Betaling og rettigheter når du er fosterforelder

Fosterhjemmet får en månedlig fosterhjemsgodtgjøring fra barnevernstjenesten. Nivået på godtgjøringen avtaler du med barnevernstjenesten.

I de aller fleste tilfellene er godtgjøringen basert på satsene til Kommunesektorens organisasjon (KS). Disse satsene er veiledende.

Fosterhjemsgodtgjøringen består av to deler, grunnstøtte og utgiftsdekning.

Grunnstøtte er betaling for å ha påtatt seg fosterhjemoppdraget. Den er lik grunnbeløpet i folketrygden, og fra 1. juli 2025 utgjør den 10 847 kroner per måned. Grunnstøtten er skattepliktig og gir opptjening i folketrygden.

Utgiftsdekning skal dekke løpende utgifter ved å ha et barn boende hos seg: mat, klær, husholdningsartikler, hygieneartikler, bo- og strømutgifter, møbler, fritidsaktiviteter, reisekostnader, feriereiser, telefon og annen mediebruk. Veiledende satser varierer med barnets alder, fra om lag 7 000 kroner per måned for de yngste barna til over 10 000 kroner for de over 15 år (gjeldende fra 1. juli 2025). Utgiftdekningen er skattefri.

Detaljerte satser for fosterhjemsgodtgjøringen finner du hos KS

Vanligvis blir en av fosterforeldrene frikjøpt fra det ordinære arbeidet sitt innenfor det første året når barnet flytter inn. Frikjøp skal bidra til at det blir etablert en trygg relasjon mellom barnet og fosterforeldrene, og skape grunnlag for en stabil hverdagsfungering.

Det kan også være aktuelt med frikjøp over en lengre periode eller på et senere tidspunkt, basert på den inviduelle vurderingen av behov.

Barnevernstjenesten skal kompensere fosterforelderen som er frikjøpt for tapt inntekt. Grunnstøtte utbetales uavhengig av om man er helt eller delvis frikjøpt.

Barnetrygden er et supplement til utgiftsdekningen og utbetales til fosterforeldre.

Fosterforeldre får ikke kontantstøtte for barn som bor i fosterhjem.

Barnevernstjenesten skal dekke alle utgifter knyttet til det å ha barn boende i fosterhjem.

Løpende utgifter dekkes av den månedlige utgiftsdekningen og barnetrygden. I tillegg til dette, skal barnevernstjenesten betale nødvendige ekstrautgifter som oppstår mens barnet bor i fosterhjemmet.

Hvis barnet og fosterforeldrene ønsker det, kan barnet fortsette å bo i fosterhjemmet som ettervernstiltak til det har fylt 25 år, og fosterhjemavtalen kan videreføres. Ønsker og behov for ettervern bør avklares i god tid før barnet blir myndig, og fosterforeldrene og barnevernstjenesten må så tidlig som mulig avklare og avtalefeste vilkår for godtgjøring.

At barnet blir myndig medfører ikke nødvendigvis forandring i behov, og det kan være særlig behov for støtte i avslutning av videregående opplæring og i overgangen til et mer selvstendig liv. Dermed vil det ofte være naturlig at nivå på godtgjøring til fosterforeldre også blir opprettholdt etter at barnet fyller 18 år.

Fosterforeldre i ordinært inntektsgivende arbeid har rett til omsorgspermisjon fra jobben i to uker når de overtar omsorgen for et barn under 15 år.

I tillegg har de i de fleste tilfeller samme rettigheter som foreldre:

• Rett til å være hjemme med sykt barn inntil 10 dager hvert kalenderår til og med kalenderåret barnet fyller 12 år
• Rett til å ta ulønnet foreldrepermisjon i til sammen tre år hvis barnet er under 15 år
• Rett til redusert arbeidstid, eksempelvis kortere daglig arbeidstid, ferie en eller flere dager i uken eller lignende. Dette kan være aktuelt når en fosterforelder trenger å ha mer tid hjemme med barnet eller om det er utfordrende å skaffe barnepass/dagtilbud.

Hvis barnevernstjenesten i kommunen vurderer at en av fosterforeldrene bør være delvis hjemme fra jobb for å ta seg av barnet, vil det være behov for frikjøp for å kompensere for den tapte arbeidsinntekten.

Grunnstøtten som fosterforeldre får, er pensjonsgivende inntekt som gir opptjening av alderspensjon i folketrygden. Fosterforeldre som har daglig omsorg for barn under 6 år, er sikret en årlig alderpensjonsopptjening som tilsvarer 4,5 ganger grunnsummen (G-beløpet) i folketrygden.

Fosterforeldre får ikke obligatorisk tjenestepensjon (OTP-ordningen, hvor arbeidsgiver setter av midler i en tjenestepensjonsordning på vegne av de ansatte). Dette er fordi fosterforeldre ikke regnes som arbeidstakere, men oppdragstakere/frilansere. Noen kommunale barnevernstjenester tilbyr tjenestepensjon eller annen økonomisk kompensasjon.

Fosterforeldre kan også spare til pensjon i private pensjonsordninger.

Fosterforeldre regnes ikke som arbeidstakere etter ferieloven. Derfor gir ikke den månedlige grunnstøtten eller frikjøp opptjening av feriepenger.

Godtgjøring til fosterforeldre utbetales 12 måneder i året.

Dersom fosterforeldre blir syke og må avslutte fosterhjemoppdraget av den grunn, har en rett på sykepenger etter folketrygdloven, men først etter 17 dager. Det har sammenheng med at fosterforeldre blir sett på som oppdragstaker/ frilanser, og blir likestilt med selvstendig næringsdrivende.

Fosterforeldre kan tegne en tilleggsforsikring slik at man også er dekket de første 17 dagene. Spørsmålet om tilleggsforsikring bør avklares med barnevernstjenesten i kommunen når fosterhjemavtalen blir inngått.