Lamo ungdomssenter

Sjøvegan

Sjøvegan ligger i Salangen kommune i Troms fylke. I kommunen bor det litt over 2 100 mennesker.

De nærmeste flyplassene er Bardufoss (6 mil) og Evenes flyplass (11 mil). Nærmeste byer er Finnsnes og Narvik – begge 7 mil unna. Videre er det 15 mil til Harstad og 19 mil til Tromsø.

Vi er opptatt av at du som bor hos oss har noe å gjøre på fritiden og kan delta på aktiviteter som du liker. På Lamo har vi båt, som kan brukes til fisking og vannaktivitetet. Vi har kanoer, snekkerverksted, bordtennisbord, biljard, trampoline, playstation, grillhytte og hobbyrom for innendørsaktiviteter.

Idrett

I Salangen er det ulike idrettstilbud til ungdom. Det er blant annet fotball, langrenn, turn, hest, taekwondo, klatring og treningssenter. Dersom det er aktiviteter som ikke er tilgjengelig i kommunen undersøker vi alternativ i nabokommunene.

Kultur

Salangen har både ungdomsklubb, kulturhus og kino. Det er mulighet for å delta i musikkorps, ungdomskor og 4H.

Nærområdet

Fra Lamo er det er kort vei til havet, fjellet og marka. Vi kan planlegge overnattingsturer i lavvo eller hytte, drive på med vannsport, fiske og turer med egen båt.

Ukeplan

Vi er opptatt av å ha faste rammer rundt hverdagene våre. Derfor lager vi en plan spesielt for deg. Der står det hvilke mål du skal jobbe for å nå hver uke. Den viser også hvordan uka blir med skole eller jobb, aktiviteter, hjemreiser, avtaler, stå opp-tider og lignende.

Døgnrytme

Vi har en fast døgnrytme ved senteret fordi vi mener dette skaper trygghet. Dette innebærer felles måltider, ettermiddagsmøter og husmøte.

Det er tilgjengelig trådløst internett på institusjonen. Vi legger tilrette for at hver enkelt skal ha et meningsfullt dagtilbud og fritidsaktiviter.

Mobiltelefon og PC

Du får lov til å bruke mobiltelefonen og PC-en din så lenge du viser at du er ansvarlig. Hvis du bruker telefonen eller PC-en på en måte som kan sette deg selv eller andre i fare, for eksempel til å bestille rusmidler eller ta kontakt med kriminelle nettverk, kan vi ta dem fra deg for en periode. Hvis vi har behov for å ta inn PC-en eller mobilen din, skal vi alltid snakke med deg om det på forhånd.

Vi har trådløst nettverk i fellesrommene. Der kan du bruke egen PC og mobil.

Regler

Vi har regler fordi det hjelper oss å leve sammen og fordi vi mener det kan gjøre hverdagen din trygg og god. Når du kommer hit setter vi oss ned sammen og går gjennom reglene for rommet ditt, innetider og annet du er opptatt av.

• De tre viktigste reglene våre er:
• Det er ikke lov å ruse seg
• Det er ikke lov å være voldelig eller true noen med vold
• Det er ikke lov å gjøre kriminelle handlinger

Skole og jobb

Vi jobber for at alle som bor på Lamo ungdomssenter skal ha et dagtilbud, enten i skole, yrkespraksis eller arbeidstrening.

Fritid og aktiviteter

Du skal leve mest mulig normalt når du bor her. Vi som jobber på Lamo ungdomssenter hjelper deg gjerne med å holde kontakten med gode venner og med å finne fritidsaktiviteter du har lyst til å drive med. Om du ikke har lyst til å gå på noe fast, gjør vi gjerne ting sammen med deg – enten alene eller med noen av de andre som bor her. Vi blir med på det meste, for eksempel fotballkamper, slalåm, kino, bowling, bading, ut i båt og annet i nærområdet. I tillegg legger vi opp til forskjellige turer i helger og ferier.

Samarbeid med familie og nettverk

Familien er ofte din viktigste støttespiller. Vi ønsker derfor å ha et godt samarbeid med familie og andre viktige personer i ditt liv. 

Besøk, hjemreise og kontakt

I noen tilfeller er samvær med familie bestemt av Barneverns- og helsenemnda og i andre tilfeller bestemmes det i samarbeid med familien og barneverntjenesten. Uansett har vi kontakt med familien, slik at de kan støtte det arbeidet du gjør på senteret.

Hvis ikke Barneverns- og helsenemnda har bestemt noe annet, kan foreldre, søsken og andre komme på besøk på ettermiddagene eller i helgene.

Det er viktig å få ha kontakt med familien din. I noen tilfeller har Barneverns- og helsenemnda for sosiale saker bestemt hvor ofte du kan ha kontakt med dine foreldre. Ut fra hva som er bestemt lager vi, sammen med deg og barneverntjenenesten, en plan for kontakt med familien din. Vi har også en egen leilighet vi kan bruke for å ta imot/samarbeide med familien

Før du kommer hit

Når det er bestemt at du skal flytte til Lamo kontakter en voksen fra barneverntjenesten både deg, familien og/eller andre voksne du har rundt deg. Vi er opptatt av å finne ut hva familien forventer av oppholdet og involvere dem i din hverdag og utvikling.

Vi på Lamo ønsker å treffe deg og gi deg info før du flytter inn. Da kan vi svare på spørsmål du har, og du kan få hilse på dine kontaktpersoner.

Når du kommer hit

De voksne på senteret vet at det kan være vanskelig å komme til et nytt sted. I starten vil vi stille deg en del spørsmål. Det kan oppleves som mange, men vi gjør det for å bli kjent med deg og for at du skal føle deg trygg hos oss.

Du starter oppholdet med en todagers tur sammen med oss. Da drar vi bort fra ungdomssenteret, så vi kan bli bedre kjent og snakke om tiden din her.

De første dagene viser vi deg ungdomssenteret, nærområdet og skolen eller arbeidsplassen din. Sammen lager vi en plan for det du trenger og ønsker å få til, så du kan få en hverdag som fungerer for deg.

Når du bor på institusjon, har du flere rettigheter.

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig:

Hvilke rettigheter har du som er på institusjon?

Det arbeider rundt 35 personer på senteret. Vi jobber i turnus, og det er alltid noen voksne på jobb.

De som jobber her har ulik utdannelse, kompetanse og erfaring, som barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, sykepleiere og pedagoger. Her jobber det både kvinner og menn, og du vil få to voksne som har et særlig ansvar for oppfølging av deg mens du bor hos oss. Videre har vi ansatte med et særlig ansvar for oppfølging og kontakt med familie og nettverk.

Lamo ungdomssenter jobber etter nasjonalt Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre. Rammeverket beskriver hva institusjonen må sikre for å gi forsvarlig omsorg. Rammeverket definerer aktiviteter og tiltak som tilrettelegger for individuell omsorg og utvikling, samt strukturer for veiledning og kvalitetssikring av ungdommenes forløp, mål og tiltak.

Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre

Rammeverket bygger på Barnets behov i sentrum (BBIS) som sammenstiller barns behov, rettigheter, og beskyttelses- og risikofaktorer. BBIS bygger i sin tur på kunnskap om barn og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Kunnskap om barns behov presenteres gjennom disse tre dimensjoner:

• Barnets utvikling
• Foreldrenes omsorg
• Familie og miljø

Rammeverket inneholder i tillegg generelle prinsipper for grunnleggende miljøterapi.

Formålet med å bruke kunnskapsmodellen BBIS i Rammeverket er å sikre et styrket barneperspektiv, og en helhetlig og systematisk praksis i institusjonens ivaretakelse av barna. Modellen gir institusjonen en overordnet struktur for det miljøterapeutiske arbeidet med omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse av barn på institusjon.

I forkant av oppholdet gjennomfører institusjonen en inntaks- og tilretteleggingsvurdering basert på BBIS, som gir en samlet oversikt over barnets behov. Arbeidet bygger på prinsipper for generell miljøterapi og suppleres med funksjons- og multisystemiske analyser for å forstå barnets situasjon. Kunnskap om emosjoner og læring brukes aktivt for å støtte barnets utvikling og hjelpe barnet med å forstå og håndtere egne følelser.

Medvirkning som grunnleggende prinsipp

Medvirkning er et grunnleggende prinsipp for hvordan institusjonen planlegger og utfører sitt arbeid med omsorg og behandling, både på individ-, gruppe- og systemnivå. Barnets rett til å bli hørt og medvirke i eget liv er en grunnleggende menneskerettighet og et grunnleggende rettslig prinsipp.

Medvirkningen skal ivareta barnets kulturelle, etniske, språklige og religiøse bakgrunn. Ivaretakelse av barnets rett til medvirkning vil skje i et samarbeid mellom institusjonen og andre viktige i barnets liv, særlig barnevernstjenesten.

Barnets synspunkter vektes mellom prinsippet om medvirkning, prinsippet om barnets beste og kravet til forsvarlighet. Uavhengig av hva som blir besluttet, er det et viktig prinsipp at barnet får informasjon om hvordan deres innspill er vektet i vurderingene som er gjort, og at barnet uansett utfall ikke har ansvar for bestemmelsen.

Miljøterapeutisk arbeid som grunnleggende premiss

Miljøterapi er grunnlaget for organiseringen av det faglige arbeidet med å gi omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse til barn på institusjon. Miljøterapi kan både forstås som en arbeidsform og som en form for behandling, og er systematisk og faglig fundert.

Miljøterapi innebærer at institusjonen organiserer arbeidet på en måte som legger til rette for at miljøet støtter en positiv utvikling hos barnet. Her legges det til grunn en multisystemisk og økologisk forståelse av barnets oppvekstmiljø, for å sørge for samordnet hjelp og støtte. Det inkluderer samspill mellom institusjonsmiljøet, barnets hjemmemiljø, og alle de øvrige miljøene barna tilhører, både under institusjonsoppholdet og etterpå.

Samlet sett er det en målsetting å etablere et trygt og utviklingsstøttende miljø som kan fungere som en lærings- og utprøvingsarena for ferdighetene barna vil trenge i dagliglivet.

Struktur

Barn på institusjon har et særlig behov for et trygt og stabilt oppvekstmiljø. For å oppnå det må barna erfare en stabil hverdagsrytme, der både barn og voksne vet hva som skjer, når det skjer, og hvem som gjør hva.

Relasjon

Institusjonens strukturer, som organiserer hverdagen på institusjonen, danner også rammene for det relasjonelle arbeidet.

Det relasjonelle aspektet ved miljøterapi handler om å legge til rette for at barna skal få erfaringer med tilpasset kontakt, hjelp og utviklingsstøtte fra trygge og stabile omsorgspersoner. For barn som har mange negative eller manglende relasjonserfaringer, kan nye erfaringer representere korrigerende erfaringer med samspill og relasjoner.

Gjennom å være til stede i hverdagen og delta i hverdagslig samhandling med barna, blir de ansatte kjent med barna på en måte som øker muligheten og forutsetningene for å sikre ivaretakelsen av det enkelte barnet. Kontakten med barna vil gi konkret og oppdatert informasjon om hva slags støtte og oppfølging hvert enkelt barn trenger for å oppleve mestring og utvikling på ulike områder.

Barnets behov i sentrum

Barnets utvikling

Barna vil trenge ulik grad av støtte og oppfølging i ulike utviklingsfaser. Belastende omsorgserfaringer vil kunne påvirke barnets utvikling på en måte som gjør at de har ulik fungering på ulike utviklingsområder.

For institusjonen blir det derfor viktig å finne en form på utviklingsstøtten som tar hensyn til både barnets alder, konkrete funksjonsnivå og eventuelle behov for særlig tilrettelegging. Barna har erfaringer som påvirker hvordan de opplever og tar imot omsorg, og vil ha behov for et omsorgsmiljø som aktivt støtter bearbeiding av tidligere erfaringer.

Arbeidet med grunnleggende omsorg innebærer at institusjonen legger til rette for at de ansatte kan jobbe med å etablere en god allianse med barnet, med relasjoner preget av tillit og respekt, og der barnet blir møtt som et individ med ressurser. Grunnleggende omsorg betyr også å sette riktige og forutsigbare grenser for barnet, for eksempel knyttet til bruk av telefon, kosthold eller tydelige avtaler om innetider. Hverdagsoppgaver som innkjøp, matlaging, rydding og vasking er viktige arenaer for å gi barnet struktur og støtte i den grunnleggende omsorgen.

Helse

Helse omhandler både fysisk og psykisk helse. Institusjonen bidrar til å sikre kontinuitet i den daglige oppfølgingen av barnets fysiske og psykiske helse.

Fysisk helse dreier seg blant annet om vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, tannhelse, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant annet utvikling av følelser, tanker og atferd, utvikling av sosiale evner, evne til selvstendighet, tilknytning og håndtering av stress.

Institusjonen har samarbeidsavtaler med helsetjenestene, og bidrar i arbeidet med å utvikle individuelle planer for barn som har behov for langvarig og koordinert helsehjelp.

Skole og dagtilbud

Institusjonen bistår barnevernstjenesten i å sikre at barna får tilgang til det opplærings- og aktivitetstilbudet de har rett på, tilpasset barnets faktiske fungering og særlige behov. Dette innebærer å bidra til at barnet får et tilbud som gjør det mulig for det enkelte barn å tilegne seg kunnskap, kompetanse og sosiale ferdigheter i felleskap med andre. Hvis det er en utfordring for barnet å være til stede på skolen, skal institusjonen i samarbeid med skolen, bidra i samarbeid om tiltak for økt skolenærvær.

Om barnet har behov for tilrettelagt undervisning og oppfølging, skal nærskolen utarbeide IOP (individuell opplæringsplan). Institusjonen vil bidra aktivt inn med kartlegging og evaluering gjennom samarbeidsavtale.

Der det ikke er aktuelt med ordinært skoletilbud, skal institusjonen bidra til at barn i skolepliktig alder mottar et dagtilbud.

Fritid

Som en del av omsorgsoppdraget vil institusjonen legge til rette for at barna får muligheter til å delta i fellesskap med andre barn, og oppleve en meningsfull fritid.

Dette innebærer at institusjonen legger til rette for at barnet får mulighet til å delta i og opprettholde prososiale vennskap, delta på ulike aktiviteter og følge interessene sine. I møte med barn som i liten eller ingen grad har etablert sosiale relasjoner, eller som ikke deltar i aktiviteter, vil institusjonen tidlig kartlegge barnets ønsker, erfaringer og motivasjon for dette som inngang til det videre arbeidet.

Følelser og utrykk

Barn har et grunnleggende behov for utviklingsstøtte knyttet til å forstå, uttrykke, og regulere og håndtere egne følelser. Området følelser og uttrykk handler blant annet om de følelsesmessige behovene et barn har for å bli forstått og møtt i sin emosjonelle tilstand, og hvordan barnet reagerer og samhandler med andre. Relasjonsarbeid er sentralt, og når institusjonen jobber med å gi barnet gjentatte og korrigerende samspillserfaringer med trygge voksne, styrkes barnets muligheter til å forstå seg selv. Dette øker barnets forutsetninger og muligheter til å samhandle og inngå i prososiale relasjoner med andre. En respektfull og anerkjennende holdning til barnet er nødvendig for at de ansatte skal kunne etablere tillit, allianse og en stabil relasjon til barnet over tid.

Tilpasset støtte kan handle om å øve på konkrete ferdigheter, om veiledning på hva barnet kan si eller gjøre i samhandling, eller mer reflekterende samtaler med barnet knyttet til å øve på å ta andres perspektiv. Sentrale ferdigheter her kan handle om å øve på turtaking, behovsutsettelse, tilpasse seg et fellesskap, og å håndtere konflikter.

Familie og nettverk

Barn som bor i institusjon, har ofte opplevd brudd i nære relasjoner og tap av stabilitet. Selv om en relasjon kan være preget av utfordringer, utgjør relasjoner en viktig del av barnets identitet og livshistorie. Arbeid med å ivareta barnets relasjoner til personer som er viktige for dem, er derfor en sentral del av det miljøterapeutiske arbeidet i institusjon, og kan bidra til å styrke barnets utvikling og opplevelse av sammenheng i livet.

Avhengig av barnets opplevelse av relasjonen til sine foreldre og øvrig nettverk, kan arbeidet handle om å jobbe for å styrke disse relasjonene, men også om å hjelpe barnet til å sette nødvendige grenser ved behov. Tiltak som institusjonen vil inkludere er bruk av Familieråd, bistand ved samvær (ut fra vedtak), oppfølging og dialog med foreldre og andre betydningsfulle personer i barnets liv.

For utdypende innsyn i Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre, se vedlagt lenke:

Rammeverk for barnevernsinstitusjon og omsorgssentre

Statsforvalteren i Troms og Finnmark fører lovpålagt tilsyn med barnevernsinstitusjonen for å sikre at barn får forsvarlig omsorg, behandling og ivaretakelse av sine rettigheter. Tilsynet kontrollerer at institusjonene følger barnevernsloven, særlig ved bruk av tvang og begrensninger. Barn på institusjon har rett til å snakke med tilsynet, og Statsforvalteren er klageinstans for vedtak om tvang.

Om barnet opplever at rettighetene ikke blir ivaretatt, kan de klage til Statsforvalteren. Ansatte bistår ungdommen med å klage dersom det er aktuelt.

• Tilsynsrapporter kan du finne på nettsiden til Helsetilsynet

Kommunen beslutter og oversender henvisning til Bufetat om et barn skal ha opphold i fosterhjem eller på institusjon. 

Her finner du mer informasjon om bistand fra Bufetat, og henvisning fra kommunal barneverntjeneste til Bufetat om plass på institusjon, fosterhjem, familieråd, statlig hjelpetiltak, eller bistand fra et senter for foreldre og barn.

Ved spørsmål, ta kontakt med enhet for inntak i Bufetat, region nord.