Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Slik hjelper du barnet med å kontrollere skjermtiden

Når barn og unge strever med å legge bort mobilen, handler ikke det nødvendigvis om svak viljestyrke, men om teknologi som bevisst er designet for å holde på oppmerksomheten. Her får du tips til hvordan du kan hjelpe barnet ditt til å bruke mindre tid i sosiale medier.
Ung person holder en mobiltelefon som viser en bildestrøm fra et sosialt medium

STERKE MEKANISMER: Mange apper er laget for å holde på oppmerksomheten. Derfor kan barn trenge hjelp til å legge bort mobilen. Foto: Medietilsynet

Mange barn og ungdommer ønsker å bruke mindre tid på mobilen, men sliter med å legge den bort. Det er vanskelig å endre vaner når teknologien jobber mot deg.

Bak apper som TikTok, Instagram og Snapchat, står store team av utviklere og designere. Jobben deres er å få oss til å bli værende lengst mulig i appene, slik at selskapene tjener mest mulig penger. Appene er laget for å få oss til å scrolle, klikke og se videre, helst uten at vi merker det selv.

Slik fanges oppmerksomheten

Mange av appene barn og unge bruker, spiller på hvordan hjernen fungerer. Hjernen liker belønninger, overraskelser og sosial bekreftelse. Når vi får en “like”, et varsel eller ser en ny video, frigjør hjernen dopamin – et stoff som gir en god følelse og signaliserer: «Dette var bra».

Les også: Barn og sosiale medier: Snakk med barna tidlig og det du bør vite om barnas liv i sosiale medier

Eksempler på funksjoner og designelementer som spiller på hjernens belønningssystem:

  • Uendelig scrolling, autospilling og algoritmer
    Når innholdet aldri tar slutt, og neste video starter av seg selv, slipper du å ta et aktivt valg. Algoritmene lærer raskt hva du liker, og serverer mer av det samme. Da blir «bare én til» ofte mye mer enn planlagt.
  • Streaks og belønninger
    På Snapchat belønnes du for å sende snaps hver dag. Mister du “streaken”, kan det oppleves som et tap. Dette skaper sosialt press og gjør at mange logger inn, selv når de egentlig ikke har lyst.
  • Uforutsigbare belønninger
    “Likes”, meldinger og varsler kommer ikke jevnt. Noen ganger får du mye, andre ganger ingenting. Det gjør at hjernen hele tiden vil sjekke om noe har skjedd.
  • Pushvarsler og røde ikoner
    Varsler og røde prikker er skapt for å fange oppmerksomheten din. Hvis du ikke har vært inne på en app på en stund, kan du få varsler om ting som egentlig er uviktige, som «folk du kanskje kjenner» eller innhold fra influensere. Målet er å få deg tilbake i appen, selv når det ikke haster.
Hånd holder en mobiltelefon som viser meldinger i en chattetjeneste.

VIKTIG DEL AV DE UNGES LIV: Sosiale medier er en viktig arena for unge til å holde kontakt med venner. Utfordringen er når tidsbruken går utover bl.a. søvn og skole. Derfor er det lurt å hjelpe barnet ditt med å styre tiden. Foto: Medietilsynet

Hvordan hjelpe barnet ditt med å bruke mindre tid på sosiale medier

Ung.no og Kors på halsen har tett kontakt med barn og unge som deler bekymringer om egen skjermbruk. Mange forteller at tidsbruk på sosiale medier er en av de vanligste kildene til konflikt hjemme.

Les også: Snakk med barn om nettbruk

Her er noen tips og grep til hvordan du kan hjelpe barnet ditt, og gjøre det enklere å få mer kontroll på tiden som brukes på sosiale medier:

1. Legg mobilen et annet sted
Når barnet ikke har mobilen rett ved siden av seg, blir det lettere å la være å sjekke den. Må du reise deg for å sjekke den, ender du ofte med å vente litt lenger.

2. Skru av unødvendige varsler
Færre varsler gir færre fristelser, mindre stress og færre avbrytelser i hverdagen.

Varsler kan du skru av og på både i selve appen og i innstillingene på telefonen/nettbrett. Mange apper har varslinger slått på som standard, så her må du ofte aktivt inn og endre det.

Både Snapchat og TikTok har mange valg for hva barnet kan få varsler om. Ved å begrense dette til et minimum, kan dere bidra til mindre stress og mindre skjermbruk.

3. Sett tidsgrenser i appene
Bruk tidsgrense-funksjonene i appene eller på mobilen. Når tiden er brukt opp, er barnet ferdig, selv om det frister å fortsette.

4. Bruk «fokus»-modus
Spesielt når barnet gjør lekser, er med venner eller skal sove.

5. Lag felles regler
Lytt til hva barnet selv tenker. Bli enige om noen få, tydelige rammer sammen, og skriv dem gjerne ned. Test dem ut i en periode, snakk om dem etter en stund, og juster sammen.

Det er også lurt å ta praten når det er ro, og ikke midt i en konflikt om å legge bort mobilen. Da er det lettere å tenke sammen, uten at det blir krangel. Snakk både om det som er fint med sosiale medier, og det som kan være vanskelig. Spør hva barnet liker, og om det også er noe som oppleves slitsomt.

Ungdommer sitter i sofaen, en ser på mobiltelefon

VÆR EN GOD ROLLEMODELL: Regler og skjermfrie soner fungerer ofte best når de gjelder for hele familien. Foto: Medietilsynet

Vær en god rollemodell

Barn legger godt merke til hvordan de voksne bruker skjerm, så husk å tenke over hvordan du selv bruker mobiltelefonen foran barna. Regler og skjermfrie soner fungerer ofte best når de gjelder for hele familien.

Samtidig er det viktig å huske på at sosiale medier er en viktig del av barn og unges sosiale liv. Det er en arena hvor de holder kontakt med venner, får støtte og opplever fellesskap. Utfordringene oppstår først når tidsbruken går utover søvn, skole, humør eller konsentrasjon. Da kan du hjelpe barnet ditt med å styre tiden på sosiale medier – slik at det er de som har kontroll over appene, og ikke motsatt.

Les også: Skadelig innhold i sosiale medier? Slik snakker du med barna

Kilde: Medietilsynet

Nye skjermråd fra Helsedirektoratet

Helsedirektoratets nye digitale skjermråd (2026) skal hjelpe barn, unge og foreldre å finne en god balanse mellom skjerm og andre aktiviteter i hverdagen.

Tidsanbefalinger om skjermbruk:

  • Barn under 2 år bør unngå skjerm.
  • Barn 2-5 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 0,5-1 time daglig på fritiden, gjerne mindre.
  • Barn 6-12 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 1-1,5 time daglig på fritiden, gjerne mindre.
  • Ungdom 13-18 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 1,5-3 timer daglig på fritiden, gjerne mindre.

Tidsbegrensning er én måte å regulere barnets skjermbruk på. Det er like viktig å regulere hva skjermen brukes til, og i hvilke situasjoner den brukes.

Overordnede råd:

  • Ikke bruk skjerm som trøst eller for å avlede barn fra negative følelser
  • Ikke bruk skjerm under måltider
  • Ikke ha på skjerm i bakgrunnen
  • Unngå skjerm siste timen før leggetid
  • Ikke ha mobil eller nettbrett ved sengen
  • Skjermbruk skal ikke gå utover fysisk aktivitet, lek, skole, måltider eller sosialt liv

Råd om smarttelefon:

  • Foreldre bør begrense barn under 12 år sin tilgang til digitale enheter med internett, som for eksempel smarttelefoner
  • Barn som bruker skjerm og er under 12 år bør ikke ha tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll

Voksne må også passe på at:

  • De selv bruker lite skjerm når de er sammen med barn
  • Innholdet passer for barnets alder og er uten reklame
  • Barnet følger aldersgrenser og ikke bruker sosiale medier hvis man er for ung
  • De selv engasjerer seg i det som skjer på skjermen og snakker med barnet om det, og hvordan det påvirker tanker og følelser

Les rådene i sin helhethelsedirektoratet.no eller i kortere form på helsenorge.no

Rådene er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Slik hjelper du barnet med å kontrollere skjermtiden | Bufdir