Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr megling som metode for å håndtere konflikter. Konfliktrådet har til formål å løse tvister mellom private parter eller mellom privat part og samfunnet. Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd, eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner.

Konfliktrådets tilbud om gjenopprettende prosesser kan også legge til rette for mekling både under soning eller etter soning.

Bot er den mest brukte straffen i Norge, og er vanlig ved mindre straffbare forhold. Boten kan ilegges som forelegg av påtalemyndigheten og den kan idømmes av retten. Bot kan også kombineres med de andre straffereaksjonene.

Påtaleunnlatelse betyr at påtalemyndigheten unnlater å reise tiltale for et lovbrudd, selv om det finnes nok bevis for siktedes skyld til å ta ut tiltale. Påtaleunnlatelse blir brukt når lovbruddet er mindre alvorlig og siktede ikke har gjort noe straffbart tidligere. Det er å anse som en strafferettslig reaksjon, ettersom den siktede anses skyldig til straff. Påtaleunnlatelsen kan gjøres betinget av at den siktede i en fastsatt prøvetid ikke begår nye lovbrudd eller overholder særskilt fastsatte vilkår, for eksempel totalavhold fra alkohol, rusprøver etc.

Plassering av barn med alvorlig atferdsvansker i barnevernsinstitusjon, i henhold til barnevernloven § 4-24, skjer etter vedtak fra fylkesnemnda. Slik plassering har et annet siktemål enn varetektsfengsling og fengselsstraff, nemlig omsorgs- og behandlingsformål.

Varetektsfengsling og fengselsstraff skjer på grunn av samfunnets behov for beskyttelse og sikring av bevis samt allmen- og individuell prevensjon.

Barn som er dømt til fengselsstraff kan i særlige tilfeller gjennomføre straffen i en barnevernsinstitusjon. Dette gjelder dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig eller andre tungtveiende grunner taler for det, jf. straffegjennomføringsloven § 12.

Soningssurrogat kan unntaksvis skje i barnevernsinstitusjon, og er hjemlet i straffeprosess- og straffelovgivningen. Det samme gjelder gjennomføring av ungdomsstraff i institusjon.

Ut over dette gir straffeprosess- og straffelovgivningen også hjemmel til å gi påtaleunnlatelse og betinget dom med vilkår om opphold i institusjon.

Gjennomføring av straff i barnevernsinstitusjon kan for eksempel være aktuelt når barnet allerede var plassert på institusjonen da han/hun begikk den straffbare handlingen.

Det er kriminalomsorgen som beslutter om gjennomføringen kan skje på barnevernsinstitusjon. Plassering i barnevernsinstitusjon som soningssurrogat må likevel skje​

• på Bufetats premisser
• bare dersom institusjonen samtykker
• i overensstemmelse med barnevernloven, herunder rettighetsforskriften

Barn som blir dømt til å sone straff på institusjon skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved rømming, om nødvendig med tvang, og med bistand fra offentlig myndighet.

Bruk av tvang

Institusjonen kan ikke pålegges å følge straffegjennomføringslovens regler. Politiet, domstolen eller andre kan ikke instruere en barnevernsinstitusjon til å utøve tvang utover de grensene rettighetsforskriften setter. Formålet med rettighetsforskriften er å sikre at institusjonen gir beboerne forsvarlig omsorg og behandling, og at beboerne blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet, og at rettsikkerheten til beboerne blir ivaretatt ​. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre straffen i overensstemmelse med rettighetsforskriften, må gjennomføringen skje i annen institusjon enn en barnevernsinstitusjon eller i fengsel.

Det er institusjonens ansvar å gi forsvarlig omsorg og behandling til et barn som bor på institusjon, uavhengig av om barnet gjennomfører straff idømt av domstolen. Politiet kan ikke utøve tvang overfor barnet mens barnet oppholder seg på institusjonen. Politiet kan heller ikke utføre tvang hjemlet i rettighetsforskriften, på institusjonens vegne. Dersom det er behov for bistand fra politiet, må dette vurderes etter nødretts- og nødvergebetraktninger.

Se Retningslinjer til forskrift 15. november 2011 om rettigheter og bruk av tvang under opphold på barnevernsinstitusjon, Rundskriv Q-19/2012 s. 5.

Bruk av tvang på bakgrunn av føring eller press fra politiet eller andre aktører, innebærer en høy risiko for at ungdom utsettes for vilkårlig frihetsberøvelse i strid med grunnleggende menneskerettigheter.

Institusjonen må imidlertid ha forsvarlige rutiner som sikrer tilfredsstillende kontroll med domfelte barn som soner straff​.

Unge lovbrytere mellom 15 og 18 år som har begått ett eller flere lovbrudd, kan dømmes til ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging i stedet for fengsel, dersom det vurderes at tett oppfølging vil kunne forebygge ny kriminalitet.

Ungdomsstraff kan benyttes for de mest alvorlige lovbruddene som ellers ville føre til fengselsstraff eller de strengeste samfunnsstraffene.

Ungdomsoppfølging benyttes overfor de mindre alvorlige straffbare handlingene, og kan også ilegges av påtalemyndigheten.

Etter at KOG har vurdert ​ om et barn som ha begått et lovbrudd, kan egne seg for reaksjonen ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, er det domstolen eller påtalemyndigheten som avgjør om det er en egnet reaksjon, og ilegger dette ​. Barnet, og verge, må samtykke til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er en straff individuell tilpasset barnet, og skal inneholde tiltak om oppfølging og kontroll. Planen vil også inneholde hjelpetiltak som skal ytes på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Aktuelle tiltak skal ta utgangspunkt i det begåtte lovbruddet og i hver enkelt ungdoms livssituasjon ​. Det er konfliktrådet som er ansvarlig for gjennomføringen straffereaksjonen.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging krever stor egeninnsats fra barnet, og det må vise at det er motivert og villig til å ta ansvar for å endre atferd og livsførsel.

Ungdomsstraff er en strengere reaksjon enn ungdomsoppfølging. I saker om ungdomsstraff er det domstolen som fastsetter gjennomføringstiden. Øvre gjennomføringstid er tre år. I saker om ungdomsoppfølging er det domstolen eller påtalemyndigheten som fastsetter gjennomføringstiden. Øvre grense for gjennomføringstid for ungdomsoppfølging er ett år ​. Nedre grense for ungdomsstraff er seks måneder, mens ungdomsoppfølging ikke har noen fastsatt nedre grense.

Ungdomsstormøte

Innholdet i ungdomsstraffen og ungdomsoppfølgingen bestemmes av et ungdomsstormøte. Der skal det utformes en ungdomsplan ​. I møtet deltar personer fra barnevernstjenesten, fra politi, kriminalomsorgen, skole, familievernkontor, og andre fra barnets eget nettverk. Sammen skal de sette opp en ungdomsplan som barnet er forpliktet til å følge.

Gjenopprettende prosesser

Et av vilkårene for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er at barnet i ungdomsstormøtet må møte den som er blitt utsatt for den straffbare handlingen. Gjenopprettende prosess står sentralt i ungdomsreaksjonene, via møte mellom barnet som har begått lovbrudd, og den eller de som har vært utsatt for lovbruddet.

Ungdomsplan

I ungdomsstormøtet utarbeides de en ungdomsplan for barnet. Planen skal tilpasses det enkelte barn og kan for eksempel inneholde

• krav om frammøte på skolen, arbeid eller arbeidssøking
• ulike typer behandlingstilbud (for eksempel behandling hos psykolog, sinnemestringskurs og ruskontroll)
• oppfølging fra barnevern eller helsetjenesten
• avhold fra rusmidler
• fritidsaktiviteter
• oppholdsforbud
• andre tiltak vurdert ut fra barnets behov.

Oppfølging av planen

Barnet skal følges opp av et oppfølgingsteam for gjennomføring av henholdsvis ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Oppfølgingsteamet har ansvaret for å gjennomføre tiltakene fastsatt i ungdomsplanen. Oppfølgingsteamet ledes av ungdomskoordinatoren og består ellers av barnet, verger og andre som har oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av ungdomsplanen. Ideelt sett skal ikke bare representanter fra det offentlige delta i oppfølgingen, men også ressurspersoner rundt barnet, slik som familiemedlemmer og andre i barnets private nettverk. Ungdomskoordinatoren kan derfor anmode andre med tilknytning til barnet eller saken om å delta.

Ved ungdomsstraff er representanter fra kriminalomsorgen og politiet obligatoriske deltakere i oppfølgingsteamet ​.

Barnevernets ansvar ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

Barnevernstjenesten har en svært viktig rolle inn i gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Flere av tiltakene i barnets ungdomsplan kan være tiltak fra barnevernet.

Det er også viktig at barnet får støtte til å gjennomføre ungdomsstraff. Barnevernstjenesten kan med slik støtte gjøre barnet trygt, slik at det klarer å fullføre ungdomsstraffen/ungdomsoppfølgingen.

Det vil i saker der et barn idømmes ungdomsstraff være et behov for tett samarbeid mellom barnevernstjenesten, konfliktrådet og andre instanser. Dette samarbeidet må også være tett før en eventuell straffereaksjon er idømt.

Erfaring fra evaluering av ungdomsstraff er at det tar svært lang ventetid fra det straffbare handlingen er begått til barnet er i gang med oppfølging. Lang ventetid oppleves som en belastning både for barn og verger. Lang ventetid har også resultert i at problematikken som barnet sliter med, har blitt forverret, og at ytterligere lovbrudd har blitt begått ​. I ventetiden er det viktig at barnevernstjenesten følger opp barnet, har jevnlig kontakt med barnet, og iverksetter de tiltakene som er nødvendige, for å forsøke å forhindre at barnet begår nye lovbrudd.

Les mer om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging på konfliktrådets egen informasjonsside.

Kriminalomsorgen kan overføre et barn til gjennomføring av straffen utenfor fengsel med særlige vilkår, etter at halve straffetiden er gjennomført. Dette gjelder i tilfeller der det er viktig å sikre en særlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet ​.

Soning med elektronisk kontroll

Når et barn blir idømt fengselsstraff, skal kriminalomsorgen alltid vurdere om domfelte oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll. ​ Denne vurderingsplikten henger sammen med at barn ikke skal gjennomføre straff under strengere forhold enn strengt nødvendig. Se kriminalomsorgens retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte

Barnevernets ansvar ved hjemmesoning

Når et barn overføres til hjemmesoning, må barnevernet ha en rolle i oppfølgingen av hjemmet. Barnevernstjenesten kan bidra med hjelpetiltak i hjemmet som en del av oppfølgingsplanen under soningen. Barnevernstjenesten kan følge opp barnet med miljøterapi som tiltak under hjemmesoning.

Samfunnsstraff er et alternativ til fengselsstraff når straffen som ellers ville blitt brukt, er enten

• helt eller delvis betinget
• når lovbryteren er under 18 år
• når det er sterke grunner som taler for samfunnsstraff

Samfunnsstraff brukes til samfunnsnyttig arbeid. Det kan være i frivillige organisasjoner, sosiale institusjoner, trossamfunn, skoler og barnehager. Innholdet kan også bestå av

• endringsprogrammer
• individuelle samtaler
• behandling
• megling i konfliktråd
• andre tiltak som er relevante for det enkelte barnet

Har barnet for eksempel et rusproblem, kan samfunnsstraffen være at barnet må begynne i et behandlingsopplegg for å slutte med rus.

Barnevernets ansvar ved samfunnsstraff

Barnevernet kan ha en viktig rolle når det gjelder å følge opp barnet i perioden det gjennomfører samfunnsstraffen. Det er viktig å gi barnet støtte slik at barnet klarer å gjennomføre innholdet i samfunnsstraffen.