Tilbud på sentrene

Alle sentrene hadde tilbud om samtaler og hjelp/følge i møte med andre tjenester

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep har et bredt tilbud til sine brukere.

• I 2025 tilbød alle sentrene enesamtaler, familie-/nettverkssamtaler, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og følge til møter med andre tjenester.
• 20 av 21 sentre tilbød selvhjelpsgruppe/annet gruppetilbud, parsamtale, temamøter/undervisning og deltakelse fra senteret i ansvarsgrupper/samarbeidsgrupper rundt brukerne.
• 16 hadde digitale tilbud, og 14 sentre tilbød sosiale aktiviteter i regi av senteret. 9 sentre var tilgjengelige for innomstikk/åpent hus.

20 av 21 sentre ga tilbud til personer bosatt i kommuner som ikke deltar i finansieringen av sentrene. 1 senter oppgir at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.

6 færre sentre enn i 2024 var tilgjengelige for innomstikk/åpent hus. Ellers er det bare små endringer i hva som tilbys, sammenlignet med 2024.

20 av 21 sentre hadde tilbud til barn og unge under 18 år

Samtaletilbud for barn og unge var tilgjengelig på nesten alle sentrene

Nesten alle sentrene hadde tilbud om samtaler med barn og unge under 18 år. 19 sentre tilbød samtaler med ansatte fra (andre) hjelpeinstanser til stede, mens 17 sentre tilbød enesamtaler og like mange tilbød samtaler med foreldre til stede.

Noen av sentrene har spesifisert at de kun har tilbud til barn som har fylt 16 år.

12 sentre hadde ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge

12 av 21 sentre hadde ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge under 18 år. Dette gjaldt til sammenligning mellom 11 og 14 sentre i årene fra 2018 til 2024.

Alle sentrene som hadde ansatte med særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge, hadde krav om relevant utdanning, kurs eller opplæring for ansatte i disse stillingene. Det gjaldt alle sentrene med slike ansatte også i 2024 og 2023, og 13 av 14 sentre i 2022.

18 sentre hadde skriftlige rutiner for oppfølging av brukere under 18 år. Dette hadde 19 sentre i 2024, 16 sentre i 2023 og 18 sentre i 2022.

Mange sentre hadde ansatte med kompetanse om ulike grupper

På de fleste av sentrene jobbet det noen med spesiell kompetanse om ulike grupper av brukere.

• 14 av 21 sentre hadde ansatte med spesiell kompetanse om personer med en annen seksuell orientering enn heterofil
• 12 av 21 sentre ansatte med spesiell kompetanse om personer med en annen kjønnsidentitet enn mann eller kvinne og/eller transpersoner
• 11 av 21 sentre hadde ansatte med spesiell kompetanse om menn
• 10 av 21 sentre hadde ansatte med spesiell kompetanse om personer med innvandrerbakgrunn
• 9 av 21 sentre hadde ansatte med spesiell kompetanse om personer med samisk bakgrunn

Til sammen 17 sentre hadde en ansatt eller ansatte med særskilt kompetanse om minst én av de overnevnte gruppene.

Tilrettelagt tilbud

En del av sentrene hadde også særlig tilrettelagte tilbud til disse brukergruppene, og til sammen 10 sentre hadde særlig tilrettelagte tilbud for minst én av gruppene («tilrettelagt tilbud» betyr at sentret hadde et eget tilbud rettet mot denne målgruppen. Alle sentrene er åpne for alle målgruppene).

• 10 av 21 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til menn
• 8 av 21 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til personer med innvandrerbakgrunn
• 6 av 21 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til personer med en annen kjønnsidentitet og/eller transpersoner
• 6 av 21 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til personer med en annen seksuell orientering enn heterofil
• 6 av 21 sentre hadde et tilrettelagt tilbud for personer med samisk bakgrunn

Alle de 21 sentrene hadde egen nettside, og 16 av dem oppga at nettsiden var tilgjengelig på andre språk enn norsk.

20 av sentrene hadde også informasjonsmateriell på andre språk enn norsk tilgjengelig. 19 sentre hadde informasjonsmateriell på engelsk, 8 sentre hadde informasjonsmateriell på nordsamisk, og 12 sentre hadde informasjonsmateriell på andre språk, og mange av dem oppgir flere språk. Blant de vanligste er russisk, ukrainsk, arabisk, somali, polsk, fransk og tysk, som alle oppgis av minst 5 sentre.

20 sentre hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tolk for personer som snakker et annet språk enn norsk – like mange som i 2024 og 2023, og 5 flere enn i 2022.

Enesamtale var den vanligste brukeraktiviteten

Prinsippet om hjelp til selvhjelp ligger til grunn for all aktivitet på sentrene. Hos mange sentre er det mulig å stikke innom uten forhåndsavtale for å besøke senteret, oppholde seg i fellesområdet og lignende. Man kan også delta på planlagte og organiserte tilbud, som for eksempel gruppetilbud, aktiviteter og enesamtale. Informasjonen under er hentet fra besøks- og aktivitetsskjemaet (skjema B).

Ved 74 prosent av besøkene og møtene var formålet enesamtale. 11 prosent av besøkene gjaldt deltakelse i selvhjelpsgruppe eller annet gruppetilbud, og 6 prosent var innomstikk/åpent hus. Se ellers figuren «Formål med besøket». 2 prosent av besøkene gjaldt andre aktiviteter på, eller i tilknytning til, senteret enn de som vises i figuren. Musikkterapi og advokatvakt var blant de vanligste aktivitetene.

Tilsvarende som tidligere år, var enesamtale den vanligste brukeraktiviteten. Andelen besøk der det ble gjennomført enesamtale, har økt over tid. I 2020–2025 var det mindre vanlig at brukerne deltok på innomstikk/åpent hus enn det var i årene 2015–2019. Samtidig viser tallene at deltakelse i selvhjelpsgrupper og andre gruppetilbud ble noe mer vanlig i 2023–2025 enn i 2020–2022.

Andelen besøk registrert som “annen aktivitet” på eller i tilknytning til senteret var betydelig høyere i 2020 og 2021 enn både årene før og etter. Dette skyldes i stor grad at mange enesamtaler under koronapandemien ble gjennomført via telefon eller video, og disse ble registrert i denne kategorien.

9 av 10 utsatte hadde gjennomført en enesamtale ved senteret

Ved utfylling av brukerskjemaet (skjema C) ble brukerne bedt om å krysse av for hvilke aktiviteter de hadde deltatt i ved senteret, inkludert eventuelle aktiviteter de hadde vært med på tidligere år. De aller fleste, 93 prosent, hadde gjennomført en enesamtale. Ut over dette, var de vanligste aktivitetene deltakelse i selvhjelpsgruppe eller annet gruppetilbud, sosiale aktiviteter i regi av senteret, temamøter/undervisning, og innomstikk/åpent hus (9–16 prosent hadde gjennomført disse aktivitetene).

Det i hovedsak ikke store endringer i andelene som har brukt de ulike tilbudene sammenlignet med 2022–2024, men andelen som har vært på gruppetilbud har gått litt opp, og er nå på nivå med de siste årene før koronapandemien. Sammenlignet med årene før koronapandemien (2014–2019) er det fortsatt mindre andeler som har vært på innomstikk/åpent hus. Andelene som har deltatt på temamøter/undervisning og sosiale aktiviteter i regi av sentrene er også noe mindre enn før koronapandemien.

De som hadde brukt senteret over tid, hadde benyttet flere tilbud enn andre

Enesamtale var den klart vanligste aktiviteten, både blant nye brukere i 2025 og blant brukere som også hadde besøkt senteret tidligere år. Øvrige aktiviteter og former for bistand ble hovedsakelig benyttet av de som hadde sitt første besøk før 2025, og dermed hadde brukt senteret over noe tid. Merk at brukerne blir bedt om å registrere tilbud benyttet også tidligere år. Dette betyr at tallene ikke sier noe om hvorvidt de som hadde brukt senteret over tid, benyttet flere tilbud enn andre i løpet av 2025.

Blant de utsatte som også hadde besøkt senteret før 2025, hadde 26 prosent deltatt i selvhjelpsgrupper eller andre gruppetilbud. 23 prosent hadde deltatt i sosiale aktiviteter i regi av sentrene, 18 prosent hadde vært på temamøter/undervisning og 16 prosent hadde vært på innomstikk/åpent hus. En litt mindre andel hadde fått hjelp knyttet til øvrig hjelpeapparat: 11 prosent fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, og en like stor andel (11 prosent) ble fulgt til møter med andre tjenester. 7 prosent hadde fått hjelp i form av at senteret deltok i ansvarsgrupper/samarbeidsmøter. Det var også 7 prosent som hadde gjennomført en parsamtale, mens 5 prosent hadde gjennomført en familie-/nettverkssamtale. 2 prosent oppga andre aktiviteter enn de som vises i figuren, og her nevner flere musikkterapi.

Det er også en sammenheng mellom antall år siden første besøk og hvor stor andel som hadde brukt de ulike tilbudene. Med unntak av enesamtale, var de fleste tilbudene brukt av flere blant de som hadde benyttet senteret over flere år. Dette gjelder særlig sosiale aktiviteter i regi av senteret, selvhjelpsgrupper/andre gruppetilbud, innomstikk/åpent hus og temamøter/undervisning. Det er også store forskjeller når det gjelder hjelp i kontakt med andre tjenester og andre samtaletilbud enn enesamtale.

Små forskjeller mellom kvinner og menn

Enesamtale var den vanligste aktiviteten blant både kvinner og menn når vi ser på dem som hadde sitt første besøk på senteret før 2025. Forskjellen mellom kvinner og menn var størst for innomstikk/åpent hus og hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, som begge ble oppgitt av en større andel av menn enn av kvinner. Ellers var det ingen vesentlige kjønnsforskjeller.

Unge brukere hadde først og fremst benyttet seg av enesamtale

Blant de utsatte som hadde sitt første besøk før 2025, ser vi at brukerne som var under 24 år hadde benyttet de fleste tilbudene i mindre grad enn de som var eldre. Unntaket er hjelp til å ta kontakt med andre tjenester. Forskjellene mellom aldersgruppene er størst når det gjelder sosiale aktiviteter i regi av senteret, temamøter/undervisning, selvhjelpsgruppe/andre gruppetilbud og innomstikk/åpent hus.

Som nevnt tidligere, finner vi at de utsatte som har brukt senteret over tid, generelt har benyttet seg av flere tilbud enn de nye brukerne. Samtidig er det en tydelig sammenheng mellom brukernes alder og andelen nye brukere, samt antall år siden første besøk blant de som hadde besøkt senteret før 2025.

• 66 prosent av brukerne under 24 år besøkte senteret for første gang i 2025.
• Til sammenligning besøkte 43 prosent av brukerne mellom 24 og 39 år, og 38 prosent av dem som var 40 år eller eldre, senteret for første gang i 2025.

Enesamtale var den vanligste aktiviteten også blant de pårørende

Enesamtale var den klart vanligste aktiviteten blant de pårørende, tilsvarende som blant utsatte. 77 prosent av de pårørende hadde benyttet dette tilbudet i 2025. Videre deltok 16 prosent på parsamtale og 13 prosent på familie-/nettverkssamtale. Tallene har vært stabile over tid.

Det var først og fremst de pårørende som hadde vært brukere av senteret over noe tid, altså de som hadde sitt første besøk før registreringsåret (2025), som hadde deltatt i aktiviteter ut over enesamtale, parsamtale og familiesamtale. 92 prosent av pårørende som hadde besøkt senteret før 2025, hadde gjennomført en enesamtale. Ut over dette var de vanligste aktivitetene sosiale aktiviteter i regi av senteret og selvhjelpsgrupper/andre gruppetilbud (begge 20 prosent) eller parsamtale (19 prosent).