Oppvekstvilkår og forebygging
Hvordan henger oppvekstvilkår og forebygging sammen?
Forebygging betyr ulike ting i ulike sammenhenger. På oppvekstområdet handler forebygging om å bidra til gode oppvekstvilkår for alle barn, men det kan også handle om å forhindre eller begrense uønsket utvikling i barn og unges liv.
Ved å styrke de forholdene som fremmer alle barns muligheter til å leke, lære, utvikle og utfolde seg slik at de kan leve gode liv og være en del av fellesskapet, legger man til rette for gode oppvekstvilkår for alle barn.
Gode oppvekstvilkår krever en helhetlig tilnærming der man jobber for å styrke det som gir barn og unge mulighet til å ha det bra, og begrense det som kan gå ut over trivsel og utvikling.
Barns oppvekstvilkår
Oppvekstvilkår er rammene og situasjonen barn vokser opp med.
Oppvekstvilkår handler både om nære forhold som foreldre, venner og nærmiljø, trivsel på barnehage, skole/utdanning og SFO, og deltakelse i fritidsaktiviteter og arbeidlivet. Oppvekstvilkårene påvirkes også av mer strukturelle forhold, som familiens levekår og tilgangen til helse- og velferdstjenester.
Oppvektsvilkårene påvirker barns utvikling, trivsel, mulighet til deltakelse og til å leve gode liv.
De ulike delene av barns oppvekstvilkår henger sammen og påvirker hverandre. For eksempel kan familiens økonomi påvirke barns mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, og politiske og økonomiske rammer påvirker tilgang til og kvalitet i kommunens tilbud til barn og familier.
Foreldre og familie, eller andre personer med omsorgen for barnet, er helt sentrale i barns liv. Familiens levekår, det vil si deres samlede ressurser som for eksempel økonomi, helse og sosiale nettverk har derfor stor påvirkning på oppvekstvilkårene til barn.
Andre viktige arenaer i barns liv, er for eksempel barnehage, skole, nærmiljø og bolig, arbeid og kultur- og fritidstilbud. Helse, omsorgs- og sosialjenester med god kvalitet som er tilgjengelig for alle, kan også ha stor betydning for at barn har en god oppvekst.
Kvaliteten og tilgangen på arenaene og tjenestene påvirkes av storsamfunnets overordnede politiske, sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. For eksempel blir barns liv påvirket av den digitale utviklingen og store hendelser, som pandemier, naturkatastrofer og krig.
Diskriminering på grunnlag av for eksempel funksjonsnedsettelse, seksualitet, kjønnsidentitet,etnisitet og religiøs tilhørighet kan også påvirke muligheten til deltakelse på ulike arenaer i samfunnet. Manglende universell utforming, kan utelukke mange barn og unge med funksjonsnedsettelse fra å delta på ulike samfunnsarenaer.
Kommunens ansvar og samarbeid
Kommunen har et helhetlig ansvar for barn og unges oppvekstvilkår. For å ivareta sitt samlede ansvar er det avgjørende at kommunen klarer å samordne ulike tjenester og tiltak i arbeidet på oppvekstområdet. Det er viktig at kommunen har en helhetlig tilnærming i arbeidet med oppvekstvilkår, og de ulike faktorene som påvirker barns oppvekst. Tverrsektorielt samarbeid på alle nivå er viktig for å ivareta denne helheten.
Oppvekstrundskrivet gir en oversikt over kommunens ansvar på oppvekstområdet, og beskriver hvordan ansvar, plikter og oppgaver understøtter et felles mål: gode oppvekstvilkår for alle barn og unge.
Ulike målgrupper for forebygging
Det er vanlig å snakke om forebygging i tre nivåer, ut fra hvem innsatsen er rettet mot.
Dette er innsats rettet mot alle barn, unge og deres foreldre, for eksempel på helsestasjonen, i barnehagen og på skolen, i nærmiljøet og på fritiden. Det kan også være nasjonale ordninger for å styrke barnefamiliers levekår, som barnetrygden.
Dette er innsats for utvalgte grupper. Det kan for eksempel være barn som vokser opp i fattige familier, barn med foreldre som har helseutfordringer, svak tilknytning til arbeidslivet eller andre levekårsproblemer som kan påvirke barna negativt.
Et eksempel på en selektiv innsats er økonomisk støtte til å delta på fritidsaktiviteter for barn som vokser opp i fattige familier.
Dette er tiltak for barn, unge og familier som har behov for ekstra hjelp, støtte eller tilrettelegging. Det kan for eksempel dreie seg om tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, bekymringsfullt skolefravær, psykiske helseplager eller barn som har begått kriminelle handlinger.
Selv om tiltakene er mer spesialiserte, regnes de fortsatt som forebygging fordi det kan fremme deltakelse, bidra til å snu en negativ utvikling, eller forebygge at problemer blir større eller sprer seg til andre områder.
Forebygging kan også deles inn i primær-, sekundær- og tertiærforebygging. I denne inndelingen handler det om når tiltakene settes inn.
Primærforebygging har som mål å hindre at problemer oppstår. Sekundærforebygging handler om å oppdage problemer tidlig og reagere før de utvikler seg videre. Tertiærforebygging handler om å redusere konsekvensene av problemer som allerede har oppstått.
Selv om de ulike måtene å omtale forebygging på kan overlappe, er det to ulike måter å dele inn den forebyggende innsatsen. Det vil si at universelle tiltak ikke er det samme som primærforebygging. Universelle tiltak er rettet mot alle barn, og skal dermed også treffe barn som har behov for ekstra hjelp og støtte.
Begrepet «tidlig innsats» brukes også ofte i forebyggingsarbeid. Det kan bety både å sette inn tiltak tidlig i en problemutvikling, og tidlig i barnets liv.
Det universelle nivået er grunnmuren for arbeid med oppvekstvilkår
Den universelle innsatsen er grunnmuren i det forebyggende arbeidet, og kan redusere behovet for selektive og indikative tiltak.
De kommunale tjenestene på oppvekstområdet er en viktig del av denne grunnmuren. Dette forutsetter at tjenester og tilbud på det universelle nivået er tilgjengelig og tilpasset alle barn og unge. God kvalitet i barnehage, skole, helse- og sosialtjenester og andre tilbud til barn og familier er viktig for å bidra til gode oppvekstvilkår for alle barn.
En god oppvekst virker forebyggende
Denne illustrasjonen av «forebyggingsstjerna» viser et viktig poeng med forebyggende innsatser. I spissene på stjerna er det indikative nivået, med de tiltakene som er rettet mot konkrete problemer vi ønsker å unngå i barn og unges liv. Det kan for eksempel være kriminalitet, vold, utenforskap, avhengighetsproblemer og psykisk uhelse. Oppmerksomheten dras gjerne mot disse ytterpunktene, men på dette tidspunktet har problemet allerede oppstått. Skal vi jobbe godt med å forhindre disse problemene, må vi også ha fokus innover i kjernen, på den innsatsen som bidrar til at alle barn har en god oppvekst.
Kunnskapen vi har om risiko- og beskyttelsesfaktorer hos barn og unge tilsier at disse ofte er felles for utfordringene i spissene på stjernen, slik at én innsats kan være med å forebygge flere problemer samtidig. Et eksempel er tiltak som forbedrer skolemiljøet. Samtidig som et godt skolemiljø er viktig for alle elever, kan det være med på å forebygge både psykiske helseplager og skolefrafall, eller at barn kommer inn i kriminelle miljøer.
Andre ressurser
Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (Helsedirektoratet)