Deltakelse i lokalsamfunnet, kultur, fritid og idrett

Personer med funksjonsnedsettelser i større grad hindret i å delta i sosiale aktiviteter

I 2019 oppga 11 prosent av personer med funksjonsnedsettelse at de har vansker med sosial kontakt grunnet varige helseproblemer. I befolkningen generelt oppga 4 prosent det samme. Når det gjelder ensomhet oppga 5 prosent i befolkningen dette, mot 10 prosent blant personer med funksjonsnedsettelse.

Personer med funksjonsnedsettelse oppga i større grad enn i befolkningen totalt at de har blitt hindret i å delta på sosiale aktiviteter, som å møte andre gjennom felles hobbyer/interesser og helgeturer/ferieturer. Dette kan blant annet skyldes at mange steder hvor sosiale aktiviteter foregår, er for dårlig fysisk tilrettelagt.

SSB. (2019). Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS. Spesialbestilte tall.

Manglende tilrettelegging som hinder for sosial kontakt

Personer med funksjonsnedsettelse oppga i større grad enn i befolkningen totalt at de har blitt hindret i å delta på sosiale aktiviteter, som å møte andre gjennom felles hobbyer/interesser og helgeturer/ferieturer. Dette kan blant annet skyldes at mange steder hvor sosiale aktiviteter foregår, er for dårlig fysisk tilrettelagt.

SSB. (2019). Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS. Spesialbestilte tall.

Manglende tilrettelegging hindrer deltakelse

Tall fra levekårsundersøkelsen om helse i 2019 viser at 86 prosent i befolkningen generelt deltok på kulturelle arrangementer det siste året. Andelen blant personer funksjonsnedsettelse var 78 prosent. Videre ser vi at 7 prosent av personer med funksjonsnedsettelse har ønsket å delta på kulturelle arrangementer siste året, men grunnet helse/funksjonsproblemer eller manglende tilrettelegging har de ikke deltatt.

SSB. (2019). Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS. Spesialbestilte tall.

Små forskjeller i aktivt medlemskap i kulturforeninger

I levekårsundersøkelsen EU-SILC er det stilt spørsmål om en er aktivt medlem av en kulturforening, som korps, kor og teatergruppe. Andelen som oppgir at de er aktivt medlem i en kulturforening er om lag den samme blant personer med funksjonsnedsettelse og i befolkningen som helhet, henholdsvis 8 prosent prosent og 7 prosent. Kvinner er i større grad aktive i slike foreninger enn menn, i befolkningen totalt og i den nevnte gruppen.

SSB. (2020). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall. "Hele befolkningen" er definert som befolkningen i alderen 20-66 år.

Mangler i grad av tilgang for personer med funksjonsnedsettelser

Selv om funnene indikerer at de ansatte ved museene er bevisste på hvordan de kan skape tilgang for bevegelses- og synshemmede er det også store mangler i grad av tilgang for personer med disse funksjonsnedsettelsene. På spørsmål om inngangspartiet ved deres museum er trinnfritt svarer 62 prosent «ja», og 71 prosent svarer «ja» på spørsmål om det er godt opplyst.

Det er også mangler når det gjelder fasiliteter som toalett og parkering. Mange museer oppgir at det ikke er tilgjengelig parkering (HC-parkeringsplasser) i nærheten av inngangen til museet (4 av 10), og 25 prosent har svart at de ikke har toaletter som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser i de områdene hvor museet har toaletter.15 prosent har svart at det er tilgjengelige toalett i noen områder men ikke i alle.

Litt over halvparten (56 prosent) har svart at skiltene til toalettfasilitetene er utformet og plassert slik at personer med ulike tilretteleggingsbehov kan lese dem. Kun 20 prosent oppgir at de har retningslinjer for bruken av ikoner og symboler som hjelpemiddel til å finne fram.

Rambøll har på oppdrag for Bufdir kartlagt status og arbeidet med universell utforming i norske museer.

Kartleggingen er gjort gjennom en spørreundersøkelse, sendt ut til alle museumsarenaer i Norge, og dybdeintervjuer med 20 arenaer. Temaer i undersøkelsene var universell utforming i bygninger og uteareal, digitale kanaler, formidling og i museenes strategiske arbeid.

Du kan lese rapporten her.

Lav grad av universell utforming som skal sikre bevegelighet for alle

Over halvparten av respondentene oppgir at deres museum har nivåforskjeller som kan begrense forflytning, og kun 44 prosent oppgir at det er mulig å forflytte seg fritt innendørs uten å støte på nivåforskjeller. 1 av 5 (21 prosent) oppgir at det ikke er mulig å bevege seg rundt i utstillingene med rullestol, 5 prosent oppgir at de har ledelinjer i utstillingene, og 12 prosent oppgir at de har retningslinjer som sikrer at synshemmedes behov blir ivaretatt ved lyssetting av utstillingene.

Rambøll har på oppdrag for Bufdir kartlagt status og arbeidet med universell utforming i norske museer.

Kartleggingen er gjort gjennom en spørreundersøkelse, sendt ut til alle museumsarenaer i Norge, og dybdeintervjuer med 20 arenaer. Temaer i undersøkelsene var universell utforming i bygninger og uteareal, digitale kanaler, formidling og i museenes strategiske arbeid.

Du kan lese rapporten her.

Over halvparten av museene har ikke gjort tiltak

På spørsmål om museet har utført noen tiltak for at formidlingen i nyeste hovedutstilling også skal dekke behovene til personer med ulike funksjonsnedsettelser, svarer henholdsvis. 35 og 17 prosent at de har iverksatt tiltak for å imøtekomme behovene til personer med nedsatt mobilitet og personer med nedsatt syn. 14 prosent svarer at de har iverksatt tiltak for at formidlingen også skal dekke behovene til personer med nedsatt hørsel, mens andelen er på hhv. 7 og 3 prosent for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og personer med overfølsomhet for luft-, lyd- og/eller lysforstyrrelser. Over halvparten (60 prosent) svarer at det ikke er gjort noen ekstra tiltak for noen av disse gruppene.

Rambøll har på oppdrag for Bufdir kartlagt status og arbeidet med universell utforming i norske museer.

Kartleggingen er gjort gjennom en spørreundersøkelse, sendt ut til alle museumsarenaer i Norge, og dybdeintervjuer med 20 arenaer. Temaer i undersøkelsene var universell utforming i bygninger og uteareal, digitale kanaler, formidling og i museenes strategiske arbeid.

Du kan lese rapporten her.

Varierende grad av tilgjengelig praktisk informasjon

Når det gjelder museenes digitale kanaler, oppgir 9 av 10 at de tar i bruk digitale kanaler overfor sine besøkende, og 54 prosent svarer at deres nettside oppfyller gjeldende standard for universell utforming av nettsider, WCAG 2.0. 46 prosent svarer at nettsiden ikke oppfyller gjeldende krav for universell utforming.

Rambøll har på oppdrag for Bufdir kartlagt status og arbeidet med universell utforming i norske museer.

Kartleggingen er gjort gjennom en spørreundersøkelse, sendt ut til alle museumsarenaer i Norge, og dybdeintervjuer med 20 arenaer. Temaer i undersøkelsene var universell utforming i bygninger og uteareal, digitale kanaler, formidling og i museenes strategiske arbeid.

Du kan lese rapporten her.

Lite opplæring i hvordan møte personer med funksjonsnedsettelse

På spørsmål om det har blitt gitt opplæring til ansatte i hvordan de imøtekommer personer med funksjonsnedsettelser som har behov for bistand, svarer 63 prosent av museene at dette ikke er blitt gjort. Kunnskap om hvordan man kan imøtekomme besøkende med ulike funksjonsvariasjoner funksjonsnedsettelser er viktig for å sikre forutsigbarhet, og for å trygge både besøkende og ansatte. 20 prosent oppgir at en av de største barrierene for å oppnå et mer universelt utformet museum er mangel på tilgjengelig opplæringsmateriell om hvordan man møter personer med funksjonsnedsettelser.

Andre barrierer som oppgis, er økonomiske ressurser (61 prosent), antikvariske krav (47 prosent), museets egenart (38 prosent) og ansattes kunnskap om universell utforming (29 prosent)

Rambøll har på oppdrag for Bufdir kartlagt status og arbeidet med universell utforming i norske museer.

Kartleggingen er gjort gjennom en spørreundersøkelse, sendt ut til alle museumsarenaer i Norge, og dybdeintervjuer med 20 arenaer. Temaer i undersøkelsene var universell utforming i bygninger og uteareal, digitale kanaler, formidling og i museenes strategiske arbeid.

Du kan lese rapporten her.

Menn er i større grad aktive medlemmer av idrettsforeninger

I befolkningen generelt oppgir 17 prosent å være aktive medlemmer av en idrettsforening, mot 10 prosent av personer med helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade. Menn er mer aktive i idrettsforeninger enn kvinner, både i befolkningen generelt og blant personer med helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade

SSB. (2020). Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Spesialbestilte tall.

Fremdeles barrierer for et friluftsliv for alle

SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC undersøker blant annet befolkningens deltakelse i ulike fritidsaktiviteter og i friluft. Funn fra undersøkelsen viser at en vesentlig mindre andel blant denne gruppen, sammenlignet med befolkningen totalt, deltok i regelmessige fritidsaktiviteter i 2018.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC viser også at personer med funksjonsnedsettelse deltar i mindre grad deltar i friluftsaktiviteter enn i befolkningen totalt. Dette kan indikere at friluftslivet fremdeles ikke er like tilgjengelig for alle, og at fysiske barrierer fremdeles spiller en stor rolle.

SSB. (2021). Levekårsundersøkelsen EU-SILC, presentert i rapport 2021-31 «Friluftsliv i Norge»

Les rapporten her.

Liten nedgang i brukere av hjelpemidler for lek og fritidsaktiviteter

Statistikk over antall brukere av hjelpemidler for lek og aktivitet viser en liten nedgang fra første måling i 2017. Bruk av hjelpemidler er mest vanlig i aldersgruppen 5-9 år.

SSB, tabell 13661.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Mange opplever lite sosial og praktisk støtte i hverdagen

I SSBs levekårsundersøkelse om helse oppgir 15 prosent av personer med funksjonsnedsettelse at de opplever lite sosial eller praktisk støtte i hverdagen. Andelen i befolkningen totalt er 10 prosent.

Dette er særlig relevant med tanke på at det er en større andel blant personer med funksjonsnedsettelse som har behov for slik støtte i hverdagen. I samme undersøkelse oppgir 27 prosent av personer med helseproblemer, funksjonsnedsettelse eller plage som følge av skade, som er hjelpetrengende, at de trenger hjelp eller mer hjelp til daglige gjøremål.

SSB. (2019). Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS. Spesialbestilte tall.

Behov for mer praktisk støtte i hverdagen

I 2015 oppga 16 prosent av de pleietrengende at de trenger hjelp eller mer hjelp til personlige gjøremål.

SSB. (2015). Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS. Spesialbestilte tall.

En av fire brukere av bolig til omsorgsformål er under 50 år

I 2022 var det 42 6191 personer som bodde i boliger som kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål. 46,6 prosent av beboerne var under pensjonsalder (67 år).

I 2022 var det 50 800 beboere i boenheter som kommunene stiller til disposisjon for eldre og personer med funksjonsnedsettelse som trenger bistand. En stor andel av beboerne var eldre personer over 67 år. Imidlertid var 42 prosent under 67 år, og 24 prosent under 50 år. Den største andelen av brukere som bor på slike institusjoner over lengre perioder er fra 80 år og eldre (73 prosent). Det er under 2 prosent av brukere av tjenesten langtidsopphold på institusjon som er under 50 år.

Les mer om i artikkelen om økonomi og levestandard.

3900 mottar brukerstyrt personlig assistanse

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenesten personlig assistanse på for personer med funksjonsnedsettelse og stort behov for bistand, der assistentene ledes av personen som skal motta assistansen. Ordningen er et viktig bidrag til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelse.

Tre av fem mottakere av BPA er under 50 år, og i underkant av 30 prosent er mellom 50 og 66 år. Samlet sett er nærmere 90 prosent under pensjonsalder. Mellom 2011 og fram til 2013 var antallet mottakere av BPA stabilt på omtrent 2900 personer. Fra 2013 har antallet økt til nesten 3900. Vi kan anta at økningen henger sammen med at BPA ble en lovfestet rettighet fra 1. januar 2015. En feilregistrering i 2017 medfører at tallet her er noe høyere enn hva som var reelt.

En feilregistrering i 2017 medfører at tallet her er noe høyere enn hva som var reelt.

Statistikk om beboere i boenheter som kommunen disponerer til pleie og omsorgsformål, etter alder er hentet fra SSB tabell 04469. Serien går tilbake til 2010, og oppdateres årlig. Tallgrunnlaget for 2019 mangler som følge av at tallene enten ikke er kommet inn i databasen eller var for usikre til å publiseres.

Statistikk om mottakere av brukerstyrt personlig assistent (BPA),etter alder er hentet fra SSB tabell 09939. Tallene oppdateres årlig og går tilbake til 2009.

Les mer om statistikk over beboere i kommunale boenheter til pleie og omsorgsformål her, og statistikk over mottakere av BPA her.

Statistikken er hentet fra SSB tabell 11642.

Du kan lese mer om mottakere av ulike typer omsorgstjenester på SSBs nettsider.