foreldrene på det som var utfordrende, i tråd med formålet for samværet. Snakk med foreldrene om hvor de kan få bistand til videre oppfølging.

I samtale med foreldrene i forkant av samvær:

• Avklar forventninger til hva samværet skal være.
• Gi foreldrene støtte til å ta gode valg og sortere behov.

I samtale med foreldrene i etterkant av samvær:

• Ble samværet slik foreldrene ønsket? Hva var bra, og hva kan gjøres annerledes til neste samvær?
• Anerkjenn ulike reaksjoner hos foreldrene i etterkant av samværet.
• Avklar forventinger til neste samvær.

Dersom det oppsto uforutsette hendelser under samværet, må foreldrene tilbys oppfølging.

Bistå foreldrene med praktisk støtte i tilknytning til samværet. Dette kan handle om:

• ønsker for aktiviteter under samværet
• støtte og hjelp i lek med barnet
• organisering av reise/transport til og fra samværet
• innkjøp av mat
• om det er gaver eller andre ting som skal tas med til samværet, og hvordan dette gjøres
• samværsutgifter

Etabler klare regler for kommunikasjon og informasjonsdeling, for å bidra til trygghet og tillit hos foreldrene.

Foreldrene må bli informert så raskt som mulig, hvis det som er planlagt for samværet endres.

Hjelp og veiled foreldrene med hvordan de kan imøtekomme barnets ønsker og behov, og slik at de selv kan føle at de mestrer samværet. Legg til rette for at foreldrene kan oppleve trygghet og tillit i møte med barnevernstjenesten i forbindelse med samværet. Utforsk hva foreldrene trenger for å kunne oppleve dette.

Behovet for råd og veiledning i tilknytning til samværet må basere seg på vurderinger av foreldrenes situasjon og utvikling. Barnevernstjenesten må i samarbeid med foreldrene definere innhold for veiledningen.

• Vær nysgjerrig på hva foreldrene selv mener at de trenger.
• Fremhev først og fremst det positive foreldrene gjør for barnet sitt.

Husk at behov endrer seg. I denne sammenhengen må det være gode rutiner for evaluering, slik at både barnevernstjenesten og foreldrene kan undersøke om veiledningen i forbindelse med samværet treffer eller om den må justeres. I tilfeller hvor foreldrene takker nei til barnevernstjenestens tilbud, er det viktig at dette ikke hefter ved foreldrene over tid. Barnevernstjenesten må fortsette å tilby foreldrene bistand og støtte.

Dersom veiledningen skal skje underveis i samværet, må det være avtalt og alle må være klar over det.

Rådgivende ekspertgruppes vurderinger

Ekspertgruppen har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis. Ekspertgruppen mener den anbefalte praksisen er gjennomførbar, men det avhenger av samarbeidsklimaet og relasjonen mellom barnevernstjenesten og foreldrene.

Juridiske rammer

Barnevernstjenesten har plikt til å følge opp foreldrene etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt og gi dem tilbud om veiledning og oppfølging, jf. barnevernsloven § 8-3 andre ledd. Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for dette arbeidet. Les mer om dette i saksbehandlingsrundskrivet punkt 35.5.

Som del av plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene skal barnevernstjenesten lage en egen plan for samvær og kontakt med foreldre, jf. barnevernsloven § 7-6. Barnevernstjenesten har en aktiv plikt til å tilrettelegge for gode samvær, og hjelpe foreldrene med å forberede og gjennomføre samvær med barna. Dersom samværene ikke fungerer skal det prøves ut justeringer eller alternativer, og foreldrene skal tilbys hjelp og veiledning.

Les mer om dette i saksbehandlingsrundskrivet punkt 31.2.
Se også § 1-9 om barnevernstjenestens generelle plikt til å samarbeide med både barn og foreldre, og å behandle dem med respekt.

Se saksbehandlingsrundskrivet

Referanser

Fullstendig referanseliste (pdf)

Det som skjer i forkant, under og etter samværet kan være krevende for fosterforeldrene, og påvirke hele deres familie. Samværene skal planlegges, gjennomføres og følges opp i samarbeid med fosterforeldrene.

Barnevernstjenesten må være tydelig på hva som forventes av fosterforeldrene i forbindelse med samværet, slik at de kan forstå hva deres rolle er. På samme måte må barnevernstjenesten være tydelige på hva fosterforeldrene kan forvente av barnevernstjenesten i forbindelse med samværet.

Barnevernstjenesten bør ha en helhetlig tilnærming til fosterforeldrenes behov for støtte, veiledning og anerkjennelse.

I arbeidet med å ivareta fosterforeldrene, kan det være nyttig å stille disse spørsmålene:

• Hvilken veiledning trenger fosterforeldrene for at samværene skal bli gode for barnet? 
• Hvilken støtte trenger fosterforeldrene for at samværene skal bli gode for barnet? 

Fosterforeldre kan i forkant av samværet ha behov for

• informasjon om det praktiske rundt samværet
• hjelp til å forstå egne følelser og reaksjoner som knytter seg til at barnet og foreldrene skal ha samvær.
• hjelp til å kommunisere godt med barnet, barnets foreldre og annet nettverk som er viktig for barnet.
• samtale med veileder eller saksbehandler for å håndtere utfordringer.

Dersom fosterforeldrene skal være til stede under samværet, må det være avklart hva slags rolle de skal ha.

Snakk med fosterforeldrene om hvordan de kan møte foreldrene på en respektfull måte.

Ha oppfølgingssamtale med fosterforeldrene i etterkant av samværet. Vær lydhør for fosterforeldrenes behov, og tilrettelegg slik at de får nødvendig oppfølging.
Barn kan ha ulike reaksjoner etter samværet, og fosterforeldrene kan ha behov for å snakke om disse. Vær utforskende og nysgjerrig, og reflekter sammen om ulike måter å forstå barnets reaksjoner.

Om barnet er i institusjon vil behovene for samarbeid naturlig være annerledes enn hos fosterforeldre, men det er likevel viktig at behov for samarbeid før og etter samværet avklares med institusjonen. I tilfeller hvor institusjonens medarbeidere deltar i samværet vil det også kreve ekstra oppfølging.

Barnevernstjenesten og institusjonen må planlegge i forkant av samværet, slik at det er tydelig for alle parter hvordan samværet skal gjennomføres, og hvilken rolle de ulike partene skal ha.

Barnevernstjenesten må være tydelig på hva som forventes av institusjonen, også dersom uforutsette hendelser skjer. Dette kan for eksempel være at det oppstår noe som gjør at samværet ikke kan gjennomføres som planlagt.

Institusjonen må kjenne til formålet med samværet, og bidra til å tilrettelegge, støtte og hjelpe barnet og foreldrene til å oppleve gode samvær.
Informer institusjonene om rammen for samværet i god tid, slik at de kan forberede barnet på en god måte.

Gjennomfør en oppfølgingssamtale med institusjonen i etterkant av samværet.

Rådgivende ekspertgruppes vurderinger

Ekspertgruppens har drøftet hvordan barnevernstjenesten kan følge lovkravet. Gruppen har vurdert fordeler og utfordringer ved hvordan det kan gjennomføres i praksis.

Ekspertgruppens vurdering vektlegger fosterforeldrenes viktige arbeid, og deres bidrag med kunnskap om barnet slik at samværene kan planlegges og tilrettelegges på en trygg og forutsigbar måte. De mener det er viktig at «aktiv involvering» fremheves, som innebærer mer enn å gi informasjon

Juridiske rammer

En vesentlig del av oppfølgingen av barnet etter omsorgsovertakelse er å følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg, jf. barnevernsloven § 8-3 første ledd. Det er fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor som utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten, og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter, jf. barnevernsloven § 5-4 andre ledd. Barnevernstjenesten må ha tett kontakt med fosterhjemmet eller institusjonen for å kunne følge opp barnet. Les mer om dette i Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling (saksbehandlingsrundskrivet) punkt 35.2.

Fosterhjemmets og institusjonens ansvar i forbindelse med samvær vil avhenge av barnevernstjenestens plan for oppfølging av barn og foreldre, inkludert planen for gjennomføring av samvær og kontakt, se §§ 8-3 og 7-6. Se saksbehandlingsrundskrivet punkt 31.1.3 og 31.2.2 og Kunnskapsbasert retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse punkt 11.

Se saksbehandlingsrundskrivet

Referanser

Fullstendig referanseliste (pdf)

Kunnskapsbaserte retningslinjer gir normerende anbefalinger til praksisfeltet, og består som en hovedregel av anbefaling eller beskrivelser/utdypinger av krav, med forslag til hvordan de kan gjennomføres i praksis. Retningslinjen er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen på området, tilpasset norsk kontekst og lovgiving.

Bufdir utarbeider kunnskapsbaserte retningslinjer når

• det er behov for å øke kvaliteten og/eller minske uønsket variasjon
• forskning er viktig for å kunne gi gode anbefalinger eller beskrivelser av hvordan et krav kan følges i praksis

En retningslinje skal ikke ta for seg alt som er viktig innen et tema, men er rettet mot identifiserte utfordringer. Retningslinjen er ikke en lærebok, og skal ikke inneholde fagkunnskap vi forventer at målgruppen har fra før.

Grunnlaget for anbefalinger, beskrivelser av krav og hvordan de kan gjennomføres i praksis skal være tydelig og åpent tilgjengelig.

Bufdirs kunnskapsbaserte retningslinjer har tre nivå av anbefalinger og beskrivelser av krav.

Anbefalingen bør vurderes

Disse anbefalingene bør vurderes fra gang til gang. Anbefalingene får denne kategorien når Bufdirs vurdering er at:

• mange mennesker (barn/ foreldre/ familier) vil ønske, og ha nytte av en slik anbefaling, men mange vil ikke det
• de ansatte bør hjelpe barn/foreldre/familier til å treffe det valget som passer best med deres verdier og preferanser
• individuell tilpasning og faglig skjønn må benyttes i hvert enkelt tilfelle

I teksten bruker vi «kan» eller «bør vurdere».

Anbefalingen bør følges

Disse anbefalingene bør følges i de aller fleste tilfeller. Dersom ansatte velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra anbefalingen skal dette dokumenteres og begrunnes. Dette er viktig ved tilsyn. Anbefalingene får denne kategorien når Bufdirs vurdering er at:

• de fleste (barn/foreldre/familier) vil både ønske og ha nytte av en slik anbefaling
• de ansatte bør som en hovedregel følge en slik anbefaling
• individuell tilpasning og faglig skjønn må benyttes i hvert enkelt tilfelle, også ved disse anbefalingene

I teksten bruker vi «bør».

Krav

Dette er som regel en beskrivelse av lov og/eller forskrift, men det kan også være en anbefaling som er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette. I beskrivelsene av krav er kravet ofte utdypet og fulgt av en beskrivelse av hvordan de gjennomføres i praksis, basert på best tilgjengelig kunnskap og vurderinger.

Også ved krav må barnevernstjenesten tilpasse til hvert enkelt tilfelle og bruke faglig skjønn for hvordan dette skal gjøres i praksis.

I teksten bruker vi «skal» eller «må».

Kunnskapsbaserte retningslinjer utarbeides i tråd med prinsipper fra kunnskapsbasert praksis. I utvikling av retningslinjer tar man utgangspunkt i en kombinasjon av erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap for å gi anbefalinger eller råd til praksis.

Bufdir har utarbeidet en egen arbeidsprosess for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. De viktigste stegene i arbeidsprosessen er:

1. Begrunne behovet for en retningslinje, ut fra om det er uønsket variasjon og/eller lav kvalitet på tjenestene.
2. Opprette en intern arbeidsgruppe med kompetanse om retningslinjens tema.
3. Opprette en bredt sammensatt ekstern rådgivende ekspertgruppe, som skal dekke:
   • Brukerperspektivet
   • Målgruppen for retningslinjen/representanter fra praksisfeltet
   • Fageksperter og forskere innen relevante fagfelt
4. Utforme spørsmål som retningslinjen skal besvare, med utgangspunkt i kunnskap om utfordringer på feltet, og det ekspertgruppen identifiserer som de viktigste utfordringene.
5. Oppsummere kunnskapsgrunnlaget og avklare de juridiske rammene for hvert enkelt spørsmål.
6. Utarbeide anbefalinger eller beskrivelser av krav, og hvordan de kan gjennomføres i praksis, i samarbeid med den eksterne ekspertgruppen.
7. Intern høring i Bufdir og bearbeiding av utkastet ut fra innspillene.
8. Offentlig høring og bearbeiding av utkastet ut fra innspillene.

Intern prosjektgruppe og andre ressurser

Prosjektgruppen i Bufdir har ledet arbeidet med å utvikle retningslinjene. Prosjektgruppen har bestått av ressurser fra følgende avdelinger:

• avdeling for kommunalt barnevern
• avdeling for statlig barnevern
• avdeling barnerett
• avdeling for forskning

Arbeidet har vært prosjektorganisert, med avdelingsdirektør i avdeling for kommunalt barnevern som prosjekteier.

Folkehelseinstituttet har bistått i arbeidet med retningslinjen gjennom Bufdirs rammeavtale med FHI.

Ekstern rådgivende ekspertgruppe

Den rådgivende ekspertgruppen for retningslinjen, ga råd om hva som er de viktigste utfordringsområde på feltet, hvilke spørsmål retningslinjene burde besvare, samt bistod med å utforme anbefalingene og beskrivelsene av krav.

Ekspertgruppen ble rekruttert for å dekke følgende kunnskapsfelt:

• Brukerperspektiv/brukerorganisasjoner, både barne- og foreldreperspektivet og tiltak (fosterhjem)
• Erfaring fra praksisfeltet: representanter for barnevernstjenester, foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse, veiledning av fosterhjem og et profesjonelt samværssted.
• Fageksperter innen fagfelt vurdert som nødvendige for arbeidet, det vil si barnevern, barne- og ungdomspsykiatri, barn- og unges psykiske helse, minoriteter og mangfold.

Ekspertgruppen ble satt sammen basert på innspill fra ulike instanser, henvendelser til brukerorganisasjoner som stilte med representanter, og direkte forespørsler fra Bufdir.

Deltakere i ekspertgruppen

• Paul-Andre Blestrud, erfaringskonsulent, Landsforeningen for barnevernsbarn
• Thale Aurora Santos, brukerrepresentant 
• Merethe Løland, daglig leder, Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) 
• Rune Rækken, leder, Foreningen 2 Foreldre (F2F) 
• Yngve Cappelen, Norsk fosterhjemsforening / Brobyggerprogrammet 
• Marianne Oftedahl, fagansvarlig, Norsk fosterhjemsforening 
• Anita Solvang Ristesund, saksbehandler, Herøy kommune, barnevernstjenesten 
• Veronika Stormo, barnevernskonsulent, Øyer og Gausdal kommune, barnevernstjenesten   
• Rebecca Nilsen, barnevernskonsulent, Oslo kommune, bydel Stovner, barnevernstjenesten   
• Silvana Ingeborg Roska, leder for familietjenesten, Vadsø kommune,  
• Mona Sørensen Tenold, nasjonal prosjektleder, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør
• Kjersti Botten, fagkonsulent/veileder, Enhet for fosterhjemsveiledning, opplæring og støtte, Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Astrid Røsland Seim, førsteamanuensis, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Midt-Norge, Institutt for Psykisk Helse, NTNU  
• Monica Sarfi, psykologspesialist, forsker Universitetet i Oslo og barnefaglig sakkyndig
• Renee Thørnblad, professor, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, UiT 
• Heidi Susort, leder, Nasjonalt spisskompetansemiljø (SKM) Foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse 
• Eirinn H. Ljones, stipendiat, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Vest ved NORCE
• Bjørnar Henrik Bakker, virksomhetsleder, Kirkens Bymisjon, Myrsnipa Samværssted og Innsattes Barn Oslo - Moss
• Thea Totland, advokat, Barneadvokatene 
• Khansa Ali, leder, MiRA-Senteret (Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn)
• Olaf Trosten, Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK), prosjektleder Vestre Varanger (fra 2024)

Etablerte fora i Bufdir

Arbeidet med retningslinjen har vært behandlet i Bufdirs brukerråd for barnevernsfeltet i oktober 2024.

Arbeidet har vært drøftet Bufdirs Kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet innen barnevernsfeltet. Bufdir har etablert en kompetansegruppe med medlemmer som har ulik etnisk minoritetsbakgrunn som kan bidra til å skape likeverdige tjenester til en befolkning preget av mangfold. Kompetansegruppen skal bidra til økt tillit og forståelse mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer, samt å bidra til å synliggjøre aktuelle problemstillinger på fagområdet.

Andre grupper som har gitt innspill

For å få innspill til retningslinjen har prosjektgruppen har hatt møte med:

• Atlas kompetanse
• Primærmedisinsk verksted og
• En forskjell

Prosjektgruppen har også hatt et møte med Sarepta kompetanse, som på oppdrag fra Norsk Fosterhjemsforening, utvikler og tester et metodeverktøy for barns reaksjoner på samvær.

1. Samarbeid mellom alle involverte parter knyttet til samvær
   
   • Hvordan kan barnevernstjenesten legge til rette for samarbeid mellom foreldrene og fosterforeldrene for at barnet skal få gode samvær?
   • Hvordan kan barnevernstjenesten legge til rette for samarbeid mellom foreldrene og institusjon for at barnet skal få gode samvær?
   • Hvordan kan barnevernstjenesten legge til rette for samarbeid mellom foreldrene og andre viktige personer for at barnet skal få gode samvær?
2. Konkret innhold under samvær (inkl. fleksibilitet/plan B)
   • Hvordan skal barnevernstjenesten legge til rette for samvær som er forutsigbare, og som hensyntar barnets og foreldrenes behov og ønsker?
3. For- og etterkantaktiviteter
   
   • Hvilke forberedelser bør barnevernstjenesten sørge for i forkant av et samvær?
   • Hvilken oppfølging bør barnevernstjenesten sørge for i etterkant av et samvær?
4. Tilrettelegging av samvær med tilsyn
   • Hvordan forbedre samvær med tilsyn slik at samværene blir gode for barn og foreldre?
   • Hva er tilsynspersonens oppgaver under tilsynet?
   • Når og på hvilken måte skal tilsynet evalueres?
5. At barnet kan utvikle sin språklige, kulturelle og religiøse identitet/bakgrunn
   • Hva skal barnevernstjenesten legge vekt på for å ta hensyn til barnets og familiens språklige, kulturelle, religiøse og etniske bakgrunn i planleggingen og gjennomføringen av samvær?
6. Veiledning og oppfølging av foreldrene, før, under og etter samværene
   • Hvilken veiledning trenger foreldrene for at samvær med barnet skal bli gode?
   • Hvilken støtte trenger foreldrene for at samvær med barnet skal bli gode?
7. Ivaretakelse av fosterforeldrene/institusjonen med hensyn til deres rolle
   • Hvilken veiledning trenger fosterforeldrene for at samværene skal bli gode for barnet?
   • Hvilken støtte trenger fosterforeldrene for at samværene skal bli gode for barnet?
   • Hvordan kan barnevernstjenesten samhandle med institusjonen for at samværene skal bli gode for barnet?
8. Barnets medvirkning
   • Hva skal barnevernstjenesten gjøre slik at barnet medvirker i tråd med sine forutsetninger knyttet til samvær?

Prosjektgruppen har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget for hvert enkelt spørsmål, og presentert det som var relevant for den rådgivende ekspertgruppen, sammen med et forslag til anbefaling/beskrivelse av krav.

Hovedhensikten med diskusjonene i ekspertgruppen var

• å vurdere om anbefalingen var basert på kunnskapen som ligger til grunn
• å vurdere om det er noe som mangler ved anbefalingen
• å vurdere om anbefalingen er klart og tydelig formulert
• å identifisere fordeler og ulemper med anbefalingen
• å vurdere om det er støtte i ekspertgruppen for anbefalingen
• å konkretisere hvordan en anbefaling kan gjennomføres i praksis

Prosjektgruppen har revidert forslagene til anbefalinger, og konkretisert beskrivelsen under «Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?».

Begrunnelsen av hver enkelt anbefaling er basert på kildene, ekspertgruppens vurdering og de juridiske rammene.

Ekspertgruppen har fått anledning til å gi innspill på utkastene underveis. Det har ikke vært større uenigheter i ekspertgruppen.