Kvæfjord ungdomssenter

Kvæfjord ungdomssenter er i Borkenes sentrum i Kvæfjord kommune. Nærmeste by er Harstad, ca. 2 mil unna. Harstad har også flere grunnskoler og videregående skoler som kan være aktuelle for ungdom som bor på Kvæfjord ungdomssenter. Det er gode bussforbindelser. Det er også mulighet for at de ansatte ved Kvæfjord ungdomssenter kjører ungdommer til og fra aktiviteter.

Idrett og kultur

Organiserte fritidsaktiviteter som fotball, håndball, friidrett og svømming er tilbud som finnes både i Kvæfjord og Harstad. Ungdomssenteret benytter seg av ulike tilbud i Harstad, som Grottebadet, bowling, slalåmbakke og kino. På Borkenes er det også et treningssenter det er mulig å melde seg inn i.

Med de tilbud som finnes i kommunen, og ungdomssenterets nærhet til Harstad, finner de fleste en aktivitet de trives med.

Friluftsliv

Friluftsmulighetene i nærområdet er mange, både sommer og vinter. Ungdomssenteret ordner aktiviteter som overnattingsturer i lavvo eller hytte, vannsport, fiske og turer med egen båt eller kano. Du kan gjerne foreslå aktiviteter du har lyst til å gjøre. Det er nærhet til flotte tur- og skiterreng i området rundt senteret.

Ukeplan

Vi er opptatt av å ha faste rammer rundt hverdagene våre. Derfor lager vi hver uke en ukeplan spesielt for deg. Der står det hvilke mål du skal jobbe for å nå hver enkelt uke. Den viser også hvordan uka blir med tanke på skole eller jobb, aktiviteter, hjemreiser, avtaler, stå opp-tider og lignende.

Døgnrytme

Vi har en fast døgnrytme fordi vi mener dette skaper trygghet.

Mobiltelefon og PC

Du får lov til å bruke mobiltelefonen og PC-en din så lenge du viser at du er ansvarlig. Bruker du de på en uheldig måte, kan vi ta dem fra deg. Dette kan for eksempel være når du ikke klarer å stå opp om morgenen fordi du har brukt mobilen på natta.

Hvis du bruker telefonen eller PC-en på en måte som kan sette deg selv eller andre i fare, for eksempel til å bestille rusmidler eller ta kontakt med kriminelle nettverk, kan vi ta dem fra deg for en periode.

Hvis vi har behov for å ta inn PC-en eller mobilen din, skal vi alltid snakke med deg om det på forhånd.

Regler

Vi har regler fordi det hjelper oss å leve sammen og fordi vi mener det kan gjøre hverdagen din trygg og god. Når du kommer hit setter vi oss ned sammen og går gjennom reglene for rommet ditt, innetider og annet du er opptatt av.

De tre viktigste reglene våre er:

• Det er ikke lov å ruse seg.
• Det er ikke lov å være voldelig eller true noen med vold.
• Det er ikke lov å gjøre kriminelle handlinger.

Det kan være greit å vite at det er lov til å røyke ute. Snuse kan du bare gjøre ute eller på rommet ditt.

Skole og jobb

Når du bor på Kvæfjord ungdomssenter skal du ha et godt dagtilbud, enten i skole, yrkespraksis eller arbeidstrening. Vi arbeider for at du skal starte på skole eller arbeidspraksis så raskt som mulig etter du har flyttet inn hos oss. Vi tar med det samme kontakt med skole eller oppfølgingstjenesten, og avdelingsleder har ukentlige møter med skolen.

Kvæfjord ungdomssenter ligger i gangavstand til Borkenes barne- og ungdomsskole og Rå videregående skole. På den videregående skolen er det studielinjer som idrettsfag, helse- og sosialfag, naturbruk, restaurant og matfag og spesialopplæring. Borkenes ligger rundt 2 mil fra Harstad som har Stangnes videregående skole og Vågsfjord videregående skole, som også kan være aktuelle å gå på. På alle skolene er det lærere som følger deg tett, slik at du får en god skolehverdag. Senteret har ukentlige møter med skolen og jobber for et godt samarbeid.

Vi har avtale med flere bedrifter om arbeidspraksis. I spesielle tilfeller kan det også være aktuelt å lage et dagtilbud på ungdomssenteret for en kortere periode.

Kvæfjord ungdomssenter samarbeider også med NAV om praksisplass i bedrift for ungdommer som ikke ønsker å gå på videregående skole. Vi som jobber her er med på foreldremøter på skolen.

Fritid og aktiviteter

Du skal leve mest mulig normalt når du bor her. Vi som jobber her hjelper deg gjerne med å holde kontakten med gode venner, og med å finne fritidsaktiviteter du har lyst til å drive med. Om du ikke har lyst til å gå på noe fast, gjør vi gjerne ting sammen med deg – enten alene eller med noen av de andre som bor her. Vi blir med på det meste, for eksempel fotballkamper, slalåm, kino, bowling, bading, ut i båt og annet i området rundt. I tillegg planlegger vi forskjellige turer i helger og ferier.

Trygghet

Vi mener at det meste av væremåter er lært og derfor kan endres. Vi møter deg med omsorg, åpenhet og grenser. Vårt mål er at du skal mestre hverdagen din på en best mulig måte.

Hovedkontakter

Vi er organisert i team, det vil si at to til tre ansatte som jobber her vil være dine hovedkontakter. De vil ha et spesielt ansvar for deg og for de målene vi sammen har satt for oppholdet sitt ved senteret. Du og kontaktene skal sammen lage en handlingsplan. Denne planen er din og handler om hvordan du og vi skal jobbe sammen for å nå målene dine.

Samarbeid med familie og nettverk

Familien er ofte din viktigste støttespiller. Vi ønsker derfor å ha et godt samarbeid med familie og andre viktige personer i ditt liv. Det er et mål at noen fra familien, eller andre du har rundt deg, kan delta i det vi kaller for «ansvarsgruppa», som jobber med dine mål og din utvikling.

Besøk, hjemreise og kontakt

I noen tilfeller er samvær med familie bestemt av Barneverns- og helsenemnda, mens i andre tilfeller bestemmes det i samarbeid med familien og barneverntjenesten. Uansett har vi kontakt med familien, slik at de kan støtte det arbeidet du gjør på senteret. Det er et mål at du skal ha minst en fra familien, eller en annen viktig voksen, med på møter i ansvarsgruppa.

Ungdomssenteret har egne leiligheter tilknyttet senteret, som kan brukes ved besøk av familie eller andre som er nær deg.

Samvær og ferie

Du kan reise hjem til foreldre eller andre i nettverket ditt mens du er her. Vi lager sammen en plan for hvor ofte du skal reise hjem. Hvis du vil reise til andre enn foreldrene dine må vi gjøre en egen avtale om dette.

Før du kommer hit

Når spørsmålet om et opphold på Kvæfjord ungdomssenter er aktuelt, tar en rådgiver fra Bufetat kontakt med senteret, og vi ser på om dette kan være et riktig tilbud for deg.

Når Bufetat og den kommunale barneverntjenesten har snakket sammen og det er klart at Kvæfjord ungdomssenter er det riktige tilbudet, kontakter en voksen fra barneverntjenesten både deg, familien og/eller andre voksne du har rundt deg. Vi er opptatt av å finne ut hva familien forventer av oppholdet og involvere dem i din hverdag og utvikling.

Vi på Kvæfjord ungdomssenter vil at du skal bli litt kjent med senteret før du flytter inn. Du kan komme på besøk til oss, eller vi kan møte deg og familien din der dere bor. Besøket avtaler vi sammen med barneverntjenesten i kommunen. Da får du møte noen av de voksne som jobber her, se deg rundt på senteret og høre mer om hvordan hverdagen hos oss kan bli.

Når du kommer hit

De voksne på senteret har forståelse for at det kan oppleves rart å flytte inn på en institusjon. Her vil du møte mange nye voksne og ungdommer som du kanskje ikke kjenner fra før av. Det er også en ny plass, nytt rom, med nye lyder og lukter. De voksne vil stille deg en del spørsmål som kan oppleves som slitsomme å svare på, men vi ønsker å bli kjent med deg for at du skal føle deg tryggest mulig.

De første dagene bruker vi på å vise deg ungdomssenteret, nærområdet og skolen eller arbeidsplassen din. Vi jobber sammen med deg for å lage en plan for hvordan du kan få et liv som du opplever er bra for deg.

Helsesjekk

Når du flytter hit legger vi til rette for at du skal få en helsesjekk hos lege og en tannlege, hvis du ikke har gjort det nylig.

Hva kan du ta med deg hit?

Du har med deg klær og andre personlige eiendeler som er viktig for deg. Når du bor her, betaler vi for klær og toalettsaker. Ta gjerne med noe som gjør at du trives på rommet ditt, for eksempel bilder eller musikkanlegg. Vi har trådløst nettverk på ungdomssenteret, der kan du bruke egen pc og mobil om du har det.

Lommepenger

Du kan opptjene lommepenger mens du bor her, ved å gjøre vanlige oppgaver i hverdagen – som å gå på skole/arbeid, overholde ro-tid, vaske rom og bad, og andre ting som er knyttet til ditt eget endringsarbeid. Lommepenger utbetales fredager, etter godkjent romvask på torsdager.

Når du bor på institusjon, har du flere rettigheter.

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig:

Hvilke rettigheter har du som er på institusjon?

Det arbeider rundt 50 personer på institusjonen. De fleste jobber i turnus, og det er alltid noen voksne på jobb. De ansatte har ulik utdannelse, kompetanse og erfaring.

De fleste er barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og pedagoger. Flere har relevante videreutdanninger innenfor miljøterapi, psykisk helsearbeid, familieterapi, videreutdanning innen KAT (Kognitiv atferdsterapi) samt veiledningskompetanse.

Vi er tre ledere på institusjonen, to avdelingsledere og en enhetsleder. Avdelingslederne sitter stedlig i avdelingene.

Kvæfjord ungdomssenter jobber etter nasjonalt Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre. Rammeverket beskriver hva institusjonen må sikre for å gi forsvarlig omsorg. Rammeverket definerer aktiviteter og tiltak som tilrettelegger for individuell omsorg og utvikling, samt strukturer for veiledning og kvalitetssikring av ungdommenes forløp, mål og tiltak.

Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre

Rammeverket bygger på Barnets behov i sentrum (BBIS) som sammenstiller barns behov, rettigheter, og beskyttelses- og risikofaktorer. BBIS bygger i sin tur på kunnskap om barn og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Kunnskap om barns behov presenteres gjennom disse tre dimensjoner:

• Barnets utvikling
• Foreldrenes omsorg
• Familie og miljø

Rammeverket inneholder i tillegg generelle prinsipper for grunnleggende miljøterapi.

Formålet med å bruke kunnskapsmodellen BBIS i Rammeverket er å sikre et styrket barneperspektiv, og en helhetlig og systematisk praksis i institusjonens ivaretakelse av barna. Modellen gir institusjonen en overordnet struktur for det miljøterapeutiske arbeidet med omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse av barn på institusjon.

I forkant av oppholdet gjennomfører institusjonen en inntaks- og tilretteleggingsvurdering basert på BBIS, som gir en samlet oversikt over barnets behov. Arbeidet bygger på prinsipper for generell miljøterapi og suppleres med funksjons- og multisystemiske analyser for å forstå barnets situasjon. Kunnskap om emosjoner og læring brukes aktivt for å støtte barnets utvikling og hjelpe barnet med å forstå og håndtere egne følelser.

Medvirkning som grunnleggende prinsipp

Medvirkning er et grunnleggende prinsipp for hvordan institusjonen planlegger og utfører sitt arbeid med omsorg og behandling, både på individ-, gruppe- og systemnivå. Barnets rett til å bli hørt og medvirke i eget liv er en grunnleggende menneskerettighet og et grunnleggende rettslig prinsipp.

Medvirkningen skal ivareta barnets kulturelle, etniske, språklige og religiøse bakgrunn. Ivaretakelse av barnets rett til medvirkning vil skje i et samarbeid mellom institusjonen og andre viktige i barnets liv, særlig barnevernstjenesten.

Barnets synspunkter vektes mellom prinsippet om medvirkning, prinsippet om barnets beste og kravet til forsvarlighet. Uavhengig av hva som blir besluttet, er det et viktig prinsipp at barnet får informasjon om hvordan deres innspill er vektet i vurderingene som er gjort, og at barnet uansett utfall ikke har ansvar for bestemmelsen.

Miljøterapeutisk arbeid som grunnleggende premiss

Miljøterapi er grunnlaget for organiseringen av det faglige arbeidet med å gi omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse til barn på institusjon. Miljøterapi kan både forstås som en arbeidsform og som en form for behandling, og er systematisk og faglig fundert.

Miljøterapi innebærer at institusjonen organiserer arbeidet på en måte som legger til rette for at miljøet støtter en positiv utvikling hos barnet. Her legges det til grunn en multisystemisk og økologisk forståelse av barnets oppvekstmiljø, for å sørge for samordnet hjelp og støtte. Det inkluderer samspill mellom institusjonsmiljøet, barnets hjemmemiljø, og alle de øvrige miljøene barna tilhører, både under institusjonsoppholdet og etterpå.

Samlet sett er det en målsetting å etablere et trygt og utviklingsstøttende miljø som kan fungere som en lærings- og utprøvingsarena for ferdighetene barna vil trenge i dagliglivet.

Struktur

Barn på institusjon har et særlig behov for et trygt og stabilt oppvekstmiljø. For å oppnå det må barna erfare en stabil hverdagsrytme, der både barn og voksne vet hva som skjer, når det skjer, og hvem som gjør hva.

Relasjon

Institusjonens strukturer, som organiserer hverdagen på institusjonen, danner også rammene for det relasjonelle arbeidet.

Det relasjonelle aspektet ved miljøterapi handler om å legge til rette for at barna skal få erfaringer med tilpasset kontakt, hjelp og utviklingsstøtte fra trygge og stabile omsorgspersoner. For barn som har mange negative eller manglende relasjonserfaringer, kan nye erfaringer representere korrigerende erfaringer med samspill og relasjoner.

Gjennom å være til stede i hverdagen og delta i hverdagslig samhandling med barna, blir de ansatte kjent med barna på en måte som øker muligheten og forutsetningene for å sikre ivaretakelsen av det enkelte barnet. Kontakten med barna vil gi konkret og oppdatert informasjon om hva slags støtte og oppfølging hvert enkelt barn trenger for å oppleve mestring og utvikling på ulike områder.

Barnets behov i sentrum

Barnets utvikling

Barna vil trenge ulik grad av støtte og oppfølging i ulike utviklingsfaser. Belastende omsorgserfaringer vil kunne påvirke barnets utvikling på en måte som gjør at de har ulik fungering på ulike utviklingsområder.

For institusjonen blir det derfor viktig å finne en form på utviklingsstøtten som tar hensyn til både barnets alder, konkrete funksjonsnivå og eventuelle behov for særlig tilrettelegging. Barna har erfaringer som påvirker hvordan de opplever og tar imot omsorg, og vil ha behov for et omsorgsmiljø som aktivt støtter bearbeiding av tidligere erfaringer.

Arbeidet med grunnleggende omsorg innebærer at institusjonen legger til rette for at de ansatte kan jobbe med å etablere en god allianse med barnet, med relasjoner preget av tillit og respekt, og der barnet blir møtt som et individ med ressurser. Grunnleggende omsorg betyr også å sette riktige og forutsigbare grenser for barnet, for eksempel knyttet til bruk av telefon, kosthold eller tydelige avtaler om innetider. Hverdagsoppgaver som innkjøp, matlaging, rydding og vasking er viktige arenaer for å gi barnet struktur og støtte i den grunnleggende omsorgen.

Helse

Helse omhandler både fysisk og psykisk helse. Institusjonen bidrar til å sikre kontinuitet i den daglige oppfølgingen av barnets fysiske og psykiske helse.

Fysisk helse dreier seg blant annet om vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, tannhelse, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant annet utvikling av følelser, tanker og atferd, utvikling av sosiale evner, evne til selvstendighet, tilknytning og håndtering av stress.

Institusjonen har samarbeidsavtaler med helsetjenestene, og bidrar i arbeidet med å utvikle individuelle planer for barn som har behov for langvarig og koordinert helsehjelp.

Skole og dagtilbud

Institusjonen bistår barnevernstjenesten i å sikre at barna får tilgang til det opplærings- og aktivitetstilbudet de har rett på, tilpasset barnets faktiske fungering og særlige behov. Dette innebærer å bidra til at barnet får et tilbud som gjør det mulig for det enkelte barn å tilegne seg kunnskap, kompetanse og sosiale ferdigheter i felleskap med andre. Hvis det er en utfordring for barnet å være til stede på skolen, skal institusjonen i samarbeid med skolen, bidra i samarbeid om tiltak for økt skolenærvær.

Om barnet har behov for tilrettelagt undervisning og oppfølging, skal nærskolen utarbeide IOP (individuell opplæringsplan). Institusjonen vil bidra aktivt inn med kartlegging og evaluering gjennom samarbeidsavtale.

Der det ikke er aktuelt med ordinært skoletilbud, skal institusjonen bidra til at barn i skolepliktig alder mottar et dagtilbud.

Fritid

Som en del av omsorgsoppdraget vil institusjonen legge til rette for at barna får muligheter til å delta i fellesskap med andre barn, og oppleve en meningsfull fritid.

Dette innebærer at institusjonen legger til rette for at barnet får mulighet til å delta i og opprettholde prososiale vennskap, delta på ulike aktiviteter og følge interessene sine. I møte med barn som i liten eller ingen grad har etablert sosiale relasjoner, eller som ikke deltar i aktiviteter, vil institusjonen tidlig kartlegge barnets ønsker, erfaringer og motivasjon for dette som inngang til det videre arbeidet.

Følelser og utrykk

Barn har et grunnleggende behov for utviklingsstøtte knyttet til å forstå, uttrykke, og regulere og håndtere egne følelser. Området følelser og uttrykk handler blant annet om de følelsesmessige behovene et barn har for å bli forstått og møtt i sin emosjonelle tilstand, og hvordan barnet reagerer og samhandler med andre. Relasjonsarbeid er sentralt, og når institusjonen jobber med å gi barnet gjentatte og korrigerende samspillserfaringer med trygge voksne, styrkes barnets muligheter til å forstå seg selv. Dette øker barnets forutsetninger og muligheter til å samhandle og inngå i prososiale relasjoner med andre. En respektfull og anerkjennende holdning til barnet er nødvendig for at de ansatte skal kunne etablere tillit, allianse og en stabil relasjon til barnet over tid.

Tilpasset støtte kan handle om å øve på konkrete ferdigheter, om veiledning på hva barnet kan si eller gjøre i samhandling, eller mer reflekterende samtaler med barnet knyttet til å øve på å ta andres perspektiv. Sentrale ferdigheter her kan handle om å øve på turtaking, behovsutsettelse, tilpasse seg et fellesskap, og å håndtere konflikter.

Familie og nettverk

Barn som bor i institusjon, har ofte opplevd brudd i nære relasjoner og tap av stabilitet. Selv om en relasjon kan være preget av utfordringer, utgjør relasjoner en viktig del av barnets identitet og livshistorie. Arbeid med å ivareta barnets relasjoner til personer som er viktige for dem, er derfor en sentral del av det miljøterapeutiske arbeidet i institusjon, og kan bidra til å styrke barnets utvikling og opplevelse av sammenheng i livet.

Avhengig av barnets opplevelse av relasjonen til sine foreldre og øvrig nettverk, kan arbeidet handle om å jobbe for å styrke disse relasjonene, men også om å hjelpe barnet til å sette nødvendige grenser ved behov. Tiltak som institusjonen vil inkludere er bruk av Familieråd, bistand ved samvær (ut fra vedtak), oppfølging og dialog med foreldre og andre betydningsfulle personer i barnets liv.

For utdypende innsyn i Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre, se vedlagt lenke:

Rammeverk for barnevernsinstitusjon og omsorgssentre

Statsforvalteren i Troms og Finnmark fører lovpålagt tilsyn med barnevernsinstitusjonen for å sikre at barn får forsvarlig omsorg, behandling og ivaretakelse av sine rettigheter. Tilsynet kontrollerer at institusjonene følger barnevernsloven, særlig ved bruk av tvang og begrensninger. Barn på institusjon har rett til å snakke med tilsynet, og Statsforvalteren er klageinstans for vedtak om tvang.

Om barnet opplever at rettighetene ikke blir ivaretatt, kan de klage til Statsforvalteren. Ansatte bistår ungdommen med å klage dersom det er aktuelt.

• Tilsynsrapporter kan du finne på nettsiden til Helsetilsynet

Kommunen beslutter og oversender henvisning til Bufetat om et barn skal ha opphold i fosterhjem eller på institusjon. 

Her finner du mer informasjon om bistand fra Bufetat, og henvisning fra kommunal barneverntjeneste til Bufetat om plass på institusjon, fosterhjem, familieråd, statlig hjelpetiltak, eller bistand fra et senter for foreldre og barn.

Ved spørsmål, ta kontakt med enhet for inntak i Bufetat, region nord.