Sollia barne- og ungdomssenter

Sortland er en kommune og en by i Vesterålen i Nordland. Sollia barne- og ungdomssenter ligger nært sentrum og skolene i byen. Kommunen omfatter områder på øyene Langøya og Hinnøya og det bor over 10 000 personer i kommunen.

Idrett

I Sortland er det idrettshall, fotballhall og svømmehall. Her er det mulig å spille fotball, volleyball, trene friidrett og andre idretter. Om du er glad i ski kan du bruke lysløyper for langrenn og alpinbakke for slalåm og brettkjøring.

Kultur

I Sortland kan du holde på med sang og musikk, og det finnes flere tilbud for ulike aldre. Kulturfabrikken har kino, bibliotek, galleri, museum, kulturskole, verksteder, frivilligsentral og voksenopplæring. I tillegg er det to store flerbrukssaler hvor du kan få oppleve konserter og teater.

Friluftsliv

Sollia barne- og ungdomssenter er i en kommune hvor du kan holde på med flere typer friluftsliv. Vi har både båt og kano, og det er fint å dra på tur både sommer og vinter. Her kan man bade, fiske, sykle, klatre og dra på båt- og fjellturer.

Ukeplan

Vi er opptatt av å ha faste rammer rundt hverdagene våre. Derfor lager vi en plan spesielt for deg. Der kan det stå hvem av de voksne du skal være sammen med, andre planer, aktiviteter og avtaler som gjelder for den uken.

Døgnrytme

Vi har en fast døgnrytme fordi vi vet dette skaper trygghet.

Mobiltelefon, nettbrett og PC

Du får lov til å bruke mobiltelefonen din så lenge du viser at du er ansvarlig. Vi bruker ikke mobiltelefon under møter og når vi spiser av hensyn til andre.

Samarbeid med familie og nettverk

Du kan ha kontakt med familie og andre rundt deg mens du bor på Sollia, så lenge ikke noe annet er bestemt. Det skal være en plan over samvær med foreldre, og det kan lages faste avtaler for når du skal snakke med noen på telefonen. Dette snakker vi med deg om når du flytter inn, og på møter.

Besøk skal avtales på forhånd sånn at vi kan legge til rette for at de blir så gode som mulig. Vi har egen besøksleilighet på Sollia hvor dere kan være sammen, og i tillegg kan nærmeste familie være med på avdelingen der du har rommet ditt. Her må vi også ta hensyn til andre barn og ungdom som bor på senteret. Noen ganger er det bestemt at barn skal dra hjem på samvær. Da hjelper vi til med reisen, og følger deg om du trenger det.

For oss som arbeider på Sollia er det viktig å ha kontakt med de foreldrene som selv ønsker det. Ved første besøk tilbys foreldre et møte med leder og avdelingsleder, hvor vi gir informasjon om Sollias tilbud og snakker om hva vi vektlegger i arbeidet med barna. Foreldrene får mulighet til å fortelle om det de er opptatte av knyttet til barnet sitt. Under hele oppholdet tilbys foreldre jevnlige telefonsamtaler med barnets hovedkontakt, samt møter/samtaler når det lar seg gjøre i forbindelse med samvær.

Skole

Du skal ha et godt skoletilbud når du bor på Sollia. Du vil få begynne på skolen kort tid etter at du er kommet til Sollia. Vi har ofte kontakt og møter med din lærer. Vi som jobber her, er med på foreldremøter på skolen og på andre aktiviteter.

Fritid og aktiviteter

Vi hjelper deg også med å finne fritidsaktiviteter du har lyst til å drive med. Om du ikke har lyst til å gå på noe fast, gjør vi gjerne ting sammen med deg – enten alene eller med noen av de andre som bor her. Vi blir med på det meste, for eksempel fotballkamper, slalåm, kino, bowling, bading og annet i nærområdet. I tillegg planlegger vi turer i helger og ferier.

Regler

Vi har regler fordi det hjelper oss å leve sammen og fordi vi mener det kan gjøre hverdagen din trygg og god. Når du kommer hit snakker vi med deg om regler som gjelder hos oss, og hva du er vant med og opptatt av. Vi har blant annet regler for faste ting som skjer i løpet av dagen, og for hvordan vi skal være med hverandre.

De viktigste reglene våre er:

• Det er ikke lov å være voldelig eller true noen med vold.
• Det er ikke lov å mobbe noen.

Besøk

Om du vil ha besøk, er det mulighet for det. Du må avtale med en voksen på senteret først.

Ferie

Når det er ferie, er dagene litt annerledes på senteret. Vi har flere ting vi kan gjøre, er mye ute på tur, og du kan være lengre oppe og sove lenger. Vi kan også reise bort på ferie for å se og oppleve nye ting. Hovedreglene gjelder som vanlig, og ukepenger går som vanlig i ferien. Dersom du ønsker en sommerjobb, hjelper vi deg med det. Det kan for eksempel være å klippe plenen eller vaske en av bilene våre.

“Det er fint å være på Sollia, for der er det voksne som snakker med meg.»
(Tidligere barn på senteret).

Når du kommer hit

Vi er opptatt av at du skal bli trygg og trives best mulig hos oss. I starten vil vi bruke mye tid på å bli kjent med deg og finne ut hvordan du kan få det bra her. De første dagene bruker vi på å vise deg senteret, området rundt og skolen din.

Helsesjekk

Når du flytter hit ønsker vi at du tar en helsesjekk hos lege, gjerne også hos tannlege.

Hva kan du ta med deg hit?

Det er greit å ha med seg klær, utstyr og andre ting du trenger. Når du bor her vil vi sørge for at du har det du trenger av klær, toalettsaker, og nødvendig utstyr for å være med på aktiviteter. Ta gjerne med noe som gjør at du trives på rommet ditt, for eksempel bilder, leker eller kosedyr. Vi har trådløst nettverk i fellesrommene, der kan du bruke egen pc, nettbrett og mobil.

Lommepenger

Du får lommepenger hver uke. De voksne vil hjelpe deg å spare noen av dem.

Når du bor på institusjon, har du flere rettigheter.

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig:

Hvilke rettigheter har du som er på institusjon?

Det er alltid voksne på jobb på senteret.

På avdelingen er det rundt 20 ansatte med ulik faglig bakgrunn og erfaring; blant annet barnevernspedagoger, sosionomer, lærere og barne- og ungdomsarbeidere. Mange av oss har forskjellige videreutdanninger, blant annet i kognitiv atferdsterapi og opplæring i dialektisk atferdsterapi. Vi er der for at barna skal få den hjelp og støtte de har behov for.

Sollia barne- og ungdomssenter jobber etter nasjonalt Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre. Rammeverket beskriver hva institusjonen må sikre for å gi forsvarlig omsorg. Rammeverket definerer aktiviteter og tiltak som tilrettelegger for individuell omsorg og utvikling, samt strukturer for veiledning og kvalitetssikring av ungdommenes forløp, mål og tiltak.

Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre

Rammeverket bygger på Barnets behov i sentrum (BBIS) som sammenstiller barns behov, rettigheter, og beskyttelses- og risikofaktorer. BBIS bygger i sin tur på kunnskap om barn og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Kunnskap om barns behov presenteres gjennom disse tre dimensjoner:

• Barnets utvikling
• Foreldrenes omsorg
• Familie og miljø

Rammeverket inneholder i tillegg generelle prinsipper for grunnleggende miljøterapi.

Formålet med å bruke kunnskapsmodellen BBIS i Rammeverket er å sikre et styrket barneperspektiv, og en helhetlig og systematisk praksis i institusjonens ivaretakelse av barna. Modellen gir institusjonen en overordnet struktur for det miljøterapeutiske arbeidet med omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse av barn på institusjon.

I forkant av oppholdet gjennomfører institusjonen en inntaks- og tilretteleggingsvurdering basert på BBIS, som gir en samlet oversikt over barnets behov. Arbeidet bygger på prinsipper for generell miljøterapi og suppleres med funksjons- og multisystemiske analyser for å forstå barnets situasjon. Kunnskap om emosjoner og læring brukes aktivt for å støtte barnets utvikling og hjelpe barnet med å forstå og håndtere egne følelser.

Medvirkning som grunnleggende prinsipp

Medvirkning er et grunnleggende prinsipp for hvordan institusjonen planlegger og utfører sitt arbeid med omsorg og behandling, både på individ-, gruppe- og systemnivå. Barnets rett til å bli hørt og medvirke i eget liv er en grunnleggende menneskerettighet og et grunnleggende rettslig prinsipp.

Medvirkningen skal ivareta barnets kulturelle, etniske, språklige og religiøse bakgrunn. Ivaretakelse av barnets rett til medvirkning vil skje i et samarbeid mellom institusjonen og andre viktige i barnets liv, særlig barnevernstjenesten.

Barnets synspunkter vektes mellom prinsippet om medvirkning, prinsippet om barnets beste og kravet til forsvarlighet. Uavhengig av hva som blir besluttet, er det et viktig prinsipp at barnet får informasjon om hvordan deres innspill er vektet i vurderingene som er gjort, og at barnet uansett utfall ikke har ansvar for bestemmelsen.

Miljøterapeutisk arbeid som grunnleggende premiss

Miljøterapi er grunnlaget for organiseringen av det faglige arbeidet med å gi omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse til barn på institusjon. Miljøterapi kan både forstås som en arbeidsform og som en form for behandling, og er systematisk og faglig fundert.

Miljøterapi innebærer at institusjonen organiserer arbeidet på en måte som legger til rette for at miljøet støtter en positiv utvikling hos barnet. Her legges det til grunn en multisystemisk og økologisk forståelse av barnets oppvekstmiljø, for å sørge for samordnet hjelp og støtte. Det inkluderer samspill mellom institusjonsmiljøet, barnets hjemmemiljø, og alle de øvrige miljøene barna tilhører, både under institusjonsoppholdet og etterpå.

Samlet sett er det en målsetting å etablere et trygt og utviklingsstøttende miljø som kan fungere som en lærings- og utprøvingsarena for ferdighetene barna vil trenge i dagliglivet.

Struktur

Barn på institusjon har et særlig behov for et trygt og stabilt oppvekstmiljø. For å oppnå det må barna erfare en stabil hverdagsrytme, der både barn og voksne vet hva som skjer, når det skjer, og hvem som gjør hva.

Relasjon

Institusjonens strukturer, som organiserer hverdagen på institusjonen, danner også rammene for det relasjonelle arbeidet.

Det relasjonelle aspektet ved miljøterapi handler om å legge til rette for at barna skal få erfaringer med tilpasset kontakt, hjelp og utviklingsstøtte fra trygge og stabile omsorgspersoner. For barn som har mange negative eller manglende relasjonserfaringer, kan nye erfaringer representere korrigerende erfaringer med samspill og relasjoner.

Gjennom å være til stede i hverdagen og delta i hverdagslig samhandling med barna, blir de ansatte kjent med barna på en måte som øker muligheten og forutsetningene for å sikre ivaretakelsen av det enkelte barnet. Kontakten med barna vil gi konkret og oppdatert informasjon om hva slags støtte og oppfølging hvert enkelt barn trenger for å oppleve mestring og utvikling på ulike områder.

Barnets behov i sentrum

Barnets utvikling

Barna vil trenge ulik grad av støtte og oppfølging i ulike utviklingsfaser. Belastende omsorgserfaringer vil kunne påvirke barnets utvikling på en måte som gjør at de har ulik fungering på ulike utviklingsområder.

For institusjonen blir det derfor viktig å finne en form på utviklingsstøtten som tar hensyn til både barnets alder, konkrete funksjonsnivå og eventuelle behov for særlig tilrettelegging. Barna har erfaringer som påvirker hvordan de opplever og tar imot omsorg, og vil ha behov for et omsorgsmiljø som aktivt støtter bearbeiding av tidligere erfaringer.

Arbeidet med grunnleggende omsorg innebærer at institusjonen legger til rette for at de ansatte kan jobbe med å etablere en god allianse med barnet, med relasjoner preget av tillit og respekt, og der barnet blir møtt som et individ med ressurser. Grunnleggende omsorg betyr også å sette riktige og forutsigbare grenser for barnet, for eksempel knyttet til bruk av telefon, kosthold eller tydelige avtaler om innetider. Hverdagsoppgaver som innkjøp, matlaging, rydding og vasking er viktige arenaer for å gi barnet struktur og støtte i den grunnleggende omsorgen.

Helse

Helse omhandler både fysisk og psykisk helse. Institusjonen bidrar til å sikre kontinuitet i den daglige oppfølgingen av barnets fysiske og psykiske helse.

Fysisk helse dreier seg blant annet om vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, tannhelse, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant annet utvikling av følelser, tanker og atferd, utvikling av sosiale evner, evne til selvstendighet, tilknytning og håndtering av stress.

Institusjonen har samarbeidsavtaler med helsetjenestene, og bidrar i arbeidet med å utvikle individuelle planer for barn som har behov for langvarig og koordinert helsehjelp.

Skole og dagtilbud

Institusjonen bistår barnevernstjenesten i å sikre at barna får tilgang til det opplærings- og aktivitetstilbudet de har rett på, tilpasset barnets faktiske fungering og særlige behov. Dette innebærer å bidra til at barnet får et tilbud som gjør det mulig for det enkelte barn å tilegne seg kunnskap, kompetanse og sosiale ferdigheter i felleskap med andre. Hvis det er en utfordring for barnet å være til stede på skolen, skal institusjonen i samarbeid med skolen, bidra i samarbeid om tiltak for økt skolenærvær.

Om barnet har behov for tilrettelagt undervisning og oppfølging, skal nærskolen utarbeide IOP (individuell opplæringsplan). Institusjonen vil bidra aktivt inn med kartlegging og evaluering gjennom samarbeidsavtale.

Der det ikke er aktuelt med ordinært skoletilbud, skal institusjonen bidra til at barn i skolepliktig alder mottar et dagtilbud.

Fritid

Som en del av omsorgsoppdraget vil institusjonen legge til rette for at barna får muligheter til å delta i fellesskap med andre barn, og oppleve en meningsfull fritid.

Dette innebærer at institusjonen legger til rette for at barnet får mulighet til å delta i og opprettholde prososiale vennskap, delta på ulike aktiviteter og følge interessene sine. I møte med barn som i liten eller ingen grad har etablert sosiale relasjoner, eller som ikke deltar i aktiviteter, vil institusjonen tidlig kartlegge barnets ønsker, erfaringer og motivasjon for dette som inngang til det videre arbeidet.

Følelser og utrykk

Barn har et grunnleggende behov for utviklingsstøtte knyttet til å forstå, uttrykke, og regulere og håndtere egne følelser. Området følelser og uttrykk handler blant annet om de følelsesmessige behovene et barn har for å bli forstått og møtt i sin emosjonelle tilstand, og hvordan barnet reagerer og samhandler med andre. Relasjonsarbeid er sentralt, og når institusjonen jobber med å gi barnet gjentatte og korrigerende samspillserfaringer med trygge voksne, styrkes barnets muligheter til å forstå seg selv. Dette øker barnets forutsetninger og muligheter til å samhandle og inngå i prososiale relasjoner med andre. En respektfull og anerkjennende holdning til barnet er nødvendig for at de ansatte skal kunne etablere tillit, allianse og en stabil relasjon til barnet over tid.

Tilpasset støtte kan handle om å øve på konkrete ferdigheter, om veiledning på hva barnet kan si eller gjøre i samhandling, eller mer reflekterende samtaler med barnet knyttet til å øve på å ta andres perspektiv. Sentrale ferdigheter her kan handle om å øve på turtaking, behovsutsettelse, tilpasse seg et fellesskap, og å håndtere konflikter.

Familie og nettverk

Barn som bor i institusjon, har ofte opplevd brudd i nære relasjoner og tap av stabilitet. Selv om en relasjon kan være preget av utfordringer, utgjør relasjoner en viktig del av barnets identitet og livshistorie. Arbeid med å ivareta barnets relasjoner til personer som er viktige for dem, er derfor en sentral del av det miljøterapeutiske arbeidet i institusjon, og kan bidra til å styrke barnets utvikling og opplevelse av sammenheng i livet.

Avhengig av barnets opplevelse av relasjonen til sine foreldre og øvrig nettverk, kan arbeidet handle om å jobbe for å styrke disse relasjonene, men også om å hjelpe barnet til å sette nødvendige grenser ved behov. Tiltak som institusjonen vil inkludere er bruk av Familieråd, bistand ved samvær (ut fra vedtak), oppfølging og dialog med foreldre og andre betydningsfulle personer i barnets liv.

For utdypende innsyn i Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre, se vedlagt lenke:

Rammeverk for barnevernsinstitusjon og omsorgssentre

Statsforvalteren i Nordland fører lovpålagt tilsyn med barnevernsinstitusjonen for å sikre at barn får forsvarlig omsorg, behandling og ivaretakelse av sine rettigheter. Tilsynet kontrollerer at institusjonene følger barnevernsloven, særlig ved bruk av tvang og begrensninger. Barn på institusjon har rett til å snakke med tilsynet, og Statsforvalteren er klageinstans for vedtak om tvang.

Om barnet opplever at rettighetene ikke blir ivaretatt, kan de klage til Statsforvalteren. Ansatte bistår ungdommen med å klage dersom det er aktuelt.

• Tilsynsrapporter kan du finne på nettsiden til Helsetilsynet

Kommunen beslutter og oversender henvisning til Bufetat om et barn skal ha opphold i fosterhjem eller på institusjon. 

Her finner du mer informasjon om bistand fra Bufetat, og henvisning fra kommunal barneverntjeneste til Bufetat om plass på institusjon, fosterhjem, familieråd, statlig hjelpetiltak, eller bistand fra et senter for foreldre og barn.

Ved spørsmål, ta kontakt med enhet for inntak i Bufetat, region nord.