Diskriminering og holdninger
Her finner du statistikk og forskning om ytringsfrihet og demokratisk deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelser.
Likhet og ikke-diskriminering
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har de samme menneskerettighetene som alle andre, og forklarer hvordan disse skal realiseres.
Ikke-diskriminering er et av åtte grunnleggende prinsipper som CRPD bygger på og gir uttrykk for.
CRPD artikkel 5 handler om likhet og ikke-diskriminering. Myndighetene skal forby enhver form for diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, sikre effektiv beskyttelse mot diskriminering og treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre en rimelig tilrettelegging.
I konvensjonens artikkel 2 står det «med diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne menes enhver forskjellsbehandling, utelukkelse eller innskrenking på grunn av nedsatt funksjonsevne som har som formål eller virkning å begrense eller oppheve anerkjennelsen, nytelsen eller utøvelsen, på lik linje med andre, av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller et hvilket som helst annet område».
Norske myndigheter er forpliktet til å følge bestemmelsene i CRPD i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og i kommuner.
Statistikken og forskningen det vises til her, bruker ulike definisjoner om personer med funksjonsnedsettelse. Dette kan ha konsekvenser for resultatene. Les mer om begreper og kunnskapsgrunnlag her.
Direkte og indirekte diskriminering
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse. I loven skilles det mellom direkte eller indirekte forskjellsbehandling. Direkte forskjellsbehandling defineres som «at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon», mens indirekte forskjellsbehandling defineres som «enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre».
Et eksempel på indirekte diskriminering kan være et forbud mot dyr i restauranter, som vil ha konsekvenser for synshemmede med behov for førerhund. Diskriminering og fordommer basert på tilhørighet og identitet, og som er direkte knyttet til en persons funksjonsnedsettelse, etnisitet, legning, religion eller annen tilhørighet, kalles identitetsbasert diskriminering.
Personer med funksjonsnedsettelse utsettes for både direkte og indirekte diskriminering på mange samfunnsområder og arenaer. Velferdsforskningsinstituttet NOVA har avdekket direkte diskriminering i ansettelsesprosesser i sin eksperimentstudie med fiktive jobbsøknader. Funnene fra eksperimentet viser at ved tilsvarende kvalifikasjoner har personer uten funksjonsnedsettelse dobbel så høy sannsynlighet for å bli innkalt til jobbintervju som personer med funksjonsnedsettelse.
Det forekommer også dokumentert diskriminering i skole og utdanning, i kulturlivet og ellers på fritiden.
Kilde
Unge funksjonshemmede, 2023
Kilde
Prop. 81L (2016-2017), s. 100
Kilde
Bjørnshagen og Østerud, 2021
Kilde
Unge funksjonshemmede, 2021
Kilde
NOU 2022:9
Kilde
Rambøll, 2022
Diskriminering etter funksjonsevne og grunnlag
Andel som har opplevd å bli behandlet dårligere enn andre de siste 12 månedene, etter funksjonsnedsettelse og diskrimineringsårsak. 2020-2022
Mange opplever diskriminering på grunn av sin funksjonsnedsettelse
Ifølge tall fra SSBs Livskvalitetsundersøkelse i 2022, oppgir en større andel av personer med funksjonsnedsettelse at de har blitt utsatt for diskriminering sammenliknet med befolkningen ellers.
Nesten 40 prosent blant personer med funksjonsnedsettelse oppgir at de har opplevd diskriminering det siste året. Det er en dobbelt så stor andel som i befolkningen ellers, hvor 18 prosent oppgir at de har opplevd diskriminering.
Blant personer med funksjonsnedsettelse oppgir nesten 14,5 prosent at de har opplevd diskriminering på grunn av funksjonshemming og 25,3 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.
En større andel av personer med funksjonsnedsettelse sammenlignet med befolkningen ellers, oppgir å bli diskriminert av andre årsaker enn funksjonshemming og sykdom/skade, med andre ord flere diskrimineringsgrunnlag. Disse årsakene er alder, kjønn og politiske holdninger. Det er mindre forskjeller når det kommer til diskriminering på grunn av religion/livssyn og seksuell identitet og hudfarge, men også her er det en høyere andel blant denne gruppen enn i den øvrige befolkning som har opplevd diskriminering i løpet av året.
Nedsatt funksjonsevne
I denne undersøkelsen er respondentene spurt om de har langvarige sykdommer eller helseproblemer og/eller funksjonshemming eller plager som følge av skade, som skaper begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter og har vart i mer enn seks måneder.
Diskrimineringsgrunnlag
Med diskrimineringsgrunnlag mener vi de grunnlagene som har et vern mot diskriminering i Likestillings- og diskrimineringsloven: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.
Kilde
SSB, 2023
SSB (2022) Livskvalitetsundersøkelsen. Spesialbestilte tall.
Interseksjonalitet forsterker diskriminering
En undersøkelse gjennomført av Unge Funksjonshemmede, viser at unge med funksjonsnedsettelse og som tilhører flere kryssende identiteter, i større grad opplever diskriminering, særlig på bakgrunn av funksjonsnedsettelse og hudfarge. Flere av informantene i undersøkelsen svarte også at de ofte vurderer hvilken arena det er trygt å være åpen om usynlig identiteter, som for eksempel religiøs tilhørighet, seksuell legning, usynlig funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom.
Diskriminering av samer med funksjonsnedsettelse
Det er dokumentert at samer med funksjonsnedsettelse opplever diskriminering på bakgrunn av flere diskrimineringsgrunnlag. Melbøe et al. viser i sin studie til at samer med funksjonsnedsettelse er mer utsatt for vold og mobbing enn befolkningen generelt. Noen opplever mobbing basert på sin samiske tilhørighet, sin funksjonsnedsettelse eller en kombinasjon av disse to faktorene.
Studier av personer med funksjonsnedsettelse, bosatt i samiske områder viser at:
- 17 prosent oppga at de hadde opplevd trussel om å bli skadet og 14 prosent oppga at noen hadde skadet dem.
- Omtrent halvparten av respondentene med samisk bakgrunn oppga å ha opplevd erting, i motsetning til 29 prosent av respondentene uten samisk bakgrunn.
- 30 prosent av kvinner og 16 prosent av menn oppga at de var redde for å bli plaget eller slått når de går ut alene i området de bor i.
- 33 prosent av de med samisk bakgrunn oppga at de var redde for å bli plaget eller slått i motsetning til 17 prosent av de uten samisk bakgrunn.
- Særlig samiske kvinner med utviklingshemming var mer utsatt for vold og mobbing enn samiske menn med utviklingshemming.
Les mer om personer med funksjonsnedsettelses opplevelser med vold, trusler og overgrep.
LHBT-personer med funksjonsnedsettelse opplever usynliggjøring
LHBT-personer med funksjonsnedsettelse har ulike opplevelser knyttet til sin doble minoritetstilhørighet. Noen oppgir at de har opplevd hindre og å ha blitt utstøtt. Andre forteller om erfaringer med avvisning, usynliggjøring på ulike arenaer, men også erfaringer med positiv støtte. Disse arenaene kan være nettverk, familier, arbeidsliv, tjenesteapparatet og organisasjonsliv. Noen av informantene opplevde sin doble minoritetstilhørighet som uproblematisk.
Kunstig intelligens kan føre til økt risiko for diskriminering i helsetjenestene
En doktorgradsavhandling fra UiT viser at bruk av kunstig intelligens i diagnostikk og behandling i helse kan føre til at personer med funksjonsnedsettelse eller sykdom har økt risiko for å diskrimineres på grunn av etnisitet eller kjønn. Forskningen viser for eksempel at kunstig intelligens som brukes i helsetjenestene kan anbefale forskjellige behandlingsløp baser på stereotype oppfatninger og fordommer knyttet til kjønn eller etnisitet. Kunstig intelligens brukt i diagnostikk kan også være «flinkere» til å tolke symptomer hos menn enn hos kvinner, eller på personer med en bestemt hudfarge.
Få tror at personer med funksjonsnedsettelse blir diskriminert
I en undersøkelse av befolkningens holdninger til likestilling, diskriminering og hatprat, er personer med funksjonsnedsettelse blant gruppene som færrest tror blir utsatt for omfattende diskriminering. 15 prosent mener at personer med funksjonsnedsettelse blir utsatt for omfattende diskriminering, mens 1 av 6 tror at gruppa aldri, eller nesten aldri, blir utsatt for diskriminering. Flere av respondentene svarte “vet ikke” på om personer med funksjonsnedsettelse blir diskriminert.
På spørsmål om omfang av diskriminering for spesifikke grupper av personer med funksjonsnedsettelse, oppgir enda færre at de tror disse blir diskriminert. 1 av 3 tror at personer med nedsatt hørsel eller nedsatt syn aldri, eller nesten aldri, blir utsatt for diskriminering.
Selv om det er få i befolkningen som tror at personer med funksjonsnedsettelse blir utsatt for omfattende diskriminering, er det likevel stor oppslutning om arbeidet for å hindre diskriminering av gruppen. En tidligere studie fra Nordlandsforskning om erfaringer med hatytringer blant personer med funksjonsnedsettelse viser at;
- 32 prosent av respondentene har blitt utsatt for hatytringer,
- 38 prosent har opplevd én eller flere negative og krenkende ytringer
- 41 prosent har vært utsatt for én eller flere former for ubehagelige erfaringer
- 1/4 har opplevd hatytringer og krenkende oppførsel på bakgrunn av hudfarge, kjønn, religion, livssyn, etnisk bakgrunn eller seksuell identitet.
Samme studie fant at de ulike arenaene personer med funksjonsnedsettelse opplevde ubehagelige opplevelser på, var i offentlig rom, som utesteder, parker og i butikker, samt på skolen og offentlig transport. Personene som fremsatte hatytringer og krenkende ytringer var i de fleste tilfellene voksne personer, i halvparten tilfellene var vedkommende en som informanten kjente. Informantene ble rekruttert gjennom interesseorganisasjoner, funnene må tolkes i lys av dette.
Kilde
2018
Kilde
Unge funksjonshemmede, 2018
Kryssende identiteter
Flere diskrimineringsgrunnlag/Interseksjonalitet: Begrepet interseksjonalitet brukes for å vise hvordan ulike sosiale kategorier som kjønn, etnisitet og religion kan samvirke og påvirke personens livsvilkår.
Kilde
Melbøe et al.
Kilde
2016
Kilde
Gjertsen, Melbøe & Fredreheim, 2017
Kilde
Grønningsæter & Haualand, 2012
Kilde
Grønning, 2024
Kilde
Grønning, 2024
Kilde
Tyldum, 2019
Kilde
Tyldum, 2019
Kilde
Tyldum, 2019
Kilde
Olsen, Vedeler, Elvegård & Eriksen, 2016
Saker til Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning i saker om diskriminering, blant annet om regelverket og hvordan saker kan løses. Klagesaker behandles av Diskrimineringsnemnda.
LDO fører statistikk over alle henvendelser de får om diskriminering, fordelt på de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Statistikken gir ikke et pålitelig bilde av omfanget av diskriminering, ettersom mange som opplever diskriminering ikke henvender seg til LDO. Det kan være ulike grunner til det, for eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille en rolle. Det er derfor grunn til å tro at det underrapportering forekommer.
Flest henvendelser om diskriminering i arbeidslivet
Blant henvendelsene om diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, er det flest saker om diskriminering i arbeidslivet. Det er også en del henvendelser som handler om diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse i forbindelse med varer og tjenester og i offentlig forvaltning.
Diskrimineringsgrunnlag
Med diskrimineringsgrunnlag mener vi de grunnlagene som har et vern mot diskriminering i Likestillings- og diskrimineringsloven: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person
Kilde
LDO, 2020
Veiledningssaker etter diskrimineringsgrunnlag
Antall veiledningssaker fordelt på diskrimineringsgrunnlag. 2016-2023.
Flest henvendelser om diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse
Saker som gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er den nest største kategorien av henvendelser LDO mottar, etterfulgt av kjønn. I 2023 mottok LDO totalt 555 henvendelser som omhandlet funksjonsnedsettelse.
Tallene er innhentet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Klagesaker hos Diskrimineringsnemnda
Diskrimineringsnemnda behandler klagesaker om diskriminering. Statistikk for saker som er avgjort av Diskrimineringsnemnda publiseres på deres nettsider, og er tilgjengelig fra og med 2018.
Av sakene som resulterte i medhold for klager, var det flest innen samfunnsområdet utdanning, etterfulgt av bolig. Tre av sakene gjaldt manglende universell utforming. Typiske sanksjoner som nemnda pålegger motparten er pålegg om retting, tvangsmulkt, eller erstatning/oppreisning. Over tid vil det være mulig å følge utviklingen i antall henvendelser til Diskrimineringsnemnda.
Antall klagesaker mottatt + samfunnsområder + spesialgrunnlag
Antall mottatte klagesaker hos Diskrimineringsnemnda i 2023
En stor andel av klagesakene gjelder funksjonsnedsettelse
I 2023 mottak nemnda totalt 779 klagesaker til behandling, hvorav 268 klagesaker gjaldt funksjonsnedsettelse. En klagesak kan gjelde flere temaer, som for eksempel manglende universell utforming.
• 55 av klagesakene gjaldt både diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse og manglende individuell tilrettelegging for funksjonsnedsatte.
• 34 av klagesakene gjaldt både diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse og manglende universell utforming.
Det var flest klagesaker innen samfunnsområdene arbeidsliv og varer og tjenester:
• 114 saker handlet om diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse i arbeidslivet
• 65 saker handlet om diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse i varer og tjenester
Statistikken er hentet fra Diskrimineringsnemnda sine nettsider for klagesaker og statistikk. Les mer om statistikken på Diskrimineringsnemnda sine nettsider.
Ferdig behandlete klagesaker
Antall ferdig behandlete klagesaker etter utfall (henleggelse, ikke brudd, brudd, avvist/ avsluttet uten avgjørelse). 2023
180 av sakene enten avvist eller avsluttet uten avgjørelse
Av sakene som kom til nemnda i 2023, ble 180 av sakene enten avvist eller avsluttet uten avgjørelse, av ulike grunner. I 63 av sakene avgjorde nemnda at det ikke var brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, mens 78 av sakene ble henlagt. I 74 av de innklagde sakene konkluderte nemnda med at likestillings- og diskrimineringsloven var brutt eller delvis brutt. 130 av sakene som kom til nemnda i 2023 var ikke ferdig behandlet ved årets slutt.
Statistikken er hentet fra Diskrimineringsnemnda sine nettsider for klagesaker og statistikk. Les mer om statistikken på Diskrimineringsnemnda sine nettsider.
Digital diskriminering
Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Dette fremgår av Likestillings- og diskrimineringsloven.
Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) gjennomfører tilsyn for universell utforming av IKT-systemer. I 2018 gjennomførte de et tilsyn blant 278 nettsteder i privat og offentlig sektor. Målingen viser at mange nettaviser og nettbutikker ikke er tilgjengelige for alle. Det medfører at det for enkelte kan være vanskelig å bestille eller ta i bruk noen tjenester på nett. Målingen viser også at det er stor variasjon i resultatene mellom nettstedene, og at ingen av nettstedene oppnådde fullt samsvar med kravene til universell utforming.
Statusmålingen viser blant annet at:
• Selvbetjening på nett er ikke tilgjengelig for alle
• Flere innholdstyper ikke er tilgjengelig for alle
• Det er utfordrende å finne fram på mange nettsider
• Digitale skjema er vanskelige å bruke
• Ikke-skriftlig innhold, som video og bilde, er lite tilgjengelig
Funnene i målingen deres peker på at nettsteder i privat sektor er mindre tilgjengelige enn i offentlig sektor.
Kilde
Likestillings- og diskrimineringsloven, 2017
Kilde
Difi, 2018
Holdninger til personer med funksjonsnedsettelse
Bufdir har utarbeidet en kunnskapsoversikt over studier fra Norge om holdninger til personer med funksjonsnedsettelse, og finner at personer med funksjonsnedsettelse har erfaringer med negative holdninger innenfor arbeidsliv, utdanning og kulturliv.
Personer med funksjonsnedsettelse fremstilles ofte på stereotypiske måter i media
I en studie om erfaringer med hatytringer blant personer med funksjonsnedsettelse, svarer om lag halvparten av respondentene at de opplever at funksjonsnedsettelse av og til eller ofte omtales i media eller på internett på en stygg eller krenkende måte, mens rundt 40 prosent svarer at de sjelden eller aldri opplever dette. Andre studier viser at personer med funksjonsnedsettelse har erfaringer med å bli framstilt på stereotypiske måter i norske medier. Les mer om utsatthet for hatefulle ytringer her.
I en holdningsundersøkelse svarer om lag 40 prosent av befolkningen at de støtter at norske myndigheter setter i gang tiltak for å synliggjøre personer med funksjonsnedsettelse i tv-serier, filmer og andre kulturuttrykk.
Opplæringsprogram for bevisstgjøring om CRPD i kommuner for å forebygge diskriminering
I 2023 ble det iverksatt et nasjonalt prosjekt for å øke implementeringen CRPD i statsforvalterembetene og kommunene i Norge. Målet er at kommunene og statsforvalterne skal få økt kompetanse om hvordan menneskerettighetene skal ivaretas for personer med funksjonsnedsettelse for å forebygge diskriminering og handle i tråd med CRPD. CRPD skal gjennom økt kompetanse være synlig i saksbehandlingen av saker som omhandler personer med funksjonsnedsettelse og være veiledende ved utforming og gjennomføring av kommunens tjenester. Statsforvalterne skal bistå kommunene gjennom kompetansehevende tiltak og veiledning når det gjelder bruken av CRPD. Bufdir har utviklet en veileder om CRPD, som kan være til god hjelp for kommunene og vise vei når det gjelder hvordan konvensjonen skal tas i bruk. I løpet av våren 2024 vil det komme et e-læringskurs om CRPD som vil bl.a. rette seg ut mot ansatte i kommunene.
Kilde
Bufdir, 2022
Kilde
Olsen m.fl., 2016
Kilde
Eide m.fl. 2014; Eide, 2012
Kilde
Tyldum, 2019
Kunnskapsbehov
Bufdir ser behov for statistikk om opplevd diskriminering som tar utgangspunkt i en bredere forståelse av gruppen personer funksjonsnedsettelse, slik gruppen er beskrevet i CRPD og i forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven. Les mer om begreper her.
Eksperimentstudier viser at rullestolbrukere og personer med psykiske lidelser er utsatt for diskriminering i ansettelsesprosesser. Det er behov for liknende studier av diskriminering på andre arenaer, som i boligmarkedet.
Videre er det behov for mer forskning om sammensatt diskriminering, som for eksempel belyser hvordan funksjonsnedsettelse virker sammen med andre sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religiøs tilhørighet og seksualitet.
Kilder
Bjørnshagen, V., Østerud, K. L. (2021). Diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet – funn fra et felteksperiment og oppfølgingsintervjuer. Oslo: Universitetsforlaget, NOVA Oslo Met
Difi. (2019). Digitale barrierer på norske nettsteder 2018. Status for universell utforming. Oslo: Difi Diskrimineringsnemnda. (2024). Klagesaker. Hentet fra: https://www.diskrimineringsnemnda.no/klagesaker-og-statistikk
Eide, E. (2012). Offer, hemmet, aktiv borger?: medieerfaringer blant individer med nedsatt funksjonsevne. Norsk Medietidsskrift, 19(1), 4-22
Eide, E., Grue, J. & Vold, T. (2014). Stort felt – liten dekning: medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Institutt for journalistikk og mediefag, HiOA
Gjertsen, H., Melbøe, L., Fedreheim, G. E. & Fylling, I. (2017). Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder. Harstad: UiT Norges arktiske universitet.
Grønningsæter, A. B. & Haualand, H. (2012). Usynlig og selvlysende. Å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson med nedsatt funksjonsevne. (Fafo-rapport 2012:53). Oslo: Fafo.
Likestillings- og diskrimineringsloven. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). (2022). Spesialbestilte tall.
Melbøe, L., Johnsen, B. E., Fredreheim, G. E., og Hansen, K, L. (2016). Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse. UiT: Nordens Velferdssenter NOU 2022:9. (2022). En åpen og opplyst offentlig samtale. Kultur- og likestillingsdepartementet
Olsen, T., Vedeler, J. S., Elvegård, K. & Eriksen, J. (2016). Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer
Prop. 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Barne- og likestillingsdepartementet.
Rambøll. (2022). Kartlegging av status og arbeidet med universell utforming i norske muséer. Oslo: Rambøll
SSB. (2023). Livskvalitetsundersøkelsen. Spesialbestilte tall.
Tyldum, G. (2019). Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. 2. utgave. Fafo-rapport 2019:26. Oslo: FAFO
Unge funksjonshemmede. (2023). 4. Identitetsbasert mobbing. Hentet fra: https://ungefunksjonshemmede.no/kronisk-inkludering/identitetsbasert-mobbing
Unge funksjonshemmede. (2021). Universell utforming av grunnskolen: Hvor er vi i 2021?. Oslo: Unge funksjonshemmede
Unge funksjonshemmede. (2018). Dobbelt minoritet – dobbelt diskriminert? Oslo: Unge funksjonshemmede
Grønning, T. G. (2024, 9. januar). KI i helsevesenet: - Kan få diskriminering av noen pasienter. Juristen. https://juristen.no/nyheter/2024/01/ki-i-helsevesenet-kan-fa-diskriminering-av-noen-pasienter#msdynttrid=YbJkXOpmPJP4cCAf5xoW4bhgGjU4G1cdNba3jOdCm0I