– Første gang jeg følte at noen faktisk brydde seg om meg

– De visste ikke om rusproblemene og trodde jeg hadde andre problemer da jeg kom dit. Så merka de på meg at jeg noen ganger var rusa, og da fortalte jeg jo hvor ille det egentlig var.

André var 18 år da han kom på institusjon. Han flyttet inn i egen leilighet på Kurland ungdomssenter, som senere ble slått sammen med Tune og ligger i Sarpsborg.

Der skulle han bli værende i to år, til han var litt over 20. De ansatte kom innom minst en gang i uka, men det tok et halvt års tid før de hadde hele bildet.

Ukentlige urinprøver

Det tok kanskje ett år før han var kommet så langt, men han turte å åpne seg litt mer etter hvert.

– Det var kanskje første gangen jeg følte at noen faktisk var der og brydde seg om meg. Det var ikke noe jeg hadde opplevd så mye før, sier André.

– Hva slags rusbehandling fikk du?

– Jeg fikk samtaler med en psykolog som hadde veldig god oversikt på rus, jeg fikk et lavterskeltilbud fra kommunen og det ble tatt ukentlige urinprøver.

André fikk et ganske godt forhold til psykologen. En av de ansatte på Kurland ble også en god samtalepartner og var med han på møter. Han bodde utenfor institusjonen, i sin egen leilighet, men fikk tilbud om å delta på aktiviteter og bli inkludert i fellesskapet.

Bowling, klatring, lage middag og se tv sammen med resten av gjengen. Han ble interessert i fotball og ishockey og var med på alt han fikk tilbud om. Det sosiale livet endret seg.

André forteller at han hadde hatt mange rundt seg før også. Mange visste hvem han var, men han er usikker på om det var ekte vennskap.

Miljøet på institusjonen karakteriserer han som ganske bra. Han lærte også nye metoder for samhandling og omgangsform på Kurland.

Hjalp ham til å tenke lenger fram

Illustrasjonsbilde: Pexels.

– Vi hadde møter noen timer hver onsdag, der vi øvde, blant annet på mindfulness, og om hvordan man kan skape og beholde relasjoner.

André forteller at de ansatte hjalp han til å tenke lenger fram, planlegge jobb, sted å bo, lappen. Slike ting som kommer på plass om du kommer ut av rusproblemene, forklarer han rolig. Spesielt var samtalene med de ansatte viktige.

– Det er jo ikke noe jeg har hatt så mye av før i livet. Når jeg først begynte å stole på dem, så var det egentlig ganske greit å snakke om ting jeg ikke hadde snakka om før, sier han ettertenksomt.

– Da jeg snakket med en miljøarbeider på skolen, begynte jeg å være ærlig om problemene mine

Han var 14 år da han prøvde rus for første gang. I starten var det hasj, men i løpet av ungdomstida ble det uttesting av mange ulike stoffer.

På videregående gikk han først på bygg og anlegg, men gjorde omvalg til service og samferdsel. Der gikk det ganske greit, men han kom rusa på skolen, og blei oppdaga.

– Jeg snakket med en miljøarbeider på skolen, og begynte da for første gang å være ærlig om problemene mine, sier han ettertenksomt.

Han hadde startet på påbygg, men fikk det ikke helt til. André droppa ut etter sju-åtte måneder. Da hjalp de ansatte ham med å komme i kontakt med Nav. To uker etterpå hadde han jobb som lagermedarbeider på en nettbutikk, der han jobbet fast i noen år. For tiden er han arbeidssøker.

– Akkurat nå er det litt stress fordi jeg ikke har jobb, men jeg sender søknader på alt som kan være interessant. Jeg tror det skal gå bra, sier André.

Fått seg kjæreste

– Hjelpen jeg fikk har betydd veldig mye! Jeg vet ikke hvordan det hadde gått om det hadde fortsatt som det var før jeg kom inn på institusjonen.

André bor hjemme hos faren nå. Han har vært rusfri i fire-fem år. Flere positive ting har skjedd i tida etter institusjonslivet. Han har blant annet fått kjæreste.

– Eller, forlova er vi vel nå, sier han med et forsiktig smil.

Han søker på ulike jobber og snart håper han å få lappen. Han er på god vei mot å nå noen av de målene han har satt seg for livet videre.