Bodø ungdomssenter

Bodø ungdomssenter ligger i bydelen Rønvika i Bodø kommune og er fordelt på to bygg. Avdelingene Mjelle og Landego er i Skoleveien, mens avdeling Sandhornet er i Rønvikveien. Byggene er kun en kilometer fra hverandre, med fem minutters kjøretid. Senteret er to - tre kilometer unna Bodø sentrum.

Byens befolkning er på ca. 50 000, og har et rikt kulturtilbud med både teater, musikk, film, utstillinger og idrett. I Bodø finnes det meste av fritids- og kulturaktiviteter for ungdom, med flotte friluftsområder rett i nærheten.

Idrett

Vi har nærhet til flotte tur- og skiterreng, samt at vi har tilhold i en kommune som satser på et inkluderende og variert ungdomsarbeid. I Bodø finnes tilbud om blant annet fotball, håndball, friidrett, langrenn, kampsport, gymnastikk og turn, volleyball og svømmehall.

Kultur

Byen har et rikt kulturtilbud med både teater, musikk, film og utstillinger. Med de tilbudene som finnes i byen, vil de fleste finne en aktivitet de trives med.

Friluftsliv

I Bodø er friluftsmulighetene mange, både sommer som vinter. Vi organiserer noen aktiviteter som overnattingsturer i lavvo eller hytte, vannsport, fiske og turer med egen båt. Byen kan også tilby ATV- kjøring i Bratten Aktivitetspark og andre aktiviteter for motorinteressert ungdom. I tillegg har vi et fotballag i eliteserien: Nordlands stolthet Bodø/Glimt, med begeistrete supportere.

Ukeplan

Vi er opptatt av å ha faste rammer rundt hverdagene våre. Derfor samarbeider vi med deg for å lage en ukeplan som er tilpasset deg og de faste rutinene på huset. Der står det hvilke mål du skal jobbe mot hver uke. Den viser også hvordan uken din blir med tanke på skole eller jobb, aktiviteter, hjemreiser, avtaler, stå opp-tider og lignende.

Døgnrytme

Vi har en fast døgnrytme fordi vi mener dette skaper trygghet.

Mobiltelefon og PC

Du får lov til å bruke mobiltelefonen din så lenge du viser at du er ansvarlig. Bruker du telefonen på en måte som kan sette deg selv eller andre i fare, for eksempel til å bestille rusmidler eller ta kontakt med kriminelle nettverk, kan vi ta den fra deg for en periode. Om vi har behov for å ta inn mobilen din, skal vi alltid ha snakket med deg om det på forhånd.

Vi har trådløst nettverk i fellesrommene, der kan du bruke egen pc og mobil.

Regler

Vi har tre husregler som hjelper oss å leve sammen og ta hensyn til hverandre. Husreglene hos oss er: dagtilbud/skole, respekt for hverandre og ro på natten.

Vi mener det gjør hverdagen til alle som bor her trygg og god. Når du kommer hit setter vi oss ned sammen og går gjennom reglene for rommet ditt, innetider og annet du er opptatt av.

Handlinger vi absolutt vil unngå:

• Å ruse seg
• Å være voldelig eller true noen med vold
• Å gjøre kriminelle handlinger

Skole og jobb

Når du bor på Bodø ungdomssenter, skal du ha et godt dagtilbud. Alle som kommer hit, er i skolepliktig alder. De som går på skole går enten på Saltvern ungdomsskole, Mellomåsen skolesenter, Bodø videregående skole eller Bodin videregående skole. De to videregående skolene har til sammen mange studielinjer som realfag, idrett, musikk/dans/drama, bygg og anlegg, design og håndverk, elektrofag, helse- og sosialfag, medie- og kommunikasjon, restaurant- og matfag, blant annet.

Vi samarbeider også med NAV om praksisplass i bedrift for ungdommer som ikke kan gå på videregående skole.

Fritid og aktiviteter

Du skal leve mest mulig normalt når du bor her. Vi som jobber her hjelper deg med å bli kjent med venner, og holde kontakten med tidligere gode venner. Sammen finner vi fritidsaktiviteter du har lyst til å drive med. Vi gjør også ting sammen med deg – enten alene eller med noen av de andre som bor her. Vi blir med på det meste, for eksempel fotballkamper, slalåm, kino, bowling, bading, go-cart, ut i båt og annet i nærområdet. I tillegg legger vi opp til forskjellige turer i helger og ferier.

"De voksne på ungdomssenteret er trygge og behandler ungdommene bra, selv om jeg ikke bestandig var helt enig den tiden jeg bodde der. De forstår oss.» (Tidligere ungdom).

Medvirkning

Vi er opptatt av at du skal bli hørt på det du synes er viktig for deg. Derfor bruker vi tid sammen med deg alene, sammen med de viktige voksne rundt deg og i ungdomsgruppa. Da blir alle forstått og hørt. Det blir da lettere å se hverandres behov og ta hensyn til hverandre. Vi har faste møter med hver enkelt ungdom og hele ungdomsgruppa, der en kan ta opp saker som er viktige for en.

Samarbeid med familie og nettverk

Familien er ofte din viktigste støttespiller. Vi ønsker derfor å ha et godt samarbeid med familie og andre viktige personer i ditt liv. Det er et mål at noen fra familien, eller andre du har rundt deg, kan delta i det vi kaller for «ansvarsgruppa», som jobber med dine mål og din utvikling.

Besøk, hjemreise og kontakt

I noen tilfeller er samvær med familie bestemt av Barneverns- og helsenemnda og i andre tilfeller bestemmes det i samarbeid med familien og barneverntjenesten. Uansett har vi kontakt med familien, slik at de kan støtte det arbeidet du gjør på senteret. Det er et mål at du skal ha minst en fra familien, eller en annen viktig voksen, med på møter i ansvarsgruppa.

Hvis ikke Barneverns- og helsenemnda har bestemt noe annet, kan foreldre, søsken og andre komme på besøk på ettermiddagene eller i helgene.

Om du vil ha besøk på rommet er det helt i orden. Bare avtal med en voksen om det er noen som ikke bor her som skal besøke deg, slik at vi tar hensyn til de andre som bor her.

Det er viktig å få ha kontakt med familien din. I noen tilfeller har Barneverns- og helsenemnda for sosiale saker bestemt hvor ofte du kan ha kontakt med dine foreldre. Ut fra hva som er bestemt lager vi, sammen med deg og barneverntjenenesten, en plan for kontakt med familien din. Vi har også en egen leilighet vi kan bruke for å ta imot/samarbeide med familien.

Før du kommer til oss

Når spørsmålet om et opphold på Bodø ungdomssenter er aktuelt, tar en rådgiver fra Bufetat kontakt med senteret, og vi ser på om dette kan være et riktig tilbud for deg.

Når Bufetat og den kommunale barneverntjenesten har snakket sammen og det er klart at Bodø ungdomssenter er det riktige tilbudet, kontakter en voksen fra barneverntjenesten både deg, familien og/eller andre voksne du har rundt deg. Vi er opptatt av å finne ut hva familien forventer av oppholdet og involvere dem i din hverdag og utvikling.

Før du flytter inn, bruker vi tid sammen med deg for å bli kjent og finne ut hvilke mål du skal ha med oppholdet og hvordan du kan nå dem.

Når du kommer til oss

De voksne på senteret har forståelse for at det kan oppleves rart å flytte inn på en institusjon. Her vil du møte mange nye voksne og ungdommer som du kanskje ikke kjenner fra før av. Det er også en ny plass, nytt rom, med nye lyder og lukter. De voksne vil stille deg en del spørsmål som kan oppleves som slitsomme å svare på, men vi ønsker å bli kjent med deg for at du skal føle deg tryggest mulig.

De første dagene bruker vi på å vise deg ungdomssenteret, nærområdet og skolen eller arbeidsplassen din. Vi jobber sammen med deg for å lage en plan for hvordan du kan få et liv som du opplever er bra for deg.

Helsesjekk

Når du flytter hit er det slik at du tar en helsesjekk hos lege og en tannlege, hvis du ikke har gjort det nylig.

Hva kan du ta med deg hit?

Du har med deg klær og andre personlige eiendeler som er viktig for deg. Når du bor her, betaler vi for klær og toalettsaker. Ta gjerne med noe som gjør at du trives på rommet ditt, for eksempel bilder eller musikkanlegg. Vi har trådløst nettverk i fellesrommene, der kan du bruke egen pc og mobil.

Når du bor på institusjon, har du flere rettigheter.

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon, og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig:

Hvilke rettigheter har du som er på institusjon?

Det arbeider rundt 35 personer på senteret. Vi har en enhetsleder og avdelingsledere for hver avdeling. Ansatte jobber i turnus, noe som betyr at det alltid er noen på jobb – 24 timer i døgnet. Ansatte har ulik utdannelse, kompetanse og erfaring. Vi er utdannet enten som sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere eller pedagoger, flere av de ansatte har også ulike videreutdanninger. Her jobber det både kvinner og menn, og du vil få en eller flere voksne som har et særlig ansvar for oppfølging av deg mens du bor hos oss. Videre har vi ansatte med et særlig ansvar for oppfølging og kontakt med familie og nettverk.

På ungdomssenteret samarbeider vi med et helseteam fra Nordlandssykehuset, som skal sørge for at du får nødvendig helsehjelp. Helsehjelp kan bety samtaler, kartlegging og undersøkelser, når det er behov for det.

Bodø ungdomssenter jobber etter nasjonalt Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre. Rammeverket beskriver hva institusjonen må sikre for å gi forsvarlig omsorg. Rammeverket definerer aktiviteter og tiltak som tilrettelegger for individuell omsorg og utvikling, samt strukturer for veiledning og kvalitetssikring av ungdommenes forløp, mål og tiltak.

Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre

Rammeverket bygger på Barnets behov i sentrum (BBIS) som sammenstiller barns behov, rettigheter, og beskyttelses- og risikofaktorer. BBIS bygger i sin tur på kunnskap om barn og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Kunnskap om barns behov presenteres gjennom disse tre dimensjoner:

• Barnets utvikling
• Foreldrenes omsorg
• Familie og miljø

Rammeverket inneholder i tillegg generelle prinsipper for grunnleggende miljøterapi.

Formålet med å bruke kunnskapsmodellen BBIS i Rammeverket er å bidra til å sikre et styrket barneperspektiv, og en helhetlig og systematisk praksis i institusjonens ivaretakelse av barna. Områdene i modellen gir institusjonen en overordnet struktur for miljøterapeutisk arbeid med å gi omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse til barn på institusjon.

Inntaks- og tilretteleggingsvurderingen som institusjonen gjør i forkant av oppholdet bygger også på BBIS, for å sikre en oversikt over alle barnets behov. I tillegg til beskrevne prinsipper for generell miljøterapi, vil funksjons- og multisystemiske analyser bli tatt i bruk for å forstå barnets situasjon og uttrykk. Kunnskap om emosjoner vil bli benyttet for å hjelpe barnet med å forstå og håndtere egne følelser, og læringsteoretiske prinsipper vil bli brukt for å støtte barnets utvikling.

Institusjonen skal fortsette å følge forløp for omsorgsinstitusjoner. Dette ivaretar arbeidsflyten i Bufetats fagstøttesystem BiRK som skal sikre faglig støtte, kvalitet og systematisk dokumentasjon av arbeidet rundt hver enkelt ungdom.

Medvirkning som grunnleggende prinsipp

Medvirkning er et grunnleggende prinsipp for hvordan institusjonen planlegger og utfører sitt arbeid med omsorg og behandling, både på individ-, gruppe- og systemnivå. Barnets rett til å bli hørt og medvirke i eget liv er en grunnleggende menneskerettighet og et grunnleggende rettslig prinsipp.

Medvirkningen skal ivareta barnets kulturelle, etniske, språklige og religiøse bakgrunn. Ivaretakelse av barnets rett til medvirkning vil skje i et samarbeid mellom institusjonen og andre viktige i barnets liv, særlig barnevernstjenesten.

Barnets synspunkter vektes mellom prinsippet om medvirkning, prinsippet om barnets beste og kravet til forsvarlighet. Uavhengig av hva som blir besluttet, er det et viktig prinsipp at barnet får informasjon om hvordan deres innspill er vektet i vurderingene som er gjort, og at barnet uansett utfall ikke har ansvar for bestemmelsen.

Miljøterapeutisk arbeid som grunnleggende premiss

Miljøterapi er grunnlaget for organiseringen av det faglige arbeidet med å gi omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse til barn på institusjon. Miljøterapi kan både forstås som en arbeidsform og som en form for behandling, og er systematisk og faglig fundert.

Miljøterapi innebærer at institusjonen organiserer arbeidet på en måte som legger til rette for at miljøet støtter en positiv utvikling hos barnet. Her legges det til grunn en multisystemisk og økologisk forståelse av barnets oppvekstmiljø, for å sørge for samordnet hjelp og støtte. Det inkluderer samspill mellom institusjonsmiljøet, barnets hjemmemiljø, og alle de øvrige miljøene barna tilhører, både under institusjonsoppholdet og etterpå.

Samlet sett er det en målsetting å etablere et trygt og utviklingsstøttende miljø som kan fungere som en lærings- og utprøvingsarena for ferdighetene barna vil trenge i dagliglivet.

Struktur

Barn på institusjon har et særlig behov for et trygt og stabilt oppvekstmiljø. For å oppnå det må barna erfare en stabil hverdagsrytme, der både barn og voksne vet hva som skjer, når det skjer, og hvem som gjør hva.

Relasjon

Institusjonens strukturer, som organiserer hverdagen på institusjonen, danner også rammene for det relasjonelle arbeidet.

Det relasjonelle aspektet ved miljøterapi handler om å legge til rette for at barna skal få erfaringer med tilpasset kontakt, hjelp og utviklingsstøtte fra trygge og stabile omsorgspersoner. For barn som har mange negative eller manglende relasjonserfaringer, kan nye erfaringer representere korrigerende erfaringer med samspill og relasjoner.

Gjennom å være til stede i hverdagen og delta i hverdagslig samhandling med barna, blir de ansatte kjent med barna på en måte som øker muligheten og forutsetningene for å sikre ivaretakelsen av det enkelte barnet. Kontakten med barna vil gi konkret og oppdatert informasjon om hva slags støtte og oppfølging hvert enkelt barn trenger for å oppleve mestring og utvikling på ulike områder.

Barnets behov i sentrum

Barnets utvikling

Barna vil trenge ulik grad av støtte og oppfølging i ulike utviklingsfaser. Belastende omsorgserfaringer vil kunne påvirke barnets utvikling på en måte som gjør at de har ulik fungering på ulike utviklingsområder.

For institusjonen blir det derfor viktig å finne en form på utviklingsstøtten som tar hensyn til både barnets alder, konkrete funksjonsnivå og eventuelle behov for særlig tilrettelegging. Barna har erfaringer som påvirker hvordan de opplever og tar imot omsorg, og vil ha behov for et omsorgsmiljø som aktivt støtter bearbeiding av tidligere erfaringer.

Arbeidet med grunnleggende omsorg innebærer at institusjonen legger til rette for at de ansatte kan jobbe med å etablere en god allianse med barnet, med relasjoner preget av tillit og respekt, og der barnet blir møtt som et individ med ressurser. Grunnleggende omsorg betyr også å sette riktige og forutsigbare grenser for barnet, for eksempel knyttet til bruk av telefon, kosthold eller tydelige avtaler om innetider. Hverdagsoppgaver som innkjøp, matlaging, rydding og vasking er viktige arenaer for å gi barnet struktur og støtte i den grunnleggende omsorgen.

Helse

Helse omhandler både fysisk og psykisk helse. Institusjonen bidrar til å sikre kontinuitet i den daglige oppfølgingen av barnets fysiske og psykiske helse.

Fysisk helse dreier seg blant annet om vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, tannhelse, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant annet utvikling av følelser, tanker og atferd, utvikling av sosiale evner, evne til selvstendighet, tilknytning og håndtering av stress.

Institusjonen har samarbeidsavtaler med helsetjenestene, og bidrar i arbeidet med å utvikle individuelle planer for barn som har behov for langvarig og koordinert helsehjelp.

Skole og dagtilbud

Institusjonen bistår barnevernstjenesten i å sikre at barna får tilgang til det opplærings- og aktivitetstilbudet de har rett på, tilpasset barnets faktiske fungering og særlige behov. Dette innebærer å bidra til at barnet får et tilbud som gjør det mulig for det enkelte barn å tilegne seg kunnskap, kompetanse og sosiale ferdigheter i felleskap med andre. Hvis det er en utfordring for barnet å være til stede på skolen, skal institusjonen i samarbeid med skolen, bidra i samarbeid om tiltak for økt skolenærvær.

Om barnet har behov for tilrettelagt undervisning og oppfølging, skal nærskolen utarbeide IOP (individuell opplæringsplan). Institusjonen vil bidra aktivt inn med kartlegging og evaluering gjennom samarbeidsavtale.

Der det ikke er aktuelt med ordinært skoletilbud, skal institusjonen bidra til at barn i skolepliktig alder mottar et dagtilbud.

Fritid

Som en del av omsorgsoppdraget vil institusjonen legge til rette for at barna får muligheter til å delta i fellesskap med andre barn, og oppleve en meningsfull fritid.

Dette innebærer at institusjonen legger til rette for at barnet får mulighet til å delta i og opprettholde prososiale vennskap, delta på ulike aktiviteter og følge interessene sine. I møte med barn som i liten eller ingen grad har etablert sosiale relasjoner, eller som ikke deltar i aktiviteter, vil institusjonen tidlig kartlegge barnets ønsker, erfaringer og motivasjon for dette som inngang til det videre arbeidet.

Følelser og utrykk

Barn har et grunnleggende behov for utviklingsstøtte knyttet til å forstå, uttrykke, og regulere og håndtere egne følelser. Området følelser og uttrykk handler blant annet om de følelsesmessige behovene et barn har for å bli forstått og møtt i sin emosjonelle tilstand, og hvordan barnet reagerer og samhandler med andre. Relasjonsarbeid er sentralt, og når institusjonen jobber med å gi barnet gjentatte og korrigerende samspillserfaringer med trygge voksne, styrkes barnets muligheter til å forstå seg selv. Dette øker barnets forutsetninger og muligheter til å samhandle og inngå i prososiale relasjoner med andre. En respektfull og anerkjennende holdning til barnet er nødvendig for at de ansatte skal kunne etablere tillit, allianse og en stabil relasjon til barnet over tid.

Tilpasset støtte kan handle om å øve på konkrete ferdigheter, om veiledning på hva barnet kan si eller gjøre i samhandling, eller mer reflekterende samtaler med barnet knyttet til å øve på å ta andres perspektiv. Sentrale ferdigheter her kan handle om å øve på turtaking, behovsutsettelse, tilpasse seg et fellesskap, og å håndtere konflikter.

Familie og nettverk

Barn som bor i institusjon, har ofte opplevd brudd i nære relasjoner og tap av stabilitet. Selv om en relasjon kan være preget av utfordringer, utgjør relasjoner en viktig del av barnets identitet og livshistorie. Arbeid med å ivareta barnets relasjoner til personer som er viktige for dem, er derfor en sentral del av det miljøterapeutiske arbeidet i institusjon, og kan bidra til å styrke barnets utvikling og opplevelse av sammenheng i livet.

Avhengig av barnets opplevelse av relasjonen til sine foreldre og øvrig nettverk, kan arbeidet handle om å jobbe for å styrke disse relasjonene, men også om å hjelpe barnet til å sette nødvendige grenser ved behov. Tiltak som institusjonen vil inkludere er bruk av Familieråd, bistand ved samvær (ut fra vedtak), oppfølging og dialog med foreldre og andre betydningsfulle personer i barnets liv.

For utdypende innsyn i Rammeverk for arbeid med barn og unge i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre, se vedlagt lenke; https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/rammeverk-for-barnevernsinstitusjon-og-omsorgssentre/

Statsforvalteren i Nordland fører lovpålagt tilsyn med barnevernsinstitusjonen for å sikre at barn får forsvarlig omsorg, behandling og ivaretakelse av sine rettigheter. Tilsynet kontrollerer at institusjonene følger barnevernsloven, særlig ved bruk av tvang og begrensninger. Barn på institusjon har rett til å snakke med tilsynet, og Statsforvalteren er klageinstans for vedtak om tvang.

Om barnet opplever at rettighetene ikke blir ivaretatt, kan de klage til Statsforvalteren. Ansatte bistår ungdommen med å klage dersom det er aktuelt.

• Tilsynsrapporter kan du finne på nettsiden til Helsetilsynet

Kommunen beslutter og oversender henvisning til Bufetat om et barn skal ha opphold i fosterhjem eller på institusjon. 

Her finner du mer informasjon om bistand fra Bufetat, og henvisning fra kommunal barneverntjeneste til Bufetat om plass på institusjon, fosterhjem, familieråd, statlig hjelpetiltak, eller bistand fra et senter for foreldre og barn.

Ved spørsmål, ta kontakt med enhet for inntak i Bufetat, region nord.